Teknisk håndbok Kraftkabel - Draka norsk kabel

More documents

Recommendations

Info

Kabler skal merkes for å lette identifisering av bl.a. ledere, typer og produsenter. Det finnes ulike systemer avhengig av hvilken type kabel det gjelder. Ledermerking Ledermerking kan bestå av tall, farger eller riller. Ledermerkingen kreves bare for kabler inntil 1 kV. Følgende hovedregler gjelder: • Jordleder skal alltid være merket gul/grønn. Unntak fra dette er signal referansejord, tele og data som tillater gul/rød. Ledere med annen farge eller fargekombinasjoner skal ikke brukes som jord leder. Ledere som ikke har riktig fargekombinasjon skal merkes om med tape, isolasjonsstrømpe e.l. • Lyseblå leder skal fortrinnsvis brukes som nulleder. I kraftkabel for spenning < 1 kV benyttes fargemerking. Signalkabel er merket med tall fra 1 og oppover, og alltid fra sentrum. I par-kabler merkes lederne slik at parene inneholder nummer i løpende rekkefølge med start i En kabels konstruksjon, prøving og bruksområde er ting som reguleres av normer og forskrifter. I normene og forskriftene gis det bare anbefalinger og bestemmelser for hvordan man utifra et sikkerhetssynspunkt skal få et tilfredsstillende anlegg. Økonomiske hensyn tas ikke. Organisasjoner Forskrifter for elektriske anlegg utgis av Norsk elektroteknisk norm Elektriske lavspenningsinstallasjoner. NEK, norges elektrotekniske normer, utgis av Norsk Elektroteknisk Komite. Merkesystem kabelens sentrum. På EX-hengeledning merkes lederene med langsgående riller. For ledermerking av installasjons- og bevegelig kabel brukes alltid farger. Bilde 11. Lederidentifisering for EX. Normer og forskrifter Kappemerking Kraftkabler har vanligvis en påtrykt merking med en tekst som viser kabelens typebetegnelse og merkespenning. Merkingen kan også inneholde lederantall og tverrsnitt. All kabel skal også merkes med produsent. Det kan gjøres på to måter, enten med en merketråd inne i kabelen, eller merking på kappen. Hver enkelt produsent har sin egen merketråd, og for Draka Norsk Kabel er dette en rød tråd. NEMKO, Norges Elektriske Materiellkontroll, typeprøver elektrisk materiell. Det internasjonale standardiseringsarbeide drives av IEC, med ca. 40 medlemsland. Cenelec utarbeider felles normer og bestemmelser for medlemslandene utifra IECs spesifikasjon. Formålet er at man gjennom å lage en felles standard for de nasjonale normer og forskrifter skal lette handelen mellom medlemslandene. Cenelec har ca. 18 medlemsland. 13
14 Spenning, strøm, effekt Nedenfor vises noen definisjoner på spenningsuttrykk som brukes: Spenninger til kraftforsyning er som regel enten likespenning (DC = Direct Current) eller sinusformet vekselspenning (AC = Alternating Current) med et gitt antall perioder i sekundet angitt i Herz (Hz), normalt 50 Hz i Europa eller 60 Hz i USA og mange andre steder i verden. Linjespenningen er spenningen mellom de spenningsførende fasene i et overføringssystem. Den betegnes også ofte som driftsspenning eller systemspenning, og noteres U. Fasespenningen er spenningen mellom faseleder og skjerm eller jord og noteres Uo. I et symmetrisk trefasesystem er Uo = U/√3. Forskrifter opererer med «sterkstrøms-» og «svakstrøms-» anlegg, som følger: Svakstrømsanlegg er et anlegg hvor elektrisiteten brukes til overføring av lyd, bilder o.l. med lav spenning eller strøm. Normalt opp til 50 V. Med sterkstrømsanlegg forstås alle elektriske anlegg som ikke kan anses som svakstrøms- anlegg. En annen og mer eksakt inndeling er: Lavspenningsanlegg - anlegg for spenning opp til og med 1000 V ved vekselspenning (effektivverdi) eller 1500 V ved likespenning Høyspenningsanlegg - anlegg for spenning høyere enn 1000 V ved vekselspenning (effektivverdi) eller 1500 V ved likespenning Begrepet mellomspenning er ikke lenger i bruk i Norge, mens det i andre land brukes om spenninger mellom 1 og 36 kV. («medium voltage») Elektriske begrep Spenningsområder for en kabel angis med fasespenning/driftspenning, f.eks. 0,6/1 kV, 7/12 kV eller 14/24 kV. Sammenhengen mellom strømmen I, aktiv effekt P og spenningen U finner man i følgende formler: Likestrøm l = Enfaset vekselstrøm I = Trefaset vekselstrøm I = Resistans Lederresistansen, eller ledermotstanden er avhengig av lederens areal og ledermaterialets spesifikke resistivitet. I IEC 60 228 angis høyeste tillatte verdi på lederresistansen for kraftkabler og signalkabler. Verdiene angir likestrømsresistans for ferdig kabel. Lederresistansen kan beregnes utifra formelen: L R =r 20 A R 20 = resistansen ved 20 °C i ohm/km r 20 = resistiviteten ved 20°C i ohm . mm 2 /km For kobber er r 20 = 17,241 ohm • mm 2 /km For aluminium er r 20 = 28,264 ohm • mm 2 /km A = lederens tverrsnitt i mm 2 L = lederens lengde i km De resistansverdiene som oppgis i tabellene er høyere enn de man regner seg fram til med formelen ovenfor. Dette tillegget skyldes snoing av tråder til ledere og kabling av ledere til flerlederkabel. Resistansen øker med økende temperatur. Temperaturavhengigheten er så godt som lineær, og angis med temperaturkoeffisienten a. Resistanser kan regnes om fra 20°C til annen temperatur i henhold til formelen: P U
Page 1 and 2: Teknisk håndbok Kraftkabel 4. utga
Page 3 and 4: 4 Denne tekniske håndbok behandler
Page 5 and 6: 6 Kobber Ved produksjon av kabel br
Page 7 and 8: 8 Tverrbundet polyetylen (PEX) Poly
Page 9 and 10: 10 Aldringsegenskaper EP-gummi har
Page 11: 12 Oljebestandighet: EVA har god be
Page 15 and 16: 16 Når lederne i et trefasesystem
Page 17 and 18: 18 ¨ p -(pi-)ekvivalenten er den m
Page 19: Ved oppgaver over nullimpedans for
Page 22 and 23: tene ta hensyn til når isolasjon p
Page 24 and 25: Valg av ameringsbeskyttelse Det men
Page 26 and 27: Ytre forstyrrelser Ved ytre høyfre
Page 28 and 29: annutvikling. I dette avsnitt behan
Page 30 and 31: Bestemmelse av kabeltverrsnitt Utga
Page 32 and 33: NEK og NEN behandler forlegging og
Page 34 and 35: Bilde 26. Forlegging av parallellko
Page 36 and 37: eller ved: • å begrense overstr
Page 38 and 39: hvor R - pr. fase kortslutningsresi
Page 40 and 41: Forutsetningen er i tillegg at cosj
Page 42 and 43: Tapenes brukstid Sammenhengen mello
Page 44 and 45: Kabelen bør legges ut svakt buktet
Page 46 and 47: med en stropp som er ca. en meter l
Page 48 and 49: Universalkabel, 12 og 24 kV De vanl
Page 50 and 51: BLX/PAS-W systembeskrivelse Betegne
Page 52 and 53: BLX/PAS-W - FORDELER Fordelene ved
Page 54 and 55: • Bruk av kabler med gode branneg
Page 56 and 57: • Malingen skal forhindre brannsp
Page 58 and 59: Bruk av likespenning har vist seg
Page 60 and 61: Avstanden til feilen kan beregnes m
Page 62 and 63:
Innholdsfortegnelse for tabeller M
Page 64:
SI-målesystem for vanlige elektris
Page 67 and 68:
68 Tabell over firebokstavkoden
Page 71 and 72:
72 Tabell 4 Tabell 5
Page 73 and 74:
74 Tabell 7
Page 75 and 76:
76 Tabell 9
Page 77 and 78:
78 Tabell 12
Page 79 and 80:
80 Tabell 16 16 Minste bøyeradius
Page 81 and 82:
82 Tabell 19
Page 83 and 84:
84 Tabell 22 Elektriske kabelparame
Page 85 and 86:
86 Tabell 25 Tabell 26 Tillatte tem
Page 87 and 88:
88 Tabell 28 17000
Page 89 and 90:
90 Tabell 30 Belastningstabell-tids
Page 91 and 92:
92 Tabell 32 Belastningstabell-tids
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
96 Tabell 38
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
100 Tabell 44
Page 101 and 102:
102 Tabell 46
Page 103 and 104:
104 Tabell 48 ≈ 0,3 ≈ 0,3 ≈ 0
Page 105 and 106:
106 Tabell 49 Veiledning Hvis det s
Page 107 and 108:
108 Tabell 51
Page 109:
110
show all

Teknisk håndbok Kraftkabel - Draka norsk kabel

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?