Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret 

for Agder - Februar 2012 

Det går bra 

hvis ikke alt går galt 

Stor usikkerhet preger situasjonen ved 

inngangen til 2012, men bedriftslederne 

i Agderfylkene er optimistiske. 

Hva er viktig for videre 

vekst i Agders næringsliv? 

Faktorer utenfor bedriftenes direkte kontroll 

betyr svært mye - politikken kan gjøre en forskjell. 

KONJUNKTURBAROMETERET FOR AGDER ER UTARBEIDET AV OXFORD RESEARCH AS, I SAMARBEID MED ORDKRAFT OG PROBA SAMFUNNSANALYSE. DET ER 

UTGITT AV SPAREBANK 1 SR-BANK, VEST-AGDER OG AUST-AGDER FYLKESKOMMUNER, LO, NHO, INNOVASJON NORGE AGDER OG NAV AUST- OG VEST-AGDER.

Leder 

2 

Leder 

STORE FORSKJELLER 

OG FELLES BEHOV 

- Det kan gå bedre enn vi venter, men det 

kan også gå verre enn vi frykter, sier statsminister 

Jens Stoltenberg om krisen i internasjonal 

økonomi. Stadig flere geografiske 

områder preges av sykdommer der vi ikke 

vet om medisinene som prøves ut i form av 

en rekke tiltak, vil virke godt nok til at 

Norge slipper å bli hardt rammet. Her på 

Sørlandet er vi som en markant eksportregion, 

helt avhengig av helsetilstanden i 

internasjonale markeder. Nå er noen av 

våre viktigste markeder i en krise, andre er 

på vei inn i en krise. Hvor og når smitten 

slutter å spre seg, vet vi ikke enda. 

MARKANTE FORSKJELLER 

Ser vi på de store lokomotivene i næringslivet 

i vår region, har vi leverandører til 

olje- og gassvirksomhet som dagens vinnere 

med en stadig økende etterspørsel, mens 

deler av tradisjonell industri opplever det 

motsatte. Etterspørselen og kjøpekraften i 

viktige europeiske markeder er svekket, 

mens våre leverandører til olje- og gassnæringen 

har mange, sterke likvide kunder 

globalt. Leverandører til olje- og gasssektoren 

opplever en boom i ordretilgang 

som er større enn ved forrige topp i 2008. 

Oljeprisen forventes å være høy de 

kommende årene og de store internasjonale 

kundene øker sine investeringer. Mange av 

bedriftene på Agder som har sine kunder i 

olje- og gass-sektoren, jobber nå hardt for å 

få tak i mer høykompetent arbeidskraft for 

å møte den økende etterspørselen. 

FELLES BEHOV 

Selv om næringslivet i regionen opplever 

dagens situasjon svært forskjellig, er det 

også preg av optimisme og felles behov 

for videre vekst. Ikke siden før krisen satte 

inn i 2008 har forventningene om økt 

omsetning vært større enn nå. Dette 

synliggjør vår heldige posisjon i forhold 

til store deler av vår omverden. Samtidig 

trenger næringslivet i regionen best mulig 

rammevilkår og infrastruktur for å vinne 

kampene i en stadig tøffere konkurransesituasjon. 

Dette påpekes med tydelighet av 

bedriftene selv. Nærmere halvparten av 

bedriftene spurt i årets undersøkelse, 

oppgir at dårlig flytilbud og dårlige veier i 

noen eller stor grad er en utfordring i 

forhold til videre vekst. 

HOVEDPULSÅREN 

Infrastrukturen er en hovedpulsåre som 

avgjør hvordan resten fungerer. Reiseaktiviteten 

til og fra vår region øker kraftig. 

Flere flyavganger til vesentlige destinasjoner 

etterspørres. Bare i fjor var økningen 

i reiser til og fra Kjevik på rundt 100.000 

passasjerer. Gode stamveier er i tillegg til 

sikkerhetsaspektet, vesentlig for vår attraktivitet 

og konkurransekraft både med 

hensyn til transport og arbeidskraft. 

Universitetet er en viktig aktør i forhold til 

å tilby relevante studier. Men at regionen 

i større grad blir ett felles arbeidsmarked 

er også vesentlig for tilgangen på nødvendig 

arbeidskraft. Ny motorvei mellom 

Grimstad og Kristiansand har gjort det 

uproblematisk å bo i en by, og jobbe i en 

annen. Dette gir også nødvendig fleksibilitet 

i boligmarkedet. Slik må det også bli 

vestover i vår region, fra Kristiansand til 

Stavanger. Hva Agder får gjennomslag for, 

og som skal gjennomføres de neste 10 

årene, får vi se i forslaget til nasjonal transportplan 

i slutten av februar. 

DET VIKTIGE SAMARBEIDET 

Som et bidrag til å helbrede situasjonen 

i internasjonal økonomi og således også 

sikre norske arbeidsplasser, vil vår egen 

regjering låne 55 milliarder kroner til det 

internasjonale valutafondet. Stoltenberg 

lover også tiltak hvis industrien rammes 

hardt, men ingen kan styre krisens konsekvenser. 

Det vi derimot kan gjøre, er å kontinuerlig 

styrke vår konkurranseevne gjennom tilrettelegging. 

Vi har en rekke verdensledende 

bedrifter og et solid utgangspunkt. Samtidig 

vil gjeldsbelastede kommuner i regionen 

vinne på å være gode tilretteleggere. 

Det er opp til alle gode krefter å spille 

sammen for å videreutvikle og styrke 

Sørlandets posisjon som en ledende 

næringsregion, nasjonalt og internasjonalt. 

Hvordan det offentlige, næringslivet og 

akademia sammen utnytter mulighetene 

avgjør også hva landsdelen vil være for barn 

og unge, studenter, yrkesaktive og pensjonister 

i årene som kommer. 

Kristiansand, januar 2012 

Stein Otto Daatland 

NAV Vest-Agder

Et samarbeidsprosjekt 

Aust-Agder 

fylkeskommune 

Vest-Agder 

fylkeskommune 

Utgivere: SpareBank 1 SR-bank, 

Vest-Agder og Aust-Agder 

fylkeskommuner, LO, NHO, 

Innovasjon Norge Agder 

og NAV Aust- og Vest-Agder 

Utarbeidet av: Oxford Research 

AS i samarbeid med Ordkraft 

og Proba samfunnsanalyse 

Styringsgruppe: Inger Høiland, 

Thorbjørn Thorkildsen, Stein 

Otto Daatland, Nils Langerød, 

Per Lund, Egil Lindekleiv, Johan 

Pensgård, Erling L. Hellum, 

Elisabeth Haaversen, Petter 

Brinch, Agnes Nordgaard og 

Trond Madsen 

Forfattere: Harald Furre, Jon P. 

Knudsen, Petter Natanael Toldnæs, 

Audun Gleinsvik, Stein Otto 

Daatland og Stine Meltevik 

Leder 2 

Samlet vurdering 4 

Internasjonal økonomi 6 

Arbeidsmarked 9 

Industri og energi 10 

Bygg- og anleggsnæringen 13 

Forretningsmessig tjenesteyting 16 

Jordbruk, skogbruk og fiske 18 

Transport og kommunikasjon 21 

Varehandel og tjenesteyting 24 

Reiseliv 27 

Offentlig sektor 30 

Fokusartikkel 32 

Fakta om Agder 34 

Kilder 35 

7 19 33 

Innhold 

3

Samlet vurdering 

4 

Forventet økt omsetning i 2012, 

etter region 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Listerregionen 

FAKTA 

Lindesnesregionen 

Økning omsetning 2011 

Økning omsetning 2012 

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 

2011-2012 (n-2012:492) 

Kristiansandsregionen 

Østre Agder 

Setesdal 

Konjunkturbarometer for Agder 

baserer seg på en rekke datakilder. 

Bedriftsundersøkelsen er imidlertid 

den viktigste for å vurdere hvordan 

næringslivet i landsdelen ser på 

utviklingen fremover. 

Bedriftsundersøkelsen for Konjunkturbarometeret 

ble gjennomført i 

november 2011. 

Undersøkelsen har fokus på spørsmål 

knyttet til omsetning og sysselsetting. 

I år er det i tillegg tatt med spørsmål 

om bedriftenes utfordringer for videre 

vekst. 

Analyser viser at bedriftene som har 

besvart undersøkelsen er representative 

i forhold til bransjer og regioner. 

I tillegg omfatter undersøkelsen de 

dominerende bedriftene i forhold 

til salgsinntekter og størrelse. 

554 bedrifter har besvart undersøkelsen. 

I analysene av svarene har vi 

utelatt bedrifter som har svart ”vet 

ikke” og ”ikke relevant”. Det gjør at 

antall svar vil variere. 

Det går bra hvis 

ikke alt går galt 

Stor usikkerhet. I korthet er dette situasjonen ved 

inngangen til 2012. Vil krisen i eurosonen forverres, 

vil Norge klare å unngå de største problemene? Skal 

vi lytte til bedriftslederne i agderfylkene går vi et godt 

2012 i møte; optimismen er større enn på lenge. Det 

stadig større innsalget av petroleumsrelatert industri 

i landsdelen er nok en av årsakene. Sammen med den 

delen av næringslivet som retter seg mot det norske 

markedet, går denne godt. Det er først og fremst de 

tradisjonelle eksportbedriftene som merker problemene, 

men også her er bildet rimelig positivt. 

Av Harald Furre, adm. direktør i Oxford Research 

ØKONOMISK URO INTERNASJONALT, 

MEN FORTSATT OPTIMISME PÅ AGDER 

62 prosent av bedriftene i Agder forventer 

høyere omsetning i 2012 enn 2011. Dette 

viser at optimismen som har rådet de siste 

årene forsterkes ytterligere. Dette tyder 

altså på at finansuroen i Europa foreløpig 

ikke preger bedriftene på Agder i særlig 

stor grad. 

Nasjonalt fremstår det mer og mer tydelig 

at Norge har en todelt økonomi. På den ene 

siden finnes næringslivet som fokuserer på 

hjemmemarkedet. Den går godt. Til samme 

gruppe hører petroleumsorienterte 

bedrifter som opplever høy investeringstakt 

over hele kloden og derfor har 

rekordhøy etterspørsel. Den andre delen av 

økonomien består av bedrifter som eksporterer 

andre varer og tjenester enn de som 

retter seg mot petroleum. Her er bildet 

mer dystert og faren er at bla. etterspørsel 

etter arbeidskraft fra den petroleumsbaserte 

delen av næringslivet gjør at 

problemene for den mer tradisjonelle 

industrien forsterkes ytterligere. Agderfylkene 

er definitivt en del av den todelte 

økonomien. Den olje– og gassorienterte 

delen av økonomien i Agder har økt kraftig 

de senere årene, men tradisjonell sektor har 

vært stabil. 

Sammenliknet med Dagens Næringslivs 

konjunkturbarometer, er bedriftene i 

Agder noe mer optimistiske; 59 prosent av 

bedriftene i Norge forventer en større 

omsetning i 2012, i følge DNs undersøkelse. 

OPTIMISME I VEST 

Forventningene knyttet til utviklingen i 

omsetning varierer fra region til region. 

Optimismen er sterkest i Listerregionen – 

hvor andelen som forventer økt omsetning i 

2012 har gått opp fra 49 prosent i fjor til 61 

prosent i år. Forklaringen på denne 

økningen er vanskelig å si noe bestemt om. 

Imidlertid har regionen den siste tiden hatt 

en intensiv satsing gjennom virkemiddelapparatet, 

samt at det er etablert et nytt 

teknologisenter i regionen – elementer som 

kan ha bidratt til denne optimismen. 

Utviklingen i Lista Fyr Næringspark, kan 

også ha spilt inn. 

Bedriftene i Setesdal og Lindesnesregionen 

er på den andre siden noe mer tilbakeholdne 

i forhold til forventningene til 2012.

Resultatene for Setesdal må imidlertid 

tolkes med forsiktighet, da det er relativt få 

bedrifter med tilhørighet i regionen som 

har besvart undersøkelsen. 

Videre viser analyser at 23 prosent av 

bedriftene forventer en bedring i driftsmarginen 

fra 2010 til 2011, og i overkant av 

annenhver bedrift forventer økning i driftsresultatet 

i 2012. 

STABIL INVESTERINGSVILJE 

I overkant av hver femte bedrift forventer 

bedre tilgang på kapital i 2012 – dette er en 

svak nedgang fra fjoråret – hvor hver fjerde 

bedrift forventet det samme. Den tydelige 

optimismen vi så i fjor er altså satt noe 

tilbake. 

De områdene som begrenser veksten 

i størst grad 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Komplekst og 

uoversiktelig regelverk 

Dårlig vei-infrastruktur 

i regionen 

Manglende 

tilgang på kapital 

I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 


2008-2012 (n-2012:492) 

Dårlig flytilbud 

i regionen 

Høye lønnskostnader 

Mangel på offentlige støtte- og 

tilskuddsordninger for bedrifter 

Sterk konkurranse 

fra andre bedrifter 

Investeringsviljen ligger på samme nivå i år 

som i fjor; kun 1 av 10 bedrifter melder om 

reduksjon i investeringene. Andelen som 

forventer en økning i investeringene er 

videre uendret fra i fjor til i år. 

VANSKELIGERE Å FÅ TAK 

I RIKTIG ARBEIDSKRAFT 

Bedriftene som har besvart bedriftsundersøkelsen 

rapporterer om at gjennomsnittlig 

antall årsverk har holdt seg relativt stabil 

fra 2010 til 2011. Forventningene til 2012 

er videre stabilitet – dog spores en marginal 

økning. 

Nærmere 70 prosent av bedriftene melder 

om ingen, eller ubetydelige, rekrutteringsproblemer. 

Dette er en nedgang fra fjoråret 

hvor over 80 prosent meldte om det samme. 

Det er altså blitt noe vanskeligere å få fatt i 

de rette nyansatte. 

De rundt 30 prosentene som opplever 

rekrutteringsproblemer, har i hovedsak 

vanskeligheter med å rekruttere fagarbeidere 

og teknisk personale med universitets/ 

høyskoleutdanning. Dette bildet tilsvarer 

fjorårets resultater. 

«EKSTERNE» UTFORDRINGER 

TREKKES FRAM 

I årets bedriftsundersøkelse er bedriftene 

spurt om konkrete utfordringer for videre 

vekst. Ut over vanskelighetene med å få tak 

i riktig arbeidskraft er det blant annet 

konkurranse fra andre bedrifter, høye 

lønnskostnader og dårlig infrastruktur som 

i størst grad berører bedriftene. I all 

hovedsak er det først og fremst utenforliggende 

faktorer bedriftene trekker frem som 

de største utfordringene – altså ikke interne 

faktorer som bedriftene selv kan 

håndtere. Dette innebærer altså 

at politikere og andre aktører som 

setter rammebetingelsene for næringslivet 

på Sørlandet har en viktig rolle i forhold til 

å forebygge og minimere disse utfordringene. 

Utvikling i forventet omsetning 2008-2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Utvikling i forventet investering 2008-2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

2008 

Økning 

2008 

Økning 

2009 


2008-2012 (n-2012:492) 

2009 


2008-2012 (n-2012:492) 

2010 

Uendret 

2010 

Uendret 

2011 

2011 

2012 

Nedgang 

2012 

Nedgang 

5

Bransjeanalyse – internaasjonal økonomi 

6 

Figur 1: Pågående byggevirksomhet målt i 

antall kvadratmeter. Agder-fylkene og 

landet for øvrig. Vekst siste 12 måneder. 3 

måneders glidende gjennomsnitt. Prosent. 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

-10 

-20 

-30 

-40 

Kilde: SSB, Byggearealstatistikk 

Figur 2: Kapasitetsproblemer (Andel av 

bedriftene som vil ha problemer med å 

møte økt vekst i etterspørselen). I prosent. 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

2008 2009 2010 2011 

Aust-Agder Vest-Agder 

Norge for øvrig 

jan- 08 

mars- 08 

mai- 08 

aug- 08 

nov- 08 

jan- 09 

apr- 09 

sep- 09 

nov- 09 

feb- 10 

mai- 10 

sep- 10 

nov- 10 

jan- 11 

mai- 11 

sep- 11 

nov- 11 

Norge totalt Region Sør 

Kilde: Norges Bank, data fra Regionalt nettverk 

Internasjonalt drama, 

Norge kan klare seg bra 

I de tradisjonelle industrilandene kan man i beste 

fall oppnå svak vekst i 2012, men det er risiko for en 

nedgangsperiode i Europa utløst av gjeldskrisen i EU. 

Hvis pengeunionen og ingen flere land må reforhandle 

gjelden sin, vil det bli om lag nullvekst i EU og solid 

vekst i Norge. Hvis pengeunionen bryter sammen, vil 

det komme en kraftig nedgang i EU. Dette kan gjøre 

at næringslivet utsetter investeringsprosjekter og at 

bankene blir mer tilbakeholdende med å gi lån. Da vil 

også Norge kunne oppleve fallende produksjon. 

Av Audun Gleinsvik, seniorøkonom og partner i Proba samfunnsanalyse 

INTERNASJONAL ØKONOMI 

– INNSTRAMNINGER DEMPER 

VEKSTEN I ÅR 

Situasjonen i internasjonal økonomi 

er uvanlig dramatisk. Rentenivåer på statsobligasjoner 

viser at investorene tviler på om 

alle europeiske land vil klare å betjene sin 

statsgjeld. Hellas har allerede reforhandlet 

sin statsgjeld. Hvis noen av de større landene 

ikke klarer å betale for seg, kan dette få 

store, uoversiktlige konsekvenser. Økte 

risiko-premier på statsobligasjoner har 

allerede gitt store tap i mange banker, noe 

som kan gi knapphet på finansiering til 

næringsliv og husholdninger. Dette kan lede 

til at næringslivet utsetter investeringer. 

Politikerne i EU er uenige om hvordan 

krisen skal løses. Sterk motvilje hos tyske 

politikere mot å la Tyskland, EU eller den 

europeiske sentralbanken påta seg risikoen 

knyttet til andre EU-lands gjeld, gjør at det 

er få sterke virkemidler igjen. Hvis det 

kommer større negative overraskelser, kan 

man se for seg at situasjonen raskt forverres 

og kommer ut av kontroll. 

Selv om markedsaktørene får tilbake tilliten 

til at europeiske land (utenom Hellas) vil 

betjene sin statsgjeld, vil eurosonen trolig 

oppleve et svakt fall i BNP i 2012 og svak 

vekst (0,5-1 prosent) i 2013. Ikke minst vil 

vedtatte og varslede innstramninger i finanspolitikken 

i en rekke land bidra til holde 

veksten nede. Dessuten er både hushold- 

ningssektoren og næringslivet i mange av 

landene fremdeles i ferd med å redusere sin 

gjeld som svar på fallet i formueprisene i 

2008. 

I USA har forbruket og industriens investeringer 

begynt å ta seg opp. Inntektsutviklingen 

i husholdningene vil bli moderat, men 

forbruksveksten kan og stimuleres av et fall 

i husholdningenes sparing. Samtidig er det 

et oppdemmet behov for fornyelse av kapitalutstyr, 

og hvis man klarer å løse krisen i 

eurosonen, kan USA oppleve 

en vekst på rundt 2 prosent per år de 

neste årene. Stram finanspolitikk vil 

dempe veksten. Det er et visst potensial for 

mer markant oppgang både i forbruk og 

investeringer. Vekst på 2 prosent vil ikke gi 

noen vesentlig endringer i arbeidsledigheten. 

I Kina begynte man i 2. halvår 2011 å se 

klare tegn til lavere vekst, og myndighetene 

opphevet derfor tiltak som var innført for å 

dempe veksten. Det er særlig eksportveksten 

som har avtatt. Et omfattende statlig 

investeringsprogram og lettelsene i pengepolitikken 

vil bidra til å holde veksten oppe 

på rundt 8-9 prosent, ned fra vel 9 prosent i 

2011. India opplevde tendenser til overoppheting 

av økonomien i 2010, pengepolitikken 

ble derfor strammet inn. Økonomien 

er ganske lukket og derfor relativt lite 

påvirket av internasjonale konjunkturer.

Veksten forventes å holde seg rundt 7,5 

prosent, samtidig som inflasjonsproblemene 

reduseres. 

Hovedbildet er at veksten internasjonalt i 

beste fall vil nær null i Europa, og litt i 

underkant av normal vekst i USA og Asia. 

Noen av Norges viktigste handelspartnere 

(Danmark, Sverige og Storbritannia) 

forventes å oppleve en mer positiv utvikling 

enn eurolandene, og mange norske eksportører 

kan dermed kunne oppleve relativt 

normale markedsforhold. 

Hvis man ikke får kontroll med gjeldskrisen 

i Europa, vil utviklingen bli dramatisk 

forverret. Man vil bl.a. kunne oppleve en 

meget omfattende bankkrise i en situasjon 

hvor de fleste europeiske landene ikke har 

troverdighet som garantister, eller har handlingsrom 

til å rekapitalisere bankene uten 

først å gå gjennom en konkurslignende 

prosess. 

Det er overveiende sannsynlig at sentralbankrentene 

i Europa vil bli liggende nær 

null de nærmest to årene. Også i USA vil 

rentene holde seg lave, i hvert fall til godt inn 

i 2013. 

HOVEDSCENARIO 

- FORTSATT BRA I NORGE 

Vekst i investeringene i petroleumssektoren, 

fortsatt oppgang i bolig- og eiendomsmar- 

kedet samt aktiv finanspolitikk har bidratt 

til at Norge ble relativt lite rammet av 

finanskrisen. Hvis gjeldskrisen i EU ikke 

forverrer seg ytterligere, kan vi også klare 

oss godt gjennom 2012 og -13. Mange 

eksportører vil imidlertid oppleve svak 

etterspørsel og lave priser. 

I petroleumsvirksomheten øker investeringsetterspørselen. 

SSB anslår at investeringene 

i petroleumsvirksomheten økte med 15 

prosent i 2011, og at veksten vil 

bli nesten like sterk i 2012 og -13. I 

SSBs siste investeringstelling for oljevirksomheten 

oppga selskapene forventede 

investeringer på nær 185 mrd. kr. i 2012. 

Dette er 22 prosent høyere enn tilsvarende 

anslag for 2011. I faste priser vil veksten bli 

lavere. 

I næringslivet for øvrig var 2011 et mer 

normalt godt år; det var moderat vekst og 

kapasitetsutnyttelsen lå på et normalt nivå. 

Dette tilsier også moderat vekst i investeringene, 

men usikkerhet rundt gjeldssituasjonen 

i EU kan bidra til at mange utsetter 

investeringer for å sikre seg god likviditet. 

Figur 2 viser andel av bedriftene i Agder 

(«Region Sør») og hele landet som opplever 

kapasitetsproblemer. Figuren viser at kapasitetsproblemene 

lå på et moderat nivå ved 

undersøkelsen i november i fjor, men at 

problemene var økende. Region Sør ser ut til 

å ha blitt mer påvirket av finanskrisen enn 

7

Bransjeanalyse – internaasjonal økonomi 

8 

det resten av landet ble og har relativt lav 

kapasitetsutnyttelse. 

Det er imidlertid viktig, i denne 

sammenheng, å understreke at Region Sør i 

Norges Bank sitt regionale nettverk 

inkluderer Telemark og Vestfold, i tillegg til 

Agderfylkene. Disse to fylkene har en noe 

annen økonomi enn Agder, blant annet 

mindre petroleumsorientering, noe som har 

innvirkning på resultatene. 

Økende kapasitetsutnyttelse er en viktig 

drivkraft for økte investeringer. Økt investeringsetterspørsel 

i Norge gir særlig sterkt 

utslag i bygg- og anleggsnæringen. Figur 1 

viser årsveksten i antall kvadratmeter 

pågående bygg. Aust-Agder ble sterkt 

påvirket av finanskrisen, men opplevde 

derfor også en særlig sterk oppgang i ettertid. 

De siste tallene viser at byggeaktiviteten lå 

betydelig høyere enn ett år tidligere. De 

siste månedene har igangsetting av næringsbygg 

utviklet seg ganske svakt på landsbasis, 

mens igangsetting av boliger vokser tilstrekkelig 

til å sikre høyt aktivitetsnivå gjennom 

2012. I Agder-fylkene steg igangsetting av 

bygg en del mot slutten av 2011. 

Husholdningssektoren vil i 2012 trolig 

oppleve høy reallønnsvekst, lav rente, 

lav arbeidsledighet og stigende boligpriser. 

Hvis dette slår til, vil man ganske sikkert se 

solid forbruksvekst. De fleste av disse 

forutsetningene framstår som robuste, men 

Figur 3: Arbeidsledighet i prosent av 

arbeidsstyrken i Agder-fylkene og Norge 

for øvrig. 

4,5 

4,0 

3,5 

3,0 

2,5 

2,0 

1,5 

1,0 

0,5 

0,0 

2007 2008 2009 2010 2011 


Agder 

Kilde: SSB, Byggearealstatistikk 

det finnes alvorlige risiki knyttet til gjeldssituasjonen 

i EU. Reallønnsveksten blir 

trolig bra. Konsumprisene holdes nede av 

lav prisvekst internasjonalt og strømpriser 

som ligger langt lavere enn i fjor. Selv med 

svært lave tillegg vil lønnsveksten bli solid. 

Alt tilsier at sentralbankrentene blir lave, 

men det er visse tegn til at risikoen for 

gjeldskrise i EU påvirker innlånskostnadene 

for bankene. Dette vil i sin tur veltes 

over på låntakerne. Vi regner det imidlertid 

som lite sannsynlig at myndighetene vil 

sitte passive og se på at banksystemet 

svekkes. Derfor tror vi ikke at lånekostnadene 

gjennom 2012 vil bli liggende høyere 

enn de er i dag. Prognosene for arbeidsledighet, 

inntekt og rente tilsier alle at boligprisene 

vil stige. Problemer i bankene vil 

kunne trekke i motsatt retning. Dessuten 

er boligprisene såpass preget av forventninger 

at de ofte utvikler seg annerledes 

enn det de antatt viktigste drivkreftene 

skulle tilsi. 

Deler av eksportsektoren opplever allerede 

problemene i EU, men foreløpig har ikke 

utslagene i utenrikshandelen vært sterke. I 

SSBs konjunkturbarometer fra 3. kvartal 

2011 så man markante negative utslag i 

ordretilgang og priser. Mesteparten 

av eksportindustrien har mye produksjonskapital 

og bruker relativt lite arbeids- 

kraft. Dette gjør at det skal mye til 

at bedriftene er tjent med å stenge ned. 

Svakere lønnsomhet absorberer mye av 

Figur 4: Konjunkturbarometer for industrien i USA og EU 

10 

5 

0 

-5 

-10 

-15 

jan-10 

feb-10 

mars-10 

apr-10 

mai-10 

juni-10 

juli-10 

aug-10 

sep-10 

okt-10 

nov-10 

des-10 

USA (høyre akse) EU (venstre akse) 

Kilde: ISM og EU-kommisjonen 

fallet i etterspørselen. På kort sikt vil derfor 

ringvirkningene bli moderate på nasjonalt 

nivå, men lokalt kan virkningene bli sterke 

der det kommer permitteringer eller oppsigelser. 

I Norge totalt har arbeidsledigheten falt noe 

de siste månedene, men ikke mer enn det 

vanlige sesongmønsteret tilsier. I Agderfylkene, 

og da særlig Aust-Agder, er utviklingen 

svakere. Ut fra forventningene om 

produksjonsvekst, bør det også være godt 

håp om at arbeidsledigheten avtar minst like 

sterkt i Agder som i resten av landet. 

ALTERNATIVT SCENARIO 

– GJELDSKRISEN FORVERRES 

Hvis gjeldskrisen skulle forverre seg 

vesentlig, vil formueobjekter falle sterkt i 

verdi, bankene i EU vil være truet av 

insolvens, næringslivet vil utsette investeringer 

og husholdningene vil øke sin sparing. 

Det vil være spekulativt å anslå hvor dyp og 

langvarig en slik krise kan bli, men den vil 

helt klart bli svært merkbar. Bl.a. vil bankene 

ganske sikkert slite med å få finansiering, og 

de vil bli mer tilbakeholdende med å tilby 

lån. Også i Norge vil næringslivet bli mindre 

villig til å investere. Boligprisene vil kunne 

falle sterkt, noe som vil kunne utløse fall i 

forbruket. Selv om Norges Bank vil tilby 

bankene likviditet og det vil kunne komme 

finanspolitiske tiltak, vil både eksportsektoren 

og hjemmemarkedsrettet 

næringsliv bli sterkt påvirket. 

jan-11 

feb-11 

mars-11 

apr-11 

mai-11 

juni-11 

juli-11 

aug-11 

sep-11 

okt-11 

nov-11 

70 

60 

50 

40 

30 

20

Sterkt arbeidsmarked også i 2012 

NAV tror på en nokså stabil sysselsetting i år, med muligheter for en svak økning 

i ledigheten for Agder som helhet. Deler av det sørlandske næringslivet opplever 

gode tider, mens deler av den tradisjonelle eksportindustrien sliter med svekkede 

markeder i Europa. 

Av Stein Otto Daatland, seniorrådgiver NAV Vest-Agder 

Ved inngangen til 2012 var det registrert 

4113 helt arbeidsledige i Agder. Dette er 215 

færre enn til samme tid for et år siden. 

Ledigheten gikk ned i begge fylker, men 

mest i Vest-Agder. 

NAV venter en svak økning i gjennomsnittlig 

antall arbeidsledige på Sørlandet fra 

4220 i 2011 til 4293 i 2012. 

Den totale arbeidsledigheten er redusert det 

siste året, og størst nedgang finner vi blant 

ledige med bakgrunn innen bygg og anlegg, 

industri samt reiseliv og transport. Omtrent 

40 prosent av de arbeidsledige på Sørlandet 

tilhører nå disse tre yrkeskategoriene mot 45 

prosent for et år siden. 

TILBUD OG ETTERSPØRSEL 

AV ARBEIDSKRAFT 

Store bedrifter som opererer på det internasjonale 

markedet, særlig leverandører til 

olje- og gassektoren, har igjen fått mange 

store kontrakter slik at ordrereservene er 

gode. Etterspørselen etter ingeniører er også 

betydelig, og flere bedrifter innen industri 

og bygg- og anlegg har problemer med å 

rekruttere denne kompetansen. Ingeniørmangelen 

ventes fortsatt å bli større i hele 

landet og kan bli en økende utfordring for en 

del virksomheter på Sørlandet. Innen bygg– 

og anleggsvirksomhet er det en del bedrifter 

som har problemer med å få tak i fagarbeidere. 

NAV BISTÅR BLANT ANNET MED: 

• Hjelp til å redusere fravær 

• Rekruttering fra inn- og utland 

• Hjelp til arbeidssøkende 

innvandrere 

• Arbeidsmarkedskurs for 

arbeidssøkere 

• Hjelp til tilrettelegging av 

arbeidsplassen 

For øvrig er det trass lav ledighet et godt 

tilbud av kvalifisert arbeidskraft innen de 

fleste yrker og bransjer, noe som gjør at 

mulighetene for å rekruttere ønsket 

kompetanse er rimelig god. I forhold til 

NAV sin statistikk over utlyste stillinger er 

etterspørselen etter arbeidskraft størst til 

helse, pleie og omsorgsyrker. 

FORVENTNINGER OM SMÅ ENDRINGER 

I SYSSELSETTINGEN 

Bedrifter innen bygg og anlegg har i 2011 

økt antall sysselsatte noe, men i 2012 er det 

færre som venter å ansette nye medarbeidere. 

Innen industri, som påvirkes av et tøft 

internasjonalt marked og en sterk kronekurs, 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

Desember 2010 Desember 2011 

9 

ventes sysselsettingen å utvikle seg noe 

forskjellig. Trass i utfordringene i internasjonal 

økonomi venter nærmere halvparten 

av bedriftene i undersøkelsen til Konjunkturbarometeret 

å øke antall nye ansettelser i 

2012. 

Innen offentlig sektor ventes det totalt sett 

en stabil sysselsetting i 2012. Helse og sosialsektoren 

som sysselsetter i underkant av 

29.000 personer i Agder ventes å være den 

sektoren som kan øke mest i antall ansatte. 

Dette på grunn av et stort behov for pleietjenester 

knyttet til et stadig økende antall 

eldre. 

Antall arbeidsledige per desember 2010 og desember 2011, fordelt på yrkesgrupper 

Akademiske yrker 

Kilde: NAV 

Barne- og 

ungdomsarbeid 

Butikk- og 

salgsarbeid 

Bygg og anlegg 

Helse, pleie 

og omsorg 

Industriarbeid 

Ingen yrkesbakgrunn 

eller uoppgitt 

Ingeniør- og ikt-fag 

Jordbruk, 

skogbruk og fiske 

Kontorarbeid 

Ledere 

Meglere og 

konsulenter 

Reiseliv og transport 

Serviceyrker og 

annet arbeid 

Undervisning 

Bransjeanalyse – arbeidsmarked

Bransjeanalyse – industri og energi 

10 

Utsikter 2012 – 

økonomiske indikatorer 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Omsetning 2011 

Nyansettelser 2011 



Investeringer 2011 

Nedgang 

Permitteringer 2011 


Reduksjon 

Driftsresultat 2011 



Uendret 

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2011-12 

(n-2012:76/81) 

Forventet endring på 

sysselsettingsindikatorer 2012 

Oppsigelser 2011 

Salgspriser 2011 


Uendret 


(n-2012:59/79) 


Inntak av lærlinger 2011 

Tilgang på kapital 2011 


Økning 


Økning 

Krise ute, men 

ikke på Sørlandet? 

Mediebildet har den senere tid vært preget av 

oppslag om krise og kraftig nedgang i norsk industri. 

Blant annet viser tall fra PMI-indeksen (januar 2012), 

der innkjøpssjefene formidler sine inntrykk, den 

kraftigste nedgangen i etterspørselen på to år. 

Men vår bedriftsundersøkelse tegner et bilde 

av industri- og energibedrifter på Agder med 

en optimistisk tro på 2012. Blant annet skyldes 

dette de dynamiske oljebedriftene Sørlandet besitter. 

PRODUKSJONSØKNING 

TROSS SOLCELLEPROBLEMER 

Industriproduksjonen i Norge gikk opp 

med 1,8 prosent fra september 2010 til 

september 2011, viser SSBs produksjonsindeks 

(bearbeidingsverdi). Imidlertid gikk 

produksjonen noe ned fra 2. til 3. kvartal i 

2011 (0,3 prosent). Nedgangen skyldes 

delvis utfordringene i norsk solcellerelatert 

industri. 

BETYDELIG REDUSERT 

ORDRETILGANG 

SSB registrerte 17 prosents nedgang i 

industriens ordretilgang fra 2. til 3. kvartal 

2011. Industriens ordretilgang falt med 

andre ord betydelig, og utviklingen har 

dermed snudd etter den kraftige oppgangen 

kvartalet før. Reduksjonen i ordretilgangen 

gjaldt for både det innenlandske markedet 

og eksportmarkedet, og SSB presenterer 

svake tall for mange næringer. For eksempel 

gikk ordretilgangen i metallvareindustrien 

kraftig ned, med 58 prosent, fra 2. til 3. 

kvartal 2011, samtidig som næringens 

ordrereserver ble redusert med 21 prosent i 

samme tidsrom. 

Ferske tall fra den såkalte innkjøpssjefindeksen, 

eller PMI-indeksen, understreker 

denne utviklingen. 

VARMT VÆR GIR 

MINDRE ENERGIFORBRUK 

Elektrisitetsforbruket i kraftintensiv 

industri, som er prosessorientert og dermed 

ikke temperaturavhengig, falt med 

2,6 prosent fra september 2010 til samme 

måned i 2011. Sammenlikner man 

selve produksjonen av kraft i september 

2011 med samme måned året før, viser tall 

fra SSB en økning på 17 prosent. Videre ser 

man en nedgang i forbruket i alminnelig 

forsyning. Nedgangen kan ses i sammenheng 

med at gjennomsnittstemperaturen for 

Norge i september 2011 var 1,9 grader 

høyere enn samme måned i 2010. 

Omsetningen for vannforsyning, avløps- og 

renovasjonsvirksomhet var på 4,4 milliarder 

i 2. termin av 2011, og dette er 5 prosent 

økning sammenlignet med året før. 

OPTIMISME I AGDER, TIL TROSS 

FOR TUNGE TIDER I DELER 

AV PROSESSINDUSTRIEN 

Sett i lys av utfordringene i blant annet 

solcellerelatert industri og finansuroen i 

Europa, ville man kanskje forvente en 

bransje preget av pessimisme og tilbakehold. 

Forventningene til neste års 

omsetning tegner imidlertid et bilde av en 

bransje med tro på 2012 som et godt år. 59 

prosent av bedriftene som har besvart 

bedriftsundersøkelsen forventer økt 

omsetning i 2012 – dette er tilsvarende nivå 

som forventningene for 2011. 

Annenhver bedrift innen energi forventer 

en økning i omsetningen i 2012, mens 40 av 

67 bedrifter innen industri forventer det 

samme. Bedriftene innen denne bransjekategorien 

er også optimistiske i forhold til 

salgspriser og driftsresultat.

Investeringsviljen har også fortsatt 

økningen vi så i fjorårets barometer; 

andelen som forventer en nedgang i investeringene 

er sunket med 10 prosentpoeng. 

Investeringsstatistikken til SSB viser 

imidlertid et noe mer nyansert bilde; når 

det gjelder kraftforsyning anslår SSB en 

økning i investeringene i 2012 sammenliknet 

med 2011. For industri for øvrig 

forventes imidlertid en svakere vekst i 

2012. 

Denne optimismen som bedriftene i Agder 

gir uttrykk for gjennom bedriftsundersøkelsen, 

kan nok i stor grad tilskrives den 

kraftige veksten som skjer i oljebransjen. 

Konjunkturbarometeret for hele Norge 

(NHO), stadfester en forventning om at 

oljebransjen har behov for 7000 ingeniører 

i 2012, samtidig som det er planer om store 

investeringer. Våre analyser viser imidlertid 

at det ikke utelukkende er oljebedriftene 

som er positive til utviklingen i 2012, men 

også bedrifter innen andre segmenter av 

industrien. Samtidig må det understrekes 

at mange bedrifter innen prosessindustrien 

sliter, og regionen har opplevd store 

konkurser innenfor denne delen av 

industrien den senere tid. 

FLERE INDUSTRIARBEIDSPLASSER 

Gjennomsnittlig antall årsverk i de 

bedriftene som har besvart undersøkelsen, 

har holdt seg relativt stabilt de senere år. 

Imidlertid ser vi en svak nedgang fra 2010 

til 2011, men en forventet oppgang i løpet 

av 2012. Bedriftene synes altså også optimistiske 

i forhold til sysselsettingsbildet – 

og nærmere halvpartene av bedriftene 

forventer en økning i nyansettelser i 2012. 

Denne optimismen forsterkes av at ingen av 

bedriftene forventer å måtte permittere 

noen i 2012. Det er spesielt innen industrisektoren 

vi finner denne optimismen, og 

den kan nok i stor grad tilskrives den store 

ordrereserven som flere av Sørlandets oljebedrifter 

sitter på. 

40 prosent av bedriftene oppgir at de har 

en del, eller alvorlige rekrutteringsproblemer. 

Disse bedriftene oppgir at det 

spesielt er teknisk personale med universitet/høyskoleutdanning 

(ingeniører/siv. 

ing. m.m.) og fagarbeidere som er en 

utfordring rekrutteringsmessig. 

EN BRANSJE MED 

STERKE KONKURRENTER 

I tillegg til rekrutteringsproblemer, oppgir 

40 prosent av bedriftene innen industri og 

energi sterk konkurranse fra andre bedrifter 

som den største utfordringen de møter. 

Infrastrukturen i regionen blir også 

fremhevet blant de fem utfordringene som 

flest av bedriftene opplever som utfordringer 

for vekst. Dette er ikke så overraskende, 

da denne bransjen rommer bedrifter 

som i stor grad er internasjonalt rettet, og 

preget av stor reisevirksomhet og bedrifter 

som transporterer produktene sine på 

veinettet. 

De største utfordringene for bedrifter 

innen industri og energi 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Manglende tilgang på kapital 

Dårlig flytilbud i regionen 

I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 



Dårlig vei-infrastruktur i regionen 


(n-2012:63/73) 


Sterk konkurranse fra andre bedrifter 

FAKTA 

Industri og energi omfatter næringshovedområdene 

bergverksdrift 

og utvinning, industri, elektrisitets-, 

gass-, damp-, og varmtvannsforsyning 

samt vannforsyning, 

avløps- og renovasjonsvirksomhet. 

Industri og energi sysselsatte i 2010 

totalt litt i underkant av 22000 

personer i Agder. Fordelt på 

næringshovedområde var 

sysselsettingen: 

• Industri: 11 702 i Vest-Agder 

og 6 120 i Aust-Agder 

• Bergverksdrift og utvinning: 

1 263 i Vest-Agder og 1 223 i 

Aust-Agder 

• Elektrisitet, vann og renovasjon: 

1 017 i Vest-Agder og 522 i 

Aust-Agder 

83 bedrifter innen industri og energi 

har besvart bedriftsundersøkelsen. 

11

Bransjeanalyse –idustri og energi 

12 

Mot all time high 

for NOV 

Virksomheten innenfor oljeservice på Sørlandet 

er av mange karakterisert som et eventyr. Hos 

National Oilwell Varco i Korsvikkilen er det “all 

time high”. Det gir rekrutteringsutfordringer- _ 

Vi skal opp med rundt 350 mann på landsbasis, 

og ca. 250 av disse skal jobbe i Agder, sier 

teknisk direktør Tom Fidjeland og HR-direktør 

Kjell Hammen. Omsetningsøkningen i 2012 blir 

betydelig målt mot fjoråret. 

Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research. 

Hvor langt perspektiv har dere på denne 

voldsomme ordreinngangen? 

Inn i halve 2014 ser det fullt ut, og det er 

jo et stykke dit. 

Hvordan får dere tak i folk? 

Det er det som nå er utfordringen. Vi må 

ut av regionen, og vi må fortelle at det er et 

stort nok arbeidsmarked på Sørlandet til 

at to i en familie kan få gode jobber. Vi 

slåss litt mot mytene fortsatt, men det 

hjelper. Vi tror f.eks. at Kilden vil bidrar 

til å endre bildet av Kristiansand og 

landsdelen. Det hjelper også at vi begynner 

å få ut ferdige mekatronikk-kandidater fra 

UiA. 60 prosent av dem som går på dette 

studiet har regional tilknytning. Dermed 

er de også lettere å rekruttere for oss. Ut 

over det blir det å gå utenlands. Vi har 

hentet flinke folk fra Portugal, Sverige, 

Danmark og nå siste Island. Vi ser også at 

det kommer søkere fra Sør-Europa som 

finner fram til oss via nettet. Mer institusjonelt 

har vi hatt god nytte av det 

europeiske arbeidsmarkedssamarbeidet, 

EURES, for å kunne rekruttere. Her har 

NODE hjulpet oss godt. I et globalt 

perspektiv er det nok av ingeniører. Det 

handler bare om å få dem hit. Økonomer, 

derimot, er det god tilgang på. 

Setter dere ut jobber til andre av mangel 

på folk? 

Nei, da bruker vi heller virksomheter 

andre steder i Norge eller i andre land 

innenfor eget konsern. 

Blir ikke denne utviklingen svært 

prisdrivende? 

Det skulle man tro, men det er faktisk 

slik at en ingeniør i Brasil koster langt 

mer enn en tilsvarende ingeniør i Norge 

eller i USA. 

Ser dere noen hindre for å kunne 

rekruttere videre? 

Vi etterlyser tiltak for et mer velfungerende 

boligmarked i Kristiansand. Vi må 

ha nok boligmasse tilgjengelig, og de 

boligene som legges ut, må heller ikke 

være så dyre som nå. Dessuten er det slik 

at vi som verdensomspennende konsern 

har behov for å flytte litt på folkene våre 

mellom ulike steder. Så lenge vi beveger 

oss innenfor EØS-området går dette bra, 

men så snart vi skal flytte folk oversjøisk 

er det fryktelig byråkrati. Til og med 

mellom USA og Norge er det svært 

tungvint å flytte arbeidskraft. Vi kan 

ikke forstå at det skal behøve å være slik. 

Utsikter 2012 – økonomiske 

indikatorer 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Nedgang 





Uendret 




Økning 

Kilde Bedriftsundersøkelsen 2011-12 (n-2012:49/54) 

Forventet endring på 

sysselsettingsindikatorer 2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Reduksjon 




Uendret 



Økning 

Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2011-12 (n-2012:46/52)

Pilene peker oppover 

I fjorårets Konjunkturbarometeret viste bedriftene i denne bransjen at de 

hadde klart å snu nedgang til oppgang. Årets barometer bekrefter denne 

snuoperasjonen, og gir et bilde av en bransje hvor pilene peker oppover. 

Blant annet ligger Vest-Agder på topp i omsetningsstatistikken, og en av 

to bedrifter forventer økt omsetning i 2012. 

MEST POSITIVT I ANLEGGSNÆRINGEN 

Produksjonen i anleggsnæringen har vist en 

oppadgående tendens det siste året. SSB 

rapporterer en produksjonsøkning i 3. 

kvartal 2011 med 8,8 prosent sammenlignet 

med samme periode i 2010. Aktiviteten i 

anleggssektoren har økt med 3,5 prosent fra 

2. til 3. kvartal 2011, etter korrigering for 

sesongmessige variasjoner. Produksjonen i 

byggesektoren har derimot hatt en nedgang, 

og det er særlig aktiviteten i nybyggnæringen 

som har gått ned. 

Samlet sett holdt bygge- og anleggsaktiviteten 

seg forholdsmessig stabil i 3. kvartal 

2011, og i sammenligning med samme 

kvartal i 2010 økte produksjonen med 1,2 

prosent. 

VEST-AGDER ØKER MEST 

I første halvår av 2011 var det en oppgang i 

omsetningen i bygge- og anleggsvirksomheten 

på 9,4 prosent sammenlignet med 

samme periode året før. SSB viser også til en 

stabil vekst i de tre første terminene i 2011, 

og den største veksten fant sted innenfor 

næringshovedgruppen oppføring av 

bygninger. 

Størst økning hadde Troms og Vest-Agder, 

med henholdsvis 20,7 og 16,4 prosent. Kun 

Aust-Agder hadde en nedgang i omsetningen 

i forhold til 2010. Nedgangen var på 

1,7 prosent. Dette skillet mellom Aust- og 

Vest-Agder ble også trukket frem i forrige 

Konjunkturbarometer. 

Bedriftsundersøkelsen viser en voksende 

optimisme i forhold til forventet omsetning 

i 2012; 56 prosent av bedriftene som har 

besvart undersøkelsen forventer en økning. 

Dette gjenspeiles også i andelen bedrifter 

som forventer et bedre driftsresultat i 2012 

enn i 2011. Bedriftene er imidlertid tilbakeholdne 

i forhold til tilgangen på kapital i 

2012; 12 prosent forventer en nedgang. 

Andelen som forventer en økning i tilgangen 

på kapital er gått ned med fem prosentpoeng 

fra fjorårets barometer. 

FÆRRE ARBEIDSPLASSER 

Utviklingen i antall årsverk vil holde seg 

stabilt i 2012, sammenliknet med 2010 og 

2011, ifølge bedriftsundersøkelsen. 

Bedriftene har videre stabile forventinger til 

nyansettelser. 

Vi ser en økning i andelen bedrifter som 

forventer flere oppsigelser i 2012 enn i 2011. 

Imidlertid forventer nær ni av ti bedrifter at 

oppsigelsene vil holde seg på et uendret nivå 

i 2012 sammenliknet med 2011. Videre 

viser analyser at 42 prosent av bedriftene 

benytter seg av utenlandsk arbeidskraft, 

men kun en av fem bedrifter vil ansatte flere 

fra utlandet i 2012. 

I forhold til rekruttering opplever nærmere 

40 prosent av bedriftene en del, eller 

alvorlige, rekrutteringsproblemer, og det er i 

hovedsak ingeniører og fagarbeidere som 

anses som utfordrende å få tak i. 

KOMPLISERT REGELVERK 

EN UTFORDRING 

Hver fjerde bedrift oppgir at et komplekst 

og uoversiktlig regelverk utgjør en utfordring 

for bedriften i stor grad. Bygg og anleggsbransjen 

er underlagt strenge reguleringer, 

noe som setter store krav til bedriftene i 

forhold til å holde seg oppdatert på gjeldende 

regelverk. 

FAKTA 

Bygg- og anleggsnæringen hadde 

totalt nær 13 000 sysselsatte i Agder 

i 2010; 5 000 personer i Aust-Agder 

og nær 8 000 personer i Vest-Agder, 

viser tall fra SSB. 

56 bedrifter innen bygg og anlegg har 

besvart bedriftsundersøkelsen. 


innen bygg og anlegg 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Mangel på offentlige 

støtte- og tilskuddsordninger 

for bedrifter 

Manglende evne til å 

utnytte markedsmuligheter 

I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 



Kilde: Bedriftsundersøkelsen 2012 (n-44/49) 

Komplekst og uoversiktelig regelverk 

13 

Bransjeanalyse – bygg- og anleggsnæringen

Bransjeanalyse – bygg- og anleggsnæringen 

14 

For full kraft i årene 

som kommer 

Jan Sigvartsen, adm. dir. i Otera, ser lyst på fremtiden. 

– Det vil bli investert store summer i infrastruktur 

både i Norge og i Europa for øvrig i mange år framover, 

sier han. – Dette er et marked vi ønsker å styrke oss i. 

Derfor satser vi på lønnsom, organisk vekst. 

Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research 

Otera eies i sin helhet av Agder Energi AS. 

Selskapet har fire hovedsatsingsområder: 

elkraft, samferdsel, elektro og telekom. 

Selskapet har en distribuert struktur og er 

å finne i en rekke sørlandske lokalsamfunn. 

I tillegg har det kontorer i Drammen, 

Oslo, Bergen, Göteborg, Stockholm og 

Malmö. Det er en offensiv Sigvartsen som 

møter oss i selskapets lokaler på Stoa. – Vi 

har lagt et budsjett på 1.430 mill. kroner 

for 2012, det er litt opp fra 2011. Kostnadssituasjonen 

gjør at vi holder topplinjen 

nede, men vi ser at det er store investeringsmuligheter 

både i det norske og det svenske 

markedet. Vi er allerede store i Agder og 

ønsker å ta en større andel av markedet for 

tjenestene våre i Sør-Norge for øvrig og i 

Sverige. 

Hva er det som skaper denne 

veksten i markedene? 

En rekke forhold. Det gjøres store investeringer 

i sentrale, regionale og lokale kraftlinjer 

i Norge. Det er et underliggende 

behov for nybygging og vedlikehold som vil 

drive markedet i lengre tid. Det dreier seg 

om å bedre forsyningssikkerheten for 

strøm, om å få mer ut av allerede eksisterende 

anlegg og om ny energi, f.eks. 

vindkraft. 

Hvor stort er dette siste? 

Det kommer sterkt nå. I Sverige er dette 

betydelig allerede, men utviklingen skyter 

også fart hos oss. Vi har allerede et felles 

strømmarked med Sverige. Med grønne 

sertifikater vil denne utviklingen fordypes 

ytterligere og gjøre det mer interessant å 

investere i vindkraft og bioenergi også her 

til lands. 

Er det andre drivere i markedet? 

Da vil jeg særlig nevne kommunikasjonssatsingen. 

Veier, jernbaner og annen infrastruktur 

trenger en rekke elektriske installasjoner 

knyttet til belysning, skilting og 

overvåking. Dette er felter vi leverer på. Vi 

er f.eks. inne på FV 456, den nye vågsbygdveien, 

på E 18, Sky – Langangen, og på den 

nye jernbanetunnelen under Oslo. 

Hva med arbeidskraft, får dere tak i det? 

Vi rekrutterer kontinuerlig og har en 

stor kampanje gående nå. Vi merker 

konkurransen med bedriftene innenfor 

oljeservice om gode prosjektledere. Ellers 

får vi stort sett tak i dem vi skal ha. 

Hvor lenge tror du det gode markedet vil 

holde seg? 

Det kan bli lenge, i alle fall et helt tiår fram 

slik vi ser det nå. Men det er en del forhold 

som vi ikke er herre over, som regulerer en 

del av dette. Jeg tenker da særlig på utviklingen 

med hensyn til sertifikater, 

europeiske direktiver og den nasjonale 

energipolitikken.

Kamp om de beste 

hodene 

Gode tider for leverandørindustrien smitter over på 

andre bransjer. Den sørlandske veksten innenfor denne 

bransjen gir oppdrag for byggenæringen, men den 

utfordrer også andre bransjer i kampen om de beste 

hodene i en krevende periode. 

Av Petter Toldnæs, rådgiver Ordkraft 

- Det er markedet som i stor grad bestemmer 

vår videre vekst, sier Jon Syrtveit, regiondirektør 

i Kruse Smith. Hvis utbyggere er 

usikre på framtiden og opplever knapphet 

på finansiering, gir det en tydelig og 

umiddelbar effekt for oss. Prosjekter blir satt 

på hold, og i tillegg opplever vi sterk konkurranse 

om arbeidskraften. 

- Nøkkelpersonell som ingeniører og 

prosjektledere er spesielt ettertraktede. I vår 

region er konkurransen ytterligere skjerpet 

på grunn av den offensive rekrutteringen 

som skjer innen oljerelatert virksomhet. 

Kruse Smith er offensive overfor relevante 

utdanningsinstitusjoner med ingeniørutdanning, 

som NTNU og Universitetet i 

Agder, og selskapet har god erfaring med 

trainee ordninger. 

Jon Syrtveit er relativt optimistisk ved 

inngangen til dette året. 

- Kombinasjonen av høyt markedsfokus i 

2011 og at vi besitter en relativt stor eiendomsbase 

for egne boligprosjekter, gjør at vi 

mener å ha et godt grunnlag for 2012. 

Samtidig ser vi en viss tilbakeholdenhet i 

markedet når det gjelder oppstart av større 

prosjekter. 

Kruse Smith opplever at de må være ekstra 

årvåkne, og Jon Syrtveit forteller at de har 

ekstra stort fokus på risikostyring. 

- Vi må ha optimal kjennskap med hva som 

rører seg i de markedene vi opererer i. Både 

knyttet til nybygg, byggfornyelse og næring. 

Videre må vi i disse tider, som ellers, ha et 

kontinuerlig fokus på HMS, kvalitet og 

prosjektstyring. 

- Vi har bevisst valgt å ha flere ben å stå 

på. Dette kan til en viss grad gjøre oss 

noe mindre sårbare for svingninger i 

markedet. For eksempel kan entreprenørdelen 

og anleggsdelen av og til være i 

forskjellige faser når det gjelder aktivitet, 

og på den måten utnytter vi kompetansen 

på tvers. 

- Kruse Smith Eiendom har en betydelig 

eiendomsmasse i de regioner vi er representert. 

I tillegg har vi en solid kompetanse og 

erfaring innen eiendomsutvikling. Dette 

gir oss et større grep om hele verdikjeden 

og en større fleksibilitet når det gjelder å 

bruke egne ressurser når det er behov for 

det. 

- Internt har vi et skarpt fokus på kvalitetsarbeid 

og forbedring av arbeidsprosesser. Vi 

må fokusere på det vi kan gjøre noe med. 

Jobbe smartere og mer effektivt. På den 

måten kan vi ta ut synergier og øke vår 

konkurranseevne. Eksternt jobber vi 

målrettet med å påvirke rammebetingelser 

gjennom bransjeforum og nettverk, 

avslutter Syrtveit. 

15

Bransjeanalyse – -forretningsmessig tjenesteyting 

16 

Utsikter 2012 – økonomiske indikatorer 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Nedgang 





Uendret 




Forventet endring på sysselsettingsindikatorer 

2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Reduksjon 




Uendret 




Økning 


Økning 

Usikre tider, men 

fremdeles optimisme 

Toppsjefen i sjøforsikringsselskapet Gard beskriver 2012 

som et usikkert år, men ser likevel for seg fortsatt vekst. 

Dette er et beskrivende bilde av forventningene til 2012 i 

hele denne bransjen. Bedriftene er optimistiske i forhold 

til omsetningsutviklingen, samtidig er det opprettholdelse 

av status quo som fremstår som det viktigste for 

bedriftene innen dette segmentet av næringslivet i Agder. 

BOLIGPRISENE PÅ VEI NED I AGDER? 

Boligprisene i Norge steg i gjennomsnitt med 

0,3 prosent fra 2. til 3. kvartal 2011. Denne 

økningen så vi også i Agder, gjennomsnittlig 

kvadratmeterpris steg fra 23 540 kr. pr. kvm. i 

oktober 2010 til 24 800 kr. pr. kvm. i oktober 

2011. Boligprisene i Agder sank imidlertid noe 

fra august til november 2011. 

Samlet omsetning innenfor næringshovedområdet 

omsetning og drift av fast eiendom økte 

med 3,8 prosent fra 3. kvartal 2010 til 3. 

kvartal 2011, viser analyser fra SSB. 

VEKST I REKRUTTERINGSBRANSJEN 

Veksten innen forretningsmessig tjenesteyting 

fortsetter i Norge. Nærmere bestemt er det en 

økt omsetning på 9,5 prosent fra 3. kvartal 

2010 til 3. kvartal 2011. Dette kan i hovedsak 

ses på bakgrunn av kraftig vekst innenfor 

arbeidskrafttjenester. 

Omsetningsveksten vedvarer også for bedrifter 

innenfor reisebyrå- og reisearrangørvirksomhet. 

SSBs omsetningsindeks for 3. kvartal 

2011 viser en stor omsetningsøkning, på 11,6 

prosent, fra 3. kvartal 2010 til samme kvartal 

2011. For vakttjenester og etterforskning var 

veksten 6,7 prosent i samme tidsperiode. 

Samme kilde viser at bedriftene innenfor 

faglig, teknisk og vitenskapelig tjenesteyting 

hadde en økt omsetning på 5,8 prosent fra 3. 

kvartal 2010 til 3. kvartal 2011. 

FORVENTNINGER OM ET GODT 2012 

Resultatene fra bedriftsundersøkelsen viser at 

bedriftene innen denne bransjen har sterk tro 

på 2012 når det gjelder omsetning – hele 67 

prosent av bedriftene forventer økning. 60 

prosent forventet det samme for 2011. Det er 

innen forretningsmessig tjenesteyting forvent- 

ningene og optimismen er tydeligst, hvor 17 av 

19 bedrifter oppgir at de forventer økning. 

Over halvparten av bedriftene i de øvrige 

hovednæringsområdene som denne bransjebeskrivelsen 

dekker, forventer også en økning i 

omsetningen i 2012. 

STABIL INVESTERINGSVILJE 

Investeringsviljen innen denne bransjen har 

synes stabil gjennom de målingene vi har gjort 

i forbindelse med konjunkturbarometeret de 

siste årene. Årets bedriftsundersøkelse viser at 

forventningene til 2012 i forhold til investeringer 

holder seg på samme nivå som tidligere: 

1 av 3 bedrifter vil øke investeringene. 

Investeringsviljen er størst blant bedrifter 

innen forretningsmessig tjenesteyting. 

Her oppgir nærmere 60 prosent av bedriftene 

at de vil øke investeringene i 2012. For de 

øvrige tre næringshovedområdene er det rundt 

30 prosent av bedriftene som oppgir det 

samme. 

Bildet er altså preget av optimisme 

for bedriftene som omfattes av denne bransjeanalysen. 

Et lite unntak er imidlertid forventningene 

til tilgang på kapital. Her ser vi en 

økning i andelen som forventer en nedgang i 

2012, sammenliknet med forventningene for 

2011. 

SKAL ANSETTE FLERE I 2012 

Bedriftsundersøkelsen viser at stabilitet er det 

som overordnet preger sysselsettingsindikatorene 

for bedriftene i denne bransjen. 

Men spurt om nyansettelser er bedriftene mer 

optimistiske; 43 prosent av bedriftene 

forventer en økning i nyansettelser i 2012. 29 

prosent av bedriftene hadde samme forventning 

til 2011.

I overkant av hver tredje bedrift oppgir at 

de har rekrutteringsproblemer, og da i 

hovedsak knyttet til høyere utdannet 

arbeidskraft. 

EKSTERNE FAKTORER DE STØRSTE 

UTFORDRINGENE 

Bedriftene innen forretningsmessig tjenesteyting 

opplever først og fremst sterk konkurranse 

fra andre bedrifter og mangel på 

offentlige støtte- og tilskuddsordninger som 

utfordringer de i stor grad står overfor. Disse 

Avtagende vekst 

i utsatt bransje 

- Dette vil bli et usikkert år. I perioder med 

lavere handel er shipping spesielt utsatt, 

og båter går i opplag fordi det er færre oppdrag 

og lavere dagsrater. Gard vil imidlertid fortsatt 

vokse, og da spesielt i Asia, forteller Svein Buvik, 

administrerende direktør i Gard. 


Det internasjonale sjøforsikringsselskapet 

har hovedkontor i Arendal, og flesteparten 

av de over 400 ansatte har arbeidssted her. 

Gard er størst aktør i verden på ansvarsforsikring, 

og siden kundene også er eiere 

av selskapet stilles det høye krav til gode 

produkter og god service. 

- Forrige krise er bare noen år bak oss, så vi 

har allerede hatt en kritisk gjennomgang 

av egen virksomhet og sett på hvordan vi 

kan takle internasjonal, finansiell uro. Den 

gangen så vi på hvordan vi forvaltet 

pengene våre, og som følge av det reduserte 

vi eksponeringen i aksjer. 

Det er mange forhold som påvirker Gards 

muligheter til å vokse, men Svein Buvik 

mener at vekst i Asia vil demme noe opp 

for lavere vekst i Europa og Nord-Amerika. 

- Fordi halvparten av verdens nye skip vil 

komme i Asia forventer vi den største 

veksten fremover der. En sterk tilstedeværelse 

er da viktig og vi utvider derfor 

kontorene våre i Hong Kong og Tokyo. 

utfordringene kommer i tillegg til de allerede 

omtalte rekrutteringsutfordringene. 

Ser vi på de fem utfordringene som flest 

bedrifter i stor grad opplever berører dem, 

er det snakk om eksterne faktorer som 

bedriftene selv i liten grad har direkte 

innflytelse over. Dette innebærer at bedriftene 

sjelden kan møte disse utfordringene på 

egen hånd, og er avhengige av politiske og 

andre aktører som setter rammebetingelsene 

for næringslivet. 

De siste fem årene har bemanningsøkningen 

vært relativt stor, og tilgangen på 

riktig kompetanse har vært god. Hovedkontoret 

i Arendal har derfor økt antall 

ansatte, men på sikt kan det bli billigere og 

mer attraktivt å vokse andre steder. 

- Regionen må være et attraktivt sted å bo. 

Vi må hente inn spisskompetanse fra 

utlandet, og da er det spesielt viktig med et 

godt tilbud til hele familien. Gard går inn, 

sammen med andre aktører fra næringslivet, 

for å drive Arendal internasjonale 

skole, og det er et viktig tilbud i kampen 

om de beste hodene. 

- Vi ønsker oss også flere internasjonale 

ruter fra Kjevik. Skal vi ut i verden må vi 

forholdsvis ofte via København, og det tar 

tid. Det er viktig for hele landsdelen at 

våre internasjonale bedrifter har best 

mulig infrastruktur og kortest mulig vei til 

våre markeder. Sørlandet har klart å få 

gode veier som binder byene sammen, så 

da kan vi også klare dette, avslutter Svein 

Buvik. 


innen forret-ningsmessig tjenesteyting 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Komplekst og 



I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 






FAKTA 

Bank, finans, eiendom og forretningsmessig 

tjenesteyting tar for seg 

følgende hovednæ-ringsområder: 

• Finansierings- og forsikringsvirksomhet 

• Teknisk tjenesteyting og 

eiendomsdrift 

• Forretningsmessig tjenesteyting 

Denne bransjen sysselsatte nær 14 

500 personer i Agder i 2010; 5 500 

I Aust-Agder og rett i underkant av 

9 000 i Vest-Agder. 

165 bedrifter innen bank, finans, 

eiendom og forretningsmessig 

tjenesteyting har besvart bedriftsundersøkelsen. 

17

Bransjeanalyse – jordbruk, skogbruk og fiske 

18 


indikatorer (antall) 

18 

15 

12 

9 

6 

3 

0 




Nedgang 





Uendret 





Økning 


innen primær-næringene (antall) 

12 

9 

6 

3 

0 


Komplekst og 


I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 





Behov for mer mat! 

Den nylig fremlagte Landbruksmeldingen setter fokus 

på matsikkerhet og økning i matproduksjonene i Norge. 

Dette vil forhåpentligvis på sikt føre til en positiv 

utvikling innen denne bransjen. Bedriftsundersøkelsen 

viser at primærnæringsbedriftene forventer stabil 

utvikling i 2012, med svakt positivt fortegn. 

VELKOMMEN TIL BORDS! 

I stortingsmeldingen om landbruks og matpolitikken 

som regjeringen fremla i statsråd 

2. desember 2011 (Velkommen til bords!), 

settes det fokus på matsikkerhet og økning 

i matproduksjonene i Norge i takt med 

befolkningsveksten. Meldingen konstaterer 

at det blir en million flere nordmenn å 

brødfø i 2030. Dette innebærer at Norge 

må øke matproduksjonen med om lag 

20 prosent for å opprettholde selvforsyningen. 

STØRST NEDGANG I SYSSEL- 

SETTINGEN I AUST-AGDER 

Tall fra 4. kvartal 2010 viser at det er stadig 

færre som er sysselsatt i primærnæringene, og 

for landet sett under ett var det 4,5 prosent 

nedgang, som for det meste var relatert til 

jordbruket. Selv om det ble registrert nedgang 

i alle fylkene, var det størst nedgang i 

Aust-Agder med 15,1 prosent. 

NEDGANG I JORDBRUKSAREAL 

Det ble søkt om tilskudd for under 10 

millioner dekar jordbruksareal i drift i 2011 i 

Norge. Dette er en nedgang på over 40 000 

dekar fra året før. I Aust-Agder var antall 

dekar jordbruksareal i drift i 2011 nærmere 

112 000, mens det i Vest-Agder lå på nærmere 

190 000. 

SSB viser også til en nedgang i kornarealet og 

færre melkekyr i samme tidsperiode. I forhold 

til melkekyr, mener Fylkesmannens landbruksavdeling 

i Aust-Agder at denne 

nedgangen har sammenheng med at en del 

melkeprodusenter har solgt melkevota og 

gått over til ammekyr. 

ØKNING INNEN FISKERI 

Det ble levert 2,7 millioner tonn fisk, reker, 

skalldyr og skjell av norske båter i 2010, og 

dette er en økning på 6 prosent siden 2009, 

viser analyser gjennomført av SSB. Førstehandelsverdien 

utgjorde 13,3 milliarder, en 

økning på 18 prosent fra 2009. 

I 2010 ble det for første gang solgt over en 

million tonn fisk, en økning på 7,6 milliarder 

fra 2009, som for øvrig også var et rekordår. I 

forbindelse med økt produksjon og salg av 

laks og regnbueørret, ble det også registrert 

en økning i antall sysselsatte med 561 i 

sammenligning med 2009. Det var imidlertid 

en nedgang i sysselsetting i produksjon av 

andre arter, og selv ved høyere omsetning var 

det en nedgang i antall ansatte med 153 

personer. 

Fra 2010 til 2011 var det økning av laksefangst 

i stort sett alle fylkene, og i Vest-Agder 

ble det fisket vel 22 tonn laks og sjøørret, tre 

ganger så mye som året tidligere. 

MER TØMMER! 

Det ble hogd tømmer for salg på bortimot 13 

300 skogeiendommer i 2010. Det er en 

økning på 6 prosent sammenliknet med året 

før, viser tall fra SSB. Tre av fem skogeiendommer 

har ikke hatt tømmer for salg de 

siste ti årene.

Analyser gjort av SSB viser videre 

at Aust-Agder i 2010, som i 2009, lå 

blant topp fem blant fylkene i skogeiendommers 

gjennomsnittlige produktive 

skogareal. 

SVAK OPTIMISME 

Over halvparten av bedriftene som har 

besvart bedriftsundersøkelsen er optimistiske 

når det gjelder omsetningen, investeringer 

og driftsresultatet for 2012. 

Imidlertid er bedriftene innen primærnæringene 

mer tilbakeholdne når det gjelder 

utviklingen i salgsprisene og tilgangen på 

kapital. I hovedsak forventer bedriftene her 

en uendret situasjon i 2012, sammenliknet 

med 2011. 

ANTALL ÅRSVERK STABILT 

Stabilitet preger sysselsettingsindikatorene 

som er målt gjennom bedriftsundersøkelsen. 

Konjunkturbarometeret for 2011 

viste også at bedriftene innen primærnæringene 

forventet små endringer i sysselsettingen. 

Gjennomsnittlig antall årsverk har endret 

seg marginalt fra 2010 til forventet antall 

årsverk i 2012, blant bedriftene som har 

besvart undersøkelsen. 

BEHOV FOR KAPITAL OG BEDRE VEI 

Dårlig vei-infrastruktur, høye lønnskostnader 

og manglende tilgang på kapital blir 

trukket fram som utfordringer av bedriftene 

som inngår i bedriftsundersøkelsen. Antall 

besvarelser er imidlertid svært få knyttet til 

disse spørsmålene, noe som er viktig i 

tolkning av resultatene. 

FAKTA 

I overkant av 2 800 personer var 

sysselsatt i primærnæringen i 

Agder i 2010, noe som utgjør 

ca. 2 prosent av den samlede 

sysselsettingen i landsdelen. 

13 bedrifter innen jordbruk, 

skogbruk og fiske har besvart 

bedriftsundersøkelsen. 


2012 (antall) 

16 

12 

8 

4 

0 




Reduksjon 




Uendret 




Økning 

19

Bransjeanalyse – jordbruk, skogbruk og fiske 

20 

Alltid et marked 

- I Bondelaget er vi betingede optimister i året 

som kommer. Vi produserer varer som alltid har 

en god etterspørsel, men vi blir påvirket av 

kostnadsutviklingen på arbeidskraft, kapital 

og råmaterialer, og av resultatet i jordbruks- 

forhandlingene. Vårt viktigste arbeid er å 

gjøre det attraktivt å drive en gård. 

Av Petter Natanael Toldnæs, rådgiver Ordkraft 

Finn Asheim er organisasjonssjef ved 

Norges Bondelags kontor i Agder, og han 

representerer drøyt 1600 årsverk i 

landsdelen. Den totale verdiskapingen i 

jordbruket i Agder var ifølge Norsk 

institutt for landbruksøkonomi beregnet 

til 358,7 millioner kroner i 2009. Det er 

en økning på 27 millioner kroner på tre 

år. Melkeproduksjon står for nesten 

halvparten av verdiskapingen, mens 

hagebruk og sauehold står for 

henholdsvis 21 og 14 prosent. 

Selv om det er store individuelle 

forskjeller mellom landbruksprodusentene, 

er det en rekke fellestrekk og felles 

utfordringer. Landbruksarealet har 

krympet de siste årene, og denne utviklingen 

jobbes det hardt med å stanse. 

- Det blir færre bønder, så vi må jobbe 

med å rekruttere flere bønder og hindre 

at gårdbsbruk blir lagt ned. For å få dette 

til må vi få økt lønnsomhet i matproduksjonen, 

slik at det blir attraktivt 

for flere å overta eller fortsette gårdsdriften, 

sier Aasheim. 

Organisasjonen jobber bredt for å ivareta 

bøndenes interesser. 

- Bondelaget jobber målrettet for å 

påvirke rammebetingelsene. Organisasjonen 

har tett kontakt med politikere 

på alle nivåer, og vi har tett kontakt med 

forvaltningen på alle nivåer. Vi jobber 

også aktivt med omdømmebygging for å 

ha et best mulig utgangspunkt mot 

forbrukerne, forteller Aasheim. Vi har 

og høyt fokus på kompetanseøkning i 

eget foretak, både for å bli bedre i 

produksjonen og for å bli bedre bedriftseiere. 

Aasheim forteller at gårdsbrukerne også 

er avhengig av at regionens oppbygning, 

infrastruktur og hovedferdselsårer er 

optimale, men at distriktene generelt får 

for lite fokus. 

- Det var stor debatt om fylkesstruktur i 

fjor, men det betyr lite for oss. Som 

distriktslokalisert næring er det derimot 

viktig at det skjer annen næringsutvikling 

i distriktene, slik at basisfunksjoner 

som for eksempel barnehager, skoler og 

nærbutikk beholdes. Agder preges av at 

mye næringsutvikling skjer sør for europaveiene. 

Det er viktig at politikere og 

næringsliv også ser potensialet i de indre 

bygder.

Gode tider, men skaff 

oss bedre veier! 

Fjorårets barometer viste en bransje med forventing 

om økt omsetning. Årets bedriftsundersøkelse viser 

en ytterligere optimisme. Bedriftene innen denne 

bransjen sender imidlertid klare signaler om at 

infrastrukturen i regionen er en utfordring i forhold 

til videre vekst. 

PRISNEDGANG FOR 

PASSASJERTRANSPORT 

Prisindeksen for lufttransport med passasjerer 

falt med 7,6 prosent fra 2. til 3. 

kvartal 2011, og var dermed på sitt laveste 

nivå siden målingen startet i 2006, viser 

tall fra SSB. Både nedgang i forretningsreiser 

og fritidsreiser bidro til denne 

nedgangen. 

Prisene for godstransport på vei, lagring, 

lasting og lossing, og post- og distribusjonsvirksomhet 

endret seg lite i samme 

periode; tall fra SSB viser at godstransport 

på vei opplevde en marginal økning på 

0,5 prosent fra 2. til 3. kvartal 2011. 

Økningen var størst innen transport av 

oljeprodukter og andre væsker og gasser i 

bulk. 

ØKNING I INFORMASJONS- 

OG KOMMUNIKASJONSSEKTOREN 

Bedrifter i telekommunikasjonsnæringen i 

Norge måtte tåle en nedgang i omsetningen 

på 2,2 prosent i 3. kvartal 2011, 

sammenlignet med samme periode i 2010. 

Andre næringer i informasjons- og 

kommunikasjonssektoren kunne 

imidlertid vise til solid vekst; sammenlikner 

man omsetningen i 2. kvartal 2010 

med samme kvartal i 2011, finner man en 

økning på 5,1 prosent. En stor del av 

veksten er tilknyttet tjenester innenfor 

informasjonsteknologi, som blant annet 

omfatter programmerings- og konsulenttjenester. 

For disse bedriftene var 

økningen på hele 13 prosent fra 2. kvartal 

2010 til 2. kvartal 2011. 

ØKT OMSETNING, MEN MINDRE 

TILGANG PÅ KAPITAL 

Fjorårets barometer viste en bransje med 

forventing om økt omsetning. Årets 

bedriftsundersøkelse viser en ytterligere 

optimisme; 65 prosent av bedriftene som 

har besvart undersøkelsen forventer en 

økning i omsetningen i 2012. Mens 

annenhver transportbedrift forventer 

økning i omsetningen i 2012, forventer 

nærmere 80 prosent av bedriftene innen 

informasjon og kommunikasjon det 

samme. 

Bedriftene som omfattes av denne bransjeanalysen 

er imidlertid noe mer 

reserverte i forhold til investeringer og 

tilgang på kapital inneværende år. 

FLERE LÆRLINGER 

Hovedbildet for sysselsettingen i denne 

bransjen er at 2012 kommer til å bringe 

med seg små endringer. Gjennomsnittlig 

antall årsverk holder seg mer eller mindre 

konstant. Imidlertid forventer en av tre 

bedrifter en økning i nyansettelser. Dette 

er derimot lavere enn forventningene for 

Utsikter 2012 – Økonomiske 

indikatorer 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Nedgang 





Uendret 



FAKTA: 

Transport og kommunikasjon 

omfatter bransjekodene transport 

og lagring, samt informasjon 

og kommunikasjon. Overordnet 

kan man si at dette bransjekapittelet 

tar for seg infrastruktur. 

Sysselsettingen i 2010 innen 

transport og lagring var i Vest- 

Agder 4 000 personer, og nærmere 

2 700 personer i Aust-Agder. 

Informasjon og kommunikasjon 

sysselsatte 1 900 personer i 

Vest-Agder og i overkant av 1 000 

personer i Aust-Agder. 

49 bedrifter innen transport og 

kommunikasjon har besvart 




21 

Økning 

Bransjeanalyse – transport og kommunikasjon

Bransjeanalyse – transport og kommunikasjon 

22 

Forventet endring på syssel- 

settingsindikatorer 2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Reduksjon 




Uendret 




Økning 

2011, hvor annenhver bedrift forventet det 

samme. 

Resultatene fra bedriftsundersøkelsen 

viser at 11 prosent av bedriftene forventer 

økt inntak av lærlinger. Dette illustrerer 

tall fra SSB, hvor de ulike landsdelene 

sammenliknes på bakgrunn av antall 

lærlinger per 100 000 innbygger, - 

Sørlandet ligger her på lærlingtoppen. 

DÅRLIG VEI! 

Til tross for veiutbygging de senere år som 

knytter byene i landsdelen sammen, er det 

ikke overraskende at dårlig vei-infrastruktur 

er den utfordringen flest bedrifter 

innen denne bransjen opplever i størst 

grad. Videre blir flytilbudet fremhevet 

som en utfordring av en av tre bedrifter. 

Med vekst som utfordring 

Mens de økonomiske utsiktene males i dystre 

farger innenfor mange næringer, er utfordringene 

for adm. dir. Morten Mellerud i OSM Offshore 

å skaffe nok kompetent arbeidskraft til virksomheten. 

– Maritim offshore er inne i en positiv utvikling, 

konkluderer han fra selskapskontoret i Handelens 

hus i Kristiansand. 

Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research 

Det er nå flere år siden OSM-gruppen 

markerte seg som fornyer av sørlandsk 

shipping og maritim virksomhet ved å satse 

på management, bemanning og konsulenttjenester 

for en av landsdelens gamle paradenæringer. 

Morten Mellerud leder 

offshoredelen av virksomheten og melder 

om nok å gjøre. Det er spennende det som 

nå skjer i Nordsjøen. Det vil trekke med seg 

hele bransjen. Vi er bredt inne i Nordsjøen 

og godt skodd for en del andre markeder 

som Brasil, Vest-Afrika og Østen. 

Hva med oljeprisen. Den spås jo 

begge veier? 

Vi er ikke så avhengig av den. Aktiviteten 

er stor og økende. Vi ser derfor oss en 

viss ekspansjon både på land og ute. Mangel 

på kvalifisert arbeidskraft gir oss utfordringer, 

men er også vår mulighet og kan 

være vårt konkurransefortrinn forutsatt at 

vi gjør de riktige tingene. 

Har dere noen tiltak i så måte? 

God personalhåndtering er viktig. Vi vil at 

folk skal trives hos oss. Samtidig må vi 

passe oss for å overby hverandre. Det er 

ikke bare i Norge at vi opplever mangel på 

kompetanse. Dette er et globalt fenomen i 

vår bransje. Ta Brasil, f.eks., også der er det 

kamp om de beste hodene. 

Hva kan det offentlige bidra med? 

Erfaring må bygges gjennom praksis, men

utdanningskapasiteten, særlig på teknisk 

side, bør opp. Dette er likevel noe som 

tar lang tid å få til fra beslutningene 

fattes til vi har kompetansen tilgjengelig for 

oss. Selv har vi et omfattende oppsett for 

utdanning av maritimt personell 

ved våre utekontorer, og i samarbeid 

med rederne tar vi inn kadetter for opplæring 

for å bidra til å bygge kompetanse. 

Snakker vi om nasjonale arbeidsmarkeder 

eller om ett, globalt marked? 

Virksomheten er global, men vi ser at vi ofte 

må bruke lokal arbeidskraft, i Norge som i 

mange andre land. Det er fordi virksomheten 

ofte er så spesiell og så gjennomsyret 

av nasjonale kulturer og bestemmelser at det 

fungerer best slik. Ute rekrutterer vi derfor 

mest fra de ulike lokale arbeidsmarkedene 

og mindre fra Norge. 

Men det går bra å drive det hele 

fra Sørlandet? 

Det gjør det, så lenge vi har et visst maritimt 

miljø nasjonalt og i landsdelen. Forsvinner 

det, blir det verre. Betingelsene i Norge 

er stort sett bra, men vi kommer 

noe dårligere ut enn de fleste andre land 

når det gjelder skatteforhold. Dette gjelder 

både for person- og selskapsbeskatning. 

Skatteordningene gjør det f.eks. svært 

dyrt å sende nordmenn ut for å jobbe 

utenlands. 

Hva med samferdsel? 

Vi, som andre offentlige og private aktører, 

er avhengige av god kommunikasjon og 

infrastruktur. Vi ser daglig hva veien mellom 

Kristiansand og Grimstad har betydd. 

Men det er uholdbart å slå seg til ro med 

dette. Det burde være en selvfølge at vi 

hadde tilsvarende standard mellom våre 

største byer, og for vår region, mellom 

Oslo og Stavanger. Likeledes burde vi 

forvente at jernbanen oppgraderes til 

et adskillig mer effektivt alternativ, om 

ikke lyntog så i allefall alternativ som 

gjør det interessant å benytte. Hva angår 

fly er det klart at tilbudet til og fra Kjevik 

må forbedres, spesielt mot Oslo og 

Stavanger. 


innen transport og kommunikasjon 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Dårlig jernbanetilbud 

i regionen 

Komplekst og 


I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 





23

Bransjeanalyse – varehandel og tjenesteyting 

24 

Utsikter 2012 – økonomiske indikatorer 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Nedgang 





Uendret 





2012 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 




Reduksjon 




Uendret 




Økning 


Økning

En konkurransepreget 

bransje i vekst 

Bedriftene innen varehandel og personlig 

tjenesteyting ser for seg 2012 som et år kjennetegnet 

av høyere priser, større omsetning og flere ansatte. 

SSBs omsetningsstatistikk underbygger denne 

utviklingen. Samtidig er dette en bransje preget 

av sterk konkurranse. 

SVAK NEDGANG I VAREKONSUMET 

Ifølge SSBs varekonsumindeks (oktober 

2011), gikk husholdningenes varekonsum 

ned med 0,2 prosent fra september til 

oktober, etter en sterkere nedgang måneden 

før. Færre kjøpte biler i denne perioden, noe 

som trakk varekonsumet ned med 0,5 

prosent-poeng. 

UENDRET OMSETNINGSVOLUM 

Ifølge sesongjusterte tall fra SSB har omsetningsvolumet 

til detaljhandelsbedriftene 

falt med 0,7 prosent bare fra august til 

september i 2011. Dersom man ser bort ifra 

sesongvarierte justeringer og måler i volum, 

var det en økning i omsetting i detaljhandelsbedriftene 

på 2,6 prosent fra juli til og 

med september 2011, sammenlignet med 

samme periode i 2010. 

SSBs omsetningsstatistikk for detaljhandel 

uten motorvogn, viser at Aust-Agder hadde 

en økning på 7 prosent fra 3. termin 2010 til 

3. termin 2011, mens Vest-Agder hadde en 

økning på 4,3 prosent i samme periode. 

ØKNING I SALG AV MOTORKJØRETØY 

Butikker som driver med salg og reparasjon 

av motorkjøretøyer har opplevd en økning 

på neste 30 milliarder kroner i 4. termin 

2011. Det tilsvarer en vekst på 6,1 prosent 

fra samme periode i 2010. 

Denne positive økningen har vi også sett i 

Agder; fra 4. termin 2010 til samme termin 

i 2011 økte omsetningen i Aust-Agder fra 

505 mill. kroner til 508 millioner kroner. I 

Vest-Agder var økningen på 70 millioner 

kroner i samme tidsrom. 

HØYERE PRISER 

OG STØRRE OMSETNING 

60 prosent av bedriftene i vår undersøkelse 

forventet en økning i omsetning i 2011, 

sammenliknet med 2010. Den samme 

optimismen kan vi spore for 2012; 60 

prosent forventer økt omsetning også for 

dette året. 

Økningen i investeringer forventes å ligge på 

et noe lavere nivå i 2012 enn i 2011, mens 

noe flere bedrifter forventer økning i salgsprisene 

i 2012 enn i 2011. 

ANSETTER STADIG FLERE 

Rundt en av tre bedrifter forventer økning i 

nyansettelser i 2012. Permitteringer og 

oppsigelser vil holde seg på et uendret nivå i 

2012, det samme gjelder inntak av lærlinger. 

Gjennomsnittlig antall årsverk innen 

varehandel og tjenesteyting har holdt seg 

mer eller mindre konstant de senere år, og 

75 prosent av bedriftene opplever ingen, 

eller marginale rekrutteringsproblemer. De 

få bedriftene som faktisk opplever rekrutterings-problemer 

har først og fremst vanskeligheter 

med å rekruttere fagarbeidere. 

EN BRANSJE PREGET 

AV STERK KONKURRANSE 

På utfordringssiden er det flest bedrifter 

som anser mangel på offentlige støtte- og 

tilskuddsordninger for bedrifter som en 

utfordring de i stor grad opplever berører 

virksomheten. Videre er det hele 75 prosent 

av bedriftene som oppgir sterk konkurranse 

fra andre bedrifter som en utfordring de i 

noen eller stor grad står overfor. 


innen varehandel 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 



I stor grad 

I noen grad 

I liten grad 






FAKTA 

Dette kapittelet omhandler 

følgende bransjer: 

• Varehandel; reparasjon 

av motorvogner 

• Undervisning 

• Private helse- og sosialtjenester 

• Kulturell virksomhet, 

underholdning og fritids- 

aktiviteter 

• Annen tjenesteyting 

• Lønnet arbeid i private 

husholdninger 

Varehandel og personlig tjenesteyting 

sysselsatte i 2010 noe over 

25 000 personer i Aust-Agder 

og 40 000 personer i Vest-Agder, 


163 bedrifter innen denne bransjen 

har besvart bedriftsundersøkelsen. 

25

Bransjeanalyse – varehandel og tjenesteyting 

26 

Vi trenger folk! 

Sørlandssenteret er midt i en stor prosess med utbygging. I løpet av 2012 

kommer det åtte - ti nye aktører inn i senteret, bl.a. “dragere” som Expert og 

XXL. Og i 2013 kommer det hundre nye virksomheter inn. Samlet regner vi 

med en økning i sysselsettingen på rundt tusen personer. Vi skal opp fra ca. 

1.500 i dag til rundt 2.500 i 2013. Vi trenger flere folk, sier senterleder Kjetil 

Børufsen. 

Av Jon P Knudsen, senioranalytiker Oxford Research. 

Det er dimensjoner over Sørlandssenterets 

planer. I følge Børufsen blir senteret 

nå Norges, kanskje Nordens største 

kjøpesenter, og utbyggingen går på 

skinner. Han er heller ikke skremt av 

utviklingen innenfor norsk og internasjonal 

økonomi. – Det som skjer i Europa 

vil også komme til å ramme oss her 

hjemme. Jeg ser for meg en finanskrise 

light. Vi kan være rimelig sikre på lav 

rente ett til to år fram. Det er eventuelt 

etterspørsel etter kapitalvarer som 

rammes først. Hovedtilbudet hos oss 

ligger innenfor varegrupper som er 

mindre følsomme for pris. 

Og dette vil dere klare i det lange løpet? 

Det vil vi. Sørlandssenteret og Sørlandsparken 

er i ferd med å bli et tyngdepunkt 

for handel i hele landsdelen. 

Det er ikke noe annet sted i landet vi 

får en så rasjonell handelsstruktur som 

i vår landsdel. Vi tenker Agderbyen i 

det vi gjør og hele landsdelen som 

marked. 

Er landsdelen stor nok til å ta i mot 

alt dette? 

Ja, det tror jeg. Vi har en underliggende 

befolkningsvekst. Vi ser også at når 

veisystemene blir bedre, kommer folk 

hit. Fra oktober 2010 til oktober 2011 

økte f.eks. antall kjernekunder fra 

Aust-Agder med 90 prosent. Vi ønsker 

oss bedre vei vestover i Agder og innover 

mot Kjevik og Vennesla. Sommersesongen 

er også viktig for oss med den 

store tilstrømningen av feriekunder. Vi 

har like stor omsetning om sommeren 

som i desember. Du kan egentlig si at vi 

har julehandel her to ganger i året. 

Hva med utbyggingspolitikken i regionen, 

er den på høyden for å møte de krav dere 

har? 

Jeg vil egentlig skryte av de politikerne 

som i sin tid la ut Sørlandsparken. Hos 

oss er det hele ryddig og oversiktlig 

regulert og med god atkomst. Mange 

steder i landet er næringsparker og 

kjøpesentre rotete bygget ut. Ikke så hos 

oss. Her ligger alt oversiktlig plassert 

langs en samlevei og med gode siktlinjer 

inn mot sidene. Det er lett å komme 

hit og enkelt å finne fram her. 

Tilbake til dem dere ser for dere 

å ansette, hvem er de? 

Vi regner med at rundt 60 prosent av 

sysselsettingen vil være heltidsarbeidsplasser 

og 40 prosent deltid. Vi tar 

gjerne inn folk som blir ledige andre 

steder, f.eks. der hjørnesteinsbedriften 

faller bort. Har man erfaring og innsatsvilje, 

er min opplevelse at det går fint å 

skifte bransje. Vi vil ha særlig behov for 

gode ledere og mellomledere. Her er det 

kamp om de beste.

Ambisiøs bransje 

med vilje til å satse 

Bedriftsundersøkelsen viser at reiselivsbedriftene 

i Agder forventer økt omsetning og høyere salgspriser 

i 2012. Dette gir en god plattform for å nå målene som 

det jobbes for gjennom bedriftsnettverket Arena Usus, 

- nemlig at Sørlandet skal bli best på gjenkjøp. 

ØKNING I ANTALL REISER 

OG OVERNATTINGER 

SSBs reiselivsundersøkelse viser at antall 

reiser økte med 4,5 prosent i 3. kvartal 

2011, sammenliknet med samme kvartal 

året før. Antallet reiser i Norge økte med 3 

prosent, mens antallet utenlandsreiser økte 

med 6,1 prosent. 

Nordmenn overnatter i alt 42,4 millioner 

ganger på reisene som gjennomføres. 

Sammenliknet med tall for 3. kvartal 2010, 

er dette 6 prosent flere overnattinger, og en 

gjennomsnittlig reise hadde, ifølge SSB, en 

varighet på nesten seks overnattinger. 

Naturlig nok er det utenlandsreisene som 

medfører flest overnattinger (i snitt 8), 

mens innenlandsreisene har noe færre overnattinger 

(i snitt 6). 

BEST PÅ GJENKJØP? 

I forrige konjunkturbarometer ble visjonen 

til Visit Sørlandet om å bli best på gjenkjøp 

trukket fram. I regi av bedriftsnettverket 

Arena Usus, ble det sommeren 2011 gjennomført 

en omfattende gjesteundersøkelse 

i landsdelen for å kartlegge i hvilken grad 

Sørlandet leverer i forhold til gjestenes 

forventninger, og hvorvidt gjestene vil 

komme tilbake. Undersøkelsen konkluderer 

med at ni av ti gjester har intensjoner 

om å komme tilbake, og at gjestene i snitt 

bruker nærmere 10 000 kroner på sitt Sørlandsbesøk. 

Agderforskning, som har gjennomført 

undersøkelsen, har estimert at 

Arena Usus-bedriftene tiltrakk seg rundt 

600 000 gjester på undersøkelsestidspunktet 

(3. juli til 7. august), en gjestestrøm 

som genererte økonomiske ringvirkninger 

for 5,6 milliarder kroner. 

ØKT OMSETNING 

OG HØYERE SALGSPRISER 

I overkant av annenhver bedrift som har 


indikatorer. Antall. 

20 

16 

12 

8 

4 

0 




Nedgang 





Uendret 




FAKTA 

Reiseliv omfatter overnattings- og 

serveringsvirksomhet. 

Sysselsettingen i 2010 var totalt i 

overkant av 4 700 personer i Agder, 


16 reiselivsbedrifter har besvart 



Økning 

27 

Bransjeanalyse – reiseliv

Bransjeanalyse – reiseliv 

28 


2012. Antall. 

20 

16 

12 

8 

4 

0 

16 

12 


8 

4 

0 


Komplekst og 



Reduksjon 

Dårlig vei-infrastruktur 

i regionen 

I stor grad 


I noen grad 

I liten grad 


Dårlig jernbanetilbud i regionen 


Uendret 

De største utfordringene for 

bedriftene innen reiseliv. Antall. 






Økning 


Undersøkelsen konkluderer med at ni av ti gjester har 

intensjoner om å komme tilbake, og at gjestene i snitt 

bruker nærmere 10 000 kroner på sitt Sørlandsbesøk. 

besvart bedriftsundersøkelsen, forventer 

en økning i omsetningen i 2012. Det var 

imidlertid en høyere andel av bedriftene 

som var optimistiske i forhold til omsetningsøkningen 

for 2011, enn det årets 

resultater viser. 

Videre forventer hele 12 av 16 bedrifter 

økning i salgsprisene i 2012. Dette 

overstiger forventningene bedriftene hadde 

til 2011, og man kan anta at satsingen 

gjennom Arena Usus kan være grobunn for 

denne optimismen. 

STABIL SYSSELSETTING 

Hovedbildet av sysselsettingen slik den 

måles gjennom bedriftsundersøkelsen, er 

forventninger om en stabil og uendret 

situasjon i 2012 for reiselivsbedriftene. 

Dette tilsvarer bildet som ble tegnet i 

forrige barometer. 

Drøye halvparten av bedriftene som har 

besvart undersøkelsen, rapporterer videre om 

ingen eller små rekrutteringsproblemer. Og 

antall årsverk har innen denne bransjen holdt 

seg mer eller mindre stabilt de senere år. 

FOR HØYE LØNNINGER? 

Høye lønnskostnader er utfordringen som 

særlig blir trukket fram av bedriftene som 

har besvart bedriftsundersøkelsen. Dette 

understrekes av kommentarene som er gitt 

av bedriftene i tilknytning til hva de anser 

som den største utfordringen for 2012; «Få 

nok gjester til riktig pris. Mye prisdumping 

i bransjen for å kapre til seg gjester, mens 

lønningene bare stiger». 

På den andre siden er det nesten halvparten 

av de spurte som i liten grad føler seg berørt 

av de 18 utfordringene vi har bedt dem ta 

stilling til. 

Dyreparkens største løft 

- Vi har hatt en utfordring for videre vekst, og det 

har vært overnattingsmuligheter. Dette har vært en 

flaskehals for oss i høysesongen. Men nå har vi tatt 

grep selv, og så lenge folk kommer seg til oss, så skal vi 

ordne resten, sier Marit Leschbrandt, markedsrådgiver 

i Dyreparken. 


Abra Havn er et tematisert overnattingstilbud 

basert på Kaptein Sabeltanns univers, 

og består av totalt 750 sengeplasser. 

- Her blir det skikkelig sjørøverstemning 

ved hjelp av lyder, lys og andre effekter. 

Marit Leschbrandt forteller at Dyreparken 

satt besøksrekord hvert år (unntak 08) siden 

år 2000, og i 2011 var over 800.000 innom. 

- Vi har gjort store løft de siste årene. Først 

så brukte vi 115 millioner kroner på å bygge 

Badelandet som stod ferdig i 2010, og nå 

bruker vi 200 millioner kroner på å etablere

Abra Havn. Badelandet var den største investeringen 

i sin tid, og Abra Havn er den største 

investeringen til nå. Vi tør i alle fall å satse! 

Den nye delen av parken står klar i mai. 

Leschbrandt er ikke bekymret for at en 

kommende lavkonjunktur skal virke inn på 

Dyreparken. 

- Den forrige finanskrisen virker ikke særlig 

sterkt inn på oss. Folk vil uansett gjøre noe 

hyggelig i feriene. Det er kanskje en del 

nordmenn som dropper utenlandsferien, 

men da reiser de heller rundt i eget land, sier 

Leschbrandt. 

- Jeg skulle gjerne sagt at vi har mange utenlandske 

besøkende, men det har vi ikke. Vi 

har noen dansker, og vi samarbeider tett 

med Color Line for å få enda flere. 

Dyreparken mener at deres største vekstpotensialet 

ligger i å få flere besøkende utenom 

sommeren. 

- Vi må bli bedre i det vi kaller ”kantsesongene”, 

forteller Leschbrandt. Halvparten av 

besøket vårt er i høysesongen, men det er 

full aktivitet i flere uker på hver side av 

denne. Sørlendingene kommer gjerne 

utenom sesongen, og nå håper vi at flere 

nordmenn skal gjøre det samme. 

Selv om Dyreparken har tatt grep om den 

ene flaskehalsen som har vært overnatting, 

så ønsker de at landsdelen skal bli enda mer 

tilgjengelig. 

- Det hadde vært flott om flytilbudet ble 

bedret, slik at våre besøkende og andre 

lettere kunne reise hit. Det er en svært 

stor andel som kommer med bil, men vi tror 

at flere kunne tenke seg andre transportformer. 

Dyreparken har hatt et veldig godt salg 

av overnattinger i Abra Havn, som åpner 

i mai, og de flotteste overnattingene i 

Kaptein Sabeltanns suite er nesten utsolgt 

allerede. 

29

Bransjeanalyse – offentlig sektor 

30 

Forventet endring i kommunens 

investeringer, 2013-2015 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Barnehage og SFO 

2013 

Grunnskole 

Pleie og omsorg 

2014 

Reduksjon Stabilt Økning 

Kilde: Kommuneundersøkelsen 2012 (n=19) 

Forventet utvikling i antall årsverk 2012 

Kommunehelse 

Barnevern og 

andre sos. tj. 

Tekniske tjenester 

Ned Stabilt Opp 

Kilde: Kommuneundersøkelsen 2012 (n=19) 

2015 

Administrasjon 

Høyt aktivitetsnivå 

Statsbudsjettet for 2012 legger opp til god 

inntektsvekst for kommunene. Grunnlaget for 

fortsatt høyt aktivitetsnivå ligger altså til rette. 

Kommuneundersøkelsen viser at en av to kommuner 

forventer en nedgang i investeringsbudsjettet for 2012. 

Dette samsvarer med bildet fra fjorårets barometer. 

GOD INNTEKTSVEKST 

FOR KOMMUNENE 

I statsbudsjettet for 2012 legger Regjeringen 

opp til en reell vekst i kommunesektorens 

samlede inntekter på om lag 5 mrd. kroner. 

Dette tilsvarer en realvekst på 1,4 prosent. 

Av den samlede veksten er 3,75 mrd. kroner 

frie inntekter, noe som tilsvarer en realvekst 

i frie inntekter på 1,3 prosent. Veksten er 

regnet fra anslått inntektsnivå for kommunesektoren 

i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 

2011. 

Regjeringens budsjettforslag legger altså til 

rette for et fortsatt høyt aktivitetsnivå i 

kommunesektoren. 

ØKNING I BARNEHAGEANSATTE 

Forventningene til sysselsettingen i de ulike 

kommunale sektorene for 2012 varierer 

relativt mye. Det er først og fremst innen 

barnehage og SFO kommunene forventer en 

økning – annenhver kommune som har 

besvart undersøkelsen forventer flere ansatte 

innen denne sektoren i 2012. 

For de øvrige sektorene er det stabil sysselsetting 

som fremheves. Imidlertid viser 

analyser av kommuneundersøkelsen at 

nærmere annenhver kommune forventer en 

nedgang i sysselsettingen i grunnskolen og i 

administrasjonen i 2012. 

12 av de 19 kommunene som har besvart 

kommuneundersøkelsen, oppgir at de har 

ingen, eller ubetydelige, rekrutteringsproblemer. 

NEDGANG 

I INVESTERINGSBUDSJETTENE 

I forrige barometer fremkom det at 

kommunenes planlagte gjennomsnittlige 

brutto investeringsutgifter ville reduseres fra 

112 mill. kroner i 2012, til 105 mill. kroner i 

2011. Analysene av kommuneundersø- 

kelsen for 2012, viser at kommunene 

forventer en økning fra 2011 til 2012. Gjennomsnittlig 

brutto investeringsutgifter blir 

oppgitt til 108 millioner kroner for 2012. 

53 prosent av kommunene som har besvart 

undersøkelsen forventer en nedgang i investeringsbudsjettet 

i 2012, mens rundt en 

tredjedel forventer en økning. Andelen som 

forventer en nedgang i 2012, er noe lavere 

enn andelen som forventet en nedgang i 

2011. 

Som i forrige barometer, er det først og 

fremst nybygg og rehabilitering som blir 

prioritert i forhold til investeringer; nærmere 

65 prosent av kommunene vil benytte 71 

prosent eller mer av investeringsbudsjettet 

på dette. 

I årene som kommer rapporterer kommunene 

om at investeringene vil reduseres. Det 

samme bildet tegnet seg i Konjunkturbarometeret 

for 2011. 

FYLKESKOMMUNAL 

OG STATLIG FORVALTNING 

Innenfor det som er definert som offentlig 

sektor i bedriftsundersøkelsen, er det ni slike 

virksomheter som har besvart undersøkelsen. 

På sysselsettingsindikatorene er det stabilitet 

som fremstår som hovedbildet, imidlertid 

forventer en av fire virksomheter en økning i 

nyansettelser i 2012, og nærmere 20 prosent 

forventer en økning i inntak av lærlinger i 

2012. 

Tall fra KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) 

viser at netto driftsresultat i prosent 

av brutto driftsinntekter lå på 9,7 prosent i 

Vest-Agder og 9,4 prosent i Aust-Agder i 

2010. Dette er noe over landsgjennomsnittet.

Stramme rammer 

Offentlig sektor har lite midler å disponere fritt, 

men må allikevel gjøre investeringer for å møte 

nye krav og endringer i befolkningen. Aust-Agder 

fylkeskommune bruker over en halv milliard bare 

på bygging av en ny videregående skole. 


John G. Bergh er assisterende fylkesrådmann, 

og han forteller ivrig om de store 

utbyggingene som fylkeskommunen er i 

gang med. 

- Vi har to store investeringer som preger 

dette året. Det ene er byggingen av Sam 

Eyde videregående skole i Arendal til 580 

millioner kroner, og det andre er 

byggingen av Aust-Agder kulturhistoriske 

senter til omtrent 330 millioner 

kroner, forteller Bergh. Dette er et 

spleiselag mellom fylkeskommunen, 

kommunene i Aust-Agder og staten. 

Nesten alle midlene til fylkeskommunen 

er knyttet opp mot tjenesteproduksjon. 

Utdanning er størst og samferdsel 

nest størst, og til sammen utgjør de 

to områdene over 70 % av driftsutgiftene. 

- Fylkeskommunen er en arbeidsintensiv 

virksomhet, hvor midlene er knyttet opp 

til mennesker og kollektivtrafikk, mens 

50-60 millioner brukes på vedlikehold 

av fylkesveier. Rammene våre er omtrent 

som tidligere år, og det meste av 

kostnadene til utbyggingene våre er 

derfor lånefinansiert. 

Bergh forteller at hovedutfordringen for 

offentlig sektor er å videreutvikle tjenestetilbudet 

og øke kvaliteten. Men fylket 

har et særskilt ansvar for å ta ansvar som 

regional utviklingsaktør. 

- Fylket kan stille med kompetanse og 

være initiativtaker til ulike prosjekter. 

Her er det økonomisk handlingsrom. Vi 

har to finansieringskilder, og det er 

øremerkede midler fra kommunal- og 

regionaldepartementet, og relativt store 

konsesjonskraftinntekter. Innenfor dette 

har vi etablert regionale utviklingsprogram. 

Det ene sammen med Vest Agder, 

og et eget med mer fokus på eget fylke. 

Vest- og Aust- Agder fylkeskommuner 

har nettopp vedtatt felles regionplan, 

Regionplan Agder 2020. Hovedmålet i 

regionplanen er å utvikle en sterk og samlet 

landsdel som er attraktiv både for bosetting 

og næringsutvikling. Planen er først og 

fremst en prioritering av viktige mål. 

- For oss er det svært viktig å kunne 

bedre infrastrukturen i hele regionen. 

E18 og Riksvei 9 må utvikles videre, og 

vi skal være en sentral del av utviklingsarbeidet. 

Vi må være et attraktivt 

område på alle områder. 

Også fylkeskommen opplever hvor viktig 

det er at infrastrukturen er god i hele 

fylket. 

- Vi har stort sett fått tak i arbeidskraften 

vi trenger til de ulike delene av fylket, 

men noen områder er mer krevende enn 

andre, som for eksempel å få tak i 

tannleger til rurale strøk, avslutter John 

G. Bergh. 

FAKTA 

Offentlig forvaltning omfatter statlig, 

fylkes-kommunal og kommunal 

forvaltning og tjenesteproduksjon. 

De store tjenesteområdene er 

barnehage, undervisning, pleie og 

omsorg, helse, sosialtjenester, i tillegg 

til offentlig administrasjon. 

Offentlig forvaltning sysselsatte 17 

436 personer i Aust-Agder i 2009, 

og 28 940 personer i Vest-Agder. 

Kommuneundersøkelsen som er 

gjennomført i forbindelse med årets 

barometer er besvart av 

10 kommuner i Aust Agder 

og 9 kommuner i Vest Agder. 

Til sammen omfatter disse 19 

kommunene 82 prosent av befolkningen 

i Agder-fylkene. Det er 30 

kommuner i Agder, 15 i hvert fylke. 

31

Fokus artikkel 

32 

Politikken kan gjøre en forskjell 

Vekst er viktig. Hva hindrer videre vekst i Agders næringsliv? Bedriftene i årets 

Konjunkturbarometer har gitt gode svar: Faktorer utenfor bedriftenes direkte kontroll 

betyr svært mye. Mangel på offentlige midler til innovasjon og nyskaping og dårlig 

flytilbud i regionen er de viktigste faktorene hvor politikken kan gjøre en forskjell. 

Av Harald Furre, adm. direktør i Oxford Research 

Da statsminister Jens Stoltenberg innledet 

på NHOs årskonferanse 5. januar oppsummerte 

han hva som kunne læres av finanskrisen. 

En av de viktigste lærdommene var at 

vekst er nødvendig. Og skal nasjonens 

økonomi vokse, må hver enkelt bedrift øke 

sin verdiskaping. Konjunkturbarometeret 

for Agder viser at de fleste bedriftene på 

Sørlandet forventer å vokse i 2012, men hva 

er det som hindrer at de vokser enda mer? 

IKKE LETT Å GJØRE NOE 

MED KONKURRANSEN 

I diskusjonen om barrierer for vekst er det 

naturlig å skille mellom forhold som 

bedriftene selv kan gjøre noe mer (interne 

faktorer), forhold i bedriftens markeder 

(markedsorienterte faktorer) og rammebetingelser 

(eksterne faktorer). Agders 

bedrifter mener naturlig nok at det er sterk 

konkurranse fra andre bedrifter som i størst 

grad hindrer vekst. Her mener 26% at dette i 

stor grad og 44% i noen grad hindrer vekst. 

På andreplass kommer overraskende mangel 

på offentlige støtte- og tilskuddsordninger 

for bedriftene. Her snakker vi om midler 

som kan avlaste risikoen knyttet til innovasjons- 

og nyskapningsarbeid. Agders 

næringsliv har tradisjonelt klart seg rimelig 

godt uten offentlige støtteordninger. 

Bedriftene i landsdelen har vært underforbrukere 

av ulike støtteordninger til bla. 

forskning og utvikling. Ser vi nå en endring 

hvor næringslivet er blitt mer oppmerk- 

somme på hva offentlige virkemidler faktisk 

kan brukes til, og oppdager at de ikke er så 

lette å få tak i? 

Det er slående hvor mange av de vekstdempende 

faktorene som er eksterne og som i 

vesentlig grad lar seg påvirke av politikk. 

Dette gjelder for det første lønnskostnader 

hvor jo norsk makroøkonomisk politikk 

spiller sterkt inn. I tillegg kommer en rekke 

faktorer hvor politikken spiller direkte inn. 

AGDER MÅ FÅ MER 

AV OFFENTLIGE MIDLER… 

Mangelen på offentlige støtte- og tilskuddsordninger 

kommer høyt opp. Kanskje det er 

på tide at Agders politikere i større grad 

fokuserer på hvordan landsdelen kommer ut 

av den nasjonale fordelingen på dette 

området? 

…OG BEDRE VEIER 

OG FLYFORBINDELSER 

Dårlig flytilbud og dårlig vei-infrastruktur 

kommer også ganske høyt opp på listen. 

Dårlig jernbanetilbud nevnes også av en god 

del, mens dårlig havneinfrastruktur og 

mangel på næringsarealer ikke er så sentralt. 

Det er eksportbedriftene som i størst grad 

mener mangel på infrastruktur er en vekstdemper. 

Forskjellene er tydeligst når det 

gjelder flytilbud (les Kjevik), hvor 31% av 

eksportbedriftene mener at dagens tilstand i 

stor grad hildrer vekst. Også når vi spør om 

vei, jernbane og havn er det flere eksport- 

bedrifter enn andre som ser på dårlig infrastruktur 

som et problem. 

Bedriftene opplever ikke de største 

problemene hva gjelder tilgang på forsknings- 

og utviklingskompetanse. Manglende tilgang 

på kapital er et felt hvor politikken spiller en 

viss rolle, og kapitalmangel er helt klart en 

faktor som begrenser veksten i Agders 

næringsliv. 

Hvis vi ser på de eksterne faktorene (rammebetingelsene) 

som i liten grad hindrer vekst, 

så er det få bedrifter som begrenses av 

mangel på næringsarealer og havnetilbud. 

Dårlig jernbane er heller ikke så viktig for 

mange. For regionen burde kanskje ikke 

prioriteringen mellom vei og bane være så 

vanskelig? 

MER KONTAKT AKADEMIA - NÆRINGSLIV 

Det er bedrifter i Listerregionen som 

opplever de største utfordringene i forhold til 

offentlig infrastruktur, dette gjelder både fly, 

vei og bane, og næringsarealer. Misnøyen 

med offentlige tilskuddsordninger er spredd 

jevnt ut over Agder. Til tross for små 

forskjeller i materialet er det interessant å 

merke seg at bedriftene i Kristiansandregionen 

er de som i størst grad mener tilgang på 

forskningsog utdanningskompetanse 

hindrer vekst, dog etter bedriftene i Setesdal. 

Det er neppe grunn til å bremse arbeidet for 

å skape mer kontakt mellom akademia og 

næringsliv.

HEV LOKAL KOMPETANSE 

Mens politikken og det offentlige virkemiddelapparatet 

ikke kan påvirke bedriftenes 

konkurransesituasjon, teknologiske utfordringer 

og andre markedsorienterte faktorer, 

er det mulig å gi bidrag til bedriftenes 

utvikling også hva gjelder mer interne 

forhold. Mangel på kompetanse i bedriftene 

er for eksempel en faktor som 55% av 

bedriftene i noen eller stor grad mener 

hindrer vekst. Og kompetanse henger 

sammen med manglende utnyttelse av 

markedsmuligheter. Kan det gjøres mer 

systematisk arbeid med markedsrettet 

videre- og etterutdanning i landsdelen? 

Vi ser også at for lite nettverk og samarbeid 

med andre nevnes av 49% av bedriftene som 

en vekst-hindrende faktor. Også her kan 

gode hjelpere i regionen stimulere utviklingen 

i næringslivet. 

OGSÅ REKRUTTERINGSPROBLEMER 

I tillegg til de forholdene som er nevnt i 

figuren, har Konjunkturbarometeret kartlagt 

om bedriftene har problemer med rekruttering. 

Og det har mange. Kun 4 prosent sier 

de har alvorlige rekrutteringsproblemer, 28 

prosent en del problemer. Det er særlig 

personer med teknisk utdannelse (bla. 

ingeniører) og fagarbeidere det er vanskelig å 

få tak i. Utdanningssystemet kan gjøre en 

forskjell for å utdanne riktig arbeidskraft. 

Igjen er politikk viktig. 

Forhold som hindrer vekst 

100 % 

80 % 

60 % 

40 % 

20 % 

0 % 

Store teknologiske utfordringer 

For liten vilje i bedriften til å ta risiko 

For lite fokus på utvikling 

av nye produkter og tjenester 

For liten tilgang til forskningsog 

utviklingskompetanse 

I liten grad 

Manglende evne til å 

identifisere markedsmuligheter 

Manglende tilgang på næringsareal 


Dårlig havneinfrastruktur i regionen 

I noen grad 

For lite nettverk/samarbeid med andre 

Mangel på kompetanse internt i bedriften 

Manglende evne til å utnytte 

markedsmuligheter 

I stor grad 

Dårlig jernbanetilbud i regionen 

Komplekst og uoversiktelig regelverk 








33

Fakta om Agder 

34 

Fakta om Agder 

BEFOLKNING 

(folketall ved inngangen til kvartalet) 

300000 

280000 

260000 

240000 

220000 

200000 

180000 

160000 

140000 

120000 

100000 

80000 

60000 

40000 

20000 

NYE FORETAK 

antall nye foretak per kvartal, til og 

med 3. kvartal 2011) 

900 

800 

700 

600 

500 

400 

300 

200 

100 

0 

0 

Kilde: SSB 

Kilde: SSB 

2008 

2007 

2009 

2010 

2011 


Agder 

2008 

2009 

2010 


Agder 

2011 

SYSSELSETTING 

(antall) 

160000 

140000 

120000 

100000 

80000 

60000 

40000 

20000 

ARBEIDSLEDIGHET (antall ledige, årlig 

gjennomsnitt. Tall for 2011 er basert på 

data til og med november) 

5000 

4500 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

0 

Kilde: SSB 

2005 

Kilde: NAV 

2007 

2006 

2007 

2008 

2009 

2010 


Agder 

2008 

2009 

2010 


Agder 

2011 

2011 

BEDRIFTER 

(antall etter første kvartal hvert år) 

30000 

27000 

24000 

21000 

18000 

15000 

12000 

9000 

6000 

3000 

Kilde: SSB 

KONKURSER 

(antall konkurser per kvartal) 

100 

90 

80 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

0 

Kilde: SSB 

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 


Agder 

2006 2007 2008 2009 2010 2011 

tom. 3. kv. 


Agder

Kilder 

• PMI-indeksen, januar 2012 (utarbeidet 

av Markets Norge og NIMA) 

• Eiendomsmeglerbransjens boligstatistikk 

(Norges Eiendomsmegler- 

forbund (NEF), Eiendomsmegler- 

foretakenes Forening (EFF), Finn.no, 

og Econ Pöyry) 

• Dagens Næringslivs 

konjunkturbarometer 

• Norges Bondelag - 

www.bondelaget.no/agderkontoret/ 

• KOSTRA (Kommune Stat 

Rapportering) 

• NAV 

• NHO Agder 

• Norges Banks regionale nettverk 

• Proff-forvalt (foredler og regnskapsdata 

fra Brønnøysundregistrene) 

• SSBs omsetningsindeks 3. kvartal 2011 

• SSB – statistikkbanken 

• SSB – diverse økonomiske analyser 

• SSBs investeringsstatistikk 

• SSBs varekonsumindeks 

• SSBs reiselivsundersøkelse, 3. kvartal 

2011 

• Meld. St. 9 (2011-2012). Landbruksog 

matpolitikken. Velkommen til bords. 

• Gjenkjøpsundersøkelsen. En studie om 

Usus gjesters lojalitet og tilbøyelighet 

til gjenkjøp. Av Elisabet Sør-fjorddal 

Hauge 

• Community Innovation Survey 

35 

Kilder

Vest-Agder 

fylkeskommune 

Aust-Agder 

fylkeskommune 

Returadresse: 

SpareBank 1 SR-Bank, Postboks 250, 4066 Stavanger 

Oktan Stavanger

Konjunkturbarometeret

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?