OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM ... - Røyken kommune

OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
KONSEKVENSUTREDNING
Sist revidert 30.05.2011
Plan- bygg og oppmålingsenheten
Dato: 10.05.2011 Side 1 av 22

OMRÅDEPLAN FOR SPIKKESTAD SENTRUM
KONSEKVENSUTREDNING
1. Bakgrunn
Forslaget til områdereguleringsplan for Spikkestad sentrum som legges frem for behandling
16. Juni 2011 består av en konsekvensutredning, planbeskrivelse, plankart og
reguleringsbestemmelser.
Formålet med konsekvensutredningen er å drøfte planens strategier og forslag til
arealdisponeringer og de konsekvenser for miljø og samfunn dette kan medføre.
Denne konsekvensutredningen tar utgangspunkt i planprogrammet og følger de kapitler som
det der er lagt opp til. Planens konsekvenser drøftes i forhold til disse temaene
Konsekvenser drøftes i forhold til de tre utviklingsstrategiene, lav, middels og høy utnyttelse
av planområdet dersom disse har ulike konsekvenser for det aktuelle tema.
I planprogrammet ble formålet med planarbeidet klargjort. I tillegg ble det redegjort for
utbyggingsstrategier, alternativer og antatte problemstillinger som ville bli belyst i
planarbeidet. Det ble også redegjort for hvilke utredninger som var nødvendige for å gi et
godt beslutningsgrunnlag.
Den foreliggende konsekvensutredningen baserer seg på disse utredningene og tilegnet
kunnskap i løpet av prosessen. Der kildehenvisning ikke er gitt, baserer teksten seg på
kunnskap hentet fra diverse lover, forskrifter, temaveiledninger, befaringer og
erfaringskunnskap i kommunen.
2. Dagens situasjon
Beliggenhet, størrelse og adkomst
Planområdet omfatter de mest sentrale områdene i Spikkestad med utgangspunkt i
jernbanestasjonen. Den omfatter områder som i kommuneplanen er vist som eksisterende
og framtidige sentrumsområder, eksisterende og framtidige bolig og næringsområder.
Planområdet ligger på begge sider av jernbanelinjen, og omfatter også arealer på begge
sider av Spikkestadveien i Spikkestad sentrum. Slik jernbanelinjen ligger i dag fungerer den
som effektiv barriere for kommunikasjon mellom nord og sør innenfor planområdet.
Det er i dag etablert detaljhandel i Nye Stasjonsvei og Spikkestadveien.
Nord for planområdet er det er det i de senere årene bygget ny barneskole, barnehage og
nye boligområder.
På sørsiden av jernbanelinjen ligger en del eksisterende boligbebyggelse, i hovedsak
småhusbebyggelse. De ubebygde områdene innenfor denne delen av planområdet er
Dato: 10.05.2011 Side 2 av 22

egulert, og det er også gitt rammetillatelse for boliger innenfor dette området. Disse planene
legger til rette for blokkbebyggelse i 3 (4) etg. I tillegg ligger den gamle eiendommen som
rommet Spikkestad skole som et utbyggingspotensiale på denne siden av jernbanelinjen.
På nordsiden av jernbanelinjen ligger et større ubebygd område, som mot øst avgrenses av
et bekkedrag mot LNF-området. Rett vis a vis jernbanestasjonen ligger de gamle
industrilokalene til Elopakk som eier ønsker å utnytte til bla. handel og boliger.Vest for denne
ligger ABB sin eiendom ubebygget, men regulert til bolig/forretning/kontor i reguleringsplan
for Spikkestad Nord. Videre vest ligger et større industri/næringsområde som ikke omfattes
av områdeplanen.
Trafikksituasjonen er i dag uoversiktlig og uavklart, og det er ønske om å etablere et
veisystem som i større grad ivaretar både bilistene og de myke trafikkantene, bla. ved å
etablere tverrforbindelser mellom nord og sørsiden i Spikkestad.
3. Beskrivelse av alternativer
Intensjonen med planarbeidet er å legge til rette for en videre utvikling av sentrale områder i
Spikkestad, i tråd med føringer i kommuneplanen. Hovedmålsetningen er å skape et
attraktivt og levende sentrum i Spikkestad, en stasjonsby med sentrumsfunksjoner
som bla. handel, næring og offentlige møteplasser kombinert med et variert
boligtilbud, med fokus på miljø og bærekraft.
Etterfølgende matrise viser 3 forskjellige alternativer for vekst innenfor planområdet. I de
ulike scenarienen tar vi med en relativ vekst i hele tettstedsområdet Spikkestad, i tillegg til
planområdet. Det er noe usikkert hvor mye av kommunens vekst som vil komme i dette
området, men for kommunen totalt vil veksten kunne ligge på fra ca. 5 000- ca.12 000 nye
innbyggere ( 1,5%-2,5% befolkningsvekst). I etterfølgende scenarier tar vi utgangspunkt i
kommunens samlede vekst og antar at ¼ av den totale veksten legges til Spikkestadområdet
Med en bevisst politikk kan kommunen styre veksten i denne retningen ved bla. bruk av
utbyggingsrekkefølger). Videre antar vi at det i hver boenhet er i snitt to personer.
Det skal utredes tre alternative scenarier for utviklingen av Spikkestad fram mot 2030:
Lav utnyttelse i sentrum, liten befolkningsvekst (1,5 %)
I hele tettstedsområdet er det forventning om ca 1 000-1 200 nye innbyggere, dvs. mellom
500-600 nye boenheter totalt. Innenfor planområdet er det forventet 250-300, de resterende
enhetene vil etableres utenfor planområdet.
Middels utnyttelse i sentrum, middels vekst (2 %)
I hele tettstedsområdet er det forventning om ca 2 000-2 250 nye innbyggere, dvs. mellom
1 000-1125 nye boenheter totalt. Innenfor planområdet er det forventet 500-600, de
resterende enhetene vil etableres utenfor planområdet.
Høy utnyttelse i sentrum, stor vekst (2 %)
I hele tettstedsområdet er det forventning om ca 2 500-3 250 nye innbyggere, dvs. mellom
Dato: 10.05.2011 Side 3 av 22

1 250-1625 nye boenheter totalt. Innenfor planområdet er det forventet 800-900, de
resterende enhetene vil etableres utenfor planområdet.
3 scenarier for mulig vekst innenfor planområdet:
Alternativ Næring/Kjøpesenter Boliger, høyde, antall Trafikk
Alt 0
LAV
Alt 1
MIDDELS
Alt 2
HØY
Etablering og utvikling av
næring som i dag, med
småskala
næringsvirksomhet i
sentrumsområdet, inntil
6 000 m² totalt.
(I tråd med vedtatte
planer, ikke utvikling av
potensial ihht
kommuneplanen)
Etablering av
kjøpesenter, 5-10 000 m²
næring/handel og
1 000-5 000 m² annen
næring.
Etablering av tett
bystruktur med næring på
grunnplan. Tilrettelegge
for etablering av
arbeidsintensiv næring
innenfor planområdet.
Etablering av
kjøpesenter, 10-18 000
m² næring
Etablering av tett
bystruktur med næring på
grunnplan. Tilrettelegge
for etablering av
arbeidsintensiv næring
innenfor planområdet.
Uendret, inntil 3 etg.
Ingen endring av formål i
gjeldende planer,
fortetting og
boligutbygging innenfor
vedtatte planers
begrensning, ca. 250-
300 nye boliger innenfor
planområdet.
Bebyggelse i 3-5 etasjer,
jevnt over 3 etg., enkelte
bygg inntil 5 etg.
Det antas ca. 5-600 nye
boliger innenfor
planområdet. Relativt
høy fortetting og
regulering av nye
områder og
omregulering av
eksisterende områder.
Kjellerparkering.
Bebyggelse 5-8 etasjer,
jevnt over 5 etg., enkelte
bygg inntil 8 etg. Høy
fortetting og regulering
av nye områder innenfor
planområdet,
omregulering av
eksisterende områder.
Tett bystruktur med
næring på grunnplan.
Parkering i kjeller. Totalt
800-900 nye boliger
innenfor planområdet.
Åpne for signalbygg.
Nåværende
trafikksystem beholdes
Flytting av
stasjonsområde,
anlegge nytt, sentralt
torg.
Ny veistruktur og nytt
kjøremønster etableres.
Flytting av
stasjonsområde,
anlegge nytt, sentralt
torg.
Ny veistruktur og nytt
kjøremønster etableres.
Matrisen viser ulike alternativer; lav, middels og høy tetthet, med varierende innslag av
handel/næring. Dette er et prinsippalternativ, og vil i videre planlegging drøftes på et mer
detaljert nivå.
Dato: 10.05.2011 Side 4 av 22

4.0 Konsekvensutredninger
4.1 Landskap, kulturminner, kulturmiljø og estetikk
Spikkestad ligger på et flatt platå med flere ravinedaler rundt. Mot nord danner slake åser et
bakteppe mens det er forholdsvis flatt og åpent mot sør og øst.
Vest i planområdet er det bratte løsmasseskråninger ned mot Industriveien. Industriveien
ligger i delvis i bunnen av en ravinedal og kommer opp på platået etter at den har krysset det
nedlagte jernbanesporet.
Langs den østre grensen av planområdet, syd for jernbanene er det også markerte
ravinedaler der bebyggelsen er plassert på toppene.
Det flate landskapet gjør at det er vaskelig å orientere seg da en ikke har oversikt større
områder enn der en står og det heller ikke er andre objekter som kirkespir o.l som peker seg
ut som landemerker i området.
Kulturminner og kulturmiljø.
Hele planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt som byggeområder. Bortsett fra
området øst for det gamle Elopak bygget er områdene allerede bebygget, eller har vært
bebygget.
Det er foretatt en kulturhistorisk registrering på det ubebygde området i 2007. Totalt ble
området på 1230 m2 maskinelt avdekket og undersøkt. Det ble ikke funnet automatisk
fredede kulturminner ved registreringen.
Det finnes noen SEFRAK registrerte bygg innen planområdet. Ingen av disse er fredet eller
har vernevedtak. Dette gjelder den gamle stasjonsbygningen som etter flyttingen av
perrongen ikke lenger vil ligge ved sporet og to gamle trebygninger rett ved siden av
stasjonsbygningen. I tillegg er den gamle skolebygningen til Spikkestad skole.Disse
representerer enkeltobjekter og er ikke sammenhengende bygningsmiljøer. I det
foreliggende planforslaget har vi ikke tatt stilling til om det er disse byggene er av en slik
karakter at de bør bevares. Vi mener denne vurderingen bør skje når området
detaljreguleres. Det er først da vi kan se om disse på en fornuftig måte kan
integreres i utviklingen, eller om de bør vike plass for annen bebyggelse.
Dato: 10.05.2011 Side 5 av 22

Estetikk.
Bebyggelsen innenfor planområdet på Spikkestad varierer i stil og størrelse og bærer preg
av et en ikke har hatt noen helhetig plan for utvikling av området. Likeledes er det heller
ingen ensartet struktur for plassering av bebyggelsen. Noe av det som savnes på Spikkestad
i dag er en rød tråd i det som er bygd og som bidrar til å skape identitet.
Høy estetisk og arkitektonisk kvalitet er en overordnet målsetting for utviklingen av
Spikkestad.
Man hører ofte at estetikk kun er spørsmål om smak og behag og derfor ikke kan diskuteres.
Men det finnes en del objektive begreper og kriterier. Dersom vi kan definere disse kan
estetiske kvaliteter vurderes i forhold til bestemte kriterier
En veileder for estetisk utforming av bebyggelsen i sentrumsområdet bør vurderes.
En slik veileder kan rette oppmerksomheten mot:
Fondmotiver
Fokus
Høyder
Hjørner
Kanter
Møte mellom bygninger
Rytme i kvartalsfasader
Spenning
Orden
Silhuetter
Dette er forhold som kan vurderes objektivt og stilles krav til.
Vanskeligere blir det når mer subjektive vurderinger bringes inn og forsøkes styrt med
retningslinjer.
For at det skal være mulig å gjøre objektive og subjektive vurderinger og helheten i konkrete
prosjekter må det stilles krav til dokumentasjon. Dette vil trolig også bevisstgjøre planleggere
og tiltakshavere overfor de aktuelle problemstillingene. Krav om slik dokumentasjon
(tegninger med nabobebyggelse, fotomontasje, alt. modeller osv.) er hjemlet i PBL og
forskriftene.
4.2 Biologisk mangfold, vegetasjon og grønnstruktur
I henhold til naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i loven §§ 8-12 legges til grunn som
retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler
tilskudd, og ved forvaltning av fast eiendom. Vurderingen av prinsippene skal fremgå av
beslutningen.
Dato: 10.05.2011 Side 6 av 22

Kommunen er bundet av naturmangfoldloven § 7 i sin myndighetsutøvelse når beslutningen
berører natur. I alle slike beslutninger som kommunen treffer, skal det kvitteres ut hvordan §§
8-12 er kommet til anvendelse i saken.
Når kommunen treffer beslutninger med hjemmel i sektorregelverk og beslutningen berører
natur, skal naturmangfoldloven komme til anvendelse side om side med sektorregelverket.
Prinsippene i naturmangfoldloven kapittel II om bærekraftig bruk skal legges til grunn som
retningslinjer, og vurderingen skal fremgå av beslutningen jf. naturmangfoldloven § 7.
Røyken kommune har ikke registrert bevaringsverdige naturtyper eller sårbare arter innenfor
planområdet.
Det er foretatt en utsjekking mot Direktoratet for naturforvaltning sin Naturbase som bekrefter
dette.
De ubebygde arealene innefor planområdet har i flere tiår vært innmark og blitt dyrket slik at
mangfoldet er redusert. I den senere tid har det ikke vært økonomisk grunnlag for å drive
jorden da boniteten ikke er den beste og den har derfor ligget brakk.
Det er et åpent bekkeløp i den østre delen av planområdet mellom Gamle Drammensvei og
Jernbanen. Nord for Gamle Drammensvei er bekken lagt i rør. Det er kantvegetasjon langs
bekken som kan være viktig biologisk mangfold. Bekken og kantvegetasjonen er også en
trivselsfaktor som det er viktig å ta vare på. I planen er det etablert en hensynsone for å
beskytte vegetasjonen og bekk både i anleggsperioden og på permanent basis.
Det ubebygde området er i gjeldende kommuneplan avsatt til utbyggingsområde. Vi har etter
innspill fra fylkesmannen vurdert om denne arealdisponeringen skal opprettholdes eller om
området skal tilbakeføres til landbruksformål. Vår vurdering er at dette området er viktig for å
kunne komme i gang å utvikle Spikkestad til en miljøvennlig Stasjonsby. Dette område blir
praktisk talt liggende på perrongen og er det enkleste området å starte utbyggingen i. For at
planene om ”stasjonsbyen” skal bli virkelighet er det viktig å få utbyggingen til å starte.
Utbyggingen av dette området vil virke som en katalysator for fortetting og utvikling i
eksisterende byggeområder.
Konklusjonen er er at i dette tilfelle bør prinsipper om samordnet areal og
transportplanlegging gå foran ønsket om ikke å bygge ned potensielt dyrkbar mark.
Grønnstruktur
Innenfor planområdet er det mye som tyder på at en i tidligere planer har hatt et bevisst
forhold til grønnstruktur. De mest synlige elementene er det nedlagte jernbanesporet vest for
stasjonen, kantvegetasjonene langs bekken i øst. Forholdsvis lav utnyttelse i boligområdene
medfører mange grønn private hager. Det er får eller ingen offentlige grøntarealer innenfor
planområdet.
Dato: 10.05.2011 Side 7 av 22

Fra planområdet til marka er det forholdsvis kort avstand. Det innebærer at det på tross av
lite tilgang på felles rekreasjonsarealer i planområdet allikevel er god muligheter til å bedrive
turer og sport i marka.
Etablering av turdrag som binder marka sammen med sentrum er en viktig føring i
planprosessen. Likeledes forutsetning om beplantning og trerekker langs veier. Med høyere
utnyttelse vil de grønne arealene i kvantitet reduseres. For å veie opp dette er det viktig at de
holder høy kvalitet og bidrar til at Spikkestad
Byens karakter som en grønn by skal styrkes og hovedtrafikkgatene skal utvikles videre med
trerekker i midtrabatt. Allèer brukes der det er naturlig og hensiktsmessig. Trerekker i
boliggater utformes som allèer.
4.3 Lokalklima
Spikkestad er et flatt området som ligger forholdsvis åpent til. Det er åpnet mot sør mens det
ligger noen åser mot nord. Det er således utmerkede solforhold i området.
Denne åpenheten gjør at området er utsatt for vind.
I planprogrammet er det antydet at en skal lege frem sol og skyggediagram som viser
konsekvenser avbebyggelsen. Siden dette er en områdeplan og en ha funnet det mest
hensiktsmessig å fremme planen som en flateplan vil det ikke hensiktsmesig å gjennomføre
slike utredninger på dette detaljnivået. Det er derfor tatt inn en bestemmelse om at
sol/skyggediagrammer skal være en del detaljreguleringsplanene som fremmes. For
kjøpesenter og tårnbygg som detaljreguleres i områdeplanen er det utarbeidet sol/skygge
diagram.
I urban bebyggelse med tradisjonell ”kvadratur” oppdeling av kvartaler oppstår det gjerne
vindtuneller dersom bebyggelsen er særlig høyere enn 2 etasjer. Slike vindtuneller oppleves
som utendørs gjennomtrekk og er ikke heldig for opplevelsen av byrommet.
For å unngå slik eproblemer ser en for seg at hovedgater er gjennomgående men at
tverrgater er forskutte/vridde slik at disse ikke blir vind tuneller.
I planen er bare hovedveiene gjennomsentrum regulert. Det øvrige veinettet som skal bidra
til å skape byen fastlegges i detaljreguleringsplanene. Retningslinjene for hvordan en må
utforme gatenettet for å unngå vindtuneller er derfor tatt inn som en overordnet føring i
reguleringsbestemmelsene.
Dato: 10.05.2011 Side 8 av 22

4.4 Grunnforhold
NVE påpeker i sin uttalelse til varsel om oppstart at det er marine avsetninger i hele
sentrumsområdet. Det er således risiko for at området kan inneholde kvikkleire.
I forbindelse med bygging og masseforflytningen vil spesielt skråningen ned mot bekken helt
øst i området være utsatt.
For å få større kunnskap og mindre usikkerhet om beslutningene ble det i august 2010 fortatt
grunnboringer. Disse ble gjennomført av Seierstad GEO. Det ble boret 14 totalsonderinger til
fjell, samt 2 trykkonderinger og en vingeboring for å kunne bestemme geotekniske
styrkeparametre.
Ut fra boringene består grunnen av et øvre lag med tørrskorpeleire/fast leire med mektighet
på 2-4 m. Under dette treffer en leire, stedvis noe siltig i øvre lag . Leira er lite sensitiv basert
på målinger av henholdsvis uomrørt og omrørt skjærstyrke ved hjelp av vingebor.
Det er ikke påvist kvikkleire i området.
Fjell er påtruffet i dybder på 19-34 m under dagens terreng.
I skråningen mot bekken er det gjennomført en stabilitetsberegning for å vurdere risikoen for
utglidning. Alle beregninger gir en sikkerhetsfaktor på 1,7-1,9 for dagens situasjon.
Ved vesentlige terrenginngrep må geoteknisk sakkyndig konsulteres før inngrep utføres.
På bakgrunn av undersøkelsene bør en tilstrebe å legge nye bygg og anlegg slik at det ikke
blir behov for store tilleggslaster på grunnen fra fyllinger eller tilsvarende.
Større bygg bør fundamenteres med peler til fjell på grunn av stor mektighet av leide og
dermed stort potensial for setninger. Ved mindre og lette bygg kan direkte fundamentering
vurdere.
Den store mektigheten av leire vil ha betydning for dimensjonering av bygg mht
lastpåvirkning fra seismisk aktivitet.
4.5 Energi - miljø og bærekraft.
Hovedmålsettingen med utviklingen på Spikkestad er å skape en miljøvennlig stasjonsby. Få
steder ligger fortsetningene bedre til rette for å kunne oppfylle intensjonene i rikspolitiske
retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging.
Føringer for planarbeidet er at en skal utnytte potensialet som ligger i Spikkestad for å legge
til rette for kollektivtrafikk og bruk av sykkel.
I løpet av planprosessen har vi vært i kontakt med aktører i fjernvarmebransjen med tanke
på å få aktør til å bygge ut fjernvarme/nærvarmeanlegg i området. Tilbakemeldingene tyder
Dato: 10.05.2011 Side 9 av 22

på at det er vanskelig å få økonomi i utbygging av fjernvarmeanlegg i mindre byer og
tettsteder. Investerningslysten er derfor betydelig lavere enn for noen år siden.
Det er usikkert om potensialet for leveranser i Spikkestad ligger over grensene for at det kan
gis konsesjon. Uten at det er gitt konsesjon for utbygging av fjernvarmeanlegg kan en heller
ikke pålegge tilknytningsplikt. Utbyggingen vil skje over mange år og potensialet for
leveranser for kort sikt er derfor begrenset
Nye bygg som planlegges innen planområdet bygges etter TEK 10. For større bygg, over
500 m² BRA, er det et krav at 60% av energibehovet skal dekkes av andre energikilder enn
forsilt brensel eller direktevirkende elektrisk varme. Dette betinger at det må lages løsninger
med varmepumper eller nærvarmeanlegg for enkeltbygg eller grupper av bygg.
Den mest realistiske løsningen slik vi ser det er etableres felles varmeanalegg for 1 eller
flere bygg.
4.6 Luftkvalitet og støy
Forurensning til luft.
De største bidragsytere til luftforurensning i Spikkestad er veitrafikk og vedfyring.
Industrivirksomheter i området har begrenset utslipp til luft.
Det forventes at ny bebyggelse i hovedsak ha vannbårne varmeanlegg som forsynes med
miljøvennlig energi, det antas således at forurensning fra vedfyring ikke øker i nevneverdig
grad. Forurensning fra veitrafikk vil øke siden utbygging og flere mennesker betyr høyere
trafikk.
I forhold til veitrafikken er det svevestøv og partikler som i første rekke kan forårsake
helseplager. For Spikkestad sitt vedkommende er det dog tale om begrensede trafikkvolumer
i forhold til større bysentre. Dette sammen med lav hastighet i sentrumsområdet tilsier at
grenseverdier for svevestøv neppe overskrides
Støyforhold som kan påvirke planområdet
Jernbanen og stasjonsområdet samt biltrafikk medfører støy. Inne i boligene vil ikke dette
forårsake problemer, da disse kan prosjekteres for å ta hensyn til dette.
Området vil være å betrakte som et kollektivknutepunkt der det kan være aktuelt å fravike
grenseverdier for gul og rød sone i henholdt til veileder T1442, jfr. punkt 3.2.3 i veilederen.
Rambøll o har gjennomført en støyberegning i området i samsvar med retningslinjene i
T1442. Input av trafikkdata er basert konklusjonene i trafikkananlysen.
Det er utarbeidet støysonekart. Planlagte bygninger vest for Kjøpesenteret vil ligge utenfor
Gul sone i henhold til grenseverdiene beskrevet i T1442. Krav til utendørs og innendørs
lydnivå vil kunne tilfredsstilles uten spesielle tiltak i forhold til normal byggestandard.
Dato: 10.05.2011 Side 10 av 22

Eksisterende boliger langs Spikkestadveien ligger delvis i gul sone. Disse bør iflg. Rambøll
vurderes på et senere tidspunkt i planleggingen. Det betyr at en må være klar over
problemstillingen ved eventuelle nybygg her og planlegge bebyggelse slik at det etableres
gode utearealer. I reguleringsbestemmelsene er det tatt inn en bestemmelse om at det
sammen med søknad om byggetillatelse må legges ved en støyfaglig vurdering.
Rapporten fra Rambøll er vedlagt planforslaget.
4.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse
Parameter Konsekvens Sannsynlighet Trussel
Ras 3 1 3
Flom 3 1 3
Forurensning i grunn 2 1 3
Forurensning luft 2 2 4
Støy 2 2 4
Ras
NVE påpeker at det er marine avsetninger i hele sentrumsområdet.
Det er foretatt grunnboringer i området og uført stabilitetsberegninger.
Det er ikke påtruffet kvikk leire. Skråningen mot bekken har tilfredsstillende sikkerhet mot
utglidnings med en sikkerhetsfaktor på 1,7-1,9.
Flom,
Innfor planområdet er det flatt med ravindedaler i randsonene. Mot øst liger det et bekkedrag
og mot vest vest faller terrenget i Industriveien og Spikkestadveien. Det er således naturlig
fall bort fra planområdet og risikoen for flom i Spikkestad sentrum er minimal.
Bebyggelsen i skråningen ned mot bekken plasseres så høyt at eventuell flom i bekken ikke
vil ha innvirkning.
For å hindre flom i bekken og vassdraget østover anlegges en fordrøyningsmagasin for
overvann.
Forurensning i grunn.
Det er forurenset grunn der Avanti i dag har fått rammetillatelse til å oppføre en boligblokk
med 30 leiligheter. Dette skyldes utslipp fra tidligere industrivirksomhet. Før byggingen
starter blir forurensede masser skiftet ut.
En kjenner ikke til at det har vært andre virksomheter i området som skulle tilsi at det er
potensial for å finne forurensninger i grunnen. Det er derfor ikke gjennomført spesielle
grunnundersøkelser for å avdekke eventuell forurensning.
Den største risikoen ansees å være nedgravde private oljetanker. Disse vil dog på grunn av
små volumer i så fall ha begrenset omfang.
Dato: 10.05.2011 Side 11 av 22

Støy
Se kapttel 4.6
4.8 Barn og unge
Det ble 5. april avholdt mote med 5. trinn på Spikketad barneskole for å få informasjon om
hva de ønsker å få ut av planene for Spikkestad sentrum.
Møtet ble avholdt sammen med kommunens barnerepresentant og lærere på skolen.
Lærerne hadde på forhånd forberedt elevene på hva en skulle snakke om og om hensikten
med møtet.
Det var stort engasjement og det kom mange ønsker og innepill. Det er utarbeidet et notat fra
møtet.
Det kom ikke fram opplysninger som tyder på at de ubebygde områdene som nå bebygges
benyttes til lek i særlig grad. Det er i første rekke områdene rundt skolen som ble brukt til
lekeområder og akebakker
Elevene hadde mange ønske knyttet til forretninger, aktiviteter og innhold i kjøpesenteret.
Likeledes var mange opptatt av trygg skolevei og gangstier.
Blant de konkrete ønskene som bør videreføres til kommende detaljplanprosesser er ønske
om en ”skate park”, og en liten kino.
4.9 Universell utforming
Det er et klart ønske fra kommunen og utbyggere om at fellesarealer og servicefunksjoner i
området skal være tilgjengelige for alle.
De topografiske forholdene i Spikkestad gjør det enkelt og ukomplisert å legges forholdene til
rette for bevegelseshemmede. Nivåforskjeller for eksempel ved amfiet på torget utlignes ved
bruk av ramper.
Kjøpesenteret og arealene rundt dette bli utformet i samsvar med føringene i Norsk Standard
11001 A, universell utforming i arbeids og publikumsbygg. Denne standarden er utarbeidet i
samarbeid med de funksjonshemmedes organisasjoner og går ut over kravene i TEK 10.
Som en overordnet målsetting med planarbeidet henstilles til at en benytter NS 11001 A og B
som rettesnor for videre arbeid med detaljløsninger
4.10 Bebyggelse og tjenester
Det er i da stort innslag av villabebyggelse i Spikkestad også i områdene nærmes det nye
sentrum. Det er bygget en del leilighetsbygg de senere år med disse ikke plassert eller
utformet i en urban struktur.
Dato: 10.05.2011 Side 12 av 22

Planen legger opp til at det rundt stasjonen skal være urbant med en effektiv arealutnyttelse.
Det innebærer en fortetting i eksisterende byggeområder og en mye strammere bymessig
struktur. I stedet for byggegrenser vil det nå bli byggelinjer som sikrer plassering av
bygningsliv mote gater. Innenfor planområdet er det ønskelig med variert høyde på
bebyggelsen fra 3-5 etasjer.
Det forutsettes et variert tilbud av boliger i sentrumsområdet.
Av kommunale tjenester er det i dag både barnehage, barneskole og ungdomsskole.
Av foretninger er det to dagligvarebutikker, et bakeri og et gatekjøkken.
Med utbyggingen kommer et vesentlig bredere tjenestetilbud. Det vil komme faghandel i
tillegg til dagligvare. Det er planer om legesenter kombinert med fysioterapi, samt tilbud som
frisør, fotpleie m.m.
I senteret og på torget planlegges også serveringssteder.
Kommunen vurderer å etablere omsorgsboliger i et av de nye byggene øst for kjøpesenteret,
dette vil da bli kombinert med tilhørende servicefunksjoner på bakkeplan.
Etter utbyggingen vil innbyggerne i Spikkestad kunne få dekket de aller fleste av sine behov
i Spikkestad.
4.11 Næringsliv og sysselsetting
Det er i dag en del industrivirksomhet langs Industriveien. Næringsvirksomheten stopper i
dag ved Elopak som holder til i leide lokaler øverst. Det er i dag ikke lenger produksjon hos
Elopak. I det gamle fabrikkbygget til Elopkak er det i dag lager og spedisjonsvirksomhet.
Utbyggingen på Spikkestad vil bidra til å skape arbeidsplasser i Røyken kommune.
Det mest konkrete er kjøpesenteret som en forventer vil kunne oppnå en omsetning på 300
mill ved alternativ 1. En slik omsetning generer erfaringsmessig ca 150 årsverk.
I tillegg i til dette håper en på at kunnskapsbedrifter og annen tjenesteyting skal finne det
interessant å etablere seg i arealer i sentrum.
En håper at tårnbygget, som vil bli et landemerke, vil trekke til seg kunnskapsbedrifter med
høy miljøprofil. Primært ønsker å fylle dette bygget med næringsarealer. Det bør bli like
normalt å reise med tog fra Oslo til Spikkestad på jobb, som omvendt vei. Skal en ha
mulighet for å trekke til seg virksomheter må Spikkestad han en klar profil. Det kan kanskje
derfor være nødvendig å avvise virksomheter som ikke passer inn i profilen.
4.12 Transport
Rambøll har utarbeidete en trafikkanalyse for å vurdere konsekvenser av planforslaget
Det har vært mangelfulle trafikkdata for området så det er i tillegg gjennomført tellinger av
trafikk.
Dato: 10.05.2011 Side 13 av 22

Basert på de ulike utbyggingsalternativene er det beregnet fremtidig trafikkvekst. I denne
sammenhent ble det vurdert som uinteressant å gjøre slike vurderinger for alternativ 0 slik at
dette bare er gjennomført for alternativ 1 og 2.
I samarbeid med kommunen er trafikken fordelt på eksisterende og nye veier i området.
Vei Dagens
trafikk
kjt/d
Med Ny Ringvei
øst
Alt 1
kjt/d
Alt 2
kjt/d
Uten Ny Ringvei
øst
Alt 1
kjt/d
Alt 2
kjt/d
Industriveien sør for jernbanetrase 2000 4100 5800 4300 6200
Industriveien nord for jernbanetrase 2000 4100 5800 4300 6200
Ny vei fra Industriveien til Gamle
Drammensvei
0 500 600 500 600
Gamle Drammensvei vest for skolen 200 500 600 500 600
Gamle Drammensvei øst for
Industriveien
300 4500 6800 3700 5700
Ny Ringvei Øst 0 2200 3200 0 0
Kunnskapsveien 700 1000 1000 1000 1000
Teglverksveien 400 2500 3400 3100 4200
Nye Stasjonsvei 1000 2300 3200 3100 4100
Selboes vei 50 200 300 500 600
Spikkestadveien vest for
Teglverksveien
3600 6500 7900 6900 8400
Spikkestadveien øst for
Teglverksveien
3000 4300 4900 5300 6200
Det er store usikkerheter knyttet til tallene, både til mengden nyskapt trafikk og hvordan den
vil fordele seg i veinettet. Tallene er høye anslag. Der det er variasjon innenfor et område, er
høyeste tall valgt. Hver veistrekning i tabellen har en trafikkmengde. For en del
veistrekninger vil trafikken variere innenfor strekningen. Dette gjelder spesielt Gamle
Drammensveien øst for Industriveien der en stor andel av trafikken vil kjøre inn til
parkeringshuset til det nye kjøpesenteret. Langs Spikkestadveien øst for Teglverksveien vil
også trafikken variere, og bli lavere jo lenger øst man kommer.
Myke trafikanter
Det ligger godt til rette for å gå og sykle på Spikkestad. Det er for det meste flatt og det er
korte avstander fra boligområdene til sentrumsfunksjonene og jernbanestasjonen. Det er
derfor viktig at tilbudet til de myke trafikantene ivaretas og styrkes slik at enda flere velger å
gå eller sykle.
Det er også viktig at grøntkorridorene ut i marka beholdes og styrkes.
Dato: 10.05.2011 Side 14 av 22

I figur 13 er fortau og/eller G/S-vei markert med rødt og turtraseer merket med grønt.
Figur 13: Prinsippskisse for tilbudet til myke trafikanter på Spikkestad
Hovedprinspippet for tilbudet til de myke trafikantene er at det skal bygges fortau eller G/Svei
langs alle veier etter hvert som utbygging skjer. Veisystemet for myke trafikanter følger
derfor i stor grad veisystemet for biltrafikken. Unntaket er en turvei/sykkelvei øst-vest i den
nedlagte jernbanetraseen. Denne skal føres videre østover parallelt med og sør for
eksisterende jernbanelinje. Denne blir del av et større turvei/sykkelveinett mellom Asker og
Drammen.
En del strekninger får så høy trafikk at det i følge sykkelhåndboka bør anlegges sykkelfelt
De største endringene er at Teglverksveien blir kjørbar og blir en hovedforbindelse mellom
nord og syd. Det er også vist en ny vei lenger øst som forbinder Spikkestadveien med Gamle
Drammensvein. Tanken med denne er å legge til rette for en ringvei rundt sentrum.
Kjøreveier
Med et fullt utbygget Spikkestad sentrum, legges det opp til et veinett for biltrafikk som vist i
figur 12.
Dato: 10.05.2011 Side 15 av 22

Figur 12: Prinsippskisse for nytt veinett i Spikkestad sentrum
Kjøpesenter
Torg
Vei for
bussen
Bussstopp
Ny Ringvei øst
som møter
Spikkestadveien.
Det er usikkert
om/når denne
blir bygget.
Det er usikkert om/når Ny Ringvei øst vil bli bygget. Hvis den blir bygget, ligger det langt fram
i tid. Videre vurderinger av trafikken er derfor gjort både med og uten Ny Ringvei øst. Det er
gjort en grov kalkyle for denne nye veitraseen og kostnadene ligger i størrelsesorden 60-70
mill, inkl kulvert under jernbanen. Kostnadene blir høye fordi det er viktig at
grunnvannstanden i området ikke synker som følge av byggingen av kulverten. Senking av
grunnvannet kan medføre setninger på jernbanen – noe som må unngås. Det må derfor
bygges vanntette murer langs hele vegen fra der den begynner å gå under dagens
terrengnivå på hver side av kulverten.
Industriveien og Ny ringvei øst skal være hovedatkomst til områdene nord for den gamle
jernbanetraseen. Disse veiene skal ha god framkommelighet og all tungtrafikk skal gå her.
Veiene skal danne en ”ringvei” som skal avlaste sentrum for unødvendig biltrafikk. Ny
Ringvei øst må gå i kulvert under jernbanelinja og vil møte Spikkestadveien rett utenfor kartet
i figur 12.
Spikkestadveien vil fortsatt være en viktig ferdselsåre gjennom sentrum, men på strekningen
mellom Teglverksveien og Selboes vei, er det ønskelig at veien utformes på de myke
fotgjengernes premisser, som miljøgate. Fartsnivået skal være lavt og kjørebanen smal.
Teglverksveien åpnes for trafikk i begge retninger. Veien skal ha smalt profil og lavt fartsnivå
og betjene lokaltrafikk mellom Spikkestad Nord og Spikkestad sentrum.
Dato: 10.05.2011 Side 16 av 22

Nye Stasjonsvei åpnes for trafikk i begge retninger, men skal ha et smalt profil og lavt
fartsnivå.
Nye Stasjonsvei blir hovedatkomst til nye boliger sør for stasjonen, Spikkestad stasjon og
torget. Det blir også en viktig forbindelse til det nye kjøpesenteret. Langs torget avvikles
trafikken etter ”shared space”-prinsippet.
Mellom Selboes vei og Nye Stasjonsvei åpnes en ny busstrase. Bussen kjører inn denne
gata og ut Nye Stasjonsvei. Det etableres busstopp rett ved jernbanestasjonen. Før denne
løsningen kommer på plass, kan bussen kjøre inn Teglverksveien, bak jernbanestasjonen og
ut Nye Stasjonsvei eller omvendt.
Gamle Drammensvei stenges for gjennomkjøring ved skolen.
Røyken kommune har signalisert at det ikke er aktuelt å innføre kapasitetsfremmende tiltak i
kryssene i sentrum. Hensikten er at i perioder med mye trafikk, vil trafikantene velge andre
ruter, som Industriveien og/eller Nye Ringvei øst. Fleksibiliteten i veinettet er god,
trafikantene har flere alternative ruter å velge mellom.
4.13 VA/El ledningsnett.
Det er avholdt møter med kommunens VA seksjon for å avklare status og behov for
oppgradering på VA nettet.
Det er avklart at det er tilstrekkelig kapasitet på vannforsyningen inn i området men at
ledningen som i dag krysser jernbanen og forsyner Spikkestad Nord har for liten kapasitet
og må legges om.
Avløp fra Spikkestad føres i dag til xxx renseanlegg. Dette anlegget har begrenset kapasitet
og må oppgraderes for å kunne ta imot avløp utbyggingen en som planlegges på Spikkestad.
Dette er kostbart og det er også slik at små renseanlegg både er dyrere i drift og har mindre
renseeffekt enn større.
Kommunen planlegger derfor nå overføre avløpet fra Spikkestad til xx renseanlegg. Det
innebærer at en snur retningen på avløpet og i stedet pumper avløp østover.
For å få dette til må det etableres en ny pumpestasjon i lavpunktet ved bekken nord for
jernbanen. Plasseringen av denne er foreløpig ikke vist på kartet. Men det ligger inne som en
føring for detaljreguleringen for dette området at pumpestasjonen skal plasseres.
Overvann må håndteres lokalt men en ser ikke for seg at dette kan skje åpent på grunn av
den urbane utbyggingen som ønskes. Overvann tas derfor hånd om i fordrøyningsmagasin
før det slippes ut i omkringliggende vassdrag.
En utbygging av Spikkestad til stasjonsby medfører behov for økt kapasitet på
elektrisitetsnettet. Dette betyr et det må etableres nye nettstasjoner rundt omring i de enkelte
områdene. Plassering av disse må foretas på detaljreguleringsnivå.
Dato: 10.05.2011 Side 17 av 22

Over det ubebygde området nord for jernbanen går det i dag et luftstrekk. Dette luftstrekket
må legges i bakken og vil naturlig måtte behandles som del av detaljreguleringen for
området.
4.14 Avfallshåndtering
Det er vurdert om det er grunnlag for å legge opp til spesielle systemer for avfallhåndtering.
Ideelt sett burde en i alle områder lagt til rette for at det er enkelt å kildesortere og levere for
eksempel glass og metall. Dersom en må samle og mellomlagre før det transporteres til
nærmeste innleveringspunkt, som kanskje er langt unna, er sjansen stor for at det meste
ender opp som restavfall.
Omfang og antall slike stasjoner kan dog ikke vedtas i reguleringsplaner. System og frekvens
for innsamling av avfall vedtas av kommunen. Det er således kommunen selv som er
premissgiver for hvordan innsamling og kildesortering skal skje.
Det vi kan gjøre på dette stadiet i planprosessen er å sikre at det ifm detaljregulering settes
av arealer til slike innleveringsstasjoner. Kommunen bør i mellomtiden vurdere løsninger til
plassering og innsamling.
I leilighetsbygg må det legges til rette for at avfallbeholdere og containere skjermes. Vi
mener at denne typen detaljering må skje på detaljplannivå.
I denne planen vil kjøpesenteret bli detaljregulert og her vil containere o.l bli plassert i
økonomigården på nordsiden av kjøpesenteret.
4.15 Anleggs-perioden
Utbyggingen på Spikkestad må nødvendigvis skje over tid. Det betyr at det vil komme til å
være anleggsvirksomhet med tilhørende trafikk i området i mange å fremover. Byggeplasser
er ofte spennende
Entreprenørene har som oftest gode rutiner på å sikre bygge og anleggsplassene med
gjerder slik at uvedkommende ikke forviller seg inn på området. Litt større barn og voksne
som vil inn på området vil kunne forsere disse ved å klatre over.
Den største risikoen for personskader er knyttet til trafikk til og fra byggeplassen.
Innenfor planområde er det sannsynlig at det kommer til å bli en del pelarbeider. Slike
arbeider er tradisjonelt gjenstand for konflikter i forhold til støy og rystelse dersom en ikke
sørger for å begrense disse arbeidene til normal arbeidstid.
Det er også potensial for konflikter knyttet til støvforurensning.
Støyproblematikk kan løses ved at det etableres regler for når støyende aktiviteter må
opphøre, f.eks etter kl 18 på hverdager.
Dato: 10.05.2011 Side 18 av 22

Støvproblematikk er vanskeligere å regulere. En er avhengig av et godt samarbeid med
utbygger. Her vil det være ”granneloven” som regulerer.
Levering og heising av f.eks bygningselementer skjer ofte fra eksisterende vei og over fortau,
spesielt i urbane områder. Slik arbeider fordrer ofte midlertidig trafikkregulering og
kommunen har da mulighet til å sette grenser for når veier og fortau kan stenges. En bør
unngå at dette skjer i tidsrommene der barn ferdes på vei til og fra skole.
4.16 Handelsanalyse
Rambøll har utført en trafikkanalyse for Spikkestad basert på de ulike alternativene.
Denne er i sin helhet vedlagt planforslaget.
Fylkesdelplanen (Buskerud fylkeskommune 2003) gir retningslinjer for etablering av handel,
og er gjort bindende gjennom ”Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for
kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder”. Senterstrukturen er inndelt i fire
nivåer:
Fylkessenter/regionsenter: Drammen, Hønefoss, Kongsberg
Distriktssenter: Gol, Geilo, Nesbyen, Sundre (Ål), Åmot, Vikersund, Hokksund
Lokalsenter: En del av kommunesentrene og andre større sentra
Nærsenter: Mindre, boligorienterte sentre.
I Røyken kommune er Røyken sentrum og Slemmestad klassifisert som lokalsentre, mens
Spikkestad ikke er nevnt spesielt. Som et tettsted med et definert sentrum og godt over 3000
innbyggere i henhold til SSBs tettstedsdefinisjon, kan Spikkestad i dag trygt regnes som et
nærsenter.
Grunnen til at Røyken sentrum ble klassifisert som lokalsenter var at det forelå planer om en
større sentrumsutbygging der, blant annet med et større kjøpesenter. Kommunen pekte ut
Røyken sentrum som handels- og servicemessig hovedsenter for Røyken kommune og også
for Hurum, med knutepunktsfunksjon for kollektivtransport. Senere har omfanget av
utbyggingen blitt redusert, og med dette også kommunens ønske om å samle funksjoner her.
Som beskrevet under kap Feil! Fant ikke referansekilden. “Kommuneplan for Røyken”
legges det nå opp til at Spikkestad og Slemmestad skal bli de viktigste byutviklingsområdene
i kommunen. Det hierarkiet som er beskrevet i fylkesdelplanen vil dermed bli endret for
Røykens vedkommende. Gjennom den planlagte utviklingen vil Spikkestad få en funksjon
som lokalsenter.
Røyken kommune har god vekst og en befolkning med stor kjøpekraft. Det omsettes likevel
mindre i varehandelen enn det befolkningsgrunnlaget tilsier.
Når det gjelder dagligvare samsvarer omsetningen i et mer lokalt omland med befolkningen,
mens det helt lokalt i Spikkestad omsettes mindre dagligvare enn det befolkningsmengden
tilsier.
Dato: 10.05.2011 Side 19 av 22

Etablering av et nytt kjøpesenter i Spikkestad vil ikke påvirke dekningsgraden for
detaljhandelen mye når man ser kommunen under ett. Det vil fremdeles være en betydelig
underdekning, og spesielt hvis man regner med den befolkningsveksten som overordnede
planer legger opp til.
Etablering av en ny dagligvareforretning som del av kjøpesenteret vil i utgangspunktet gi en
overdekning i forhold til behovet lokalt. Hvis vi regner med en større boligetablering i
Spikkestad, vil imidlertid grunnlaget for en ny dagligvareforretning i kjøpesenteret være til
stede.
Tilbudet innenfor faghandel i vestre del av Røyken er lite. For at Spikkestad skal kunne
utvikle seg til en attraktiv ”stasjonsby” både for beboere og næringsliv, er det viktig å ha en
viss bredde og dybde i faghandel. Små kjøpesentre gir bare en viss bredde, og vil ofte
mangle de viktigste kjedene. Hvis et kjøpesenter får en viss størrelse, vil det være
interessant også får de store, kjente kjedene å etablere seg, og muligheten til å få et godt
handelsmiljø i tettstedet øker betraktelig.
Det vil imidlertid ikke være noe alternativ å satse bare på frittstående forretninger som i en
”gammeldags” småby. Før slike kan etableres må handelen nå et visst nivå, og dette kan i
dag bare oppnås gjennom et kjøpesenter som er stort nok til å få på plass de attraktive
butikkene og utvalget i bransjer.
Med Spikkestads beliggenhet geografisk og i transportsystemene, samt planene som finnes
for utvikling av befolkning i ”stasjonsbyen”, synes det riktig å satse på et kjøpesenter i
samsvar med alternativ A, i størrelsesordenen 10000 m 2 .
5.0 Valg av alternativ.
Vi anser alternativ 0 for å være uaktuelt. I Spikkestad ligger alle forutsetninger til rette for å
kunne legge utvikle en miljøvennlig småby basert på prinsipper for samordnet areal og
transportplanlegging. En bør ikke la en slik mulighet
Valg mellom alternativ 1 og 2 handler i tillegg til nøytrale parametre også om hva slags
stedsidentitet en ønsker å skape.
Dersom en velger en generell byggehøyde på 5-8 etasjer så medfører det at en trenger
større plass på bakken for å slippe til lys og sol. Sannsynligvis vil dette også betinge en
annen struktur på bebyggelsen. Likeledes vil bygging i slike høyder tvinge frem større
offentlige parker og grøntarealer, siden det da neppe vil være tilstrekkelige uteoppholdsrealer
ved boligen.
Spikkestad skal være en intim og kompakt småby og en generell utbygging på 3-5 etasjer i
sentrum er den passer best for å ivareta dette målet.
De største ulempene som påføres Spikkestad som følge av utviklingen kommer fra veitrafikk.
Alt 2 gir større nyskaping av trafikk enn alt1.
Dato: 10.05.2011 Side 20 av 22

Handelsanalysen peker på at det er grunnlag for et kjøpesenter på ca 10 000 m². Det er ikke
markedsmessig grunnlag for et senter med den størrelse som fremgår av alt 2.
På bakgrunn av ovenstående konsekvensvurdering har Røyken kommune valgt å legge
alternativ 1, middels utnyttelse til grunn for den videre utviklingen av Spikkestad.
Dette alternativet gir etter vår mening den best balansen mellom de overordnede
målsettingene som er satt for utvikling av Spikkestad.
6.0 Avbøtende tiltak.
Det negative konsekvensene av planforslaget er i første rekke knyttet til økt veitrafikk.
Disse konsekvensene er:
1. Økt risiko for trafikkulykker
2. Økt luftforurensning
3. Økt støy
Økt risiko for trafikkulykker
For å redusere risikoen for ulykker legges til rette for et ordnet og oversiktlig trafikkmønster.
Det etableres fortau og gangveier for å ivareta sikkerheten til myke trafikkanter.
Kryssningspunkter etableres på oversiktlige steder.
Trafikkanalysen gir føringer og anbefalinger om løsninger og trafikkregulering.
Økt luftforurensning.
For å redusere konsekvenser av luftforurensning er de viktigste tiltakene å begrense
trafikkmengden og hastigheten. Gjennomfartstrafikk bør ledes utenom sentrum. Vask og
rengjøring av gater er også et viktig tiltak.
Støy.
Det er to typer støy i området.
Jernbanen står for maksimalverdier av støy men, har for liten frekvens til å gi særlig utslag
på xxxx lydnivå.
Det er veitrafikken som er hovedkilde til
De viktigste tiltakene for å redusere støyen er å begrense trafikkmengden og hastigheten. En
kan i tillegg vurdere støyskjerming langs veier med dette ansees ikke som ønskelig eller
påkrevd innefor planområdet. Tiltak som kan vurdere er lokal skjerming av uteplasser.
Generell begrensning av veitrafikk.
Planen bygger opp under Spikkestad som kollektivknutepunkt. En større andel av det totale
transportbehovet på Spikkestad vil skje med kollektive transportmidler. Til tross for dette vil
økt tilflytting og aktivitet føre til økt trafikk.
Dato: 10.05.2011 Side 21 av 22

I det store bildet er det viktig å vurdere trafikken og konsekvensene både i lokal og regional
sammenheng. Det at trafikken i Spikkestad øker kan faktisk innebærer en reduksjon av
trafikken i regional sammenheng. Spikkestads innbygger vil ikke lenger ha behov for å kjøre
ut av Spikkestad for å dekke sine behov. Befolkningen fra Hurum velger kanskje å stoppe i
Spikkestad i stedet for å kjøre til Drammen. I dette perspektivet er det ikke sikkert at det
faktisk skjer en økning i den totale trafikken, men heller en endring av trafikkstrømmer.
Dato: 10.05.2011 Side 22 av 22