FYLKESMANNEN I VEST-AGDER - Miljøstatus - Vest-Agder

RAPPORTNUMMER: 

3-2001 

DATO: 

25/9-01 

FORFATTERE: 

PROSJEKT: 

Overvåking av 

vannforekomster 

STATUSBESKRIVELSER 

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER 

MILJØVERNAVDELINGEN 

Postadr.: Serviceboks 513, 4605 Kristiansand S 

Kontoradr.: Tordenskjoldsgt. 65 

Telefon 38176000 Telefax 38176019 

MILJØVERNAVDELINGEN 

PLAN FOR OVERVÅKING AV MILJØTILSTAND 

VANNFOREKOMSTER I VEST-AGDER 

RANDI SEMB 

INTERNE MEDARBEIDERE: Jon Egil Vinje 

EMNEORD: 

Overvåking, miljøtilstand, vassdrag, fjorder, kyststrekninger 

BIBLIOGRAFISK REFERANSE: 

Semb, Randi. 2001: Plan for overvåking av miljøtilstand, vannforkomster i Vest- 

Agder. Fylkesmannen i Vest-Agder, miljøvernavdelingen, rapport nr. 3-2001 

0 

ANTALL SIDER: 

29 (ekskl. 

vedlegg)


PLAN FOR OVERVÅKING AV MILJØTILSTAND – 

VANNFOREKOMSTER I VEST-AGDER 

VEDLEGG: STATUSBESKRIVELSER - VASSDRAG 

INNHOLD 

TOPDALSELVA ......................................................................................................................2 

ÅNAVASSDRAGET ................................................................................................................4 

OTRA.........................................................................................................................................6 

SONGDALSELVA ...................................................................................................................8 

MANDALSELVA...................................................................................................................10 

HARKMARK/DJUBOVASSDRAGET................................................................................12 

AUDNA....................................................................................................................................14 

LYGNA....................................................................................................................................16 

KVINA.....................................................................................................................................18 

NESHEIMVASSDRAGET....................................................................................................20 

FEDAVASSDRAGET ............................................................................................................22 

SIRAVASSDRAGET .............................................................................................................23 

VEDLEGG 1: TIDLIGERE UNDERSØKELSER - REFERANSER...............................25 

VEDLEGG 2: SFT`S KLASSIFISERINGSSYSTEM .......................................................28 

1


STATUSBESKRIVELSER - VASSDRAG 

Statusbeskrivelsene inkluderer data fram til 1.1.2000. 

TOPDALSELVA 

Fysiske og geografiske data 

Nedbørsfeltareal: 

1885 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Vest-Agder: Kristiansand 

Middelvannføring nær utløpet : 65 m3 

Kraftutbygginger: 

Relativt lite utbygd 

Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser 

Vest-Agder: 

Område/lokalitet Reg. eller nasj. interesse 

Hamresanden camping Badeplass (reg .) 

Topdalsfj. - Boen Fiske (reg.) 

Elvedelta – hamre – Kjevik Uavklart, verdi avklares i elvedeltaprosjektet til DN 

Forurensningstilførsler 

Befolking: Det meste av avløpet er tilknyttet kommunalt nett. Det er noe spredt bebyggelse 

som ikke er sanert. 

Langtransportert forurensning – sur nedbør 

Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Høsten 1996 ble det igangsatt kalking i stor skala. 

Vannkvalitetsmålet er under utredning. I forbindelse med reetablering av laks er det foreløpig 

satt et lavere mål ( pH 5,8 – 6,0) enn det som er nødvendig for smolt. 

Tidligere og pågående overvåkingsaktiviteter - miljøtilstand 

Den siste generelle undersøkelse av miljøtilstanden av nedre del av Tovdalsvassdraget var i 

1987 – 1988 (NIVA rapp – 2369). Vannkvaliteten i den øvre delen av vassdraget (Aust- 

Agder) ble undersøkt i 1996 (NIVA-rapp. 3678-97). Fullkalkingen av vassdraget ble igangsatt 

i 1996. Biologisk mangfold i vassdraget før og etter kalking ble undersøkt. (utredning for DN, 

nr. 1999-9 og 2000-4). Vassdraget blir årlig overvåket for å optimalisere 

kalkingsvirksomheten. De siste rapportert data fra disse undersøkelsene er fra 1999 (DN-notat 

2000-2) 

� Overgjødsling, hygiene, miljøgifter, forsuring m.m 

Tabell1. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata 

2


Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff Tarmbakterier pH 

5 stasjoner: Birkeland 

– Hamresanden 

1987- 

1988 

I I II og III (KOFMn) II og III V 

Boen bruk 1999 I III III (TOC) - III* 

*= pH min. målt til 5,84, d.v.s. over vannkvalitetsmålet. 

� Anadrom fisk: I 1997-99 ble det for første gang på mange år påvist rekruttering av laks i 

nedre del av vassdraget. Det ble observert en økt tetthet av ørretyngel 

3

ÅNAVASSDRAGET 




5,25 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Vest-Agder: Kristiansand 

Middelvannføring nær utløpet : 135 l/s 


Ikke utbygd 

Regionale og nasjonale verne- og brukerinteresser, m.m. 

Område/lokalitet Reg. eller nasj. Interesse 

Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging*(nasj.) 

* Ånavassdraget ble varig vernet mot kraftutbygging i 1993, for å ta vare på et representativt lite kystvassdrag. 

Verneinteressene knytter seg spesielt til vassdraget som biotop for bl.a. sjøørret. I tillegg finner en naturtyper i 

og langs Åna som er representativ for kystområdene med innslag av edelløvskog med eik som dominerende 

treslag. 


I forbindelse med utbygging av Sørlandshallen /Travparken og kjøpesenteret Sørlandssenteret 

ble det sprengt ut steinmasser som inneholder svovelkis. Oksydasjon av svovelkis medfører 

avrenninger med lav pH og høye aluminiumskonsentrasjoner. En ikke ubetydelig del av 

steinmassene er fordelt som fyllmasser i området. Det meste av området drenerer til Grastjern 

(Tovdalsvassdraget), men også noe til Ånavassdraget (NIVA-rapp. 3314). Det utbygde 

området utgjør en liten del av nedbørfeltet til Ånavassdraget. 

Forsuring –kalking 

Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Det er vurdert å kalke vassdraget. 


Siden det aller meste av Ånavassdraget ligger i Aust-Agder har ikke vassdraget inngått i de 

generelle overvåkingsundersøkelsene til Fylkesmannen i Vest-Agder. I forbindelse med 

utbyggingene i øvre del av vassdraget har Fylkesmannen i Vest-Agder bidratt til 

undersøkelser. I 1994 ble det igangsatt et prosjekt som skulle se nærmere på avrenningene fra 

området rundt Travparken/Sørlandshallen (NIVA-rapp. 3314). 

Tabell 2: SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04)– overvåkingsdata 

Stasjon År Tot-P Tot-N Organisk stoff pH 

Utløp Barselvann 1988-94 III V IV (fargetall) IV 

Utløp Igletjønn 1988-94 - - I III 

Utløp Rossevann 1988-94 I III III V 

4


Høy pH og bufferkapasitet i Barselvann skyldes trolig en generell eutrofieringstendens. Dette 

medfører at når de sure sulfatrike tilførslene fra det utbygde området tilføres hovedvassdraget 

oppstrøms Iglevann, blir dette bufret og pH forblir relativt høy. 

Det er foretatt få aluminiumsanalyser i elva. 2 målinger i 1993 viste svært høye og giftige 

konsentrasjoner for fisk av labilt aluminium ved stasjoene Barsel-lona og utløp Igletjønn. 

5

OTRA 




3738 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Vest-Agder: Vennesla og Kristiansand. 

Middelvannføring nær utløpet : 155 m3/s 


Kraftig utbygd 




Nedstrøms Boenfossen Fiske – laks og sjøaure (reg.) 

Kringsjå – Paulenområdet Rekreasjonsområde. Kulturhistorisk område av regional verdi. Området har 

Kristiansands første kraftverk, Paulen gård og Setesdalsbanen 

museumsjernbane. 

Steinsfoss tømmerrenne Regional/nasjonal kulturminne. Landets lengste tømmerrenne i tre. To 

hengebroer 

Røyknes-Kilefjorden Friluftsliv – sykkeltur, badeplasser (reg.) 

Nedre del av vassdraget Friluftsliv (reg.) 


Utslippskilde /tiltak Konsekvenser 

Industri: 

Utslipp Hunsfos fabr. og Norsk 

Wallbord 1988 (Ref. Flerbruksplan for 

Nedre Otra 1989) 

Årlige utslipp til Otra: 1606 tonn suspendert stoff, 29310 tonn KOF 

(tilsvarer 38500 pe), 329 tonn AOX (klor-org. forb.), 6552 tonn 

fosfor (tilsvarer 7400 pe), 110960 tonn nitrogen (tilsvarer 25300 pe) 

Avskjærende industriledning (1995) Tilnærmet alt av det ovennevnte utslipp er i dag tilknyttet en 

avskjærende ledning med utslipp i fjorden. 

Nedleggelse av cellulosefabrikken ved En økning i adel avløpsvann til industriledningen. 

Hunsfos(1999) 

Utslipp av aluminiumsholdig Bl.a. fiskedød 

fellingsmateriale juli 1997 

Klokkutslipp: 

Nedre Otra (1988) (ref. Flerbruksplan 

for nedre Otra 1989) 

Urenset boligkloakk fra ca. 12700 personer (pe) 

Saneringstiltak – boligkloakk: Nesten alt er i dag tilknyttet kommunale renseanlegg. Det er noe 

lekkasje og overløp fra ledningsnettet, og noe spredt bebyggelse som 

ikke er tilknyttet. 


Berggrunnen i den nordlige delene av vassdraget består av relativt kalkholdige bergarter. 

Dette gjør at Otra er mindre påvirket av sur nedbør enn det som er vanlig på Sørlandet. Sør for 

Hovden er det imidlertid sure bergartene i nedbørsfeltet, og dette sammen med tilførsler av 

6


sur nedbør gjør at den nedre delen av Otra er forsuret. Reduksjoner av svovelnedfall de 

seneste årene har gitt økt pH og redusert konsentrasjonen av giftig aluminium i elva. Det er 

ikke satt i gang fullkalking av Otra. 


Vannkvaliteten i Otravassdraget har vært overvåket siden begynnelsen på 1960-tallet. Den 

rutinemessige overvåkingen er en del av Statlig program for forurensningsovervåking som 

administreres av SFT. SFT har fra og med 1998 kanalisert sine midler gjennom 

Fylkesmannen i Vest-Agder. De siste rapporterte data er fra overvåkingen i 1998 (NIVArapp. 

4057-99) og 1999 (NIVA-rap. 4244-2000) 

� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m. 

Tabell 3. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) – overvåkingsdata 

Stasjon År Næringssalter Organisk stoff Tarmbakterier Surhet 

Oppstøms Hunsfoss 1998 I II III III 

Oppstøms Hunsfoss 1999 I I II III 

Skråstad 1998 I II IV III 

Skråstad 1999 I I III III 

� Bunndyr 

Bunndyrmaterialet fra 1998 viser en positiv utvikling. Dette gjelder særlig nedstrøms 

Hunsfoss der vannets pH har stabilisert seg på et høyere nivå (> pH 5,5) enn tidligere. 

Nedstøms Vigeland er det ut til at lav pH ikke lenger har noen større begrensende effekt. 

Mangelfull sammensatt organismesamfunn her er et resultat av den belastningen elva mottok 

av organisk materiale og næringssalter fra aktiviteter oppstrøms Vigeland. Restituering av 

vassdraget tar tid og innvandring av nye arter når vannkvaliteten igjen blir akseptabel tar også 

tid. 

Bunndyrdata fra 1999 vil bli rapportert i 2001. 

� Begroring/vegetasjon 

Soppen Fusarium som tidligere dekket store deler av elvebunnen nedstrøms Vigeland er nå 

erstattet med arter som kan sies å være karakteristisk for en sur og næringsfattig vannkvalitet. 

Vegetasjonen synes å ha endret seg lite de siste 20 årene mellom Kilefjorden og 

Venneslafjorden. Nedstrøms Venneslafjorden synes forekomsten av krypsiv å ha økt siden 

forrige undersøkelse i 1995. 

Det er foretatt en kartlegging av vegetasjon og flora i og omkring Otra fra Venneslafjorden til 

Kristiansand (Aasen, K.J. 1999) 

� Fisk 

Undersøkelser i 1998 og 1999 påviste rekruttering av laks og ørret i hele den lakseførende 

delen av Otra og i sidebekker. Det ble registrert lav tetthet av eldre fiskeunger i 

hovedvassdraget. Påvisning av relativt høye konsentrasjoner av aluminium på gjellene antas å 

være et uttrykk for en ikke-opptimal vannkvalitet. 

7

SONGDALSELVA 




190 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Søgne, Songdalen, Vennesla og Kristiansand 

Middelvannføring nær utløpet : Ca. 8 m3/s 


Ikke utbygd 




Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging*(nasj.). Verneplan IV 

Juvet i Songdalen Regional 

Delta i utløpet v/ Høllen & Åros Verdi avklares i elvedelta prosjektet v/ DN 

Årossanden og Høllesanden Friluftsinteresser (reg.). Campingplass Åros 

* Songdalselva ble vernet i 1993 for å ta vare på et typisk Sørlandsvassdrag. Vassdraget har en stor variasjon i 

vegetasjonsforhold, spesielt skog- og vannvegetasjon. Vassdraget har en meget stor verneverdi m.h.p. 

botanikk. Når det gjelder land- og vannfauna, har det stor verneverdi. Nedre del av elva har p.g.a. beliggenhet 

under marin grense, en gunstigere pH og ferskvannsfauna som er noe forskjellig fra området for øvrig. En 

forholdsvis tett bosetting og en relativt intensiv utnyttelse av elvesletta i nedre del av nedbørsfeltet reduserer 

referanseverdien noe. 


Utslippskilde /tiltak Konsekvenser/utslipp 

Jordbruksareal: 9,85 km2. (1991) (NIVA-rap. Noe avrenning fra jordbruksarealer 

2611) 

Befolkning: Alt nedstrøms Hortemo er 

tilknyttet Høllen renseanlegg. Noe spredt 

bebyggelse gjenstår 

I øvre del av vassdraget gjenstår det en del 

sanering av utslipp 

Noe forurensningstilførsler til vassdraget 


Bla. på grunn av at nedre del av elv ligger under marine grense er ikke hovedelva så forsuret 

som det som er vanlig på Sørlandet. Anadrom fisk kan nå helt opp til Underåsen. Den 

opprinnelig laksestammen i vassdraget er utdødd. Vannkvaliteten er også kritisk for sjøaure. 

Flere sidebekker kalkes med skjellsand. Det er vurdert å øke kalkingsaktiviteten i vassdraget. 

8



Det ble foretatt en generell resipientundersøkelse av Songdalselva i 1991 (NIVA-rap. 2611). 

Bl.a. for å vurdere behovet for kalkingstiltak, ble det i 1998 foretatt vannkjemiske og 

ferskvannsbiologiske undersøkelser (Univ. i Bergen, rapp. nr. 104/1999). 




Utløp fjorden, Stokkeland 1991 II IV II (TOC) III V 

Utløp fjorden, Stokkeland 1998 II IV III (TOC III 

Hortemo 1991 II IV II (TOC) IV V 

Skinnarsmoen 1998 III IV III (TOC) - IV 

1991 ble det påvist indikatororganismer som indikerte at forsuringsnivået ikke var kritisk for 

sjøaure. Relativt høye verdier av fosfor i 1991 og 1998, samt bakteriekonsentrasjoner i 1991 

viser at elva påvirkes av lokale forurensningskilde, som gir en relativt dårlig vannkvalitet. 

� Anadrom fisk 

Resultatene fra 1998 viste at vannkvaliteten i Songdalselva periodevis er uakseptabel for laks 

og at den trolig er begrensende for produksjonen av sjøaure. 

9

MANDALSELVA 




1809 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Vest-Agder. Åseral, Audnedal, Songdalen, Marnardal, Mandal 

Middelvannføring nær utløpet : 85,5 m3/s 


Kraftig utbygd* 

* p.g.a. kraftutbyggingen er det store strekninger med lite vann deler av året. Mellom Mannflåvann og Laudal er 

det forhandlet om minstevannføring, for å få til oppgang av laks og sjøaure til Kavfossen 




Nedstrøms Kavfossen Fiske etter laks og sjøaure (reg.) 

Sjøsanden (utløp Mandalselva) Campingplass, badestrand (reg.) 

Haugefossen Stor foss – gammel ferdselsvei langs fossen (reg.) 


Utslippskilde/tiltak Konsekvenser/utslipp 

Kraftutbygging/forsuring/kalking Kraftige bestander av krypsiv 

Befolkning: 

Ca. 3000 pe i Mandalselvas nedbørsfelt er 

tilknyttet Grønvika RA (Miljøvernavd. 1993) 

Store utbedringer av ledningsnettet er 

gjennomført – noe gjenstår 

Noe utslipp fra ledningsnettet 


Mandalselva er sterkt påvirket av sur nedbør. Juni 1997 ble det satt i gang fullkalking av 

vassdraget. Vannkvalitetsmål er vannkvalitet for laks, dvs. pH 6,0 – 6,4, avhengig av tid på 

året. 


I forbindelse med utarbeidelse av flerbruksplan for vassdraget ble det i 1992-93 foretatt 

kjemiske og bakteriologiske analyser i vassdraget (Miljøvernavd. 1993). Det ble foretatt 

bakteriologiske analyser i nedre del av Mandalselva og nedstrøms deler av utslipp fra Mandal 

sentrum i 1990 (NIVA-rapp. 2511). Vassdraget er overvåket i forbindelse med 

kalkingsvirksomheten siden 1995. De siste rapportert data er fra overvåkingen i 1999 (DNnotat 

2000-2). 

� Overgjødsling, hygiene, forsuring 

10




Skjerka kraftst./Monn* 1999 I II II - V 

Bjelland 1992-93 II (TOC), III (farge) II - 

Bjelland 1999 - - II - II 

Kjølemo/Marnardal 1999 I II II - II 

Stoveland 1992-93 I I I (TOC); III (farge) II - 

Mandal sentrum 1990 - - - IV - 

* referansestasjon, forsuring 


Lakseyngel og ett-årige lakseunger finnes nå ved flere stasjoner i Mandalselva. Det er også 

økt utbredelse og tetthet av ørret i elva. Metallakkumulering på fisken er også redusert de siste 

årene. 

� Bunndyr 

Referansetasjonen (Skjerka) viser at vassdraget fremdeles er sterkt forsuringsskadet. 

Stasjonene i nedre del av vassdraget har i de senere år fått økt innslag av forsuringsfølsomme 

bunndyr og økt artsdiversitet. 

� Makrovegetasjon 

Krypsivets vekst og vitalitet viser høy grad av stabilitet i perioden 1993-99, men en svak 

økning de siste årene både i vitalitet (lange årsskudd) og arealutbredelse. 

Det er en jevnt økende forekomst av enkelte forsuringsfølsomme arter i perioden 1996–99. 

� Begroing 

Vekslende og ustabile forhold fra år til år gjør det vanskelig å bedømme kalkingens effekt på 

begroingssamfunnet i elva. I 1999 ble ingen moderat eller klart forsuringsfølsomme arter 

observert. 

11


HARKMARK/DJUBOVASSDRAGET 



39 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Mandal 

Middelvannføring nær utløpet : - 


Varig vernet mot kraftutbygging* 



Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)* 

Nedstrøms Vatne Sjøørrer (reg./nasj ) 

* Vassdraget ble vernet i verneplan IV for vassdrag. Begge innsjøene i nedbørsfeltet, Djubo- og 

Skagestadvannet, ligger under den marine grense. Djubovannet skiller seg fra vann over den marine grense ved 

gunstigere pH og mer variert krepsdyr- og bunndyrsamfunn. Det inneholder flere arter som er nye for Agder, 

og er dessuten meromiktisk (dvs. med gammelt havvann på bunnen). Vassdraget er sjøørretførende 8 km. 

Vassdraget ble vernet spesielt for å ivareta typeaspektet i kystregionen, foruten at det har ferskvannsbiologisk 

verdi. Det er våtmarksområder for fugl i deler av vassdraget, men disse har vært vurdert av mer lokal verdi. 



Spredt bebyggelse, mindre tettsteder, landbruksarealer Ingen større utslippskilder 


Vassdraget er påvirket av sur nedbør. Det er noe skjellsandkalking i nedbørsfeltet 

(innløpsbekk til Systadvann). Nedre del av vassdraget er lite undersøkt for forsuring. 


I 1982 ble det foretatt undersøkelser av Djubovannet (NIVA-rapp. 1493). Djubovannet er en 

meromiktisk innsjø, med max. dyp på 90 m. og med hydrogensulfid under 70 – 75 m dyp. 


Tabell 6. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) 


Djubovannet* 1982 II III I (KOF)/ I (fargetall) - IV 

Blandprøver eller middel av prøver 0 – 10 m. 4 ganger i perioden 26.5 – 23.8. 1982 

12


� Planteplankton 

Djubovannet 1982: Totalvoumet av planteplankton og artsfattig plankton (med gulalgene som 

den mest fremtredende gruppen) viser en oligotrof innsjø. 

� Begroing 

Ca. 150 meter nedstrøms utløpet av Djubovannet ble det foretatt begroingsanalyser i 1982. 

Begroingen var artsrik og middels frodig. Finkornet og ustabilt substrat gjør at begroingen 

ikke er mer frodig. De viktigste begroingselementene var arter som finnes i relativt rene 

vannforekomster. Det er mulig at næringsrikt vann fra dypere lag i Djubovannet i perioder 

presser seg opp og gir grunnlag for ”rikere” begroing. 

13

AUDNA 




470 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Audnedal, Lindesnes 



Trylandselva (sideelv) er regulert 



Nedstrøms Ytre Øydnevann Fiske etter laks og sjøaure (nasj.) 

Delta v/Utløp sjø v/ Snik Urørt, stort delta vernet som fuglefredningsområde. Inngår i elvedelta.prosj. 

til DN (nasj., vernet ihht. Naturvernloven) 

Tjøm off. friområde, samt 

Underøy utenfor utløpet av elva 


Off. friområde på Snik av regional verdi 

Regionale og nasjonale friluftsinteresser 


Renseanlegg: 

Byremo RA (biol/kjem ) (1986) 

Helle/Konsmo (biol.) (1986) 

Vigeland (slamavskiller) (1986) Utslipp til sjø 


Audna er sterkt påvirket av sur nedbør. Elva er fullkalket siden 1985. Vannkvalitetsmålet er 

vannkvalitet for laks, d.v.s. pH 6,0 – 6,4, avhengig av tid på året. 


Det ble foretatt en generell undersøkelse av Audna i 1986 (NIVA-rapp. 2028). Formålet var å 

se på ulike typer forurensning i elva. Elva overvåkes i forbindelse med kalkingen, for å 

optimalisere kalkingsvirksomheten. De siste rapporterte data er fra 1999 (DN-notat 2000-2.) 


14




Øvre Øydnavann, utløp* 1999 - - - - IV 

Nedstøms Melhusfossen** 1986 I III II (KOF) II III 

Nedstøms Melhusfossen 1999 - - - - III**** 

Rødberg*** 1986 III III II (KOF) V II 

Referansestasjon, forsuring, ** Buhølen, ***Et stykke nedstrøms Vigeland 

****Ikke kalkede sidevassdrag og muligens ufullstendig blanding av kalken i dosereren gir noe ustabil pH. 

� Anadrom fisk og bunndyr 

1999: Kalkingen har gitt en klar positiv utvikling for alle livsstadier av laks og sjøaure, og en 

forbedring i forsuringsindeksen m.h.p. bunndyr. Det vil trolig etableres flere arter bunndyr 

over tid. . 

� Begroing 

1986: Begroingsobservasjonene tilsier lite forurensning øverst i vassdraget (Grindheimsvann 

– oppstrøms Holla) og liten/moderat forurensning nederst i vassdraget (Spilding-Buhølen). 

Stasjonen ved Konsmo skilte seg ut, her var forurensningen markert. 

15

LYGNA 




664 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Kvinesdal, Åseral, Hægebostad, Audnedal, Lyngdal 



Varig vernet for kraftutbygging* 



Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.) 

Nedstrøms Kvåsfossen Fiske etter aure og etter hvert laks (reg.) 

Kvåsfossen Stort fossefall i juv, lett tilgjengelig, turistattraksjon (reg.) 

Delta v/utløp sjø v/ Kvavik Urørt, stort delta m/elveskog, øyer m.m. Vernet som fuglefredn. område. 

Nasjonal verdi (vernet etter nat. V. Lov) 

Kvaviksanden Friluftsliv (reg..) 

*Vassdraget ble vernet i forb. med verneplan III for vassdrag . P.g.a. sin uberørthet inneholder det kvaliteter som 

gjør det særlig godt egnet som referanseobjekt både naturvitenskapelig og viltbiologisk sammenheng. Det 

faktum at vassdraget er nesten uten tekniske inngrep, bidrar også til en stor friluftsmessig verdi. Lygna har stor 

betydning som typevassdrag for landsdelen. 



Befolkning: 

Kommunalt renseanlegg (Lyngdal sentrum ) 

1390 hustander i vassdraget ble tilknyttet 

renseanlegget – utslipp i Rosfjorden 

Husstander ikke tilknyttet renseanlegg 205 husstander ved Lyngdalssletta (NIVA-rap. 

3718-97) 


Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Vassdraget er kalket siden 1991. Målet for 

kalkingen er en vannkvalitet som er god nok for innlandsaure (i Lynge og kalkede innsjøer) 

og for sjøaure nedstrøms Kvåsfossen (pH over 5,5). En ny kalkdoserer skal etableres i 

vassdraget, og det vil bli kalket for vannkvalitet for laks. 


I 1986 ble det foretatt en generell undersøkelse av vassdraget (NIVA-rap. 1977). Formålet var 

å se på hvordan elva påvirkes av ulike typer forurensning. I 1996 ble det foretatt en 

undersøkelse av nedre del av elva, for å dokumentere miljøpåvirkning av kommunale utslipp 

og effekten av saneringstiltak. Vassdraget er overvåket siden 1991 i forbindelse med 

kalkingsvirksomheten. De siste rapporterte data er fra 1999 (DN-notat 2000-2). 

16


Møska er forelått som nasjonal ikke kalket referanseelv for overvåking av biologisk mangfold 

i ferskvann (utredning DN nr. 2000-8). Det er derfor viktig å unngå kalking i Møska for 

bevaring av sur referanselokalitet. 

� Overgjødsling, hygiene, forsuring m.m 



Snartemo 1986 I II II (KOF) II V 

Rom 1986 I III II (KOF) III V 

Lyngdal 1986 I II II (KOF) III IV 

Kvelland 1996 I II II (TOC) III III 

Bergsåker 1996 II III II (TOC IV II 

Rossevatn* 1999 I II III (TOC) - V 

Vegge 1999 I II II/III (TOC) - IV 

� Referansestasjon - forsuring 

I 1996 ble det ikke observert noen signifikant endring i konsentrasjonen av næringssalter og 

bakterier fra årene 1981 – 83 og 1986. Konsentrasjonen av næringssalter og tarmbakterier 

øker idet elva passerer Lyngdal sentrum og sidevassdraget Litleåna. 


I 1999 ble det ble målt høye konsentrasjoner av labilt aluminium i smoltifiseringsperioden, 

som trolig kan medføre betydelig dødelighet for laksesmolt som befinner seg i elva. Det er 

foreløpig lite kunnskap om sjøauresmoltens vannkvalitetskrav. I 1999 ble det funnet en 

økning i antall lakseyngel og ørretyngel. 

17

KVINA 




570 km2* 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Lyngdal, Kvinesdal 

Middelvannføring nær utløpet : ** Ca. 32 m3/s (spesifikk avrenning er 56,3 l/s/km2) 


Det er kun små reguleringer i nedre del av ”uregulert” del av 

nedbørsfeltet 

* I tillegg til de 570 km2 som er uregulert er 800 km2 av øvre del av vassdraget regulert og overført til Sira 

(Sirdal). Av den uregulerte delen av nedbørsfeltet utgjør Litleåna 227 km2 . 

** Krav om minstevannføring i elva er 3,7 m3/s i sommerhalvåret og 1,8 m3/s i vinterhalvåret. Det er bygd 19 

terskelbasseng i elva. 




Nedstrøms Rafoss (Kvina) og 

nedstøms Åmot (Litlåna) 

Fiske etter sjøaure og i mindre grad laks (reg.) 

Rafossen Stor fritt-fall foss. Gammel ferdselsvei langs østsiden av fossen.(reg.) 



Industri: 

Driften ved Knaben molybdengruve innstilt 1973. 

Ca 4 mill. m3 avgangsmasser fra gruvedriften er 

deponert på Knaben. 

Avløp: 

Tettstedene Knaben og Kvinlog er tilknyttet 

renseanlegg. 

Tettstedet Liknes er overført til Øye renseanlegg. 

Noe spredt bebyggelse og mindre tettsteder er ikke 

sanert. 

Avgangsmasser fra gruvedriften medfører lekkasje av 

tungmetaller (bl.a. molybden, kobber og kadmium) til 

vassdraget 

Utslipp til fjorden 

Mindre kloakkutslipp til vassdraget. 


Kvina er sterkt påvirket av sur nedbør. Fra 1994 er vassdraget kalket (Litleåna og 

hovedvassdraget). Målet for kalkingen er å sikre god nok vannkjemi at stedegen sjøaure og 

stasjonær aure kan gjennomføre livssyklus (pH skal ikke være lavere enn 5,5). En ny 

kalkdoserer ble etablert i vassdraget sommeren 2000. 


I 1991-92 ble det foretatt en generell undersøkelse av Kvinavassdraget (NIVA-rap. 2853). 

Vassdraget er overvåket siden 1995 (fisk)/1996(vannkjemi) i forbindelse med kalkingen. De 

siste rapportert data er fra 1999 (DN-notat 2000-2). 

18





Knabeåni, oppstrøms Risnes 1991-92 I I I (TOC) IV V 

Sloåni, Kvinlog 1991-92 III II III (TOC) III V 

Litleåni, oppstrøms Liknes 1991-92 I II I/II (TOC) II V 

Kvina, nedstrøms Liknes 1991-92 I I I (TOC) III V 

Litlåna, oppstrøms Mygland* 1999 I I III (TOC) - V 

Litleåna, før Kvina 1999 - - III (TOC) - IV 

Kvina v/Kloster (nær utløp) 1999 I II III (TOC) - III 

*; referansestasjon – forsuring 

� Miljøgifter 


Stasjon År Cu Cd Zn Pb Mo 

Knabeåni, oppstrøms Risnes 1991-92 V I/II* III I 34 ug/l ** 

Kvina, nedstrøms Liknes 1991-92 V I/II* III I < 2 ug/l** 

*; < 0,5 ug/l, ** = max. verdi, det er ikke utarbeidet klassifisering for molybden. 

� Bunndyr 

1991-92: Bunndyrsammensetningen i Knabeåni kan være påvirket av 

tungmetaller. Forekomsten av bunndyr var sterkt påvirket av forsuringen i vassdraget. 

1999: Det ble observert store forskjeller i bunndyrsammensetningen mellom kalkede 

lokaliteter og ukalkede. Flere grupper sensitive bunndyr, som snegl og igler, mangler 

foreløpig i vassdraget. 


Laks gyter i Kvina og det ble i 1999 observert økt tetthet av lakseyngel. Tetthet av ørretyngel 

har økt betydelig de siste årene. I Litleåna har det etter kalking også vært relativt lav tetthet 

ørretyngel, men det er også observert en økning i tetthet her. Ørekyte ble observert i Litleåna i 

1997. I 1999 var bestanden økt dramatisk. 

19

NESHEIMVASSDRAGET 




26 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Farsund 

Middelvannføring nær utløpet : Ca. 0,75 m3/s 


Varig vernet mot kraftutbygging* 

* Kleivvatnet er regulert 3 m. for vannforsyningsformål. I 1984 ble utløpet av Nesheimvatnet senket 15 cm og 

det er bygget en reguleringsdam ved utløpet. 


Det er utarbeidet flerbruksplan for vassdraget (Fylkeslandbrukskontoret og Fylkesmannen i 

Vest-Agder 1987) 


Hele vassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)* 

Nesheimvatn Naturreservat – bla. våtmarksfugl (nasj). Inngår i RAMSAR-omr. 

Prestevatn Fugelfredningområde (nasj ) Inngår i RAMSAR-omr. 

Nesheimvatn utløp - sjø Plantefredningområde (nasj. ) 

Vest for Ulgjelsvatn Naturreservat (myrreservat) (nasj.) 

Vassdraget nedstrøms Kleivvatnet Stedegne bestander av laks, sjøaure og, stasjonær aure ? (nasj /reg ) 

Vanseåna (mellom Prestevatn og Viktig gyteområde for sjøaure, stasjonæraure(og laks ?) (nasj./reg ) 

Nesheimvatn) 

* Vassdraget ble vernet i 1993 mot kraftutbygging (verneplan IV). Vassdraget er egnet som typevassdrag for 

kystsonen. Vannfaunaen har stor verneverdi. I vassdraget finnes laks, sjøøret, ørret, ål og stingsild som til 

sammen representerer de vanligste fiskeartene på Sørlandet. Vassdraget har antakeligvis den eneste 

gjenlevende stedegne laksestammen i Vest-Agder. M.h.p botanikk og landfauna har vassdraget meget stor 

verneverdi (NOU 1991: 12B). 



Nesheimvatnet ble senket (15 cm) i 1984. 

I 1985 var det planer om å heve vannspeilet 30-40 cm 

med en dam i utløpet. 

Saltvannsinntrenging 

Drenering av Hellemyra Bekk til Brastadvatnet får tilført mye organisk 

stoff 

Landbruksforurensning: relativt mye landbruk i Betydelige tilførsler av forurensning fra 

nedbørsfeltet 

landbruket. 

Befolkning:: Avløp fra Vanse er tilknyttet kommunalt nett Utslipp til sjø 

Det gjenstår fortsatt noe tilknytning fra spredt bebyggelse Noe kloakkforurensning 

til avløpsnett. 


20


De øvre delen av vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. Den nedre delen av vassdraget 

(nedstrøms Prestevatn) har imidlertid tilfredsstillende surhetsgrad som gir god levevilkår for 

fisk. Dette skyldes bl.a. marine avsetninger (marin grense er 8 m) som bufrer den sure 

nedbøren. I 1990 ble det igangsatt helikopterkalking av Ulgjelsvatnet, øverst i vassdraget. I 

tillegg legges det ut skjellsand i bekker. 


Det ble gjennomført en vannkvalitetsundersøkelse i 1985 (NIVA-rapp 1821). Det ble i 1999 

utarbeidet en problemanalyse som grunnlag for videre undersøkelser (NIVA-notat O-98207). 

Det ble i denne forbindelse tatt en enkel prøvetakingsrunde. Brastadvatnet ( SFT-rapport 

282/87) og Kleivvatnet (SFT-rapport 677/96) har vært med i regionale 

forsuringsundersøkelser. Det ble kun tatt en prøve på høsten. I forbindelse med kalkingen av 

Ulgjelsvatnet tas det vannprøver ved utløpet av Ulgjelvatnet og Kleivvatnet 2 ganger årlig 

(upubliserte data, Miljøvernavd.). 


Tabell 11. SFT`s tilstandsklasser (SFT veiledning 97:04) - overvåkingsdata 

Stasjon År Tot-P ug/l Tot-N KOF Siktedyp PH 

ug/l mgO/l m 

Prestvatn 1985 6,7 (I) 469 (III) 2,66 (II) 4,6 (II) 6,15 (II) 

Brastadvatn 1985 20,1 (IV) 1891 (V) 7,09 (IV) 1,9 (IV) 6,20 (II) 

Nesheimvatn 1985 9,3 (II) 620 (IV) 2,84 (II) 4,5 (II) 6,30 (II) 

Ulgjelvatn, utløp 1997-99 - - II (fargetall) - II 

Kleivvatn, utløp 1997-99 - - III (fargetall) - IV 

1985: prøver tatt 26.5, 22.7, 28.8, 24.9. Med unntak av siktedyp er prøvedyp 0 – 5 (3) m. 

1985: Prestevann ble karakterisert som en oligotrof innsjø, med fosfor som begrensende for 

planteplanktonvekst. I Brastadvatn er det trolig høyt turbiditet og mye humus (maks. 200 mg 

Pt/l) (medfører redusert lysgjennomtregning) som er årsaken til begrenset planteproduksjon i 

tillegg til lite fosfat. Nesheimvatn ble karakterisert til å være i en begynnende mesotrof 

tilstand. 

I 1985 ble det målt svært høye verdier av termostabile koliforme bakterier i bekker. 

21

FEDAVASSDRAGET 




194 km2 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Flekkefjord, Kvinesdal 

Middelvannføring nær utløpet : 10, 3 m3/s 


Lite utbygd 



Nedstrøms Helvetesfossen Fiske etter sjøaure (reg.) 

Feda tettsted Verneverdig tettsted/bygd i utløpet av elva. (reg./nasj) 


Fra befolkning: Noe diffuse tilførsler fra spredt bebyggelse og mindre tettsteder. Tettstedet 

Feda er tilknyttet kommunalt nett med utslipp til sjøen. 


Vassdraget er forsuret. Det foregår innsjøkalking i nedbørsfeltet. 


Det er ikke kjent at det er foretatt større generelle undersøkelser av miljøtilstanden i 

vassdraget. 

22

SIRAVASSDRAGET 




1920 km2 + 800 km2 fra Kvina 

Kommuner nedbørsfeltet berører: Vest-Agder: Kvinesdal, Sirdal, Flekkefjord 

Middelvannføring nær utløpet : Ca. 180 m3/s inkl. overføringen fra Kvina. 


Kraftig utbygd*. Taumevassdraget er varig vernet** 

* Øvre del av Kvina blir overført til Sira via tunnel med inntak i Homstølvatn. I Sira er det opprettet 7 større 

kraftverksmagasiner og 4 kraftstasjoner. Ovenfor Sirekrok er vassdraget preget av reguleringer med 

Svartevannsmagasinet som reguleringsmagasin. Fra Sirekrok til Handeland har vassdraget redusert vannføring 

med tilrenning fra uregulerte sidefelt. Mellom Handeland og Sirdalsvatn er Sira regulert til kraftproduksjon. 

Det er ikke gitt pålegg om minstevannføring her. 




Taumevassdraget Varig vernet mot kraftutbygging (nasj.)* 

Taumevassdraget oppstrøms Stedegen bestand av stasjonær aure (reg.) 

Holmevatn 

Øvre del av vassdraget Landskapsvernområde (vedtatt ) (nasj.) 

Taumevassdraget Friluftsliv (nasj. ) 

Nedstrøms Lundevann – sjø Fiske laks og sjøaure (lok. ) i utløpsområdet. 

Dorgefossen Stort fossefall v/vei. Gammel ferdselsvei langs elva tilrettelegges, 

turist/info. stasj. bygget v/fossen (Reg.) 

* Taumevassdraget (nedbørsfelt 60 km2) ble varig vernet mot kraftutbygging i 1980 (verneplan II). Sammen 

med Njardarheim har vassdraget verdi som typeområde p.g.a. uberørthet, og er med i 

Nasjonalparkutredningen. Lite påvirket, unntatt forsuring. Kjent for gode småviltbiotoper. Har også 

fiskebestander (DN-rapport 1992-7). 


Fra befolkning: Tettstedene Suleskard, Fidjeland og Sinnes (hovedsakelig fritidsbebyggelse) 

er tilknyttet renseanlegg som har høygradig rensing. Det samme er tettstedet Sira. Tettstedet 

Tonstad er tilknyttet renseanlegg med mekanisk rensing, og utslipp til Sidalsvann (ca. 1000 

pe). 


Vassdraget er sterkt påvirket av sur nedbør. De senere år er det observert en bedret 

vannkvalitet p.g.a. reduserte utslipp. I Taumevassdraget ble det startet kalking i 1991 ved at 

det legges ut skjellsand i innløpsbekker til Grønaplasstjønn. I 1997 ble det igangsatt 

innsjøkalking av Storevann. Også andre innsjøer i nedbørsfeltet til Sira kalkes. 



23


I 1987-88 ble den øvre delen av vassdraget undersøkt (oppstrøms Sirdalsvann). 

Tabell 12. SFT`s tilstandsklasser – overvåkingsdata 


Sira v/Tjørhom (st.6)* 1987-88 III II I - IV 

Sira v/Tonstad (st. 9) 1987-88 II II I - V 

* Stasjonen ligger oppstrøms Sira-Kvinas vannuttak 

24


VEDLEGG 1: TIDLIGERE UNDERSØKELSER - 

REFERANSER 

� STØRRE UNDERSØKELSER/FELLES RAPPORTERING 

1981-1982: ”Vurdering av vannkvalitet på grunnlag av fysisk-kjemiske og biologiske 

analyseresultater 1981-82”. NIVA-rapport 1493. 

1999: ”Overvåking av biologisk mangfold i ferskvann. Forslag til nasjonalt nettverk av 

elver og innsjøer for intensiv overvåking av representative vassdragsbiotoper”. 

Utredning for DN, nr. 2000-8. 

1999: ”Kalking i vann og vassdrag. Overvåking av større prosjekter 1999” DN-notat 

2000-2. (I Vest-Agder inngår: Tovdalsvassdraget, Mandalsvassdraget, Audna, 

Lygna, og Kvina. Det foretas årlige undersøkelser ) 

1996: Paris Convention. NIVA-rapport 3740-97OPAR - også senere rapportering ? 

(Paris + Oslo konvensjonen– elvetilførselsprogrammet. Hovedvassdragene har et 

intensivt overvåkingsprogram med flere målinger i løpet av året. Mindre vassdrag 

har færre målinger. Analyser av næringsstoffer, tungmetaller og organiske 

forurensninger inngår i programmet. I Vest-Agder er følgende elver med: 

• Otra – hovedvassdag med intensiv overvåking siden 1990. 

• Topdalselva, Søgneelva/Songdalelva, Mandalselva, Audna, Lygna, Kvina og 

Sira – mindre vassdrag.) 

• TOPDALSELVA 

1987-1988: ”Vannkvaliten i Topdalselva (nedre del av Tovdalsvassdraget)” NIVA- 

rapport 2369. 

1995-1996: ”Effekt av kalking på biologisk mangfold. Undersøkelser i 

Tovdalsvassdraget 1995-96”. Utredning for DN 1999-9 

1996: ”Vannkvalitetetsundersøklese i Tovdalsvassdraget 1996”, NIVA-rapport 3678- 

97 

• ÅNAVASSDRAGET 

Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot 

kraftutbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12A, Verneplan for vassdrag IV. 

1988-1989: ”Forurensingssituasjonen i vassdrag ved Fritidsparkne/Travparken, 

Kristiansand i 1988 –89”. NIVA-rapport 2366 

1995: Undersøkelser av avrenneing fra sulfidholdige bergarter rundt 

Travparken/Sørlandshallen i Kristiansand kommune” NIVA-rapport 3314. 

25


• OTRA 

1987-1989. ”Flerbruksplan for Nedre Otra”, rapport fra styringsgruppen 1989. 

1997:Som en del av den rullerende overvåkingen av vannforekomster i Aust-Agder 

ble 

det i 1997 foretatt en undersøkelse av øvre del av Otra, ned til Steinsfoss 

”Vannkvalitetsundersøkelser i Otra 1997 

- Fra ca. 1960 – I forbindelse med Statlig program for forurensningovervåking er Otra 

overvåket siden 1960-årene. De siste rapporterete data er : 

- 1997: ”Konsekvensutredning- laksedød Otra. NIVA-rapport 3806. 

1997: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1997” NIVA-rapport 3883-98 

1998: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1998” NIVA rapport 4057-99 

1999: ”Tiltaksorientert overvåking av Otra i 1999” NIVA rapport 4244-2000. 

1999. Kartlegging av vegetasjon og flora i og omkring Otra fra Venneslafjorden til 

Kristiansand, Aasen, K.J: ?? 1999 

• SONGDALSELVA 

1990: ”Resipientundersøkelse i Songdalselva ” NIVA-rapport 2611/91 

1991: Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft- 

utbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV. 

1998: ”Vannkjemisk og ferskvannsbiologiske undersøkelser i Songdalselva 1998” 

Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske, Universitetet i Bergen, 

rapport nr 104/1999. 

• HARKMARK-/DJUBOVASSDRAGET (LONA) 

Vassdragets verneverider i forbindese med at vassdraget ble vernet mot kraftubygging 

i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV. 

• MANDALSELVA 

1990: Resipientundersøkelse i Mandalselva og Mannefjorden. NIVA-rapport 2511/90. 

1993: Mandalselva 1993 – strekningen Røysland – Stoveland. Vannlaboratoriet , 

Agder distriktshøyskole. 

1993: ”Flerbruksplan for Mandalsvassdraget – et notat om forurensningstilførsler 

vannkvalitet, Fylkesmannens miljøvernavdeling 1993. 

1993: ”Livatn og Høyeåna - Vannkvalitetsutvikling 1982 – 1993”. NIVA-rapport 

2969/93. 

1997: ”Finsåna i Mandalsvassdraget. Vannkvalitetsundersøkelse og beregning av 

forurensningstilførsler”. NINA-rapport 3814-98. 

• AUDNA 

26


1986: Audna og Snigsfjorden. Vannkvalitet 1981 – 86. NIVA- 

rapport 2028/87 

• LYGNA 

1981-1983, 1986 (MVA- basisundersøkelse), nedre del av vassdraget. 

1983: Vassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft- 

utbygging i 1986 er beskrevet i NOU 1983:41, Verneplan for vassdrag III. 

1987: Lyngdalselva 1987. Vurdering av vannkvalitet. NIVA-rapport 1977 (Har ROS 

rapport ?) 

1996: Vannkvalitetsundersøkelser i nedre del av Lygnavassdraget 1996. NIVA-rapport 

3718-97. 

• KVINA 

1990-1991: Kvinavassdraget. Resipientundersøkelse 1990-1991. NIVA-rapport 2853. 

1999: Vassdragsplan for Kvina ferdigstilt. 

• NESHEIMVASSDRAGET 

1985: Vannkvalitetsvurderinger av innsjøer på Lista 1985. NIVA-rapport 1821/86. 

1987: Ferdigstilling av flerbruksplan for Nesheimvassdraget. 

1991: Vassdragets verneverder i forbindelse med at vassdraget ble vernet mot kraft- 

utbygging i 1993 er beskrevet i NOU 1991: 12B, Verneplan for vassdrag IV. 

1998: Miljøtilstanden i Nesheimvassdaget, Farsund kommune. Problemanalyse som 

grunnlag for videre undersøkelser. NIVA-notat O-98207. 

• FEDAVASSDRAGET 

Er det gjort noen undersøkelser ? 

• SIRA 

1976 og 1992: Taumevassdragets verneverdier i forbindelse med at vassdraget ble 

vernet mot kraftutbygging i 1980 (verneplan II) er beskrevet i NOU 1976:15, 

Verneplan for vassdrag. I tillegg har DN sammenstilt data: ”Verneplan I og II for 

vassdrag. En oversikt over kunnskapsnivået innenfor naturfag og friluftsliv. 

Veneplanens regionvise dekning. DN-rapport 1992-7. 

1987 – 1988: Sira og Sinnsesvatnet. Resipientundersøkelse og overvåking. 

Rogalandsforskning rapport RF 175/88 

27


VEDLEGG 2: SFT`S KLASSIFISERINGSSYSTEM 

Klassifisering av tilstand. 

På grunnlag av målte konsentrasjoner kan tilstandsklassen bestemmes ut fra tabellen 

nedenfor. Tilstandsklassen tar ikke hensyn til hvorvidt de målte konsentrasjonene er 

høyere eller lavere enn bakgrunnskonsentrasjonen. SFTs veileder inneholder også et 

verktøy for å vurdere egnethet av vannet for ulike brukerinteresser som drikkevannråvann, 

friluftsbad og rekreasjon, fritidsfiske og jordvanning - åker og eng. 

Klassifisering av vannkvalitetstilstand i ferskvann. Et utvalg av de viktigste 

parametrene. Utdrag fra SFTs veileder 97:04 (Andersen et al. 1997). 

Virkninger av: Parametre I 

"Meget 

god" 

II 

"God" 

Tilstandsklasser 

III 

"Mindre 

god" 

IV 

"Dårlig" 

V 

"Meget 

dårlig" 

Næringssalter Total fosfor, µg P L -1 50 

Klorofyll a, µg L -1 20 

Siktedyp, m >6 4-6 2-4 1-2 9 6,5-9 4-6,5 2-4 80 50-80 30-50 15-30 6 4-6 2-4 1-2 0,2 0,05-0,2 0,01-0,05 6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 6 4-6 2-4 1-2


29

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER - Miljøstatus - Vest-Agder

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?