MØTEINNKALLING - Dønna kommune

Utvalg: KOMMUNESTYRET 

Møtested: Kommunestyresalen 

Møtedato: 28.02.2012 Tid: 09:30 

MØTEINNKALLING 

DØNNA KOMMUNE 

Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf. 75 05 22 00 

Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 

Helgelandskraft AS v/direktør Ove A. Brattbakk og styremedlem Ellinor Zahl gir en 

orientering om selskapet. 

SAKSLISTE 

Saksnr. Arkivsaksnr. 

Tittel 

1/12 11/1168 

VALG AV LEDER OG NESTLEDER I STYRET FOR DØNNA 

KULTURSKOLE. 2012-16 

2/12 12/165 

VALG AV STYREREPRESENTANT YTRE HELGELAND 

KOMMUNEREVISJON. 

3/12 11/1241 

UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR. 

4/12 11/1240 

HELGELAND REGIONRÅD - VEDTEKTSENDRING. 

5/12 11/935 

UTVIDELSE AV DRIFTSTILSKUDD FOR FYSIOTERAPI 

6/12 11/1213 

IKT-ANSKAFFELSER HALD 2012. 

7/12 12/39 

LØKTA KOLONIAL - SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL TOMT 

GNR. 16/34 

8/12 11/1165 

VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG 2012-2015

9/12 12/48 

DØNNA BRANNVESEN - PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2012 

10/12 12/48 

INNKJØP AV BEKLEDNING/PERSONLIG VERNEUTSTYR DØNNA 

BRANNVESEN 

11/12 11/1212 

LØKTA OPPVEKSTSENTER - NYTT ALARMANLEGG. 

12/12 11/55 

DØNNA BARNE OG UNGDOMSSKOLE - OPPGRADERING 

UTEOMRÅDE. NY BEHANDLING. 

13/12 12/101 

DØNNA OMSORGSSENTER- ANSKAFFELSE AV NY 

TØRKETROMMEL. 

14/12 12/132 

INVESTERINGSTILTAK - INNKJØP AV MEDISINSK UTSTYR VED 

DØNNA OMSORGSSENTER 

15/12 12/133 

DAGAKTIVITETSTILBUD FOR HJEMMEBOENDE DEMENTE 

16/12 11/403 

SAMHANDLINGSREFORMEN - INNGÅELSE AV AVTALER MED 

HELGELANDSSYKEHUSET 

17/12 12/111 

NEDLEGGELSE AV UNGDOMSKLUBBEN 

18/12 12/32 

TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - FJERNING AV KOMMUNAL 

BEVILGNING. 

19/12 12/58 

REVISJON AV KOMMUNENS ØKONOMIREGLEMENT. 

20/12 12/57 

REVISJON AV KOMMUNENS REGLEMENT FOR DELEGERING AV 

MYNDIGHET. 

21/12 12/8 

ROS - ANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

22/12 12/191 

VALG AV KOMMUNENS REPRESENTANT I BARNEHAGENES OG 

SKOLENES SAMARBEIDSUTVALG OG SKOLEMILJØUTVALG FOR 

PERIODEN 2011-2015 

23/12 11/1164 

BEHANDLINGSGEBYR FOR KONSESJONSBEHANLDING OG 

DELINGSSAKER ETTER JORDLOV 

Dønna, 20.02.2012 

Anne Sofie S. Mathisen Tore Westin 

ordfører rådmann

VALG AV LEDER OG NESTLEDER I STYRET FOR DØNNA KULTURSKOLE. 

2012-16 

Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 033 

Arkivsaksnr.: 11/1168 

Saksnr.: Utvalg Møtedato 

132/11 Kommunestyret 13.12.2011 


Rådmannens innstilling: 

Sak 1/12 

Bakgrunn: 

Kommunestyret foretok valg av styre for den kommunale kulturskolen i møte den 13.12. 2011 

og glemte da å velge leder og nestleder. 

Saksutredning: 

Kommunestyret foretok i møte den 13.12. 2011 under sak 132/11 følgende valg av kommunale 

representanter til styret i Dønna kulturskole for perioden 2012-16: 

Medlemmer: Varamedlemmer: 

1. Anne Sofie Sand Mathisen 1. John Erik S. Johansen. 

2. Heidi Vold Lorentzen 2. Arild Hågensen. 

3. Yngve Skei. 3. Ingeborg Aasvik. 

I tillegg til disse kommunalt oppnevnt styrerepresentantene skal styret bestå av ytterligere to 

representanter, ett medlem oppnevnt blant de ansatte og ett medlem oppnevnt fra foreldreutvalget. 

Vurdering: 

Saken fremmes uten administrativ innstilling da dette gjelder politisk valg og rådmannen 

forutsetter at den av kommunestyret oppnevnte valgnemnd fremmer innstilling. 

Vedlegg: 

Side 4 av 56

Sak 2/12 

VALG AV STYREREPRESENTANT YTRE HELGELAND KOMMUNEREVISJON. 






Bakgrunn: 

Ytre Helgeland Kommunerevisjon har i mail av 07.02. d.å. til kommunen anmodet om at det 

blir oppnevnt representant fra Dønna kommune til styret for kommunerevisjonen. 


Tidligere praksis har vært at leder av kommunens kontrollutvalg også sitter som kommunens 

styrerepresentant i Ytre Helgeland Kommunerevisjon og i SEKON. 

I SEKON er det vedtektsbestemt at kommunens representant i styret skal være leder av 

kommunens kontrollutvalg. Det trengs derfor ikke eget valg til dette styret. 

Når det gjelder styret for Ytre Helgeland Kommunerevisjon så er dette ikke vedtektsbestemt, 

derfor må det foretas eget valg av kommunestyret. 

Kommunestyret foretok valg av kontrollutvalg i møte den 04.10. 2011 hvor det under sak 

73/11 ble foretatt følgende valg: 

Medlemmer: Varamedlemmer: 

1. Børge Lorentzen, leder 1. Tone Lund. 

2. Roar Åkerøy. 

2. Sven Erik Abs, nestleder 1. Wiggo Paulsen. 

3. Åshild Aaaker. 2. Hilde Andreassen. 

3. Oddrun Ofte. 

Det anses som hensiktsmessig og uproblematisk med at leder av kontrollutvalget også ivaretar 

styrerepresentasjon i Ytre Helgeland Kommunerevisjon og SEKON. 

Vurdering: 

Saken fremmes uten administrativ innstilling da dette gjelder politisk valg og rådmannen 

forutsetter at den av kommunestyret oppnevnte valgnemnd fremmer innstilling. 

Vedlegg: 

Side 5 av 56

UTREDNING AV KOMMUNESTRUKTUR. 

Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 020 &20 



/ Formannskapet 14.02.2012 


Sak 3/12 


1. Dønna kommunestyre ønsker at Helgeland Regionråd tar initiativ til å få utredet 

økonomiske og tjenestemessige konsekvenser av alternative kommunestruktur-løsninger 

i regionen. 

2. Dønna kommunestyre forutsetter at det oppnevnes en styringsgruppe for prosjektet som 

består av ordførerne i de deltakende kommunene samt at det opprettes en arbeidsgruppe 

som skal lede arbeidet med utredningen som består av rådmennene i de deltakende 

kommunene. 

3. Dønna kommune forutsetter at prosjektet søkes fullfinansiert gjennom støtte fra 

Kommunal- og regionaldepartementet. 

Bakgrunn: 

Helgeland Regionråd drøftet i møte 01.12.11 spørsmålet om å utrede økonomiske og tjenestemessige 

konsekvenser av alternative kommunestrukturmodeller i region og fattet da vedtak om 

å oversende saken til kommunene for realitetsbehandling. 


Helgeland Regionråd v/daglig leder har i skriv av 7. desember 2011 oversendt regionrådets 

behandling og anmodet kommunene om å sette saken på det politiske sakskart så snart som 

mulig. 

Rådmannen i Dønna kommune har benyttet følgende fra saksframlegget til regionrådet: 

Kommunestrukturdebatten dukker opp i svært mange sammenhenger. Ofte gjennomføres 

diskusjoner uten at det foreligger kunnskap om muligheter og konsekvenser. Basisen blir ofte 

følelser rundt kommunestruktur. 

Sentrale politikkere løfter stadig denne debatten. Det er tydelig at denne saken kommer 

innover oss med full tyngde de nærmeste årene. Opposisjonen ønsker en tilnærming der 

framtidig kommunestruktur skal styres gjennom mer eller mindre sentrale utredninger og 

vedtak mens sittende regjering ønsker å tilrettelegge for frivillige løsninger. 

Det synes imidlertid å være bred politisk enighet om at en ønsker en ny kommunestruktur i 

Norge, spørsmålet er bare hvilken tilnærming en skal ha til løsningen. Det går imidlertid mot en 

stadig bedre tilrettelegging for kommunesammenslåinger. 

Regjeringen uttaler i kommuneproposisjonen for 2012 følgende til spørsmålet: 

Side 6 av 56

Sak 3/12 

”Det er et sentralt prinsipp for regjeringen at kommunesammenslåinger skal være basert på frivillighet. 

Utgangspunktet for endringer i kommunestrukturen må være at innbyggerne og lokalpolitikerne selv mener at 

sammenslåing vil bedre tjenestetilbudet og gjøre kommunen til et bedre sted å bo. 

Våren 2010 økte støtten til kommuner som har vedtatt å slå seg sammen. Nå dekkes alle engangskostnadene 

som departementet vurderer som nødvendig for å få etablert en ny kommune. Tidligere har staten dekket 

mellom 40 og 60 pst. av slike ekstrakostnader. 

Departementet kan også gi støtte til utredning av konsekvenser av sammenslåing, samt støtte på inntil 100.000 

kroner pr. kommune til informasjon og innbyggerhøringer før vedtak om sammenslåing. 

Inndelingstilskuddet i inntektssystemet er en kompensasjonsordning til sammenslåtte kommuner for reduksjon i 

rammetilskuddet som følge av kommunesammenslåinger. Inndelingstilskuddet gis i dag totalt i 15 år, der de 

siste 5 årene er en nedtrapping. Kommunal- og regionaldepartementet foreslår å utvide perioden for inndelingstilskudd 

til 20 år, der de siste 5 årene er en nedtrapping. 

Det vil uavhengig av kommunestruktur være behov for interkommunalt samarbeid. Utfordringen for mange 

kommuner, både store og små, er å tiltrekke seg arbeidskraft med spisskompetanse på ulike fagområder. 

Interkommunalt samarbeid vil kunne gjøre dette enklere. Det er nå etablert et regelverk som gjør at 

kommunene kan samarbeide om alle typer oppgaver. Departementet er i ferd med å ferdigstille en veileder om 

interkommunalt samarbeid der hovedvekten er lagt på vertskommunemodellen og hvilke muligheter som ligger 

i den. Det tas videre sikte på å fremme en lovproposisjon om lovfesting av en samkommunemodell.” 

Kommuner under 3000 innbyggere opplever et stadig sterkere press i økonomien. Det nye 

inntektssystemet som kom på plass for to år siden gjør småkommunene til tapere med det 

resultat at disse kommunene sliter med å holde et forsvarlig tjenestenivå og en tilstrekkelig 

bredde i tilbudet. Kommunene med størrelse 10-25000 innbyggere blir vinnere etter det nye 

inntektssystemet. Det må stilles spørsmål om dette er en bevisst styring. 

Staten overfører stadig større oppgaver til kommunene. Små kommunene har ikke muligheter 

for å løse disse gjennom egen organisasjon og søker i økende grad interkommunale løsninger. 

Vi har i HALD-området etablert mange interkommunale ordninger de siste årene. Erfaringene 

med disse ordningene er at de blir mer og mer vanskelig å håndtere og flytter i praksis 

styringen til i hovedsak de største kommunene. Større og større andel av småkommunenes 

budsjetter blir styrt av de inter-kommunale ordningenes kostnadsutvikling. Dermed overføres 

både den administrative styringen og mer og mer den politiske styringen ut av kommunen. 

Kompetansestillinger og ressurspersoner forsvinner fra kommunen. Det blir krevende for de få 

som blir igjen å ivareta kommunens styringen på en forsvarlig måte. Utviklingen fører til en 

økonomisk og kompetansemessig utarming av små-kommunene. Små-kommunene har 

allikevel sjelden noe valg. 

Vi står over to valg. Enten må rammevilkårene for småkommunene bedres eller så må det 

gjøres vurderinger av alternative modeller. Bedring av rammevilkårene må være en 

kontinuerlig prosess. 

For å kunne gjøre gode vurderinger må det tilrettelegges slik at alle konsekvenser med 

alternative modeller blir vurdert. Dette gjelder først og fremst økonomiske konsekvenser og 

konsekvenser for tjenestetilbudet for innbyggerne. Dette er meget krevende utredninger. Det er 

imidlertid viktig å ha en lokal tilnærming. Det er en stor fare for at en utredning gjort av 

sentrale myndigheter ikke vil klare å fange opp alle viktige lokale utfordringer. 

En slik utredning må ikke oppfattes som en forløper for en eventuell kommunesammenslåing. 

Det kan like gjerne være et saklig grunnlag for å stå mot et sentralt press for å gjennomføre 

uheldige løsninger. 

Så lenge Regjeringen legger opp til en finansiering av slike utredninger synes det åpenbart at en 

slik utredning bør gjennomføres. Hvis den sentrale politikken legges om, kan slike muligheter 

forsvinne. 

En eventuell kommunesammenslåing er en omfattende operasjon. Det er derfor viktig å gjøre 

de riktige valgene på framtidig bærekraftige løsninger i en operasjon. 

Samarbeidet innenfor HALD har lang tradisjon. Dette bør derfor utgjøre et alternativ. Stadig 

flere samarbeidsløsninger involverer også Vefsn, Træna og Rødøy. Det bør derfor også utredes 

Side 7 av 56

Sak 3/12 

et alternativ som tar med disse kommunene hvis de selv ønsker det. Vefsn bør også vurdere om 

de vil trekke sine naboer i øst inn i en slik utredning. 

Siden dette etter hvert omfatter hele regionen finner jeg det riktig at regionrådet står bak og 

eier prosjektet. Det bør videre etableres en trygg og solid styring av prosjektet. Jeg finner det 

riktig at ordførerne i de involverte kommunene utgjør en styringsgruppe mens rådmennene 

danner en arbeidsgruppe der de kan spille på sine fagfolk i sine staber. Det vil også være 

aktuelt å leie inn kompetanse for å få noen gode og objektive vurderinger utenfra. Slik 

kompetanse finnes tilgjengelig i Nordland. 

Jeg forutsetter at prosjektet fullfinansieres av Kommunal- og regionaldepartementet. 

Ut fra dette vil jeg invitere styret til å ta stilling til om regionrådet skal stå bak et slikt prosjekt 

med den foreslåtte styringsmodellen. Deretter må hver kommune selv ta stilling til om de vil 

delta i utredningen i en eller flere modeller. 

Målet med prosjektet er å få best mulig fakta på bordet om problemstillingen. 

Prosjektet skal ikke ta stilling til strukturløsninger. Det er opp til hver kommune hvordan en vil 

bruke dette materialet. Det kan være prosesser i egen kommune med folkehøringer og politiske 

prosesser i egen kommune eller flere kommuner sammen. 

Det antas at prosjektet vil kreve 1-2 år utredning. 

Dønna kommunestyre har behandlet spørsmålet om endra kommunestruktur tre ganger de siste 

6-7 år. I møte den 15.03. 2005 ble det under sak 3/05 fattet slikt enstemmig vedtak: 

Dønna kommune skal bestå som egen kommune. 

Begrunnelse: 

• Ordnet kommunal økonomi. 

• Kort avstand til beslutningstakerne. 

• Oversiktlig kommune. 

• Godt utbygde kommunale tjenester. 

• God kompetanse. 

• Et sterkt ønske fra befolkningen om å bestå som egen kommune. 

Innbyggerne i Dønna vil ikke få bedret sitt tjenestetilbud ved en kommunesammenslåing. Dønna kommune vil 

videreutvikle det interkommunale samarbeidet på de områder som vil gi en total økonomisk gevinst, og gi 

befolkningen et like godt eller bedre tilbud. 

Rådmannen viser til saksutredningen i sak 3/05, jfr. saksvedlegg 1. 

I forbindelse med behandling av årsbudsjett for 2008 og økonomiplan for perioden 2008-2011 

ble det i kommunestyremøte 18.12. 2007 under sak 110/07 fremmet et tilleggsforslag om 

initiativ til å utrede kommunesammenslåing i HALD-regionen. Vedtatt med 12 mot 5 stemmer. 

Vedtaket lød slik: 

Kommunestyret ber formannskapet ta initiativ til en utredning med tanke på kommunesammenslåing i HALDregionen. 

Siste gang kommunestyret behandlet spørsmålet var i møte den 26.03. 2008 og da ble det 

fattet slikt enstemmig vedtak under sak 29/08: 

Saken om kommunesammenslåing drøftes i forbindelse med revisjon av kommuneplanen. 

I gangsatt prosess med revisjon av kommuneplanens strategiske del ble ikke sluttført i 2009 og 

2010 som tidligere vedtatt. 

Side 8 av 56

Sak 3/12 

Vurdering: 

Rådmannen mener at det er veldig mye som er endret siden kommunestyret fattet sitt vedtak i 

sak 3/05 og at kommunen derfor bør stille seg positiv til å delta i et utredingsarbeid som 

skissert av Helgeland Regionråd. Argumentene for dette fremgår av saksframlegget til 

regionrådet. 

Saksvedlegg: 

1. Kommunestyrets saksprotokoll i sak 3/05 – Kommunestrukturprosjektet – Uttalelse. 

Side 9 av 56

HELGELAND REGIONRÅD - VEDTEKTSENDRING. 




8/12 Formannskapet 10.01.2012 


Sak 4/12 


Kommunestyret godkjenner den foreslått endring i vedtektene til Helgeland Regionråd samt i 

selskapsavtalen for Helgeland Regionråd IKS. 

Behandling/vedtak i Formannskapet den 10.01.2012 sak 8/12 

Behandling: 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Kommunestyret godkjenner den foreslått endring i vedtektene til Helgeland Regionråd samt i 

selskapsavtalen for Helgeland Regionråd IKS. 

Bakgrunn: 

Helgeland Regionråd behandlet spørsmålet om endring i sine vedtekter på ekstraordinært 

årsmøte den 01.12. 2011 og har oversendt saken til sine eierkommuner 


Helgeland Regionråd behandlet i møte den 01.12. 2011 under sak 5 endringer i regionrådet 

sine vedtekter samt endringer i selskapsavtale for Helgeland Regionråd IKS. Helgeland 

Regionråd v/daglig leder har i oversendelse av 16.12. 2011 bedt sine eierkommuner om å 

godkjenne de foreslåtte endringer. 

Forslag til reviderte vedtekter følger vedlagt, jfr. saksvedlegg 1 og det fremgår av disse hva 

som foreslås endret (merket med rød skrift). 

Forslag til revidert selskapsavtale for Helgeland Regionråd IKS følger vedlagt, jfr. saksvedlegg 

2 og det fremgår av denne hva som foreslås endret (merket med rød skrift). 

Vurdering: 

Etter det rådmannen kan se så er de foreslåtte endringer av vedtektene og selskapsavtalen av 

redaksjonell karakter, bl.a. som en følge av Lurøy`s kommune sin uttreden. 

Saksvedlegg: 

1. Vedtekter for Helgeland Regionråd. 

Side 10 av 56

2. Selskapsavtale for Helgeland Regionråd IKS. 

Side 11 av 56 

Sak 4/12

UTVIDELSE AV DRIFTSTILSKUDD FOR FYSIOTERAPI 

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 223 G27 






Dønna kommune oppretter 60% drifttilskudd med formål å øke allerede opprettede 

deltidshjemler. 

Rådmannen bes om å tildele driftstilskuddet etter intern utlysning. 


Sak 5/12 

Behandling: 

Ordfører Anne Sofie S. Mathisen ba om å få sin habilitet vurdert da hennes sønn er blant dem 

som har søkt om utvidet driftstilskudd. Anne Sofie S. Mathisen ble enstemmig kjent inhabil. 

Rådmannens innstilling ble vedtatt med 4 mot 2 stemmer. 

Vedtak: 

Dønna kommune oppretter 60% drifttilskudd med formål å øke allerede opprettede 

deltidshjemler. 

Rådmannen bes om å tildele driftstilskuddet etter intern utlysning. 

Bakgrunn: 

I budsjettet for 2012 ble det av kr 225.000 til økning av driftstilskudd for fysioterapi. Dette 

skal finansiere 60% driftstilskudd. Det fremmes derfor en enkeltsak som oppfølging av saken. 

Vurdering: 

Dønna kommune har i dag 100% driftstilskudd for fysioterapeut. Dette er delt på to 50% 

hjemler etter ønske fra fysioterapeuten som opprinnelig hadde 100% stilling. Dette for å få inn 

en fysioterapeut til av kapasitetsmessige hensyn. 

Driftstilskudd for 100% er fra 1.7.2011 kr 356.820. Satsen økes hver sommer. 

Dersom en kommune ønsker en ny privatpraktiserende skal den i henhold til lovverket 

kunngjøre dette for at interesserte skal kunne melde seg. Avtalen skal inngås med den som er 

best skikket. På grunn av at det i mange kommuner er aktuelt å utvide deltidshjemler i 

forbindelse med samhandlingsreformen, og endringer i finansieringssystemet, ble det nedsatt en 

partssammensatt juristgruppe som har sett på om hvordan dette kunne gjøres. Det ble klart at 

søkere med deltidshjemmel fra før ikke har noen fortrinnsrett i en tildelingsprosess. Det ble 

Side 12 av 56

Sak 5/12 

derfor konkludert med at dersom en fysioterapeut som allerede har en deltidshjemmel skal få 

fortrinnsrett ved en tildelingsprosess, må loven endres. En slik endring er nå gjennomført. 

I forbindelse at samhandlingsreformen trer i kraft fra 1.1.2012 har det samtidig kommet nye 

lover og forskrifter for helsetjenesten. Det er nå vedtatt en egen forskrift som gjør det mulig å 

utvide driftstilskudd for fysioterapeuter etter intern utlysning. Dette gjør prosessen enklere og 

rimeligere. Tidligere måtte en slik utlysning ha skjedd i fagtidsskrift og aviser, noe som 

medførte betydelige kostnader. 

Forskrift om oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter 

§ 1 Virkeområde 

Forskriften regulerer oppjustering av driftsavtaler som er inngått mellom fysioterapeut og kommune. 

§ 2 Oppjustering av inngåtte driftavtaler 

Kommunen kan øke en inngått driftsavtale uten ekstern utlysning. Dersom 

kommunen ikke velger å lyse ut eksternt, skal kommunen foreta en intern 

utlysning. 

Oppjustering av driftsavtale skal skje etter en forsvarlig saksbehandling i 

kommunen. 

En økning av en driftsavtale forutsetter enighet mellom kommunen og 

fysioterapeuten. 

§ 3 Ikrafttredelse 

Forskriften trer i kraft fra 1. januar 2012. 

Fra 1.1.2012 kan derfor kommunen benytte en intern utlysning dersom deltidshjemler skal 

gjøres større. Etter utlysning skal tildeling gjøres på samme måte som tidligere. Kommunen 

fatter vedtak om tildeling av avtalehjemmel etter reglene om enkeltvedtak basert på saklige 

kriterier. Som saklige kriterier menes faglig kompetanse og erfaring, samarbeidsevner og evne 

til å drive privat praksis. 

Det legges til grunn at formålet med kommunestyrets budsjettvedtak om økning av 

driftstilskuddet er å øke deltidshjemlene til de som allerede er inne i tjenesten. Det innstilles 

derfor på at tildelingen skjer etter intern utlysning. 

Vedlegg: ingen 

Side 13 av 56

IKT-ANSKAFFELSER HALD 2012. 







Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr. 233.000 som Dønna kommune sin andel i 

nødvendige investeringer innen IKT i HALD-kommunene i 2012. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar å bevilge inntil kr. 233.000 som Dønna kommune sin andel i 

nødvendige investeringer innen IKT i HALD-kommunene i 2012. 

Sak 6/12 

Bakgrunn: 

Kommunen deltar i ett interkommunalt samarbeid med Alstahaug, Herøy og Leirfjord 

kommuner når det gjelder drift av kommunale IKT-løsninger og med Alstahaug kommune som 

vertskommune. 

Alstahaug kommune v/IT-sjef har i mail av 30.09.11 til rådmennene i de tre andre HALD- 

kommunene fremmet forslag på nødvendige IKT-investeringer i 2012. 

I henhold til pkt. 9.6 i kommunens økonomireglement må alle investeringer vedtas av 

kommunestyret. 


Alstahaug kommune v/IT-sjef har i mail av 30.09.11 anført følgende: 

Vedlagt er investeringsplan for neste år. Oppgradering til ESA 8 er ikke med her da vi nettopp har fått 

demonstrert systemet. Dersom det besluttes å oppgradere neste år vil kostnaden bli ca. kr. 200.000 (opplæring, 

installasjon, lisens) fordelt på 4 kommuner. 

I vedlagte investeringsplan står følgende: 

Investeringer for HALD-IKT 2012 

Servere/VMware 

Vi har i dag virtuelle servere ved hjelp av VMware systemet. Dette systemet er nå sprengt og vi må derfor 

bygge det ut. Dette krever en investering på 300 000,- 

Fordeles 20/40/20/20 (HALD):Herøy 60 000,-, Alstahaug 120 000,-,Dønna 60 000,-og Leirfjord 60 000,-. 

Lagringssystem 

Lagringssystemet benyttes til diskplass for virtuelle servere og lagring for databaser og filservere. Dette 

begynner å gå fullt og må derfor utvides. 

Side 14 av 56

Sak 6/12 

Investering 105 000,- 

Fordeles 20/40/20/20(HALD): Herøy 21000,-, Alstahaug 42 000,-, Dønna 21 000,- og Leirfj ord 21 000,-. 

Lisenser 

Oppgradering av Microsoft Office/Microsoft Exchange/Microsoft Server 

Investering 620 000,- 

Fordeles etter lisensbehov: Herøy 130 000,-, Alstahaug 230 000,-, Dønna 130 000,- og Leirfj ord 130 000,-. 

Prosjekt 

Forenkle domenestrukturen i HALD. Brukerne har i dag en bruker-ID for hver sone de sitter i (sikker sone, 

intern sone, skole sone osv). Dette er tungvint for brukerne og vanskelig å drifte. Planen er å innføre Fleksibel 

sonemodell som er designet slik at brukerne trenger bare en bruker-id. Dette er en modell som flere kommuner 

har tatt i bruk. Først og fremst fordi kommunene har mange soner, men også fordi det innebærer lisensbesparelser. 

Dagens modell krever lisenser i hver sone. 

Investering i prosjektet: 110 000,- 

Fordeles 20/40/20/20 (HALD): Herøy 22 000,-, Alstahaug 45 000,-, Dønna 22 000,- og Leirfjord 22 000,-. 

Totalt investeringsbehov pr. kommune: 

Herøy 233 000,- 

Alstahaug 437 000,- 

Dønna 233 000,- 

Leirfjord 233 000,- 

Vurdering: 

Rådmannen har ingen forutsetning for å vurdere saken utover de vurderinger som er foretatt av 

kommunens IT-sjef. 

Saksmappevedlegg: 

1. Alstahaug kommune v/IT-sjef mail av 30.09.11 med vedlagt investeringsplan. 

Side 15 av 56

Sak 7/12 

LØKTA KOLONIAL - SØKNAD OM KJØP AV KOMMUNAL TOMT GNR. 16/34 

Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 16/34 






Kommunestyret vedtar å selge ca 700 m² kommunalt areal fra gnr. 16/34 som tilleggstomt til 

butikk på Løkta, gnr. 16/26 jfr. søknad datert 25.11.2011 fra Halvard Mikalsen. 

Forutsetingene er som følger: 

- Arealet fradeles til forretning/serviceformål og sammenføyes med butikktomta gnr. 

16/26. 

- Kjøper belastes utgifter til fradeling/tinglysning, oppgjør jfr. oppmålt areal/målebrev. 

- Adkomstmulighet for bil/traktor ut på fotball-/friidrettsbanen beholdes slik den er i dag 

eller kjøper bekoster reetablering av adkomst. 

- Leplanting i nordenden av idrettsbane beholdes som i dag eller reetableres av kjøper. 

Det betales en pris pr. m² på kr. 13,50 jfr. tidligere vedtak på salg av mindre 

kommunale råtomter. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar å selge ca 700 m² kommunalt areal fra gnr. 16/34 som tilleggstomt til 

butikk på Løkta, gnr. 16/26 jfr. søknad datert 25.11.2011 fra Halvard Mikalsen. 

Forutsetingene er som følger: 


16/26. 

- Kjøper belastes utgifter til fradeling/tinglysning, oppgjør jfr. oppmålt areal/målebrev. 

- Adkomstmulighet for bil/traktor ut på fotball-/friidrettsbanen beholdes slik den er i dag 



Det betales en pris pr. m² på kr. 13,50 jfr. tidligere vedtak på salg av mindre kommunale 

råtomter. 

Bakgrunn: 

Løkta Kolonial AS v/Halvard Mikalsen søker i brev datert 25.11.2011 om å få kjøpe en del av 

kommunal tomt ifm. evt. etablering av drivstoffanlegg i tilknytning til butikkdrifta. 

Tomten er på ca. 700 m² og ligger på sørsiden av dagens innkjøring til butikken. 

Side 16 av 56


Forespørsel om kjøp av tomt er oversendt Løkta skole og Løkta idrettslag som disponerer 

arealene nærmest tomten til skole- og idrettsaktivitet. 

Det er kommet følgende innspill fra rektor Løkta oppvekstsenter og leder Løkta IL: 

- Kommunen bør vurdere å leie bort arealet 

- Adkomstmulighet med bil/traktor ut på fotball/friidrettsbanen må ikke fjernes 

- Leplanting bør ikke fjernes pga vindskjerming og funksjonen som ball-stopper mot 

butikkområdet. Hvis leplanting fjernes må det etableres ballnett. 

- Hvis diskos/sleggeringen må flyttes må kjøper være med å dekke kostnadene 

Sak 7/12 

Deler av arealet er i dag avmerket med fornminner, og det vites ikke om arealet er frigitt for 

utbygging. Evt. godkjenning for utnytting av arealene til utbyggingsformål er kjøpers ansvar. 

Forholdet til øvrige planverk, arealplaner: 

Omsøkte tomtereal ligger ikke innenfor detaljregulert område. 

Tomten ligger innenfor et område i arealplanen som er avsatt til idrettsformål. Det må søkes 

om dispensasjon fra arealplanen ved søknad om tiltak - etablering av drivstoffanlegg på tomta. 

Hvis salg gjennomføres må arealformål endres ved revidering av kommuneplanens arealdel. 

Vurdering: 

Saksbehandler er innstilt på at omsøkte areal kan selges under følgende forutsetninger: 


16/26 

- Kjøper belastes utgifter til fradeling/tinglysning, oppgjør jfr. oppmålt areal/målebrev 

- Adkomstmulighet med bil/traktor ut på fotball/friidrettsbanen beholdes slik den er i dag 



- Det betales en pris pr. m² på kr. 13,50 jfr. tidligere vedtak på salg av mindre 

kommunale råtomter. 

Saksvedlegg: 

Søknad om kjøp av tomt, 25.11.2011 

Kartskisser av tomtearealene 

Foto av tankanlegg 

Side 17 av 56

VEDLIKEHOLDSPLAN KOMMUNALE BYGG 2012-2015 

Saksbehandler: Dagfinn Ness Andreassen Arkiv: 614 &46 





Sak 8/12 


Kommunestyret vedtar vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2013-2016 og dette innarbeides 

i årsbudsjett 2013 og i planperioden. 


Behandling: 

Dagfinn Ness Andreassen ba om å få sin habilitet med bakgrunn i at han har vært 

saksbehandler i saken. Dagfinn Ness Andreassen ble enstemmig kjent inhabil. 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2013-2016 og dette innarbeides 

i årsbudsjett 2013 og i planperioden. 

Bakgrunn: 

Dønna kommune har en betydelig bygningsmasse, men vi har ikke en helhetlig plan for hvordan 

bygningsmassen skal vedlikeholdes. Vedlikeholdsplanen skal inneholde en oversikt over alle 

kommunale bygg og en vurdering av tilstand og behov for vedlikehold. 

Planen skal være et verktøy både for politikerne og for administrasjonen for å sikre at vi tar 

vare på våre verdier på en god måte. Hvis planen skal brukes nettopp som et verktøy i det 

daglige vedlikeholde legges det opp til en plan som skal rulleres på våren hvert år og som kan 

brukes inn i budsjettarbeidet påfølgende høst. 


Drift og vedlikehold skal sikre at bygningenes funksjonalitet og kvalitet opprettholdes over år. 

En vedlikeholdsplan skal være et godt verktøy for å få en oversikt over det faktiske 

vedlikeholdsbehovet for en enkelte bygning over en periode på flere år. For at denne planen 

skal ha noe verdi må den være et ”levende” dokument. Det er derfor lagt vekt på å lage en plan 

som er kortfattet samtidig som den tar for seg den informasjonen vi trenger for å ha en god 

oversikt. Planen skal: 

• Gi oversikt over alle kommunale bygg. 

• Vise tilstand og behov for tiltak på kort og lang sikt for det enkelt bygg. 

• Legge til rette for en god planlegging av vedlikehold. 

Side 18 av 56

• Danne underlag for utarbeidelse av realistiske budsjetter som sikrer et godt 

vedlikehold. 

• Rulleres årlig innen 1. juli. 

Sak 8/12 

En gjennomgang av bygningsmassen i Dønna viser at vi har ca. 14 000 m2 med bygningsareal 

som skal vedlikeholdes. I tillegg har vi et betydelig uteareal som skal klippes og stelles. For å 

klare å utnytte våre ressurser på en best mulig måte trenger vi et styringsverktøy som hjelper 

oss å holde oversikt og prioritere hvilke oppgaver som skal gjøres. Vi har i dag avsatt midler i 

driftsbudsjettet til drift og vedlikehold og vi har 3,5 årsverk på vaktmestersiden. De midlene vi 

har avsatt går i hovedsak til drift og i mindre grad til vedlikehold og vi har et etterslep på 

vedlikeholdssiden som vises rundt om på de fleste av våre bygg. 

Kostnader tilknyttet drift er: 

• Faste oppgaver som skjer med gjentatte intervaller 

o Tilsyn med oppfølgende vedlikehold av tekniske installasjoner. 

(Brannalarmanlegg, heisanlegg, ventilasjonsanlegg, gassanlegg osv.) 

o Gressklipping 

o Snøfjerning 

o Bassengkontroll 

• Akutte reparasjoner 

o Knuste vinduer, vannlekkasjer, skifte lås, reparere taknedløp osv. 

Kostnader tilknyttet vedlikehold er: 

• Planlagte oppgaver som har intervaller ut over 1 år. 

o Bytte yttertak, male yttervegger, bytte vinduer, skifte kjøkkeninnredning osv. 

Vi opplever som sagt i dag at det blir lite midler tilknyttet vedlikeholdsdelen. De midlene som 

settes av på driftsbudsjettet rekker stort sett kun til kostnader tilknyttet løpende driftsoppgaver 

og dette medfører at bygningsmassen forfaller og verdien forringes. Planen som nå er laget og 

ligger til behandling prøver å sette fokus på disse kostnadene og vise hvor stort behovet er for 

denne typen vedlikehold. Alternativet til å ikke avsette mer midler til dette er å akseptere at 

byggene sakte men sikkert forfaller. 

Planen har vært på høring ute på alle enheter og det er kommet innspill fra noen av de. En del 

av disse innspillene omhandler daglig drift og tilhører ikke planens virkeområde men de 

tilbakemeldingene som gjør det er tatt inn. Høringsuttalelsene ligger som saksmappevedlegg. 

Eiendommene som ligger under Dønna boligstiftelse er tatt ut av planen med bakgrunn i 

tilbakemeldingen fra boligstiftelsen. 

Vedlegg: 

1. Vedlikeholdsplan for kommunale bygg 2012-2015 


1. Høringsuttalelse DOS 

2. Høringsuttalese DBU 

Side 19 av 56

3. Høringsuttalese kirkevergen 

4. Høringsuttalese Dønna boligstiftelse 

5. Høringsuttalese Dønna voksenopplæring 

Side 20 av 56 

Sak 8/12

DØNNA BRANNVESEN - PLAN FOR FOREBYGGENDE ARBEID 2012 

Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: M74 







Sak 9/12 


Kommunestyret godkjenner den fremlagte plan for forebyggende arbeid i Dønna kommune, 

gjeldende for 2012. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret godkjenner den fremlagte plan for forebyggende arbeid i Dønna kommune, 

gjeldende for 2012. 

Bakgrunn: 

I Forskrift for brannforebyggende tiltak og brannsyn § 5-2 heter det: 

Kommunen skal sørge for at: 

a. en tilstrekkelig del av brannvesenets samlede ressurser disponeres til forebyggende og 

kontrollerende arbeid 

b. det foreligger ajourførte fortegnelser over særskilte brannobjekter og fyringsanlegg 

c. det hvert år utarbeides en plan over aktuelle brannverntiltak, herunder gjennomføring av 

tilsyn med særskilte brannobjekt og feiing og tilsyn med fyringsanlegg for det etterfølgende 

år. Planen skal inngå i kommunens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid 

d. det innen 1. mars hvert år utarbeides en rapport over hvilke tiltak, herunder tilsyn med 

særskilte brannobjekt og feiing og kontroll med fyringsanlegg som er gjennomført det 

foregående år, samt om hvordan eiere/brukere av brannobjekter i kommunen gjør framskritt 

med brannvernarbeidet. Rapporten skal inngå i kommunens systematiske helse-, miljø- og 

sikkerhetsarbeid. 


Brannsjefen har utarbeidet en plan for det forebyggende arbeid i Dønna kommune – gjeldende 

for 2012. 

Planen inngår som en del av HMS-arbeidet i teknisk enhet og Dønna brannvesen. 

Side 21 av 56

Saksvedlegg: 

Plan for forebyggende arbeid i Dønna kommune – 2012, datert 6.1.2012. 

Side 22 av 56 

Sak 9/12

INNKJØP AV BEKLEDNING/PERSONLIG VERNEUTSTYR DØNNA 

BRANNVESEN 

Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: M74 







Sak 10/12 


1. Kommunestyret vedtar å godkjenne innkjøp av ny brannbekledning til mannskapene i 

Dønna brannvesen innenfor en kostnedsramme på kr. 100.000,- inkl. mva. og at 

utgiftene inndekkes gjennom bevilgning avsatt på ansvarsområde 6018 - Brannvern i 

vedtatt investeringsbudsjett for 2012. 

2. Kommunestyret vedtar at bevilgningen finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett 

og gir rådmannen v/brannsjefen nødvendig fullmakt til å iverksette 

anskaffelsen. 


Behandling: 


Vedtak: 

1. Kommunestyret vedtar å godkjenne innkjøp av ny brannbekledning til mannskapene i 

Dønna brannvesen innenfor en kostnedsramme på kr. 100.000,- inkl. mva. og at 

utgiftene inndekkes gjennom bevilgning avsatt på ansvarsområde 6018 - Brannvern i 

vedtatt investeringsbudsjett for 2012. 

2. Kommunestyret vedtar at bevilgningen finansieres i tråd med vedtatt investeringsbudsjett 

og gir rådmannen v/brannsjefen nødvendig fullmakt til å iverksette 

anskaffelsen. 

Bakgrunn: 

Kommunestyret har i sak 107/11 vedtatt investeringsbudsjett for 2012. Et av investeringstiltakene 

er innkjøp av brannklær/personlig verneutstyr til mannskapene i Dønna brannvesen 

innenfor en kostnadsramme på kr. 100.000,- inkl. mva. 


Behovet for nytt utstyr og utskifting av utstyr i Dønna brannvesen er stort. Det ble skiftet ut 3 

røykdykkerstoler i brannbilen og det ble innkjøpt 4 sett brannklær for avsatte midler i 2011. 

Det er derfor nødvendig å fortsette med å skifte ut brannbekledningen til mannskapene. Ny 

brannbekledning koster ca. 16.000,- kr. pr sett. 

Side 23 av 56

Det er også nødvendig å skifte ut en del utstyr – bærbare pumper, slanger, spisser samt 

komplettere brannhengerne både på Vandve og Løkta med nytt og bedre utstyr. 

Dette er investeringer på totalt 250.000 – 300.000 slik at det blir viktig å prioritere 

investeringer som sikrer både beredskap og sikkerheten til mannskapene. 

Sak 10/12 

Vurdering: 

Brannsjefen ønsker å prioritere fortsatt utskifting av brannbekledning til mannskapene. 

Det signaliseres allerede nå at det er ønskelig å få avsatt et beløp i 2013 tilsvarende årets 

bevilgning for å kunne fortsette utskifting av brannbekledning og brannslukkeutstyr på Dønna, 

Løkta og Vandve. 

Vedlegg: 

Ingen 

Side 24 av 56

LØKTA OPPVEKSTSENTER - NYTT ALARMANLEGG. 






Sak 11/12 


1. Kommunestyret vedtar at det skal anskaffes ett nytt alarmanlegg ved Løkta oppvekstssenter 

og at dette skjer innenfor en kostnadsramme på kr. 75.000 inkl. mva. 

2. Kommunestyret vedtar følgende finansiering: 

Momskompensasjon kr. 15.000. 

Egen kapital ( HK-midler) kr. 60.000. 

Sum kr. 75.000. 

3. Kommunastyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre 

anskaffelsen. 


Behandling: 

Ken Anfindsen reise spørsmål ved sin habilitet med bakgrunn i at han har vært rektor ved 

Løkta oppvekstssenter og har deltatt i saksforberedelsen. Ken Anfindsen ble enstemmig kjent 

inhabil. 


Vedtak: 

1. Kommunestyret vedtar at det skal anskaffes ett nytt alarmanlegg ved Løkta oppvekstssenter 

og at dette skjer innenfor en kostnadsramme på kr. 75.000 inkl. mva. 



Egen kapital ( HK-midler) kr. 60.000. 

Sum kr. 75.000. 

3. Kommunastyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre 

anskaffelsen. 

Bakgrunn: 

I forbindelse med budsjettprosessen for årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for perioden 

2012-15 ble dette tiltaket innmeldt og tiltaket ble prioritert for gjennomføring i det vedtatte 

investeringsbudsjett for 2012. 

I henhold til pkt. 9.6 i kommunens økonomireglement må alle investeringer vedtas av 

kommunestyret. 

Side 25 av 56

Sak 11/12 


Rektor ved Løkta oppvekstsenter har i skriv av 23.12. 2011 til rådmannen anført følgende: 

Nytt brannvarslingsanlegg Løkta oppvekstsenter. 

Løkta oppvekstsenter har pr. i dag to brannvarslingsanlegg. Et for skolen og et for barnehagen. Disse 

anleggene kommuniserer ikke med hverandre, noe som betyr at om brannalarmen går på skolen vil ikke 

brann-alarmen i barnehagen utløses. Ei heller om brannalarmen skulle aktivires i barnehagen. Brannøvelser 

har avdekket at det ikke er mulig for de i barnehagen å høre brannalarmen om den utløses oppe i skolen. Eller 

for skolens elever og lærere om alarmen skulle bli utløst i barnehagen. 

Rektor har hatt elektriker fra SINUS til å se om det var mulig å få koblet disse opp mot hverandre, noe som 

har vist seg umulig. 

Etter kommunestyrets budsjettvedtak er det satt av kr. 75.000 til nytt alarmsystem ved oppvekstsentret, og jeg 

har fått innhentet pristilbud fra SINUS, Sandnessjøen. 

Pristilbudet er på kr. 63.828,75 inkl. mva og montering. Pristilbudet vedlegges dette brev. 

Vurdering: 

Rådmannen har ingen forutsetninger for å vurdere saken utover de vurderinger som er foretatt 

av rektor og anbefaler derfor kommunestyret til å vedta anskaffelsen og til å gi rådmannen de 

nødvendige fullmakter til å effektuere bestilling og montering. 


1. Skriv av 23.12.11 fra Løkta oppvekstsenter v/rektor vedlagt pristilbud fra SINUS. 

Side 26 av 56

Sak 12/12 

DØNNA BARNE OG UNGDOMSSKOLE - OPPGRADERING UTEOMRÅDE. NY 

BEHANDLING. 

Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: L10 








1. Kommunestyret vedtar å godkjenne at prosjektet med oppgradering av uteområde ved 

Dønna barne- og ungdomsskole endres slik at prosjektet inndeles i to byggetrinn. 

2. Kommunestyret godkjenner at byggetrinn 1 gjennomføres innenfor en kostnadsramme 

på kr. 300.000 og finansieres gjennom bruk av kommunal egenkapital på 

kr. 240.000 og momskompensasjon på kr. 60.000. 

Rådmannen gis nødvendige fullmakter til å iverksette dette byggetrinn. 

3. Kommunestyret godkjenner at byggetrinn 2 gjennomføres innenfor en kostnads-ramme 

på kr. 292.000 og at dette byggetrinn finansieres gjennom tilskudd på til sammen kr. 

262.000 og med en dugnadsinnsats verdsatt til kr. 30.000. Så snart prosjektet er 

fullfinasiert i form av tilsagn om tilskudd og forpliktende dugnadslister gis rådmannen 

fullmakt til å iverksette byggetrinn 2. 


Behandling: 


Vedtak: 

1. Kommunestyret vedtar å godkjenne at prosjektet med oppgradering av uteområde ved 

Dønna barne- og ungdomsskole endres slik at prosjektet inndeles i to byggetrinn. 

3. Kommunestyret godkjenner at byggetrinn 1 gjennomføres innenfor en kostnadsramme 

på kr. 300.000 og finansieres gjennom bruk av kommunal egenkapital på 

kr. 240.000 og momskompensasjon på kr. 60.000. 

Rådmannen gis nødvendige fullmakter til å iverksette dette byggetrinn. 

3. Kommunestyret godkjenner at byggetrinn 2 gjennomføres innenfor en kostnads-ramme 

på kr. 292.000 og at dette byggetrinn finansieres gjennom tilskudd på til sammen kr. 262.000 

og med en dugnadsinnsats verdsatt til kr. 30.000. Så snart prosjektet er fullfinasiert i form av 

tilsagn om tilskudd og forpliktende dugnadslister gis rådmannen fullmakt til å iverksette 

byggetrinn 2. 

Side 27 av 56

Sak 12/12 

Bakgrunn: 

Dønna barne- og ungdomsskole v/rektor har i brev av 16.01.12 anmodet rådmannen om å 

bidra til ny behandling av K.sak 47/11 – Dønna barne- og ungdomsskole – Oppgradering av 

uteområdet som ble behandlet i kommunestyremøte den 28.06. 2011 samt begrunnet hvorfor 

ny behandling ønskes. 


I forbindelse med utarbeidelse av årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden 2011-14 

som ble behandlet av kommunestyret i møte den 13.05.11 under sak 20/11 ble det avsatt kr. 

300.000 i 2011 til oppgradering av uteområdet ved Dønna barne- og ungdomsskole. 

Kommunestyret behandlet saken som enkeltsak i kommunestyremøte den 28.06.11 hvor det 

under sak 47/11 ble fattet slikt vedtak: 

1. Kommunestyret godkjenner at uteområdet/lekearealet ved Dønna barne- og ungdomsskole oppgraderes 

innenfor en total kostnadsramme på kr. 592.000 inkl. verdi av dugnadsarbeid. 

2. Kommunestyret vedtar at kostnadene skal finansieres slik: 

Kommunal egenkapital Kr. 240.000. 

Momskompensasjon investeringer Kr. 60.000. 

Tilskudd fra fylket til nærmiljøanlegg – del 1 og 2 Kr. 80.000. 

Tilskudd fra fylket til nærmiljøanlegg – del 3 Kr. 182.000. 

Dugnad Kr. 30.000. 

Sum finansiering Kr. 592.000 

3. Kommunestyret godkjenner at prosjektet gjennomføres i tre byggetrinn som skissert, der byggetrinn 1 

har en kostnadsramme på kr. 115.000, byggetrinn 2 en kostnadsramme på kr. 125.000 og byggetrinn 

3 en kostnadsramme på kr. 352.000. 

Kommunestyret forutsetter at tiltaket ikke iverksettes før fullfinansiering, d.v.s. tilsagn om tilskudd 

foreligger. 

4. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakt til å gjennomføre prosjektet i henhold til 

gjeldende bestemmelser i Lov om offentlige anskaffelser og i kommunens økonomireglement. 

For øvrig henvises det til kommunestyrets saksprotokoll i K.sak 47/11, jfr. saksmappe-vedlegg. 

Dønna barne- og ungdomsskole v/rektor har i brev av 16.01.12 til rådmannen anført følgende: 

Sak 11/55 Oppgradering av uteområdet DBU. 

Kommunestyret vedtok i sitt investeringsbudsjett for 2011 å avsette kr. 300.000 til oppgradering av lekearealet 

ved Dønna barne- og ungdomsskole. 

Saken ble så fremmet som enkeltsak, da oppgraderert med en kostnadsramme på kr. 592.000 inkludert verdien 

av dugnadsarbeid. Dette forutsatte tilskudd fra fylket på kr. 80.000 på del 1 og del 2 (mindre 

kostnadskrevende nærmiljøanlegg), og kr. 182.000 på del 3 (ordinære nærmiljøanlegg). 

Bakgrunnen for denne inndelingen av prosjektet var å prøve å utvide rammen og dermed få kjøpt inn mer 

utstyr. Prosjektet var delt inn i tre byggetrinn. Byggetrinn 1 og 2 ble forutsett ferdigstilt i løpet av høsten 

2011, og byggetrinn 3 i 2012. 

Ved kontakt med fylket ble det avklart at midlene satt av til ”Mindre kostnadskrevende nærmiljøanlegg” var 

oppbrukt for 2011. Det vil si at søknader kan først bli behandlet i 2012 med tildeling våren 2012. 

I forhold til søknaden på byggetrinn 3 på ”Ordinære nærmiljøanlegg” så er søknaden gått inn til fylket innen 

fristen 15. januar, men prosjektet var ikke innarbeid eller prioritert i ”Kommunedelplan for anlegg for fysisk 

aktivitet og naturopplevelse”. Det vises til brev datert 06.01.12 der en ber om at søknaden sendes inn med 

merknad og at en får rullert inn anlegget ved neste formannskapsmøte, eventuelt neste kommunestyremøte. 

Ved kontakt med saksbehandler Stein Mathisen har vi fått opplyst at prosjektet med uteområdet ved skolen 

først vil bli lagt inn ved rullering av planen som skal gjennomføres i oktober 2012. 

Forutsetningene for prosjektet slik det er skissert i saksframlegget er dermed forandret og for at arbeidet med 

uteområdet ikke skal trekkes ut i tid, bes det om at saken legges frem politisk slik at en åpner for å bruke av de 

avsatte midlene på kr. 300.000. 

Side 28 av 56

Sak 12/12 

Vurdering: 

Rådmannen vil ut ifra hensynet til at tidligere lekeareal ved skolen i all hovedsak ble fjernet i 

forbindelse med gjennomført utbygging av nytt mellomtrinn og bibliotek for flere år siden og at 

nytt lekeareal med utstyr nå bør etableres snarest mulig. Rådmannen vil derfor tilrå ovenfor 

kommunestyret at tidligere vedtak endres slik at prosjektet deles opp i to byggetrinn, jfr. 

rådmannens innstilling. 

Rådmannen vil også nevne at det er gjennomført anskaffelse av utstyr til en verdi av ca. kr. 

50.000, men at dette enda ikke er blitt satt opp. 

Saksvedlegg: 

1. Saksprotokoll K.sak 47/11 – Dønna barne- og ungdomsskole – Oppgradering av 

uteområde. 

Side 29 av 56

DØNNA OMSORGSSENTER- ANSKAFFELSE AV NY TØRKETROMMEL. 






Sak 13/12 


1. Kommunestyret vedtar at det skal anskaffes ny tørketrommel til vaskeriet ved Dønna 

omsorgssenter og at dette skjer innenfor en kostnadsramme på kr. 55.000 inkl. mva. 

2. Kommunestyret vedtar følgende finsnsiering: 

Bruk av fond (disposisjonsfond DOS) kr. 44.000. 


Sum finansiering kr. 55.000. 

Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendig budsjettregulering i tråd med 

dette vedtak. 

3. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre 

anskaffelsen. 


Behandling: 


Vedtak: 

1. Kommunestyret vedtar at det skal anskaffes ny tørketrommel til vaskeriet ved Dønna 

omsorgssenter og at dette skjer innenfor en kostnadsramme på kr. 55.000 inkl. mva. 


Bruk av fond (disposisjonsfond DOS) kr. 44.000. 


Sum finansiering kr. 55.000. 

Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendig budsjettregulering i tråd med 

dette vedtak. 

3. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre 

anskaffelsen. 

Bakgrunn: 

Side 30 av 56

Sak 13/12 

Avd.leder ved Dønna omsorgssenter (DOS) har i mail av 12. januar d.å. informert rådmannen 

om at den største tørketrommelen på omsorgssentret har havarert igjen og at det må anskaffes 

ny. 


Avd.leder DOS har i mail av 12.01.12 anført bl.a følgende: 

Vår største tørketrommel har havarert igjen…og jeg finner det lite regningssvarende å koste mer på denne da 

den er over 20 år gammel og utslitt for lengst. Vi reparerte denne for kr. 10.000 like før jul. 

Jeg har i forbindelse med investeringer 2012 ført opp utgifter til ny trommel som nytt investeringstiltak, uten 

at dette ble prioritert i kommunestyrets budsjettbehandling. 

Vi må imidlertid ha dette utstyret på plass i vaskeriet, da dette er den eneste av to tromler som tørker på 90 

grader – av kapasitetshensyn/hygeniske hensyn. 

Jeg har iverksatt å innleie ekstrahjelp på vaskeriet flere dager i uken som avbøtende tiltak, for å holde tritt 

med behovet for reint tøy inntil videre. Dette koster oss ca. kr. 2.000 kr/dag ekstra; ca. kr. 6.000 pr. uke. 

Jeg har bedt om nytt pristilbud på trommel, men ikke fått tilbakemelding enda. 

Jeg ber om tilbakemelding på hva vi har gjenstående på fond pr. dato slik at vi får sett på hvordan vi skal løse 

denne saken. 

Avd.leder DOS har i ny mail av 18.01.12 informert om at han har mottatt ett pristilbud på kr. 

55.000 inkl. mva for ny tørketrommel levert på omsorgssentret. I tillegg kommer eventuelle 

monteringskostnader utover eget vaktmesterarbeid. Det er 3-4 ukers leveringstid og avd.leder 

har derfor sett seg nødt til å foreta bestilling. 

Saken ble drøftet i møte i rådmannens lederteam 23.01.12 og man avklarte da at saken må 

behandles som investeringssak, dette i henhold til pkt. 9 i kommunens økonomireglement, jfr. 

pkt. 9.2 – Definisjoner sålydende: 

Investeringer gjelder anskaffelse av varige driftsmidler som koster over kr. 50.000 og hvor 

investeringsobjektet har en forventet levetid på minst 3 år. 

Vurdering: 

Anskaffelse av ny tørketrommel ved vaskeriet på DOS ble ikke prioritert i forbindelse med 

behandlingen av årsbudsjettet for 2012 og det er derfor ikke bevilget penger til formålet på 

investeringsbudsjettet for 2012. 

For at arbeidsoppgavene ved vaskeriet skal kunne utføres på hensiktsmessig og tilfredsstillende 

måte er man avhengig av å ha nødvendig og funsjonelt utstyr. Kommunen må derfor 

anskaffe ny tørketrommel snarest mulig. 

Avd.leder DOS har i mail av 31.01. d.å. til rådmannen skissert at man disponerer midler fra 

fond DOS (disponibelt fond oppbygd på tidligere års overskudd på driftsenheten). Fondet er 

pr. dato på kr. 322.000, kommunestyret har under behandlingen av årsbudsjett for 2012 

forutsatt bruk av kr. 100.000 for å balansere driftsbudsjettet. Etter dette og bruk av kr. 44.000 

til finansiering av anskaffelse av ny tørketrommel vil fondet ha en saldo på kr. 178.000. 


1. Tilbud på leveranse av ny tørketrommel. 

Side 31 av 56

INVESTERINGSTILTAK - INNKJØP AV MEDISINSK UTSTYR VED DØNNA 

OMSORGSSENTER 

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 





Sak 15/12 


Kommunestyret godkjenner at det anskaffes medisinsk utstyr ved Dønna omsorgssenter 

innenfor en kostnadsramme på kr 100.000 inkl mva, og at dette finansieres i tråd med vedtatt 

budsjett for 2012. 

Kommunestyret gir rådmannen nødvendig fullmakt til å iverksette anskaffelsen. 


Behandling: 

Rådmannens innstilling ble enstemmig vedatt. 

Vedtak: 

Kommunestyret godkjenner at det anskaffes medisinsk utstyr ved Dønna omsorgssenter 

innenfor en kostnadsramme på kr 100.000 inkl mva, og at dette finansieres i tråd med vedtatt 

budsjett for 2012. 

Kommunestyret gir rådmannen nødvendig fullmakt til å iverksette anskaffelsen. 

Bakgrunn: 

I investeringsbudsjettet for 2012 er det satt av kr 100.000 til medisinsk utstyr til Dønna 

omsorgssenter. Grunnen for dette er samhandlingsreformen som gjør at kommunen må være 

forberedt på å ta i mot pasienter som har andre behov enn det man tidligere har hatt utstyr til. 

Vurdering: 

Ledelsen ved Dønna omsorgssenter har sammen med lege gjennomgått hva slags utstyr det er 

behov for å anskaffe. Det er hentet inn priser på utstyret. 

Det er satt opp følgende budsjett: 

1 PVM 2701 (farge monitor som EKG,BT,P,SpO2), 1 

Cardiofax S (EKG 1250, EKG 

PC databaseprogram (Polaris One) 

SUM samlet fra Avalon medical 48.000 

Halvautomatisk defibrillator, 

Smertepumpe/infusjonspumpe, akuttmedisinsk utstyr 

innenfor en ramme på 

32.000 

Merverdiavgift 20.000 

Sum 100.000 

DAGAKTIVITETSTILBUD FOR HJEMMEBOENDE DEMENTE 

Side 32 av 56

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H22 





Sak 15/12 


Kommunestyret gir sin tilslutning til søknad om oppstartstilskudd, og gir Dønna omsorgssenter 

fullmakt til å starte dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente fra 1. april 2012. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret gir sin tilslutning til søknad om oppstartstilskudd, og gir Dønna omsorgssenter 

fullmakt til å starte dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente fra 1. april 2012. 

Bakgrunn: 

I Demensplan 2015 er det et mål at alle kommuner innen 2015 bør tilby et dagaktivitetstilbud 

for hjemmeboende demente. Regjeringen planlegger å lovfeste kommunenes plikt til å tilby et 

dagaktivitetstilbud når ordningen er bygget ut. 

Demensplan 2015 ”Den gode dagen” er en av delplanene innenfor Omsorgsplan 2015. En av 

de største omsorgsutfordringene vi står overfor som følge av økt levealder og endret 

alderssammensetning i befolkningen, er at tallet på mennesker med ulike demenslidelser 

sannsynligvis vil øke sterkt. Det er viktig å forberede kommunens tjenester på denne 

situasjonen, og legge forholdene til rette for mennesker med demenslidelser og deres 

pårørende. Tilbudet vil også kunne gi mulighet for bedre utredning av demens (type/grad). 

Dagaktivitetstilbud kan være med på å gjøre det lettere for pårørende som ønsker å ha sine 

nærmeste hjemme. Dette kan også utsette behovet for institusjonsplass. 

Vurdering: 

Det er vurdert hva slags mulighet kommunen har til å få på plass et aktivitetstilbud for 

hjemmeboende demente. 

Sykehjemmet har fått tilskudd fra Utviklingssenter for sykehjem i Nordland til å kartlegge 

behovet, samt prøve ut et dagaktivitetstilbud for hjemmeboende demente. Dette prosjektet 

startet høsten 2011. Prosjektperioden har vist at det er behov for et slikt tilbud. Det har derfor 

vært sett på hvordan et tilbud skal kunne gis innenfor dagens rammer. 

Det er tatt utgangspunkt i at et tilbud skal gis 1 dag pr uke for inntil 5 brukere. Tilbudet vil bli 

gitt ved Dønna omsorgssenter. Dagaktivitetstilbudet kan da finansieres innenfor sykehjemmets 

budsjett med bakgrunn i man har fått innvilget varig lønnstilskudd for en ansatt som alternativ 

Side 33 av 56

Sak 15/12 

til delvis uførepensjon. Det er derfor behov for en tilrettelagt arbeidsplass for en ansatt som er 

godt egnet til å gi et slikt tilbud gjennom utdanning og arbeidserfaring fra området. 

Staten har opprettet et stimuleringstilskudd for av nye dagaktivitetsplasser for hjemmeboende 

demente. Tilskuddet er på kr 65.000 pr plass, og gis fra planlagt oppstartstidspunkt. 

Det foreslås derfor at det startes et dagaktivitetstilbud 1 dag pr uke (5 timer), med virkning fra 

1. april. Dersom det ikke gis oppstartstilskudd fra staten vil tilbudet bli gitt i det omfang man 

ser seg i stand til innenfor prosjektmidler og egne midler. 

Vedlegg: 

Ingen 

Side 34 av 56

SAMHANDLINGSREFORMEN - INNGÅELSE AV AVTALER MED 

HELGELANDSSYKEHUSET 

Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 062 H 






Dønna kommunestyre vedtar de forelagte avtaleforslag; felles samarbeidsavtale samt 

tjenesteavtale 1,3,5 og 11 slik de er fremforhandlet av det interkommunale 

forhandlingsutvalget. 

Sak 16/12 

Kommunestyret gir forhandlingsmyndighet til rådmannen for videre arbeid med gjenstående 

avtaler, samt revidering av avtaler. 

Kommunestyre støtter videre at framtidige forhandlinger av nye avtaler, samt revidering av 

inngåtte avtaler mellom Helgelandskommunene og Helgelandssykehuset, foregår gjennom et 

felles forhandlingsutvalg for Helgeland. Forhandlingsutvalget skal settes sammen av 

representanter med geografisk tilknytning til de fire naturlige helseregionene på Helgeland 

(nord, sør, ytre og indre Helgeland), samt ha ulik og utfyllende fagkompetanse internt i 

gruppen. 

Alle avtaler som inngås eller revideres skal vedtas av kommunestyret. 


Behandling: 

Forslag fra Anne Sofie S. Mathisen: 

Kommunestyret vedtar å utsette saken inntil Helgelandssykehuset har bekreftet at ny 

ambulansebåt stasjoneres på Bjørn i henhold til ambulanseplanen. 

Forslag fra Anne Sofie S. Mathisen ble enstemmig vedtatt. 

Vedtak: 

Kommunestyret vedtar å utsette saken inntil Helgelandssykehuset har bekreftet at ny 

ambulansebåt stasjoneres på Bjørn i henhold til ambulanseplanen. 

Bakgrunn: 

Side 35 av 56

Sak 16/12 

Ny helse- og omsorgslov ble satt i kraft 1.1.2012. Den lovregulerer plikten for kommuner og 

helseforetak til å inngå ulike typer samarbeidsavtaler. Hensikten er å forplikte aktørene 

(kommunehelsetjeneste og sykehus) til rettslig bindende samarbeid på flere ulike punkter. 

Partene kan ikke avtale en annen ansvarsfordeling enn det som fremkommer av lovgivningen. 

Det vil ikke være rom for at partene avtaler seg bort fra det ansvaret som er pålagt dem i lov. 

En av intensjonene bak samhandlingsreformen har vært å ivareta pasienters behov for 

koordinerte tjenester i et fragmentert helsevesen, organisert i ulike forvaltningsnivå (kommune 

og helseforetak). Det har i forarbeidene til reformen vært lagt vekt på helhetlige pasientforløp, 

som skal oppnås gjennom samarbeid innenfor og på tvers av tjenestenivåene. 

Et viktig prinsipp i avtaleinngåelsen mellom kommune og foretak er at avtalene inngås mellom 

likeverdige parter. Dette betyr at ingen av partene har overstyringsrett dersom uenighet 

oppstår. Det er under utarbeidelse en nasjonal tvisteløsningsnemd som skal ivareta håndtering 

og vurdering av ulike tvister. 

Det lovpålagte ansvaret for å inngå samarbeidsavtaler ligger på det øverste politiske nivå hos 

begge parter, dvs kommunestyret i den enkelte kommune og styret for Helse Nord for 

foretakssiden. 

Det politiske nivå kan delegere forhandlingsfullmakt, men ikke vedtaksmyndighet. Helse Nord 

har delegert sin forhandlingsfullmakt til administrasjonen i Helgelandssykehuset når det gjelder 

inngåelse av avtaler med Helgelandskommunene. Alle kommunene på Helgeland har delegert 

forhandlingsfullmakten til det administrative nivå. 

Avtalene som kommunestyret nå bes om å vedta er de første av disse lovpålagte avtalene 

mellom kommunen og helseforetaket. 

Lovpålagte avtaler 

I følge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 6, skal det inngås en avtale med 

11 kapitler. Fire kapitler skal være ferdig innen 31.01.2012. Disse er uthevet. De andre syv 

kapitlene skal være ferdig innen 1.7.2012. 

Helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 oppstiller krav om følgende innhold i avtalen: 

1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt 

ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal 

utføre 

2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, 

rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende 

helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 

3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 

4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter § 3-5 tredje 

ledd, 

5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha 

behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, 

6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for 

faglige nettverk og hospitering, 

7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 

8. samarbeid om jordmortjenester, 

9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 

Side 36 av 56

10. samarbeid om forebygging og 

11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden 

Avtalen skal være gjenstand for årlige gjennomganger mellom partene. 

Det er utarbeidet en nasjonal veileder som skal veilede partene ved inngåelse av 

samarbeidsavtalen som beskrevet over. 

Sak 16/12 

For enkelthets skyld har man i forhandlingssituasjonen valgt å dele de 11 punktene som det 

henvises til i loven opp i enkeltavtaler; såkalte ”tjenesteavtaler”. I tillegg har man samlet 

fellespunkter som vil gjelde for alle tjenesteavtalene i en enkelt avtale, kalt ”Felles 

samarbeidsavtale”. Dette er i praksis et innledende kapitel til hver tjenesteavtale, og må sees i 

denne sammenheng. Dette er i tråd med anbefalinger i den nasjonale veilederen. 

Arbeidet med avtalene 

Arbeidet med samhandlingsreformen har delt Helgeland inn i 4 naturlige ”helseregioner” som 

samarbeider tett om ulike samhandlingstiltak: HALD med Træna, Nord-Helgeland (Rana, 

Rødøy, Lurøy, Nesna, Hemnes), Indre Helgeland (Vefsn, Grane Hattfjelldal) og Sør-Helgeland 

(Brønnøy, Sømna, Vevelstad). Bindal har i denne sammenheng valgt å orientere seg mot Nord 

Trøndelag, mens Meløy er orientert mot Bodø. 

HALD kommunene har over lengre tid hatt et felles samhandlingsprosjekt kalt ”Helse uten 

grenser”. Siste halvår av 2011 ble dette samarbeidet benyttet i forarbeidene til inngåelse av 

avtaler med foretaket. Forarbeidet var organisert som følger: 

• Den enkelte kommune jobbet internt med lokale samhandlingsgrupper for å identifisere 

viktige områder som ønsket håndtert i avtalene fra den enkelte kommune. 

• Den enkelte kommunes punkter ble drøftet og behandlet i den interkommunale 

gruppen. 

• Det viste seg raskt at dette i stor grad dreide seg om sammenfallende eller 

overlappende behov for alle kommunene, og det ble utarbeidet en momentliste der 

HALDs viktigste punkter ble sammenfattet. 

Høsten 2011 ble det via OSO (Overordnet Samarbeids Organ for Helgelandssykehuset og 

kommunene) satt ned en arbeidsgruppe bestående av 6 personer som ble bedt om å utarbeide 

omforente avtaleutkast til behandling i kommuner og foretaksstyret. Dette på tross av at det 

eksplisitt står i den nasjonale veilederen at avtaleinngåelsen skal være basert på forhandlinger 

mellom to likeverdige parter. HALD-kommunene opplevde denne organiseringen svært 

uheldig, dels fordi kommunene opplevde arbeidet sterkt styrt fra Helse Nord, dels fordi man 

har opplevd lite deltakelse i prosessene omkring avtaleinngåelsene. Det var ingen fra HALD 

kommunen med i den nedsatte arbeidsgruppen, verken fra sykehus- eller kommunenivå. 

Generelt er det HALD- kommunenes mening at forhandlinger ikke hører hjemme i 

konsensusutvalg, men må organiseres som tradisjonelle forhandlinger med de spilleregler dette 

innebærer. Dette ble diskutert i dialogmøte med sykehuset i november 2011. 

Helgelandssykehuset var i utgangspunktet svært negative til denne tilnærmingen. 

Forhandlingsutvalg for Helgeland 

Helseforetaket tok via KS initiativ til et fellesmøte mellom Helgelandskommunene og 

foretaksledelsen i Mosjøen desember 2011, hvor planlagt møteagenda var gjennomgang av 

OSOs foreløpige avtaleforslag. Sykehuset ønsket på bakgrunn av dette møtet å komme til et 

omforent avtaleutkast. Imidlertid var det enighet mellom HALD kommunene at det forelagte 

avtaleutkastet var av en slik kvalitet at ingen av kommunene kunne anbefale det vedtatt i de 

Side 37 av 56

Sak 16/12 

respektive kommunestyrene. Det var et sterkt ønske fra et samlet HALDT (HALD + Træna) 

om reell forhandlingsmulighet med foretaket. 

Det fremkom på møtet at frustrasjonen over prosess omkring utarbeidede avtaleforslag, samt 

misnøye med innhold i framlagte avtaler, var stor også i de resterende Helgelandskommunene. 

Etter en drøfting kommunene mellom ble det på møtet satt ned et felles forhandlingsutvalg for 

alle Helgelandskommunene, bestående av 5 medlemmer: Grethe Bang fra Sør- Helgeland, 

Kirsten Toft fra HALDT, John-Arvid Heggen fra Indre Helgeland, Kristin Eide Nordøy fra 

Nord-Helgeland, samt en leder for utvalget; Linda Løvaas. 

I tillegg til forhandlingsutvalget har alle kommunene møtt til flere arbeidssamlinger og alle 

forhandlinger med den kompetansen de anser nødvendig inn i forhandlingsprosessen. Denne 

unike kompetansegruppen har dannet forhandlingsutvalgets ”bakteppe”. Dette har sikret 

involvering av alle kommunene, samt kvalitetssikret arbeidet til forhandlingsutvalget. Fra 

HALD kommunene har følgende personer deltatt aktivt i ”bakteppet”: sektorleder pleie og 

omsorg i Alstahaug (Tania Walen), Kommunalleder i Herøy (Siv Nilsen), Helse og sosialsjef i 

Leirfjord (Kjell Olav Lund), kommuneoverlege i Leirfjord (Jørgen Pedersen). 

Det har vært gjennomført 5 reelle forhandlingsmøter, samt tre rene arbeidsmøter fom 16. 

desember tom 9. januar. Arbeidsmøtene og forhandlingene har vært lokalisert både på Rana, i 

Vefsn og i Alstahaug. 

Denne måten å organisere arbeidet på har blitt oppfattet positivt fra alle involverte. Det at alle 

kommunene på Helgeland har stått sammen i denne saken anses som avgjørende for det som 

vurderes som et godt forhandlingsresultat. Det er et ensidig ønske fra et felles helsefagmiljø på 

Helgeland å fortsette samarbeidet, både med tanke på videre avtaleinngåelser, men man ser 

også muligheten for økt samarbeid innen andre felt i helseområdet. 

Forhold som er uavklart 

I løpet av forhandlingene har det fremkommet noen områder hvor det grunnet strukturelle 

forhold knyttet til OSO-samarbeidet ikke har vært mulighet for å komme til endelig enighet 

mellom kommunene og sykehuset. Dette gjelder i hovedsak: 

1. Prosess for inngåelse av framtidige avtaler 

2. Prosess for gjennomgang og revidering av avtaler 

3. Arenaer for samarbeid og møteplasser 

Her er det inngått en protokoll som forplikter partene å jobbe videre med de aktuelle punktene, 

med frist for ferdigstillelse 30.5.2012. 

OSO har selv igangsatt en prosess som skal munne ut i en revidering av vedtektene for 

organet. En avklaring omkring OSOs fremtidige rolle i avtaleprosessene vil være avgjørende 

for å komme videre med de uavklarte punktene over. 

Vurdering 

Forslag til avtaler som legges frem vurderes som gode, også sett i et nasjonalt perspektiv. 

Gjennomgående er pasientens perspektiv satt i fokus, med ønske om sammenhengende 

pasientforløp på tvers av nivåene. Kommunestyret anbefales derfor å vedta avtalene som 

forelagt. Det gjøres samtidig oppmerksom på at endringer i selve avtaleteksten nå i det 

praktiske ikke er mulig. Kommunestyrets oppgave i denne omgang er i praksis enten å avslå, 

eller vedta avtalene slik de foreligger. 

Side 38 av 56

Vedlegg: 

Protokoll for inngåelse av avtalene 

Felles samarbeidsavtale 

Tjenesteavtale 1 




Side 39 av 56 

Sak 16/12

NEDLEGGELSE AV UNGDOMSKLUBBEN 

Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: C11 





2/12 Administrasjonsutvalget 14.02.2012 

Sak 17/12 


Kommunestyret vedtar nedleggelse av ungdomsklubben med virkning fra 01.07.2012 og gir 

rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre vedtaket. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar nedleggelse av ungdomsklubben med virkning fra 01.07.2012 og gir 

rådmannen de nødvendige fullmakter til å gjennomføre vedtaket. 

Bakgrunn: 

Under behandling av årsbudsjettet for 2012 i møte 13.12.2011 vedtok kommunestyret å fjerne 

bevilgning til videre drift av ungdomsklubben f.o.m. 01.07. 2012. 


Formannskapet behandlet ulike utredningsbehov i forbindelse med ferdigstillelse av 

økonomiplan for perioden 2011-2014 i møte den 18. januar 2011 og fattet da under sak 1/11 

vedtak om bl.a. å få utredet aktuelle tiltak for utgiftsreduksjoner/inntektsøkninger på minimum 

kr. 750.000 på årsbasis f.o.m. 01.01. 2012 innenfor ansvarsområdene folkevalgte 

styringsorganer/rådmannens stab. Et aktuelt tiltak var nedleggelse av ungdomsklubben. 

En nedleggelse av ungdomsklubben/fritidsklubben med lønnet fritidsleder vil føre til en 

innsparing på ca. 150.000kr (lønn/drift av lokaler). I vedtatt årsbudsjett for 2012 innebærer 

innsparingen 75 000 kr i 2012 og 150 000 kr de påfølgende år i økonomiplanperioden, hvilket 

betyr at fritidsklubben er vedtatt nedlagt fra 1.juli d.å. 

Vurdering: 

En kommunalt drevet fritidsklubb med ansatt leder er først og fremst et fritidstilbud til barn og 

unge som ikke deltar i frivillige organiserte aktiviteter. En nedleggelse av fritidsklubben vil 

derfor mest gå utover barn og unge som ikke deltar i frivillige organiserte aktiviteter som for 

eksempel fotball, friidrett og korps. At tilbudet forsvinner vil utvilsomt merkes for de det 

gjelder. 

Side 40 av 56

Sak 17/12 

Kommunens bakgrunn for å legge ned fritidsklubben er økonomisk begrunnet, dette gjelder 

også drift av fritidsklubbens lokaler - den gamle skolebygningen på Dønnes - som har vært 

tilholdssted for fritidsklubben. Dersom bygningen fortsatt skal være i kommunens eie og 

brukes til ett eller annet i kommunal regi, vil det medføre utgifter til vedlikehold, strøm og 

forsikring. Og forventet innsparing vil derfor ikke kunne oppnås. Mest innsparing for 

kommunen vil derfor være å selge bygningen eller bruke den til annen aktivitet. 

Rådmannens merknad. 

Ett vedtak om nedleggelse vil måtte følges opp i forhold til gjennomføring av nedbemanning. 

Dette må skje i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Kommunestyret bør derfor gi 

rådmannen de nødvendige fullmakter slik at berørte arbeidstaker får den behandling som lov- 

og avtaleverket krever. 

Vedlegg: 

Side 41 av 56

TILSKUDD TIL POLITISKE PARTIER - FJERNING AV KOMMUNAL 

BEVILGNING. 







Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunale tilskudd til politiske partier som er 

representert i Dønna kommunestyre opphører med virkning f.o.m. 2012. 


Behandling: 

Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. 

Vedtak: 

Kommunestyret vedtar at ordningen med kommunale tilskudd til politiske partier som er 

representert i Dønna kommunestyre opphører med virkning f.o.m. 2012. 

Sak 18/12 

Bakgrunn: 

Kommunen har vedtatt en ordning med kommunal støtte til de politiske partier som gjennom 

kommunestyrevalg er blitt representert i kommunestyret. 

I forbindelse med utarbeidelse av årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for perioden 2012-15 

ble det som ett av mange tiltak for å oppnå utgiftsreduksjoner foreslått å fjerne denne 

ordningen. Dette ble tatt inn i vedtatt årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for perioden 2012- 

15. 


I forbindelse med fremleggelse av Lov om visse forhold vedrørende de politiske partier i 2005 

ble det gjennomført endringer i tilskuddsordningen til de politiske partier f.o.m. 2006. 

Dønna kommunestyre behandlet saken i møte den 25.04. 2006 og fattet da slikt vedtak under 

sak 31/06: 

1. Kommunestyret vedtar å videreføre ordningen med tilskudd til politiske partier og listesamarbeid som 

gjennom kommunestyrevalg er blitt representert i kommunestyret. 

2. Kommunestyret vedtar at det i 2006 og 2007 skal utbetales et årlig grunnbeløp på kr. 3.100 til hver 

parti- eller listesamarbeidsgruppering og et årlig tilskudd på kr. 1.100 for hver kommunestyrerepresentant. 

Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å beregne tilskuddsutbetalingen til det enkelte parti/listesamarbeidsgruppering. 

3. Kommunestyret vedtar at kommunens utgifter i 2006 skal inndekkes i tilsvarende reduksjon i 

bevilgning til reserverte tilleggsbevilgninger. Rådmannen foretar nødvendig budsjettregulering i 

henhold til tidligere gitte fullmakter. 

Side 42 av 56

For øvrig viser rådmannen til saksframlegg i K.sak 31/06, jfr. saksvedlegg. 

Når det gjelder partistøtten som utbetales med ett kronebeløp pr. stemme så administreres 

denne av fylkesmennene og partiene mottatt årlig slik statlig partistøtte. 

Sak 18/12 

Når det gjelder den kommunale støtteordningen så ble det i 2011 utbetalt følgende beløp til 

partiene: 

Parti Grunnbeløp Antall repr. Repr.tillegg Sum støtte 

AP Kr. 3.100 6 Kr. 6.600 Kr. 9.700 

SV Kr. 3.100 2 Kr. 2.200 Kr. 5.300 

SP Kr. 3.100 2 Kr. 2.200 Kr. 5.300 

H Kr. 3.100 2 Kr. 2.200 Kr. 5.300 

FrP Kr. 3.100 4 Kr. 4.400 Kr. 7.500 

KP Kr. 3.100 1 Kr. 1.100 Kr. 4.200 

Totalt utbetalt kr. 37.300. 

Når det gjelder utbetaling for 2012 så ville denne ha blitt foretatt med samme grunnbeløp og 

beløp pr. representant, men med representantfordelingen i tråd med kommunestyrevalget 

høsten 2011. 

Vurdering: 

Rådmannen hadde ikke innarbeidet borttak av ordningen med kommunal tilskuddsordning for 

politiske partier i sin skisse til årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for 2012-15. Hovedårsak 

til at rådmannen ikke valgte dette tiltak er store betenkeligheter i forhold til virkningen på lang 

sikt. Det kan synes som at flere politiske partier sliter litt med rekruttering og dersom også 

man må begynne med kakelotteri m.m. for å drive politisk partivirksomhet så ville dette ikke 

lette rekrutteringen. 

Rådmannen er imidlertid klar over at kommunestyrets flertall ser annerledes på dette og har i 

sitt vedtatte årsbudsjett for 2012 og økonomiplan for 2012-15 tatt bort bevilgningen på kr. 

38.000 pr. år til videreføring av ordningen. Rådmannen innstilling fremmes derfor i tråd med 

dette. 

Saksvedlegg: 

1. Samlet saksframstilling i K.sak 31/06 – Statstilskudd politiske partier. 

Saksmappevedlegg. 

1. Skriv av 06.04.11 til de politiske partier vedr. tilskudd for 2011. 

Side 43 av 56

REVISJON AV KOMMUNENS ØKONOMIREGLEMENT. 








Sak 19/12 

Behandling: 

Anne Sofie S. Mathisen fremmet følgende forslag til vedtak: 

1) Kommunestyret vedtar å revidere økonomireglementet i tråd med foreslått arbeidsplan. 

2) Kommunestyret vedtar å gi følgende innspill til revisjonsarbeidet: 

– Vurdere hensiktsmessigheten av å skille årsbudsjett- og økonomiplanprosessen. 

– Vurdere hvilket detaljnivå som er hensiktsmessig for kommunestyrets 

budsjettvedtak. 

– Vurdere kvartals- eller tertialvis rapportering. 

– Vurdere om finansreglementet skal være en del av økonomireglementet. 


Vedtak: 

1) Kommunestyret vedtar å revidere økonomireglementet i tråd med foreslått arbeidsplan. 

2) Kommunestyret vedtar å gi følgende innspill til revisjonsarbeidet: 

– Vurdere hensiktsmessigheten av å skille årsbudsjett- og økonomiplanprosessen. 

– Vurdere hvilket detaljnivå som er hensiktsmessig for kommunestyrets 

budsjettvedtak. 

– Vurdere kvartals- eller tertialvis rapportering. 

– Vurdere om finansreglementet skal være en del av økonomireglementet. 

Bakgrunn: 

Gjeldende økonomireglement i Dønna kommune ble vedtatt av kommunestyret i møte den 23. 

juni 2009. 

Reglementet bør forelegges nytt kommunestyret som må avgjøre om reglementet skal revideres 

samt gi signal om eventuelle føringer og vesentlige innspill i forkant av prosessen. 


Kommunestyret behandlet økonomireglement for kommunen i møte den 23.06.09 og fattet da 

under sak 52/09 slikt vedtak: 

Kommunestyret vedtar det framlagte utkast til økonomireglement for Dønna kommune og at dette trer i kraft 

med virkning fra 01.07. 2009. 

Side 44 av 56

./. Gjeldende økonomireglement følger vedlagt, jfr. saksvedlegg. 

Sak 19/12 

Det kan også nevnes at kommunestyret i møte den 13.12. 2011 under sak 130/11 vedtok eget 

reglement for finansforvaltning i Dønna kommune, jfr. saksmappevedlegg. 

Det har også betydning for saken at kommunestyret har vedtatt at kommunen skal ha felles 

regnskaps- og skatteavdeling med de tre andre HALD-kommunene. Dønna kommune vil tre 

inn i dette samarbeidet med Alstahaug kommune som vertskommune i løpet av inneværende år 

eller tidlig i 2013. 

Vurdering: 

Med bakgrunn i at det er under etablering felles regnskap- og skatteavdeling for fire kommuner 

så vil rådmannen anta at på et tidspunkt i 2013 eller 2014 vil trolig fremkomme ett ønske om å 

få på plass identiske økonomireglement og finansreglement i HALD-kommunene. 

Rådmannen vil allikevel tilrå at kommunestyret vedtar å gjennomføre en revisjon av dagens 

reglement slik at dette blir mest mulig oppdatert og i tråd med det nyvalgte kommunestyrets 

ønsker. 

Rådmannen vil peke på følgende forhold som det bl.a. kan være aktuelt for kommunestyret å gi 

innspill til i en startfase i arbeidet med å utarbeide ett revidert reglement: 

Arbeidsprosess. 

Rådmannen kan skissere en mulig måte å organisere prosessen på: 

a. Kommunestyret avklarer hvorvidt reglementet skal revideres og eventuell innspill til 

føringer, frist 1. mars 2012. 

b. Rådmannen avholder en arbeidssamling for enhetsledere og tillitsvalgte hvor gjeld-ende 

reglement, eventuelle føringer fra kommunestyret gjennomgås og hvor det gjennom 

gruppearbeid utformes forslag til endringer/tilføyelser til reglementet. Frist 

15.april 2012. 

c. Med bakgrunn i arbeidet på arbeidssamlingen utarbeider rådmannen et utkast til 

revidert økonomireglement. Frist 1. mai 2012. 

d. Rådmannens utkast til revidert økonomireglement sendes til høring hos fagorganisasjonene 

i kommunen, kommunerevisjonen og SEKON/kontrollutvalg. 

Frist 15. mai 2012. 

e. Rådmannen utarbeider endelig forslag til revidert økonomireglement som behandles av 

formannskap i møte 5. juni og kommunestyret 19. juni 2012. 

Det er imidlertid viktig at kommunestyret tar beslutning om prosess og tidsplan i tråd med 

kommunestyrets ønsker. 

Budsjettprosess. 

Kommunestyret kan allerede nå, i innledningsfasen, gi innspill til ønska endringer/tilføyelser til 

tidsplan for den årlige budsjettprosess, jfr. side 7 i reglementet, herunder avklare hvorvidt 

kommunestyre også i framtiden ønsker videreført at årsbudsjett og økonomiplan behandles 

parallelt. 

Fullmakter gitt fra kommunestyret. 

Kommunestyret kan allerede nå gi innspill til ønska endringer i fullmakter som er gitt til 

formannskap og rådmann, jfr. side 9 i gjeldende reglement. 

Anvisningsmyndighet. 

Side 45 av 56

Sak 19/12 

Kommunestyret kan allerede nå gi innspill til ønska endringer i gitt anvisningsmyndighet til 

rådmann, jfr. side 14 i gjeldende reglement. 

Avsetninger til og bruk av fond. 

Kommunestyret kan allerede nå gi innspill til ønska endringer i gitte fullmakter til rådmannen, 

jfr. side 18 i gjeldende reglement. 

Rapportering. 

Kommunestyret kan allerede nå gi innspill dersom man ønsker f.eks. kvartalsvise 

rapporteringer, jfr. side 19 i gjeldende reglement. 

Årsberetning. 

Kommunestyret kan om ønskelig allerede nå gi innspill til eventuelle ønska endringer i innhold 

når det gjelder kommunens årsberetning, jfr. side 20 i gjeldende reglement. 

Finansreglement. 

Kommunestyret bør allerede nå gi signal hvorvidt det er ønskelig med å ha eget finansreglement 

eller hvorvidt det er ønskelig at nylige vedtatte finansreglement skal innarbeides i 

kommunens økonomireglement. 

Andre forhold. 

Det kan være andre deler av gjeldende reglement som kommunestyret allerede nå ønsker å 

legge føringer på revideringen av, dette bør da komme fram i kommunestyrets vedtak. 

Saken fremmes uten innstilling da rådmannen i denne fase av arbeidet mener at kommunestyret 

bør stå helt fritt til å gi ønska føringer for det videre arbeid med å få revidert kommunens 

økonomireglement. 

Saksvedlegg: 

1. Økonomireglement for Dønna kommune. 


1. Saksprotokoll kommunestyresak 52/09 – Økonomireglement for Dønna kommune. 

2. Reglement for finansforvaltning i Dønna kommune. 

Side 46 av 56

REVISJON AV KOMMUNENS REGLEMENT FOR DELEGERING AV 

MYNDIGHET. 








Sak 20/12 

Behandling: 

Anne Sofie S. Mathisen fremmet følgende forslag: 

Kommunestyret vedtar å revidere kommunens reglement for delegering av myndighet i tråd 

med framlagt framdriftsplan. 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar å revidere kommunens reglement for delegering av myndighet i tråd 

med framlagt framdriftsplan. 

Bakgrunn: 

Gjeldende reglement for delegering av myndighet i Dønna kommune ble vedtatt av 

kommunestyret i møte den 25.05. 2009. 

Reglementet bør forelegges nytt kommunestyret som må avgjøre om reglementet skal revideres 

samt gi signal om eventuelle føringer og vesentlige innspill i forkant av prosessen. 


Kommunestyret behandlet reglementet for delegering av myndighet for Dønna kommune i 

møte den 25.05. 2009 og fattet da slikt vedtak under sak 43/09: 

Kommunestyret vedtar det framlagte utkast til reglement for delegering av myndighet i Dønna kommune med 

den endring at tilsetting av kommunalsjefer delegeres til rådmannen og at dette trer i kraft med virkning fra 

01.07. 2009. 

Gjeldende reglement for delegering av myndighet følger vedlagt, jfr. saksvedlegg. 

Dette reglementet som omhandler delegering av myndighet fra kommunestyret til politiske 

utvalg og til administrasjonen (rådmannen) er fulgt opp av et eget administrativt reglement for 

delegering av myndighet fra rådmannen og nedover i administrasjonen. Dette ble vedtatt av 

rådmannen med virkning fra 01.09. 2009 og er revidert 02.12. 2010. 

For øvrig vises det til saksmappevedlegg 2. 

Side 47 av 56

Sak 20/12 

Vurdering: 

Et nyvalgt kommunestyre bør i løpet av relativt kort tid etter sin tiltredelse gis mulighet til å 

vurdere tidligere kommunestyre sin delegering av myndighet, dette for å vurdere hvorvidt 

kommunestyret ønsker å utvide sin delegering eller om kommunestyret ønsker å trekke inn 

delegert myndighet. I tillegg vil det trolig også ofte være behov for mer redaksjonelle endringer 

som for eksempel endringer som må til for å justere reglementet som en følge av 

kommunestyrets vedtak om å legge ned plan- og utviklingsstyret. 

Rådmannen vil peke på følgende forhold som det bl.a. kan være aktuelt for kommunestyret å gi 

innspill til i en startfase i arbeidet med å utarbeide ett revidert reglement: 

Arbeidsprosess. 

Rådmannen kan skissere en mulig måte å organisere prosessen på: 

a. Kommunestyret avklarer at reglementet må revideres og gir eventuelle innspill til 

føringer, frist 1. mars 2012. 

b. Formannskapet gjennomfører en ”arbeidssamling” hvor gjeldende reglementet 

gjennomgås grundig og eventuelle gitte føringer fra kommunestyret følges opp for 

innarbeiding i revidert reglement. Frist 15. april 2012. 

c. Rådmannen utarbeider et utkast til revidert reglement som sendes på høring hos fagorganisasjonene 

i kommunen, kommunerevisjonen og SEKON/kontrollutvalg. 

Høringsfrist 15. mai 2012. 

d. Med bakgrunn i innkomne høringsuttalelser utarbeider rådmannen ett endelig forslag til 

revidert reglement som behandles i formannskapsmøte 5. juni og kommunestyre-møte 

19. juni 2012. 

Det er imidlertid viktig at kommunestyret tar beslutning om prosess og tidsplan i tråd med 

kommunestyrets ønsker. 

Politisk utvalgsstruktur. 

Reglementet må sjølsagt revideres slik at det blir i tråd med gjeldende politiske utvalgsstruktur, 

d.v.s. at de fleste at oppgavene som er delegert til plan- og utviklingsstyret skal flyttes over til 

formannskapet. 

Kommunestyret bør i tillegg allerede nå vurdere om man ønsker å endre på myndighet delegert 

nedover til poitiske utvalg samt endringer i forhold til administrasjonen v/rådmann. 

Andre forhold. 

Kommunestyret bør allerede i denne fase signalisere dersom man ønsker innarbeidet spesielle 

presiseringer, tilføyelser eller føringer knyttet til noen av de områder som delegeres. 

Saksvedlegg: 

1. Reglement for delegering av myndighet i Dønna kommune. 


1. Saksprotokoll kommunestyresak 43/09 – Delegering av myndighet – nytt reglement. 

2. Administrativt reglement for delegering av myndighet. 

Side 48 av 56

ROS - ANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. 

Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 





Sak 21/12 


Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides en ROS-analyse for Dønna kommune i tråd med 

skissert planprogram. Kommunestyret vedtar at kommunens kriseledelse skal være styringsgruppe 

for arbeidet og at det oppnevnes en egen arbeidsgruppe som skissert i dette saksframlegg. 


Behandling: 


Vedtak: 

Kommunestyret vedtar at det skal utarbeides en ROS-analyse for Dønna kommune i tråd med 

skissert planprogram. Kommunestyret vedtar at kommunens kriseledelse skal være 

styringsgruppe for arbeidet og at det oppnevnes en egen arbeidsgruppe som skissert i dette 

saksframlegg. 

Bakgrunn: 

Gjeldende Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for Dønna kommune ble utarbeidet i 

1998 og kommunens kriseledelse har besluttet at det nå er på tide at det utarbeides en ny slik 

analyse. 


Kriseledelsen i Dønna kommune som består av ordfører, varaordfører, rådmann, kommunalsjef 

1, kommunalsjef 2 og kommunelege 1 besluttet i møte den 19.12.11 at det skal gjennomføres 

en ROS-analyse for Dønna kommune i løpet av 1. halvår 2012. Bakgrunn for dette var 

bl.a. erfaringene fra gjennomført atomberedskapsøvelse for kriseledelsen i kommunene Herøy 

og Dønna den 10.11. 2011. 

Kriseledelsen påla da rådmannen å utarbeide en skisse til ”Planprogram” til neste møte som ble 

besluttet avholdt i månedsskifte januar/februar samt å innhente tilsvarende ”nye” analyser fra 

sammenlignbare kommuner. 

Rådmannen har innhentet ROS-analyse fra Herøy kommune, jfr. saksmappevedlegg 1. 

Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for kommunale risiko- og 

sårbarhetsanalyser og henviser til denne, jfr. saksvedlegg. 

Kommunens kriseledelse behandlet denne saken i møte den 25.01. 12 og fattet da slikt vedtak: 

Side 49 av 56

Sak 21/12 

Kriseledelsen vedtar å tilrå at det skal gjennomføres en ROS-analyse for Dønna kommune. 

Kriseledelsen tillegges oppgaven som styringsgruppe for arbeidet og det oppnevnes en egen 

arbeidsgruppe som foreslått og arbeidet gjennomføres i henhold til skisserte planprogram. 

Rådmannen skisserte følgende planprogram for arbeidet med å utarbeide ROS-analyse for 

Dønna kommune ovenfor kommunens kriseledelse: 

Tiltak Ansvarlig Frist Merknad 

Forslag til planprogram for arbeidet 

med ROS-analyse samt organisering 

Kriseledelsen 25.01.12 

Vedtatt planprogram for arbeidet med Kommunestyret 28.02.12 Innstilling gis av formannskapet 

ROS-analyse samt organisering 

i møte 14.02.12. 

Gjennomføring av ROS-analyse Arbeidsgruppen 01.05.12 

Oppfølging i styringsgruppen Styringsgruppen 15.05.12 

Politisk behandling Kommunestyret 19.06.12 Innstilling gis av formannskapet 

i møte 05.06.12. 

Områder for oppfølging Kriseledelsen 01.07.12 

Ajourhold av kriseplan m.m. Rådmannen 15.07.12 

Vurdering: 

Rådmannen vil anbefale at kriseledelsen tillegges oppgaven som styringsgruppe for arbeidet 

med å gjennomføre en ROS-analyse for Dønna kommune. 

Videre vil rådmannen tilrå at det oppnevnes en arbeidsgruppe bestående av varaordfører 

(leder), formannskapsmedlem Mari Brox Mikalsen, kommunalsjef 1, teknisk sjef, kommunelege 

1 og rektor DBU som gis i mandat å foreta en helhetlig analyse uavhengig av spesielle 

saksfelt og med utgangspunkt i kommunen som geografisk enhet. Arbeidsgruppen må trekke 

inn andre fagpersoner (både kommunale og andre) i den grad dette anses ønskelig. 

Saksvedlegg: 

1. Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser, utgitt av Direktoratet for sivilt 

beredskap. 


1. ROS-analyse for Herøy kommune. 

2. Gjeldende ROS-analyse for Dønna kommune, utarbeidet i 1998. 

3. Plan for kommunal kriseledelse i Dønna kommune, revidert november 2011. 

Side 50 av 56

Sak 22/12 

VALG AV KOMMUNENS REPRESENTATNT I BARNEHAGENES OG SKOLENES 

SAMARBEIDSUTVALG OG SKOLEMILJØUTVALG FOR PERIODEN 2011-2015 

Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: 033 





Saken fremmes uten innstilling. 

Bakgrunn: 

Kommunen må velge en representant i barnehagenes og skolenes samarbeidsutvalg. I tillegg 

skal kommunen være representert i skolemiljøutvalget. 

§ 11-1. Samarbeidsutval ved grunnskolar 

Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for 

undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for 

kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. 

Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter 

lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet. 

Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen. 

Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen 

nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet 

som styre for skolen etter § 11 og § 20 nr. 4 i kommunelova. Dersom kommunen nemner 

opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for 

foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal 

i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg. 

Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. 

Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal 

skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for 

undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for 

dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar 

for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av 

første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer. 

På samme måte som samarbeidsutvalget, er skolemiljøutvalget et rådgivende organ 

uten beslutningsmyndighet etter loven. 

§ 11-1a. Skolemiljøutval ved grunnskolar 

Ved kvar grunnskole skal det vere eit skolemiljøutval. I skolemiljøutvalet skal elevane, 

foreldrerådet, dei tilsette, skoleleiinga og kommunen vere representerte. Skolemiljøutvalet 

skal vere sett saman slik at representantane for elevane og foreldra til saman er i fleirtal. 

Samarbeidsutvalet kan sjølv vere skolemiljøutval. Når samarbeidsutvalet fungerer som 

skolemiljøutval, må det oppnemnast tilleggsrepresentantar for elevane og foreldra, slik at 

dei samla får fleirtal. 

Side 51 av 56

Sak 22/12 

Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av lovfesta teieplikt 

blir behandla i skolemiljøutvalet. Når elevane ikkje er til stades, skal 

foreldrerepresentantane ha dobbeltstemme tilsvarande bortfallet av elevrepresentantane 

sine stemmer, eller talet på foreldrerepresentantar aukast tilsvarande. 

Skolemiljøutvalet skal medverke til at skolen, dei tilsette, elevane og foreldra tek aktivt del i 

arbeidet for å skape eit godt skolemiljø. Skolemiljøutvalet har rett til å uttale seg i alle saker 

som gjeld skolemiljøet, jf. kapittel 9a. 

I barnehagen skal det også velges et samarbeidsutvalg. Kommunen kan bestemme om det skal 

være et felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. 


§ 4. Foreldreråd og samarbeidsutvalg (Barnehageloven) 

For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et 

foreldreråd og et samarbeidsutvalg. 

Foreldrerådet består av foreldrene/de foresatte til alle barna og skal 

fremme deres fellesinteresser og bidra til at samarbeidet mellom 

barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. Er det 

i forskrift etter § 15 satt maksimalgrense for foreldrebetaling, kan bare 

foreldrerådet samtykke i foreldrebetaling ut over dette. 

Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontaktskapende og 

samordnende organ. Samarbeidsutvalget består av foreldre/foresatte 

og ansatte i barnehagen, slik at hver gruppe er likt representert. 

Barnehagens eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere 

representanter enn hver av de andre gruppene. 

Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges 

foreldrerådet og samarbeidsutvalget. 

§ 5. Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole 

Kommunen kan bestemme at det skal være felles samarbeidsutvalg for 

kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, 

kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og 

kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike 

tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldre/foresatte og 

ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov 

om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 

11-1 fjerde ledd. 

Samarbeidsutvalget er et rådgivende organ uten beslutningsmyndighet etter loven. Utvalget 

kan uttale seg i alle saker som gjelder skolen. Medlemmene i samarbeidsutvalget skal 

representere de forskjellige brukergruppene i skolesamfunnet. I tillegg skal to av medlemmene 

representere kommunen. Den ene av medlemmene fra kommunen skal være rektor. 

Kommunene har full frihet til å bestemme hvem den andre representanten skal være, og kan for 

eksempel velge en av foreldrene eller en av de andre tilsatte. 

Dersom flere skoler har felles rektor etter § 9-1, må rektor være medlem av samarbeidsutvalget 

ved hver enkelt av skolene han eller hun er leder av. 

Side 52 av 56

Sak 22/12 

Kommunen kan bestemme at det kan være felles samarbeidsutvalg for en kommunal skole og 

en kommunal barnehage. I Dønna kommune har en valgt å ha felles samarbeidsutvalg der en 

har oppvekstsenter og felles ledelse, det vil si ved Løkta oppvekstsenter. 

I tillegg skal det velges et skolemiljøutvalg. Samarbeidsutvalget kan selv være 

skolemiljøutvalg. Når samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg, må det oppnevnes 

tilleggsrepresentanter for elevene og foreldrene slik at de samlet får flertall. Dette gjelder bare 

når samarbeidsutvalget fungerer som skolemiljøutvalg. 

Vurdering: 

En viderefører ordningen med felles samarbeidsutvalg for den enheten hvor barnehage og skole 

er under felles ledelse. Fra 01.01.2012 har vi èn offentlig barnehage på Dønna med fire 

avdelinger. Det bør være ønskelig med foreldrerepresentasjon i samarbeidsutvalget for Dønna 

barnehage fra alle avdelingene. 

Samarbeidsutvalget fungerer også som skolemiljøutvalg og skolene foretar valg av ekstra elev 

og foreldrerepresentant som kalles inn når utvalget trer sammen som skolemiljøutvalg. 

Som kommunens medlemmer/varamedlemmer til samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg 

foreslås: 

Skole/barnehage Kommunens repr. Vara for kommunens repr. 

Løkta oppvekstsenter 

Dønna barne- og 

ungdomsskole 

Dønna barnehage 

Det er politikerne som skal foreslå og velge medlemmer/varamedlemmer til utvalgene. Saken 

fremmes derfor uten innstilling. 

Side 53 av 56

Sak 23/12 

BEHANDLINGSGEBYR FOR KONSESJONSBEHANLDING OG DELINGSSAKER 

ETTER JORDLOV 

Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: 231 








Med bakgrunn i forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssamtykke etter 

jordlov, vedtatt 14. desember 2011 av Statens landbruksforvaltning, vedtar kommunestyret i 

Dønna kommune følgende gebyrsatser: 

Konsesjonssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.500,- - andre saker: kr. 4.000,- 

Delingssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.000,- - andre saker: kr. 2.000,- 

I saker det søkes om konsesjon ved inngått leie eller bruksrett til eiendom for lengre tid enn 10 

år, hvor det samtidig kreves behandling etter delingsforbudet i § 12 i jordloven, kreves det kun 

inn ett gebyr tilsvarende konsesjonsgebyret. 

Det skal ikke kreves gebyr når nære slektninger eller odelsberettige søker konsesjon fordi de 

ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt, jfr konsesjonsloven § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde 

ledd. 

Kommunen kan etter søknad, helt eller delvis frita for gebyr dersom særlige grunner foreligger. 

Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr, jfr. 

gebyrforkriftens §4. 


Behandling: 


Vedtak: 

Med bakgrunn i forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssamtykke etter 

jordlov, vedtatt 14. desember 2011 av Statens landbruksforvaltning, vedtar kommunestyret i 

Dønna kommune følgende gebyrsatser: 

Konsesjonssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.500,- - andre saker: kr. 4.000,- 

Delingssaker: - enkle/kurante saker kr. 1.000,- - andre saker: kr. 2.000,- 

Side 54 av 56

Sak 23/12 

I saker det søkes om konsesjon ved inngått leie eller bruksrett til eiendom for lengre tid enn 10 

år, hvor det samtidig kreves behandling etter delingsforbudet i § 12 i jordloven, kreves det kun 

inn ett gebyr tilsvarende konsesjonsgebyret. 

Det skal ikke kreves gebyr når nære slektninger eller odelsberettige søker konsesjon fordi de 

ikke skal oppfylle lovbestemt boplikt, jfr konsesjonsloven § 5 andre og tredje ledd og § 9 fjerde 

ledd. 

Kommunen kan etter søknad, helt eller delvis frita for gebyr dersom særlige grunner foreligger. 

Fylkesmannen er klageinstans for kommunens avgjørelser av søknad om å frita for gebyr, jfr. 

gebyrforkriftens §4. 

Bakgrunn: 

Kommunestyret i Dønna vedtok gebyrregulativet i møte 13.12.2011 i sak 117/11. Her ble 

gebyrregulativet for konsesjons- og delingssaker etter Jordloven vedtatt. I etterkant av dette 

har Statens landbruksforvaltning kommet med ny forskrif: Forskrift om gebyr for behandling 

av konsesjons- og delingssaker. 


I desember 2011 ble det av Statens landbruksforvaltning fastsatt ny forskrift om 

behandlingsgebyr ved behandling av delingssaker etter jordloven og ved behandling av 

konsesjonssaker ved erverv av fast eiendom. 

I den nye forskriften kan det kreves et gebyr på inntil 5.000,- i konsesjonssaker og inntil 

2.000,- i delingssaker. Kommunen kan fastsette lavere gebyrsats eller graderte satser, men ikke 

høyere enn maksimumssatsene. Det kan derfor fastsettes en generell sats, satser for 

enkle/kurante saker og for vanlige saker osv. Fastsettinga skal bygge på selvkostprinsippet. 

Det skal kreves inn gebyr i alle saker, men kommunen skal ikke betale gebyr til seg selv 

dersom kommunen er søker/betalende part. 

De gamle satsene var 750,- for delingssaker, og en gradert promillesats av kjøpesum på 

eiendom i konsesjonssaker (maks gebyr kr. 15 000). I gjennomsnitt har det årlig vært innkrevd 

mellom 10 000-15.000 i gebyr avhengig av antall saker. Konsekvensene med den nye 

forskriften forventes ikke å gi vesentlige endringer i gebyrinntekt til kommunen. I 

konsesjonssaker har det blitt en endring fra promillesats til faste satser, med maksimumsgrense 

på kr. 5 000,-. Endringen vil medføre at behandlingsgebyr ved omsetning av de større 

eiendommene vil bli forholdsmessig mindre, og en økning for de mindre 

landbrukseiendommene som krever konsesjonsbehandling. 

I praksis kan det brukes mer tid på behandling av konsesjonssaker (og delingssaker) på mindre 

eiendommer. De er ofte ikke like drivverdige som selvstendige enheter, bla pga av dårligere 

vedlikehold av bygninger og lite jordgrunnlag. Kjøper kan derfor ha til hensikt ikke å bosette 

seg der, og søker på flere måte å utnytte den til fritidsformål eller annen utnyttelse. I slike saker 

må man bruke mer tid å drøfte rimeligheten i å pålegge en eventuell boplikt, og/eller hvorfor 

jordvernet skal vike/ikke vike til fordel for andre formål. På større eiendommer med intakt 

driftsapparat og bedre vedlikeholdte hus og jordgrunnlag, er søkerens intensjoner som regel å 

bosette seg og drive gården, Drøftingene i slike saker blir enklere. Selvkostprinsippet 

gjenspeiler derfor bedre tiden som går med til å behandle de forskjellige sakene. 

Side 55 av 56

Sak 23/12 

Ved en henvendelse til 6 av nabokommune på e-post vil de fleste i administrasjonen foreslå 

graderte satser, en kommune vil i sin behandling foreslå kun maksimumssatser. Innstillingen fra 

Rådmannen tar utgangspunkt i graderte satser. Enkle/kurante saker er som oftest saker som er 

delegert til Rådmannen for avgjørelse. Andre saker, kan være saker som bør ha politisk 

behandling eller er av mer prinsipiell karakter. Gebyrets størrelse fastsettes av administrasjonen 

ut fra vurderinger av sakens karakter. Fastsetting av gebyret kan for øvrig påklages, og 

fremgår av forskriften. 

Personer som overtar en konsesjonseiendom med bakgrunn i slektskap og/eller odel, og hvor 

det er lovpålagt boplikt, må søke konsesjon innen ett år etter overdragelsen hvis de ikke skal 

bo der. I slike saker skal det etter forskriften ikke kreves gebyr. 

Grunneier med jord har pålagt driveplikt. Dersom de ikke skal drive jorda selv må de leie den 

ut. Dersom avtalen er over 10 år, må leietaker søke konsesjon. Samtidig må det behandles som 

en delingssak etter § 12 i jordloven. Langsiktighet og gode løsninger for drifta av jorda er, 

viktige prinsipp både i konsesjonsloven og jordloven. Det anbefales at det i slike saker, eller 

andre saker som omfatter konsesjon og deling på grunn av avtalte leie-/bruksretter som faller 

inn under delingsforbudet i jordloven, at det kun kreves behandlingsgebyr tilsvarende 

konsesjonsbehandlingen. Da unngår man dobbel gebyrlegging. 

Saksvedlegg: 

Brev fra Statens landbruksforvaltning av 14.12.2011. 

Forskrift om gebyr for behandling av konsesjonssaker og delingssamtykke etter jordlov, 

vedtatt 14. desember 2011 av Statens landbruksforvaltning. 

Side 56 av 56

MØTEINNKALLING - Dønna kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?