Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2023

NYE 

UNGDOMS- 

BØKER 

fra Ungdomsbokgildet 2023 

1 

fylkesbiblioteketabo.no

INNHOLD 

TENDENSAR 

Tendensar 3 

Alaei, Neda 4 

På en betingelse 

Presentert av Kjetil H. Flage 

Berge, Ronja R. S.5 

Hvis det ikke brenner 

Presentert av Merethe Næss 

Bjärbo, Lindbäk og Ohlsson6 

Stygge jenter 

Presentert av Beate Ranheim 

Borge, Nina7 

League 

Presentert av Astrid Bonilla 

Engelschiøn, Bente og Lund, 

Jenny8 

Pengeboka 


Estes, Max9 

Langt hjemmefra 


Gaiman, Neal og 10 

Russel, Craig 

Norrøne guder: Bok 1 


Goksøyr, Monica11 

Slemme jenter 


Hansen, Sigrid Agnethe12 

Du veit ingenting 


Hansson, Elin13 

Felefeber 


Hestad, Kari Mathilde14 

Sceneskifte 


Hoover, Colleen og 

Fisher, Tarryn15 

Aldri aldri 


Josef, Jonis16 

Jonis Josef presenterer Standup-show 

- men i bok 


Kobabe, Maria17 

Genderqueer 


Lakmaker, Tobi18 

Historien om min seksualitet 


Lind, Cecilie19 

Jentedyr 


Lovrenski, Oliver20 

Da vi var yngre 


Mackell, Nadine21 

Eva/Ida 


Marcus, Håkon22 

Villdyr 


McNulty, Phil og White, Jim23 

Rødt mot rødt 

Presentert av Stig Elvis Furset 

Miller, Madeline 24 

Sangen om Akilles 


Moen, Kjersti S.25 

Grip den føkkings dagen 


Mostue, Sigbjørn26 

Hex 


Noreng, Jan Tore27 

Gangster 


Porter, Max28 

Shy 


Røssland, Tor Arve29 

Blodmåne 


Strassegger, Peter F.30 

Kvil i fred 


Sæterbakk, Inger Johanne31 

Hjartespreng 


Söderberg, Marta32 

Det verste har allereie skjedd 


Zoboi, Ibi og Salaam, Yusef 33 

Punching the Air 


TRENDAR OG TENDENSAR:TITTELTØRKE 

Antal titlar har minka dei siste åra. I år har vi 

hatt 28 titlar å velgje i. Det er tørke. 

Vi presenterer kvart år 30 bøker. Eitt av 

kriteria i utvalet er at vi kun presenterer 

første bok i seriar, med mindre boka kan 

lesast for seg. Så i år har vi hatt problem 

med å finne bøker. Og vi har snudd kvar 

stein. Blant anna vaksenlistene. Vi har hatt 

vaksenbøker med på Ungdomsbokgildet 

tidlegare også, når dei appellerer i form 

av sjanger eller tema, eller at dei handlar 

om unge karakterar. I år er ti av bøkene vi 

presenterer henta frå vaksenlistene. 

Vi spør oss jo kvifor forlagskatalogane er 

tynne. Ser vi humoristisk på det, så har 

vi lurt på om forlaga tenkjer: «Vel, Siri 

Pettersen kjem med ny bok i år. Den kjem 

til å ta heile marknadsandelen, så vi ventar 

med resten av utgivelsane til neste år.» 

Eller sett frå Gyldendal: «Nei, vi har både 

Siri Pettersen og Alice Oseman. Dei sel like 

mykje som svineribbe og pinnekjøt før jul. 

Det held for oss». Er ikkje Siri Pettersen og 

Alice Oseman to suksesshistorier som det 

er muleg å spinne vidare på? 

Jaudå, eg veit at å auke ungdom sine 

lesevanar høyrest ut som grei skuring når 

eg spissformulerer. Men, det er stadige 

rop om meir pengar til innkjøpsordningane 

BØKENE ER PRESENTERT AV: 

Astrid Bonilla/Midt-Buskerud bibliotek 

Kjetil Hafslien Flage/Drammensbiblioteket 

Stig Elvis Furset/Fylkesbiblioteket 

Merethe Næss/Sarpsborg bibliotek 

Beate Ranheim/Fylkesbiblioteket 

for barn og unge frå forlaga. Då må dei ta 

innover seg at pengestøtte kjem med større 

kulturelle plikter. Som handlar om at vi som 

formidlar litteratur, på bakkeplan i folke- og 

skulebibliotek, i klasserom og ulike fritidsarenaer, 

har bøker å tilby. 

Men kva kan ein seie om dei bøkene som 

faktisk er utgitt? 

Det fremste kjenneteiknet er at tematikk og 

motiv frå dei siste åra framleis held koken. 

Etter ein pause i fjor, så er den skeive 

seksualiteten tilbake. Er det eit større fokus 

på den skeive kroppen enn den skeive 

kjærleiken? Det kjem nok heilt an på kven 

som leser. 

Med titlar som Slemme jenter, Stygge jenter 

og Jentedyr ser vi at feministiske perspektiv 

ikkje er mangelvare. Men det er ikkje 

berre forteljingar om undertrykking blant 

desse titlane. Eller at kun patriarkatet og 

giftig maskulinitet er årsaka til at jentene er 

slemme, stygge og animalske. 

Gutane på si side er sinte. Og sjølv om det 

innimellom er retta mot jentene, så kjem 

Andrew Tate aldri til å bli normdrivar i ungdomslitteratur. 

Sinnet og slåssing er heller 

retta innover, mot ein sjølv, eller mot andre 

gutar. God lesnad! 

Redaksjon: 

Anne Grethe Lauritzen, Anette Vatnebryn 

Ungdomsbokgildet 

er støttet av 

Norsk Kulturråd 

2 3

Neda Alaei 

På en betingelse 

Ronja R. S. Berge 

Hvis det ikke brenner 

Gyldendal 2023 

Presentert av Kjetil Hafslien Flage 



Yousef tenker at så lenge han forteller sannheten, går alt bra. At det er den 

ene betingelsen. 

Det er mange gode grafiske romaner på markedet nå, både for barn, ungdom 

og voksne. 

Yousef bor nå på Tøyen sammen med moren. 

Søstera har havnet på barnevernsinstitusjon, 

og faren er helt ute av bildet. 

Moren er ikke helt fornøyd med oppførselen 

til Yousef, og sier til stadighet at hun 

skal ringe barnevernet hvis han ikke oppfører 

seg slik hun vil. På skolen er favorittfaget 

til Yousef fotografi, selv om han ikke 

kommer helt overens med læreren. 

Tidligere bodde Yousef på Stovner, hvor 

han også vokste opp. Han har fortsatt 

kontakt med barndomsvennene, men de 

mener han har endret seg. At han har glemt 

hvor han kommer fra, en av kompisene 

mener Yousef har blitt løkkagutt, og det er 

ikke positivt ment. 

I oppveksten på Stovner var Yousef i et 

miljø med flere uskrevne regler, hvor det 

blant annet var utelukket å snakke med 

barnevernet og politiet. 

Yousef klarer så vidt å balansere alt i hverdagen, 

helt til en fest på Stovner endrer 

alt. Det blir bråk på festen, og noen har 

kniv. Alle på festen blir innkalt til avhør. 

Yousef velger å si sannheten, men han er 

ingen tyster. Han sier bare sannheten, som 

Yousef mener er den ene betingelsen for at 

alt skal gå bra. 

Etter avhøret finner Yousef ut at politiet 

slett ikke er som han trodde, så kanskje det 

også gjelder de andre voksne rundt ham. 

At de faktisk vil, og kan hjelpe ham? 

Forfatteren Neda Alaei er barnevernspedagog, 

og jobber daglig med ungdom. 

Hun har brukt kunnskapen og erfaringen 

til å skape en troverdig fortelling, og det 

er brukt mye sjargong og slang som også 

passer bra inn. 

De fargerike, lett tilgjengelige og handlingsdrevne 

sidene i en tegneserie kan få 

nesten hvem som helst til å la seg lokke inn 

i litteraturens verden. Men her bryter Ronja 

R.S. Berge med de klassiske forventningene 

til en tegneserie. Ikke er det fargerikt, 

det er knapt farger i det hele tatt, og det 

er heller ikke noe særlig tempo og driv i 

fortellingen. Det er noe helt annet, men det 

funker! 

I Hvis det ikke brenner møter vi Linda som 

lever et helt vanlig liv. Samtidig bærer hun 

med seg et alvorlig traume, som manifesteres 

som en rød eske. Når Linda rydder 

rommet sitt i kollektivet der hun bor, finner 

hun en gammel eske som hun trodde hun 

hadde kastet for lenge siden. Hun stuer 

den raskt under sengen, men de vonde 

minnene som er vekket er ikke like lett å 

stue bort. Hverdagen arter seg som vanlig, 

hun jobber, møter venner og fester – ikke 

ulikt hvordan mange unge voksne lever. 

Vi får et minimalistisk innblikk i Lindas liv, 

både dialogen og det visuelle er sparsomt 

skildret. Historien utspiller seg i sort-hvitt 

og grått, kun avbrutt av den knallrøde 

esken og hva den representerer. Selv om 

det er lite tekst, er de få dialogene som 

er i boka veldig realistisk skildret. De er 

hverdagslige, enkle og litt morsomme - og 

viser godt hvordan Linda bærer med seg 

traumet i hverdagen. Men, vi får aldri vite 

helt konkret hva esken inneholder. Denne 

historien handler ikke om traumet i seg 

selv, men om hvordan vi lever med det. 

Forlaget kaller boka en grafisk roman, men 

jeg synes den minner mer om en novelle. 

Det er en enkel strek, med luftige sider 

og et rolig tempo som gir rom for leserens 

egne refleksjoner. Historien er lett å følge, 

med få karakterer, lite tekst og en font med 

god lesbarhet. Det er nok helst de eldre 

ungdommene som vil kjenne seg igjen og 

få mest ut av denne fortellingen. Men vi 

trenger gode tegneserier for de litt eldre 

også, og denne kan trygt anbefales. 

4 5

Lisa Bjärbo, Johanna Lindbak, Sara Ohlsson 

Stygge jenter 

Nina Borge 

League 

Oversatt av Ingelin Røssland 

Cappelen Damm 2023 




Mobbing, hetsing og trakassering er dessverre i vinden som aldri før. Det 

er ofte unge jenter som får gjennomgå, ofte på sosiale medier og gjerne 

anonymt. 

Xayah kjemper intenst ved det siste tårnet, like ved basen til fienden. 

Supporten hennes har nettopp blitt drept, og hun må ha healing. NÅ! Ellers 

dør hun også! 

I romanen, Stygge jenter, møter vi Tilde, 

Eleni og Jasmine som går i samme 

klasse på 9. trinn. De tre jentene er vidt 

forskjellige og er ikke venninner. Det ville 

de sannsynlig aldri blitt heller, men de 

får kantinetjeneste på skolen sammen og 

blir nødt til å samarbeide. Så skjer det 

noe som kanskje for alltid vil gjøre dem 

sammensveiset. De finner sammen mot en 

felles fiende – nemlig Instagramkontoen 

Stygge jenter. 

Denne Instagram-kontoens eneste hensikt 

er å dele uflatterende bilder av jenter, 

ofte av kvinnelige lærere og elever ved 

skolen. Kontoen dukker opp helt plutselig, 

ingen vet hvem som eier den og den får 

raskt veldig mange følgere. Og stakkars 

dem som får bilder av seg lagt ut der. 

Alle jentene er skikkelig nervøse og 

sjekker Instagram hele tiden. Hva om det 

neste bildet som blir lagt ut er av dem? 

Tilde er den første som opplever å få 

bildet sitt lagt ut. Noen har funnet frem til 

klassebildet. Et grusomt bilde av henne. 

Hun blunker og ser litt sånn zombie-aktig 

ut. Tilde er knust. 

Så er det Jasmine sin tur. Det legges 

ut et bilde av henne ved siden av et bilde 

av en gris. Under bildene står det: Som to 

dråper vann. 

Bildene blir drøyere og drøyere, og 

følgerne blir flere og flere. Jentene fortviler 

og gutta gliser. 

Det er virkelig jentene mot guttene 

i denne romanen. Denne “kampen” kan 

fremstå som unyansert og svart-hvitt, men 

jeg tror at det er sånn jentene opplever det. 

Tilde, Eleni og Jasmine, som forteller i 

hver sine kapitler, klarer å finne ut hvem 

som står bak kontoen. Dessverre blir det 

aldri klart hva som var motivasjonen for å 

opprette kontoen, men Stygge jenter er 

bind 1 av et feministisk prosjekt og kanskje 

får vi nærmere forklaring i kommende 

bøker. 

Hun forbereder det siste angrepet, og 

skyter to fiender før hun springer tilbake 

inn i jungelen. Det er ikke mange angrep de 

mangler nå, før de kan knuse Nexusen og 

vinne hele kampen! 

Jos, aka Xayah, er 16 år og den eneste 

jenta som skal begynne i 1. klasse på 

e-sport linja. Hun er lidenskapelig opptatt 

av gaming, jobber hardt og drømmer om 

å bli proff. Den første uka på skolen får 

de beskjed om at klassen skal deles inn i 

lag og at de skal være med på turnering i 

spillet League of Legends. Og ikke nok med 

det; vinnerlaget får en lukrativ sponsoravtale! 

Da lagene presenteres blir mange i 

klassen overlykkelige, men ikke alle. «Vi er 

så dømt til å tape, så jævla dømt,» stønner 

Fredrik og gjemmer ansiktet i hendene. Og 

det er ingen i rommet som ikke skjønner at 

han sier det, fordi han nettopp har fått den 

eneste jenta i klassen på laget sitt… 

Den første tida på e-sport linja blir alt annet 

enn enkel for Jos. Hun sliter med å passe 

inn. Hele tida må hun vurdere hvor grensa 

går for hva hun kan tåle av kjønnsdiskriminerende 

kommentarer. Hva skal til for 

å bli respektert og inkludert i et så sterkt 

konkurransepreget og guttedominert miljø? 

Jos er en tøffing, men selv tøffinger trenger 

noen som backer dem opp. 

Nina Borge har skrevet en historie med et 

helt fantastisk driv og en hovedperson som 

engasjerer så til de grader. Å lese om alt 

Jos opplever, sendte meg på en emosjonell 

berg- og dalbane. Jeg opplever romanen 

som troverdig i måten den tar opp hets og 

diskriminering på, og ut ifra det jeg har lest 

av kommentarer på nett, ser jeg at det er 

mange kvinnelige gamere som kjenner seg 

litt for godt igjen i historien om Jos. 

League er tredje frittstående bok i Gamer-trilogien. 

Jeg anbefaler gjerne alle de 

tre bøkene, og kan ikke skjønne annet enn 

at de må være et perfekt utgangspunkt for 

samtale med ungdom. 

6 7

Beate Engelschiøn, Jenny Lund 

Pengeboka 

Max Estes 

Langt hjemmefra 

Spartacus 2023 


Illustrert av Benoit Ers. Oversatt av Brit Scjøt-Iversen 

QlturRebus forlag 2022 


Money, money, money… Hvem har vel ikke drømt om å bli søkkrik? 

Vi befinner oss i en storby med skyskrapere, boligblokker og røyk som stiger 

opp fra pipene. 

Helst uten særlig innsats. Dra verden rundt 

uten å bekymre seg for at sparegrisen skal 

bli tom, leve livets glade dager i en luksusvilla 

på en Stillehavsøy med butler, kokk 

og pool-boy inkludert? Hvem har vel ikke 

drømt om å kjøpe den nyeste sportsbilen til 

Porche, eller lekt med tanken om å kunne 

pensjonere seg som 35-åring… 

For de aller fleste blir det med drømmen, 

og i en tid med rekordlav kroneverdi, utgifter 

som øker raskere enn lønna og kriser 

som står i kø, blir det å kunne håndtere 

egen økonomi viktigere enn noensinne. I 

likhet med andre ting som ikke er medfødt, 

må også økonomisk forståelse læres. 

Økonomene Beate Engelschiøn og Jenny 

Lund har skrevet en guide for unge folk om 

det å tjene penger, spare dem, bruke dem 

og alt man må tenke på når man skal flytte 

hjemmefra. 

Forfatterne innrømmer at de skjønner 

at de færreste ungdommer med vettet i 

behold planlegger pensjonisttilværelsen sin 

allerede i ungdommen, men at boka de har 

skrevet vil gi dem tips om ting de kan gjøre 

allerede nå, for å få nok penger til å spille 

bridge og spise så mange kamferdrops de 

bare vil når de blir gamle. Humor er med 

på å gjøre at et tema, som kanskje er litt 

tørt og teknisk i utgangspunktet, blir mer 

lettfattelig. 

I boka kan man lese om hvordan man kan 

bli rik på rentes rente og hvordan aksjespekulasjon 

fungerer. Forfatterne informerer 

om fallgruver man bør unngå, kritisk sans 

og at det dessverre ikke finnes noen snarvei 

til rikdom og idiotsikre oppskrifter på 

kjappe gevinster. 

Pengeboka er full av tips om f.eks. 

russefeiring, grønnere elektronikkvaner, 

kredittkort og ulike former for gjeld. God 

skriftstørrelse, fakta-bokser og råd fra ekte 

mennesker, gjør denne økonomiguiden 

lettlest og forståelig. Den kan brukes som 

et oppslagsverk eller leses fra A-Å. Jeg 

er overbevist om at Pengeboka vil være 

nyttig for alle som skal begynne å ta hånd 

om egen økonomi, uansett hvilket utgangspunkt 

eller hvilke drømmer de har. 

I en av høyblokkene kikker en ung mann 

ut fra et vindu. Han ser ned på den tungt 

trafikkerte gata. På busser, lastebiler, 

personbiler og syklister som skynder seg 

av gårde. To biler kolliderer, og sjåførene 

skriker rasende til hverandre. På fortauet 

står en ansamling mennesker og stirrer 

på mobilskjermene sine, mens de venter 

på grønn mann. Støyen er øredøvende, 

og hovedpersonen vår, den unge mannen 

i vinduet, holder hånda for det ene øret. 

Mannen ser ingen farger utenfor vinduet 

sitt. Han ser kun gråtoner, svart og hvitt. 

Hovedpersonen vår tar seg etter hvert en 

tur ut på gata, og da går det ikke lang tid 

før han får øye på en liten gul fugl som 

kvitrer. Det virker som om fuglen vil at han 

skal følge etter. Den flyr langs en høy mur, 

og forsvinner til slutt inn gjennom en port 

som er spikret igjen med to planker i kryss. 

Den unge mannen blir nysgjerrig; han trosser 

forbudsskiltet og smetter inn gjennom 

porten. Og der inne åpner det seg en ny 

verden full av farger. Med grønne trær og 

busker. Ro og fuglesang. Denne opplevelsen 

gjør et så dypt inntrykk på den unge 

mannen, at han bestemmer seg for å bryte 

opp fra foreldrehjemmet sitt i byen. Han 

skal nemlig flytte ut i ødemarka for å leve i 

pakt med naturen. 

Langt hjemmefra av Max Estes er noe så 

uvanlig som en billedbok for ungdom helt 

uten tekst. Og nettopp det at historien er 

tekstløs gjør at den kan leses helt uavhengig 

av språk, leseferdigheter og alder. 

Jeg liker illustrasjonene godt. De er både 

stilfulle, retropregede og de gir meg en 

følelse av nostalgi. 

Dette er en slags dystopi, der vi følger 

hovedpersonen gjennom flere årstider med 

utfordringer, sorger og gleder. På et dypere 

plan, handler boka om fremmedgjøring, 

ensomhet og lengselen etter noe annet. 

Jeg er litt usikker på om dette er en bok 

som appellerer like mye til ungdom som til 

voksne, men det er uansett ei skikkelig fin 

bok som fortjener oppmerksomhet. 

8 9

Neil Gailman, Craig Russel 

Norrøne guder: 

Bok 1 

Oversatt av Daniel Reinsfelt 

Outland 2023 


Monica Goksøyr 

Slemme jenter 

Aschehoug 2023 


Neil Gaiman, norrøn mytologi, og tegneserie. En alt-i-ett bok! 

Med Slemme jenter vil jeg slå et slag for novellesamlingene! 

I 2017 utga Neil Gaiman boka Norrøne guder. 

Her har han samlet sammen forskjellige 

historier fra norrøn mytologi, de som 

Snorre Sturlason først skrev ned. Gaiman 

har beholdt essensen og handlingen, men 

samtidig forkortet det noe, og gjenfortalt 

det på sin egen, unike måte. Boka starter 

og slutter på samme måte som verden i 

de gamle norrøne fortellingene, det starter 

med Ask og Embla, og avslutter med ragnarok 

og verdens undergang. 

Mellom starten og slutten har Gaiman 

plukket ut sine favoritter, deriblant hvordan 

Tor fikk hammeren sin, og hvordan hesten 

Sleipner ble til. 

I forordet til boka skriver Gaiman om sitt 

første møte med norrøn mytologi. Det 

var tegneserier, hvor de norrøne gudene 

ble fremstilt som superhelter. Gaiman ble 

overrasket da han senere leste de norrøne 

sagaene, for de virkelig historiene var noe 

helt annet. 

Nå har Gaiman kombinert det beste fra de 

to verdenene, og har gått sammen med 

forskjellige tegnere for å lage en tegneserieutgave 

av Norrøne guder. Tegnere har 

brukt tekstene til Gaiman som manus, og 

med veiledning har de tegnet hvordan de 

ulike gudene kunne sett ut, og hvordan 

handlingen kunne foregått. Tegnerne har 

veldig forskjellige stiler, men samtidig er 

det en helhet her. 

Her er gudene tegnet nærmest som superhelter, 

men samtidig har de ikke superkrefter. 

Eksempelvis trenger Tor fortsatt et 

magisk belte for å bli supersterk, og Loke 

kan ikke fly uten spesielle sko. 

Noen kunstneriske friheter er tatt, slik 

som at det er noen personer med horn på 

hjelmene. Men, ingenting er lagt til eller 

fjernet fra de gamle, norrøne sagnene og 

historiene. 

Norrøne guder har blitt en trilogi av tegneserier. 

Foreløpig har bind 1 blitt oversatt til 

norsk, neste bind blir utgitt på norsk neste 

år. 

Å lese noveller er som å ta en liten shot 

med litteratur, fortellingene er gjerne korte, 

men hvis de er skrevet godt nok, like intense 

og oppkvikkende som en ingefærshot. 

For dem som vet hvordan det smaker. 

Det er helt reelt at vi befinner oss i en tid 

der vi stadig strever mer og mer med å 

lese lengre tekster, og det gjelder særlig 

de unge. Så kanskje kan novellen være 

en enklere vei inn i litteraturen? En slags 

gateway-drug om du vil. Men, da trenger 

vi gode noveller, som engasjerer et ungt 

publikum. Og nettopp det tror jeg Goksøyr 

har klart med Slemme jenter. 

Ved første øyekast gjorde omslaget meg 

umiddelbart nysgjerrig, hva gjør den svære 

rosa tigeren på en grå og trist ferjekai? Og 

når jeg begynner å lese får jeg en slags 

forklaring. Forfatteren har røtter i Thailand 

og har vokst opp på en øy på Sunnmøre. 

Og flere av novellene foregår nettopp på 

bygda, og handler om personer med asiatisk 

bakgrunn. Kultur- og klasseforskjeller 

blir tematisert, det blir også samtykkelov-problematikken 

og #metoo. Men det er 

overskridelser som er det gjennomgående 

temaet. 

Slemme jenter består av sju noveller med 

jenter i hovedrollen. Det er jenter som vil 

vekk fra hverdagen og jakter på grenseoverskridende 

spenning. Jenter som kjenner 

på ensomhet og utenforskap. Jenter med 

mødre fra Asia, og fedre på sjøen. Jenter 

som leter etter mening, men finner den på 

feil plass. Jenter som blir skadet, og som 

skader. 

Goksøyr har i Slemme jenter skrevet 

originale noveller med dybde og aktualitet. 

Karakterene er troverdige, og språket er 

treffende og presist. Boka passer nok best 

for de litt eldre ungdommene, fra 16 år og 

oppover. Hver novelle er på rundt 20 sider, 

med unntak av et par. Så her er det gode 

muligheter for flere oppkvikkende leseopplevelser, 

som gir rom for å dvele ved 

erfaringene fortellerne i novellene gjør seg. 

10 11

Sigrid Agnethe Hansen 

Du veit ingenting 

Elin Hansson 

Felefeber 

Samlaget 2023 


Cappelen Damm 2022 


Tina som bare vil være som alle andre, men hun klarer ikke late som hun er 

det. Og hjemme tar lillesøstera all tid og plass. 

Folkemusikk og bygdedyr, og om skeiv, internasjonal romantikk. 

Det å være ei jente på 16 år, kan være 

utfordrende nok, med alle forventninger 

og krav som det kan medføre, hvis en skal 

være kul nok og passe inn med resten av 

klassen. Tina passer derimot ikke inn. Hun 

har virkelig prøvd, ved å gå med de samme 

klærne og høre på den samme musikken, 

men det virket bare kunstig og rart. Og 

ingen ville være venn med henne da heller, 

så nå kjører Tina sin egen stil, svarte klær 

og sminke. 

Det er ei som vil være venninne, Anna. Hun 

skjønner Tina på en annen måte, og minst 

like viktig er at Anna har tid til Tina. 

Grunnen til at det er viktig for Tina, er at 

det ikke alltid er like lett for foreldrene 

å finne tid til henne. Hjemme bor også 

lillesøstera Erika, som har et slags syndrom, 

som gjør at hun alltid vil være avhengig av 

hjelp. Erika tar noen ganger all plass, og 

skriker og kaster ting rundt. Andre ganger, 

slik som en gang i uka når Tina og Erika 

drar i svømmehallen, kan de være som alle 

andre. 

Selv om Erika krever mye tid, er Tina fortsatt 

glad i henne, og søskenkjærligheten 

er stor, selv om Erika ikke skjønner den på 

samme måte som de fleste andre. 

Det hender Tina trenger litt egentid, vekk 

fra lillesøstera og slitsomme medelever. 

Da stiller Anna gjerne opp, og de to kan se 

filmer i lag mens de får luftet sine klager. 

Men i det siste har ikke Anna hatt like mye 

tid. Hun har blitt forelska i en i klassen, 

og har knapt tid til å tenke på annet. Tina 

derimot, vet ikke engang om hun kan bli 

forelska. 

Enda verre blir det en dag noen i klassen 

sier noe stygt om lillesøstera Erika. Tina 

bryr seg ikke om kommentarer på seg selv, 

men har en klar grense når det gjelder 

Erika. Hun kan jo ikke forstå, eller svare på 

samme måte. Så Tina slår tilbake, bokstavelig 

talt. Og nå står hun i fare for å bli helt 

alene og utstøtt. 

Torleif har flyttet til byen for å begynne på 

videregående, nærmere bestemt musikklinja 

for hardingfele. Han har flytta fra en lita 

bygd han ikke har noen planer om å flytte 

tilbake til. Det eneste han savner derfra, er 

to ting. Bestefaren, som er en kjent felemaker 

med eget verksted. Og folkehøgskolen, 

hvor han fikk utvikle sitt talent som felespiller. 

I bygda bor også faren og broren, 

men Torleif har ikke noe til felles med dem. 

Moren er død, og det blir i likhet med annet 

som ikke passer inn, ikke snakket høyt om. 

Og det er også grunnen til at Torleif ikke vil 

flytte tilbake til bygda. Han er homofil, noe 

som er helt utenkelig å snakke høyt om der. 

Når bestefaren får slag, fører det til at 

Torleif må tilbake til bygda for å hjelpe til. 

Torleif har ingen planer om å snakke om 

hvorfor han flytta fra bygda. På folkehøyskolen 

har det begynt en gjestelærer fra 

Japan. Han heter Horimyo, og er en som 

Torleif ikke klarer å slutte å tenke på. Og 

når Horimyo gjengjelder følelsene, blir det 

hele litt komplisert i den lille bygda. 

Hvordan kan de snakke om og vise frem 

følelser som ikke blir snakket om? 

Elin Hansson har tidligere gitt ut barnebøker. 

Dette er hennes første ungdomsbok. 

Men hvorfor har hun valgt folkemusikk som 

tema? Skriv om det du kan, er et kjent skrivetips. 

Og det er nettopp det Hansson har 

gjort, hun har spilt hardingfele siden hun 

var liten. Du som leser trenger derimot ikke 

kunne noe om det, eller like den musikken. I 

Felefeber er folkemusikken med som en fin 

bakgrunnsmusikk, og er en naturlig del av 

handlingen. 

12 13

Kari Mathilde Hestad 

Sceneskifte 

Colleen Hoover, Tarryn Fisher 

Aldri aldri 



Oversatt av Dorthe Erichsen 

Gursli Berg 2023 


De siste årene har det blitt gitt ut flere bøker med skeive hovedpersoner. 

Bøker der det å komme ut av skapet virker veldig enkelt, i andre veldig vanskelig, 

og i noen bøker problematiseres det ikke overhodet. 

Har du hørt om CoHo? Ikke? Men du har helt sikkert hørt om Colleen Hoover. 

Jeg mener det er plass til, og veldig viktig, 

at nyansene vises. Sceneskifte starter 

med at Alex blir dumpa av kjæresten, 

Ronja. Årsaken til bruddet er at Ronja ikke 

vil offentliggjøre forholdet deres. Alex er 

selvfølgelig helt knust, og når Ronja i tillegg 

setter ut et usant rykte om henne, så gjør 

det alt enda verre. Mye av det kjipe som 

skjer med Alex handler om at de andre 

mobber henne for å være lesbisk. Men mye 

av dramatikken kretser også rundt bandet 

som Alex er en del av. Bandmedlemmene 

svikter hverandre etter tur, noen stikker 

uten å si ifra, andre klager over de som 

svikter, men gjør det samme like etterpå. 

Heldigvis viser det seg at bandet skal få en 

ny bassist, den nyinnflyttede gutten Mika. 

Og plutselig skjer det noe som både skaper 

spenning og forvirring for hovedpersonen. 

Mika er trans og full av selvtillit, og han blir 

raskt venn med Alex. Og det tar ikke lang 

tid før de ender opp med å kline. Men hva 

betyr det egentlig? Alex er jo interessert i 

jenter? Det hele topper seg når Mika også 

viser interesse for Ronja, eksen til Alex, 

og det hele bygger seg opp til et skikkelig 

trekantdrama. 

Fortellingen har en klassisk dramatisk 

oppbygging med konflikt, løsning og 

oppklaring. På en troverdig måte klarer 

Hestad å skrive frem karakterer som 

strever med ting som mange tenåringer vil 

kjenne seg igjen i; mobbing, utfrysning og 

kjønnsidentitet. Oppklaringen i slutten av 

boka er både sympatisk, og god. Den gir 

et håp til alle som har opplevd utenforskap 

om at det alltid finnes en løsning. Men 

det som gjør at Sceneskifte skiller seg fra 

andre ungdomsbøker, er kanskje mest den 

åpne og ærlige tonen rundt jakten på egen 

seksualitet. Det gjør boka både relevant 

og interessant, særlig i en tid der spørsmål 

rundt egen kjønnsidentitet er på vei til å bli 

mer godtatt. 

På TikTok omtales hun gjerne bare som 

CoHo, og må jo være selveste #booktok-dronningen, 

med en enorm fanskare 

over hele verden. Jeg har sett jenter i alle 

aldre plukke med seg bøkene hennes fra 

bibliotekhyllene. 

I Aldri, aldri skifter perspektivet mellom de 

to hovedkarakterene, Charlie og Silas. De 

har vært venner siden de var små, og vært 

kjærester siden de var 14. Men plutselig 

er det som om alle minnene deres har 

forduftet. 

Fortellingen starter fra Charlies perspektiv, 

hun kommer plutselig til seg selv i et klasserom 

- uten at hun klarer å huske hvordan 

hun kom seg dit, eller hvorfor hun er der. 

Hun prøver å komme seg gjennom dagen, 

uten at de rundt henne skal forstå at noe er 

galt. Så møter hun Silas, som tydeligvis er 

kjæresten hennes. Og det viser seg at heller 

ikke han husker noen ting, og sammen 

begynner de å lete etter en forklaring på 

dette mysteriet. 

Jo mer tid de tilbringer sammen, jo sterkere 

kjenner de på følelsene overfor hverandre. 

De finner notater, kvitteringer og andre 

ledetråder som til sammen utgjør brikkene 

som får tingene til å falle på plass. Og når 

de endelig begynner å få taket på hvem de 

er, så skjer det igjen… Hver 48ende time 

mister begge hukommelsen på nytt, og 

nok en gang er de like forvirret. Det blir en 

kamp mot klokka, hvor bare skjebnen kan 

lede dem på rett vei. 

Hukommelsestapet fører til at de begge 

stiller spørsmålstegn ved hvem de er, å 

glemme er skummelt, men å huske kan 

være enda skumlere… 

Colleen Hoover har sammen med Tarryn 

Fisher skrevet en ganske uvanlig bok. Det 

er en blanding av young adult, krim og 

magisk realisme. Og definitivt en kjærlighetshistorie. 

Forfatterne klarer å skildre viktigheten av 

følelsene mellom karakterene. Til tross 

for at alle minner er borte, er det som om 

kroppen fortsatt husker det viktigste; hva 

de får hverandre til å føle. Resultatet blir 

en demonstrasjon i hva det vil si å være 

sjelevenner. 

14 15

Jonis Josef 

Jonis Josef presenterer 

stand-up show -men i bok 

Illustrert av Mikael Noguchi 



Maia Kobabe 

Genderqueer 

Oversatt av Sonja Dalseth 

Måltrost 2023 


Jonis Josef er en allsidig mann. Han er serieskaper, tekstforfatter, skuespiller 

og programleder, men først og fremst er han stand-up komiker. 

Litteratur, og kanskje særlig barneog ungdomslitteratur, er under press, 

spesielt i USA. På topp av lista med Banned books gjennom flere år på rad 

finner vi Genderqueer. 

Kanskje mest kjent fra TV-serien Kongen 

av Gulset, som er en fiksjonalisert fremstilling 

av oppveksten hans i Skien. 

Denne gangen prøver Jonis seg på noe 

nytt, nemlig stand-up i bokform! Boka 

kan ved første øyekast forveksles med ei 

bildebok for mellomtrinnet, men det er den 

altså ikke. Jonis sier at han har skrevet 

boka for voksne, men jeg er overbevist 

om at ungdom som liker denne komikeren 

også vil like boka hans. Den er lettlest og 

har god skriftstørrelse. Dessuten må jeg 

bare ta av meg hatten for Mikael Noguchi. 

Illustrasjonene hans er røffe, fargerike og 

passer utrolig godt til hele prosjektet. 

Men over til det store, store spørsmålet: 

Hvordan fungerer stand-up når man kutter 

ut helt essensielle og bærende elementer 

som scene, lys, lyd, publikum og stemning? 

Jeg var rimelig skeptisk i begynnelsen, 

men det gikk faktisk overraskende greit å 

komme inn i det. 

Showet Jonis presenterer i bokform er 

både upolert og politisk ukorrekt, og det 

er fullt av humor og skråblikk. Jonis vitser 

med det meste; eget utseende og bakgrunn, 

rasisme, folk med angst, narkotika, 

religion, Anne Elisabeth Hagen og andre 

personer som har vært i media. Lite, om 

noe som helst, er tabubelagt, og jeg synes 

det er forfriskende. 

Noen lesere vil sannsynligvis finne enkelte 

av vitsene i overkant drøye, men da kan de 

jo bare lukke boka og gå. Omtrent som man 

ville ha gjort på et ekte stand-up show hvis 

man ikke liker komikeren. Bortsett fra det 

med å lukke boka da. 

Jeg tilstår at jeg ved et par anledninger har 

overfalt ungdom på biblioteket mitt med 

gerilja-formidling av denne boka, og jeg 

forteller dette fordi resultatet faktisk har 

vært 100% utlån. (Dere som leser dette er 

selvfølgelig langt over middels opptatt av 

utlånsstatistikk!) Om ungdommene uansett 

hadde kommet til å låne boka, gir ikke 

statistikken oss noe svar på, så prøv selv i 

eget bibliotek. 

Genderqueer er en selvbiografi og det kan 

synes underlig at en selvbiografisk tegneserie 

kan være så problematisk. 

Maia Kobabe flytta til San Fransisco i 2013 

som 24-åring for å begynne på mastergraden 

sin i tegneserier. Oppfordringen om å 

skape noe selvbiografisk ble fremmet. Et 

forslag som først gjorde Maia skrekkslagen, 

men så startet arbeidet med denne 

tegneserien. 

Genderqueer er Maias egen historie om 

oppveksten med en søster og deres 

foreldre. Maia vokser opp i en liberal og 

støttende familie ute på landet uten å være 

koblet til bekvemmeligheter som vann og 

avløp. Søstrene går ikke på offentlig skole 

og blir undervist hjemme. Noe som betyr at 

de ikke har lært seg kjønnsrollemønster og 

mange av normene for sosial omgang når 

de starter på offentlig skole senere. 

Vi får innblikk i søken etter riktig kjønnsidentitet 

fra barnsben av. Maia åpner opp 

om det smertefulle og det private, og gir 

oss som leser verdifull innsikt og kunnskap 

om temaer som ofte ikke har blitt behandlet 

i litteraturen, og kanskje aldri i tegneserieformat. 

Jeg tror vi kan si at dette er 

opplysningsarbeid, rett og slett. 

Maia forteller også om hvordan det var å 

navigere seg rundt i litteratur, film og musikk 

etter noe som traff, noe gjenkjennelig, 

noe som ga trøst. 

Det deles også generøst om opp- og nedturer, 

tvil og glede, og følelser knyttet til 

egen kropp, om hvordan forklare, formidle 

egen identitet til familie og venner. Vi får 

høre undertøysproblematikk, binding, 

forsøkene på å finne riktig pronomen og 

gleden over at noen faktisk bruker det 

pronomenet. 

Denne nydelige tegneserien regnes allerede 

som en klassiker og mange vil bli svært 

glad for å finne denne i sitt bibliotek. 

16 17

Tobi Lakmaker 

Historien om min 

seksualitet 

Oversatt av Hedda Vormeland 



Cecilie Lind 

Jentedyr 

Oversatt av Trude Marstein 



I år er det utgitt få bøker for ungdom på norske forlag og det er en av årsaken 

til at jeg har tatt med denne romanen. Utgitt for et voksent publikum, jeg 

tror den også passer for unge lesere. 

I Jentedyr av Cecilie Lind blir vi invitert inn i en verden man egentlig ikke helt 

vet om man har lyst til å vite noe om. 

Historien om min seksualitet er skrevet av 

nederlandske Tobi Lakmaker, som debuterte 

med denne selvbiografiske romanen i 

2021, da var han 27 år. Boka ble en bestselger 

og vekket internasjonal oppmerksomhet, 

og i år kom den ut i Norge. 

I romanen forteller Tobi om livet sitt – fra 

perioden rundt han var 17 år. Tobi ble 

født som jente og het Sofie i mange år før 

kjønnsbyttet. Romanen starter da Sofie er 

17 år. Hun spiller fotball, har en ide om å 

bli et geni og er veldig opptatt av å miste 

jomfrudommen. 

Ut av tittelen kunne man kanskje tro at det 

handler utelukkende om seksualitet og sex, 

det ikke gjør det. Forfatteren har fortalt at i 

ettertid har han innsett at tittelen egentlig 

burde vært: Historien om min ensomhet. 

Det er altså ikke historien om seksualiteten 

som er hovedpoenget, men i en historie om 

et ungt menneskes liv handler det også om 

seksuell oppvåkning, forskjellige kjærester 

og forhold, og eksperimentering. 

¨I grunnen er seksualitet akkurat som et 

vannrør: veldig brysomt hvis det er noe 

kluss med det, og du klarer deg egentlig 

ikke uten. Men det betyr selvfølgelig ikke 

at hele livet handler om vannrør. Skjønner 

du? ¨ Sitat s. 71. 

I et forrykende tempo og med stor fortellerglede, 

der fortelleren stadig henvender 

seg til leseren, får vi høre om livet til ei 

ung jente. Med milelange digresjoner som 

tar uante omveier, en detaljrikdom uten 

sidestykke, og et fargerikt språk fortelles 

historien om et ungt menneske som forsøker 

å finne sin plass, sin vei i verden. 

Dette er en roman som handler om å være 

ung og utforskende – uten at det bare er 

vondt og vanskelig. Samtidig finner vi en 

underliggende ensomhet her og søken 

etter tilhørighet. Historien om min seksualitet 

er en av årets beste leseopplevelser for 

meg, og jeg kunne delt utdrag og sitater fra 

boka hver dag. 

Det er like ubehagelig, som det er godt 

skrevet. Kombinasjonen av tematikkens 

ubehag, og det nydelige språket gir nesten 

en følelse av å være fanget. Jeg sitter igjen 

med en følelse av å ha lest noe veldig bra, 

og ikke minst ekstremt viktig. 

Sara var et mirakel, et ønskebarn som 

skulle være svaret på drømmene til 

foreldrene om å bli en ekte familie. Og 

allerede fra fødselen blir hun møtt med 

umulig høye forventinger, som hun ikke 

klarer å leve opp til. Og moren legger ikke 

skjul på sin skuffelse. Det utvikler seg til et 

giftig mor-datter forhold som ledes til et 

uvennskap mellom foreldrene. Faren er den 

eneste som står opp for Sara, men når han 

dør i en ulykke, er Sara knapt konfirmert og 

alene uten trygge voksenpersoner rundt 

seg. Hun har en bestevenninne, Rosa. Men 

hun er også hennes største konkurrent, 

alt handler om hvem som er den tynneste, 

som også betyr hvem som er den vakreste. 

Kroppen utvikler seg fra å være barn, til 

ung kvinne. Samtidig vekkes det et begjær 

i Sara. Hun er ikke forberedt på den brå 

endringen, ingen har fortalt henne om det, 

verken moren eller samfunnet. Sara blir fylt 

med lyster, og hun ser hvilken effekt kroppen 

hennes har på mennene rundt henne. 

Hun vil bli sett av en voksen, hun vil bli 

begjært – men klarer ikke helt å skille de to 

behovene fra hverandre. Og, Sara blir sett. 

Først av presten som både har døpt og 

konfirmert henne. Så bestevenninnens far. 

Men ingen av dem klarer å være de trygge 

voksenpersonene hun trenger, begge er 

blendet av jentedyrets forførende blikk. 

Jentedyr er en slags omvendt Lolita-fortelling. 

Hva kalles det egentlig når en mindreårig 

jente forfører en voksen mann? Og 

fritar jentas lyst mennene for ansvar? Dette 

er spørsmål som Lind på poetisk, men også 

ubehagelig vis, beskriver i Jentedyr. Å rasjonalisere 

blir opp til leseren, derfor krever 

den en leser som evner å gjøre det. 

18 19

Oliver Lovrenski 

Da vi var yngre 

Nadine Mackell 

Eva/Ida 





Sensasjonell debut og enestående roman – var blant fyndordene som ble 

brukt av anmeldere da denne romanen kom ut i år. Jeg var skeptisk. 

Eva/Ida handler om to jenter, de er på omtrent samme alder, og har omtrent 

samme navn. 

Oliver Lovrenski er en ung norsk forfatter 

som debuterte i 2023, som 19-åring, med 

romanen Da vi var yngre. Forlaget hans 

skryter enormt av romanen, landets anmeldere 

triller nesten utelukkende 6-ere på 

terningen og lesere i alle aldre er hekta. Det 

er imponerende, for dette er ingen tradisjonell 

roman. Og jeg var fortsatt skeptisk. 

Den er skrevet som korte episodiske 

tekster, nærmest i dagbokform om episoder 

og betraktninger, med lange setninger 

uten naturlige pauser som punktum og stor 

bokstav. Han har brukt punktum 3 ganger 

på 340 sider. Riktignok bruker han mange 

kommategn. Oliver Lovrenski skriver i en 

veldig muntlig tone, nesten som en språklig 

mitraljøse som spytter ut ord på løpende 

bånd. Nesten som slampoesi. Han bruker 

en pussig ordstilling, som ikke følger grammatikkens 

regler. Og han bruker sosiolekt 

og slang, heldigvis finnes det en ordliste. 

Da vi var yngre er historien om fire kamerater 

og er en oppvekstskildring lagt 

til dagens Oslo. Det er Ivor som forteller 

om kampen for tilværelsen, om et rått og 

brutalt miljø, men også om kameratskap og 

gode relasjoner. 

Gutta lever omtrent som gatebarn og veien 

inn til vold, rus og kriminalitet blir kort. Det 

høres trist og vondt ut, men romanen rommer 

også mye humor og varme. 

For denne romanen vant forfatteren 

Bokhandlerprisen 2023 og ble nominert til 

Brageprisen. Han er nominert til Lytternes 

romanpris og Tarjei Vesaas-debutantpris, 

og er å finne på bibliotekprogram og på 

litteraturfestivaler over hele landet. 

Så, hvordan gikk det med min skepsis? Jo, 

jeg er overbevist og er medlem av Team 

Oliver! 

Historien er nært knyttet til forfatterens 

egen historie - han har levd det livet. Og 

som han har sagt selv i flere intervjuer - 

han kom seg ut, overlevde og kan fortelle 

om det. 

Og jeg har hørt at han skriver på en ny bok 

om disse gutta. 

Men der slutter også likhetene. Ida er en 

usikker og introvert bygdejente fra en gård 

i Notodden. Eva er ekstrovert og hedonistisk 

Art Direction-student på Westerdals. 

Ida har aldri helt klart å være seg selv, 

hun klarer ikke å slippe seg løs. Alt som betyr 

noe er å prestere, hun studerer biologi 

og syns bare A er godt nok på eksamen. 

Så møter hun livsnyteren Eva, som vil ha 

en smart dame. Begge leter etter noe de 

ønsker å finne i hverandre. Begjæret er 

drivkraften som trumfer de store forskjellene 

mellom dem. Eva hjelper Ida med 

å slippe seg løs, og drar henne inn i det 

kreative miljøet i Oslo. De drar på konserter, 

fester og Eva lar Ida henge med menn 

som konkurrerer om Eva. Eva kan strekke 

strikken langt, for hun får ingen reaksjon 

hos Ida. Hun synes bare det er spennende 

at Eva er regissøren i forholdet, det gir rom 

for at Ida kan gi litt mer slipp, men det fører 

også til at hun får C på eksamen – og da 

vekkes forakten i Eva. Ida synes selv hun er 

bedre enn alle andre, bedre enn Eva og de 

kjipe vennene hennes. Hele tiden forskyves 

maktbalansen mellom dem. Og forholdet 

blir destruktivt, såpass ille blir det at Ida 

ender opp med innleggelse på psykiatrisk 

avdeling. 

Romanen beskriver Idas blikk på seg 

selv, på Eva og forholdet deres. Fortalt i 

korte kapitler er det en fortelling om å lengte 

tilbake til en epoke i livet som er over, 

men også en skildring av skyld og skam 

over det som har vært. Den handler om å 

leve ut sin skeive legning, og å være 

ambivalent som følge av det. Den handler 

også om å være selvgranskende, ung, søkende 

og ambisiøs – og om å finne seg selv 

og sin identitet. Det er en veldig språkbevisst 

roman, med vakre skildringer av natur 

og følelser, som er med på å understreke 

den drømmende tonen av minnefragmenter. 

Boka krever en moden leser, men skal 

du formidle bøker til videregående elever, 

synes jeg absolutt at denne bør være et 

alternativ. 

20 21

Håkon Marcus 

Villdyr 

Phil McNulty, Jim White 

Rødt mot rødt 



Oversatt av Erik Ringen 

Vigmostad & Bjørke 2023 


Villdyr er første bok i en ny, storslagen fantasyserie for barn. Passer fra 9 år 

og oppover” skriver forlaget. “Fantasy for mellomtrinnet” skriver Biblioteksentralen. 

Gi den til ungdommen, sier jeg. 

Den berømte RBK-trenaren, Nils Arne Eggen, sa ein gong at det er ingenting 

som blir så fort historie som fotballkampar. Eggen tok feil. For viss det finst 

folk med historisk medvit, så er det fotballsupportarar. 

Denne romanen hadde ikke blitt presentert 

på Ungdomsbokgildet om ikke andre formidlere 

hadde tipset om den. Den dukker 

nemlig ikke opp på listene hos bokhandlere 

på nett når det hakes av for å vise ungdomsbøker, 

ei heller når det hakes av for 

aldersgruppen 13 til 16 år på Biblioteksentralens 

sider. Og forsiden vekker nok heller 

ikke ungdommers interesse. Det er dumt. La 

oss gjøre noe med det. 

Ok, så hva handler Villdyr om? Jo, dette er 

en norsk fantasyroman og det handler blant 

annet om hamskiftere. Hamskiftere og hamløpere. 

Hamskifte i overført betydning betyr 

å endre skikkelse eller fremtoning. En hamløper 

var i gammel folketro en person som 

kunne opptre i en annen skikkelse (ham) 

enn sin egen. Enkelte kunne angivelig ta dyreham. 

Forestillingen om hamen er vanlig i 

norrøne sagn og eventyr, og dessuten kjent 

i norrøn mytologi. 

Vi møter Embla som fyller 13 år og begynner 

på ungdomsskolen. I likhet med mange 

andre i den alderen føler hun seg utenfor og 

venneløs etter at venninna flytta nordover 

med familien sin. Embla passer ikke inn og 

hun ligner ikke på noen i familien sin. Og det 

skal vise seg at det er flere grunner til det. 

En dag skjer det noe merkelig. Embla finner 

ut at hun kan kommunisere med insekter og 

så går det slag i slag. En uønsket bursdagsfest 

som tar av, møter med uvanlige skapninger 

i skogen og nye bekjentskaper. Det 

blir den klassiske kampen mellom det gode 

og det onde, hvem kan man stole på og 

hvordan alt ikke er som det først ser ut til. 

Håkon Marcus nikker til kjente univers i fantasy-sjangeren 

og tilfører nye og overraskende 

grep. 

Villdyr er helstøpt og spennende norsk fantasyroman 

med elementer hentet fra flora 

og fauna vi finner i de norske skogene. Det 

gjør det ekstra gøy og det ryktes om at det 

vil komme flere bøker fra dette universet. 

To klubbar som renn over av både historisk 

medvit og fiendskap, ja, kor ingen av klubbane 

ville vore det samme om det ikkje var 

for hatet dei imellom er Manchester United 

og Liverpool. Berre for å understreke det 

glødande ved begge klubbane: Dei spelar 

i raudt! 

Så då fotballjournalistane Phil McNulty i Liverpool 

og Jim White i Manchester slo seg 

saman for å skrive om denne historia, så sa 

navnet seg sjølv: Rødt mot rødt. Med tanke 

på grepet som klubbane har rundt barneog 

ungdomskulla, så vil den ha engasjerte 

lesarar ganske langt ned i alderstrinn. 

Personleg har eg hatt ein United-identitet 

som supportar frå barndommen av, som 

gjekk i dvale då Eric Cantona la opp. Men 

då eg las Rødt mot Rødt, så kjente eg at 

det gode hatet mot Liverpool begynte å 

gløde. Det gløda gjennom skildringa av ti 

kampar mellom dei. Frå United sin legendariske 

siger over Liverpool i cupfinalen 

i 1977, til Liverpool si massakre hausten 

2021, kor dei vann 5-0. 

Det manglar ikkje på drama. Krigsmetaforane 

sit laust. Om semifinalen i cupen i 1986 

seier Liverpool-backen Jim Beglin dette: 

«Det var så aggressivt, så brutalt. Dyrisk. 

Det var som en krigssone, virkelig». United 

sin manager Ron Atkinson opplevde det 

derimot slik: «Spillerne kom vel borti hverandre. 

Og vi tok jo en drink eller to sammen 

i baren etter kampen». Vi forstår at United 

vann. 

Eitt spørsmål melder seg undervegs. Kor tid 

starta hatet? Boka kjem med eit slags svar. 

Thomas Clarkson frå Manchester var i 1787 

i Liverpool for å holde appell mot slavehandel. 

Han måtte rømme. Ikkje nødvendigvis 

på grunn av dette med slavehandel. Det 

som fekk Liverpool til å koke over, var at 

det kom ein fyr frå Manchester for å belære 

Liverpool om kva dei skulle gjere. 

Rundt 100 år etter dette vart fotballklubbane 

stifta. 

22 23

Madeline Miller 

Sangen om Akilles 

Kjersti Synneva Moen 

Grip den føkkings dagen 

Oversatt av Heidi Sævareid 





Hvis du skulle fortalt en historie om en av de største elskerne i gresk mytologi, 

ville du kanskje ha valgt Paris. 

Amalie flytter hjemmefra, og starter på VGS. Nå skal hun klare alt selv. Men 

hun finner raskt ut av hun ikke er så voksen som hun tror. 

Hans kjærlighet (og for så vidt også 

begjær) til Helena, får han til å sende et 

tusentalls krigsskip til Troja for å stjele 

Helena fra ektemannen hennes og samtidig 

jevne byen med jorda. Eller kanskje du ville 

ha valgt Orfeus? Prinsen som steg levende 

ned i underverdenen for å hente tilbake sin 

døde kone Eurydike. Få ville nok ha valgt 

Akilles, halvgud og en usedvanlig talentfull 

drapsmaskin, tilsynelatende usårbar og helt 

uten anger. Men det gjør altså Madeline 

Miller. Hun tar utgangspunkt i Homers 

Iliaden, og forteller historien gjennom en 

bi-karakter; Patroklos. 

Patroklos kommer til verden som prins, 

men skjønner fort at han ikke er annet enn 

en stor skuffelse for faren sin. Han er liten 

og spinkel, er hverken rask eller sterk, og 

kan heller ikke synge. Etter en ulykke der 

Patroklos ender opp med å ta livet av en 

annen gutt, blir han forvist i eksil bare 10 

år gammel. Men til alt hell, tar den kloke 

og rettferdige Kong Pelevs imot Patroklos 

og lar han bli en del av hoffet. Og det er 

her han treffer Akilles - Kong Pelevs og 

havnymfen Thetis eneste sønn. 

Akilles er vakrere og mer talentfull enn alle 

sine jevnaldrende. Han lovprises for sin 

sangstemme, og han er en uovertruffen 

kriger. Akilles velger Patroklos til sin faste 

følgesvenn, og sammen tilbringer de ungdomsårene 

først på slottet, og deretter ute 

i felten under opplæring av en godhjertet 

kentaur. 

Madeline Miller er uten tvil en god historieforteller. 

I Sangen om Akilles beskriver hun 

de menneskelige sidene ved den vakre helten. 

Hun legger vekt på forholdet mellom 

han og Patroklos, som etter hvert utvikler 

seg i romantisk retning. Historien utspiller 

seg i en særdeles turbulent tid med kriger, 

blod og gørr, intriger og maktspill. Og over 

det hele, lurer den ulykksalige profetien vi 

allerede på forhånd vet at ikke kommer til å 

ende godt for noen av dem. 

Amalie har blitt 16 år, og flytter for å begynne 

på kunstlinja på videregående. Bestevenninna 

Vilja skal starte på samme skole, 

på musikklinja. De to flytter inn på samme 

hybel, og fylt av ungdommelig overmot og 

ironi skal de to nå gripe dagen. 

Allerede første skoledag merker Amalie at 

dette ikke er så enkelt som hun hadde sett 

for seg. Hun kjenner ingen i klassen, og den 

eneste som viser noe interesse, er Even. 

Han er veldig opptatt av å genierklære seg 

selv, og samtidig kritisere og forklare Amalie 

hvordan hun kan forbedre kunsten sin. 

Læreren skjønner heller ikke helt kunsten 

til Amalie, og kommenterer at den mangler 

både mål og mening. Bestevenninna Vilja er 

travelt opptatt med skolen, og øvinger med 

bandet hun har blitt med i. 

Dette fører til Amalie blir sittende helt alene 

på hybelen på fredagskvelden. Uten å helt 

skjønne hva, eller om hun har gjort noe feil. 

Grip den føkkings dagen er en engasjerende 

historie, om å starte voksenlivet, 

og finne ut at ingenting er som en hadde 

trodd. For deretter å starte litt nytt, litt 

annerledes, for det kan hende man egentlig 

kan litt mer enn hva man først tror. 

Tegneserien er en blanding av lengre 

striper, enkeltoppslag og noe som ser ut 

som dagboknotater. Det er masse detaljer 

som innbyr til gjenlesing, og ved å bruke 

nærbilder av uttrykksfulle ansikter, fortelles 

det ofte masse uten å bruke mye tekst. 

Moen vant den norske tegneserieprisen 

Pondus-prisen for 2023! 

24 25

Sigbjørn Mostue 

Hex 

Jan Tore Noreng 

Gangster 





Sigbjørn Mostues I morgen er alt mørkt er allereie ein klassikar i norsk 

ungdomslitteratur. Så spenninga steig då eg såg at det skulle komme meir 

ungdomsskrekk frå Mostue. 

Jan Tore Noreng turnèrer i DKS med ei litteraturformidling kalt «Byen uten 

navn». Der fortel han om sjangeren som har inspirert han til å skrive serien 

kalt “Gutta”: noir. 

Det byrjar bra, med forteljestemma til ei 

ung jente. Intenst og insisterande fortel ho 

om kunnskap om det vonde, døden og det 

håplause. Eit demonisk trekløver. Jenta 

heiter Diana. Ho vil fortelje om korleis ho 

tileigna seg kunnskapen. 

Ho fortel at ho var eit skulelys. Ho fortel om 

toppkarakterar i realfag. Om likningar og 

algebra som kunst. Ho var den som hadde 

lett for det. 

Men, fortel ho, ho var også grå. Særleg jentene 

oversåg henne. Å ikkje vise interesse 

for gutar gav ikkje status. Men var ikkje 

gutar berre “testosteron, talg og rumpesvette”? 

Ho skulle berre holde ut siste delen 

av den idiotiske russetida. 

Då, fortel ho, dukka han opp. Liksom frå 

ingenstader. Simon. Som smilte til henne. 

Snakka til henne. Ho fall pladask så ho låg 

langflat. 

Ho fortel at ho låg langflat då Simon tok 

henne med på fest. Då ho blei med han 

heim. Då han kyssa henne. Ho låg langflat. 

Heilt til han dopa henne ned. 

Ho fortel at då ho kom til seg sjølv var ho 

blitt ei anna Diana. 

Og tittelen på boka seier noko om kor det 

bærer. Dopet er eit hallusinogen. Diana får 

ei stemme i hovudet, ei heks, som overbeviser 

henne om at Diana også er ei heks. 

Men som lesar forstår vi at det blir ei ferd 

inn i psykosen. 

Kva gjer det med sjangerforventningane eg 

viste til innleiingsvis? Dei som ynskjer ein 

skrekkroman med rot i det overnaturlege 

går skuffa frå boka. Men ein skrekkroman 

kan ha rot i psykologien. Om ein les Hex 

som ein skrekkroman om mental helse, så 

skuffar den ikkje. 

Ved nærlesing ser ein at Diana er dømmande, 

og at den dømmesjuke heksestemma 

blir ein spegel på henne. I tillegg kan den 

minne om ein mobb på sosiale medium. 

Hex er romanen om ungdomsgenerasjonen 

som har lete seg prege av «Styggen på 

ryggen», og er den boka frå i år som eg 

ikkje blir heilt ferdig med. 

Sjangeren er hardkokt. Forteljestemma kan 

vere kjekkasaktig. Urbant miljø. Grenser 

mellom rett og gale er i ein gråsone. Skurkane 

kan ha respekt for mykje, bortsett frå 

livet. 

Ser ein på dei tre bøkene som er kome, 

så er Gangster mest «noir» både i miljø 

og skrivestil. Sander er kjekkasen. Han er 

snart myndig, og har droppa ut av skulen. 

Likevel, han er mykje på skulen. Begge 

vidaregåande skulane i byen er så store at 

ingen av lærarane har full oversikt over alle 

elevane som går der. Så Sander sklir inn, 

utan å vekkje mistanke om at han er dei 

andre elevane sin, om ikkje høgt elska, så 

høgt verdsette dopdealar. 

Dopet han sel, Fenris, er potent. Det fyller 

lommebøker. Både Sander, sjefen hans, 

Carrero, og storsjefane over han igjen blir 

rike. 

Men nokon har fulgt med på Sander ei tid: 

Politiet. Han blir arrestert på 18-årsdagen. 

Som småfisk dugar han som agn for politiet, 

slik at han kan føre dei til storfisken. Så 

han blir sluppen ut att, med avlyttingsutstyr 

i bagasjen. Litt av ein presang. 

Gangster er så langt den beste av bøkene 

i “Gutta”-serien. Grunnen til det er at boka 

meir enn dei andre prioriterer underholdning 

over viktig tematikk. Boka er rett og 

slett kul å lese. Ikkje umorsom heller. Som 

vaksenlitterat synest eg navnet til førstebetjenten 

var eit morsomt valg: Stig Sæterbekken. 

Han gir inntrykk av at det ikkje er 

så nøye om småfisken Sander blir eten opp 

av ein stor fisk i aksjonen som ventar. 

Kan vi så vente oss meir noir-stemning i 

«Gutta» frametter? Eg håper det. For det 

som manglar i forhold til noir-sjangeren er 

ei “femme fatale”. Den svikefulle og manipulative 

jenta som bruker den seksuelle 

makta si for alt det er verdt. No, det er 

ei bok som ville blitt original i den norske 

ungdomslitteraturen. Eg trur også Jan Tore 

Noreng er ein forfattar som kunne drege 

det heim. 

26 27

Max Porter 

Shy 

Tor Arve Røssland 

Blodmåne 

Oversatt av Bjørn Alex Herman 



Vigmostad & Bjørke 2023 


Unggutten Shy har havnet på et ungdomshjem, og stikker av. Både fra hjemmet, 

og denne gangen har han planer om å forsvinne fra alt. 

Den kraftige SUVen brøyter seg frem oppover en smal og svingete vei 

denne iskalde januardagen. Etter hvert som de kommer over tregrensen, blir 

brøytekantene enda høyere. 

Handlinga her foregår et sted i England, på 

90-tallet. En unggutt som blir kalt Shy, har 

havnet i trøbbel for n-te gang, og nå er han 

bokstavelig talt på Siste Sjanse. Det er navnet 

på et hjem for gutter, fylt av ikke-motiverte 

ungdommer, og velmenende voksne. 

Siste Sjanse er plassert ute på landsbygda, 

og omgitt av vakker natur og gode råd, og 

skal få ungdommene tilbake i samfunnet. 

Men, Shy vil ikke dette mer. Han er lei, 

både av å måtte forklare oppførselen sin, 

og av ikke kunne helt stole på de andre 

ungdommene der. Han klarer ikke forklare 

hvorfor han er som han er, og vil heller sitte 

i et hjørne, med hodetelefoner, og høre på 

en lydvegg av drum and bass. 

Derfor legger han en plan: Han har samlet 

sammen mange steiner, som han en natt 

fyller sekken sin med, og sniker seg ut. 

Med seg har også en walkman, samt en 

joint. Nå vil han vekk, både fra hjemmet 

og alt. Den foreløpige planen til Shy er å 

finne en innsjø som er et stykke unna Siste 

Sjanse. 

Handlingen i boka er de timene Shy er ute, 

fortalt og tenkt av han. Shy tenker tilbake 

på alt han har gjort feil. De gangene han 

har slåss, ødelagt hus, og stjålet biler. Men 

av og til minnes han også bedre minner, 

som da moren fortalte at Shy bare er utafor, 

og at han trenger hjelp. 

Teksten er like flakkende som tankene til 

Shy, og er i likhet med hovedpersonen ikke 

alltid like lett å skjønne. Her er det brukt 

forskjellige fonter og skriftstørrelser, noen 

steder enkeltord, og andre steder tettpakket 

tekst. 

Til sammen gir dette en fascinerende leseopplevelse, 

om en plaget, ung mann som 

det er lett å få medfølelse for. 

Benni og de to bestevenninnene hennes 

er på vei til Overblikk Høyfjellshotell. Faren 

hennes, en forretningsmann med stor F, 

har nettopp kjøpt hotellet. Usett. Og siden 

tid er penger, kjører han ned igjen til byen 

med én gang. Han overlater oppgaven med 

å sjekke at alt er greit til jentene, som ikke 

har det minste imot det. De gleder seg vilt 

til å bli skjemt bort på luksusspa hele denne 

deilige helga! 

Det viser seg imidlertid raskt at kartet (eller 

rettere sagt salgsoppgaven) overhodet 

ikke stemmer med terrenget. Det er ingenting 

luksuriøst med hotellet. Resepsjonen 

er tom og dårlig opplyst. Det lukter brent 

papir der, selv om de ikke kan se noen peis. 

Ingen svarer når de roper, og den tidligere 

eieren de hadde avtalt å møte, er heller 

ikke der. Men på disken har han i hvert fall 

lagt igjen et brev med noen korte instruksjoner 

og nøkler til rommene. Det går opp 

for jentene at de er helt overlatt til seg selv, 

men ingen grunn til panikk! De har med seg 

alt de trenger av mat, og i tillegg har de et 

helt hotell de kan gå på oppdagelsesferd i! 

Ingen fare for at de kommer til å kaste bort 

tiden sin på TikTok eller YouTube heller, for 

hotellet er uten mobildekning. 

De høye forventningene synker raskt. Bassenget, 

som de hadde gledet seg sånn til å 

bruke, er både tomt og skittent. Dessuten 

lukter det mugg der. Plutselig synes venninnene 

de hører en lyd utenfra. En slags 

uling. Ulingen fører dem bort til garasjen. 

Kanskje det bare er vinden? Men, nei. Det 

er jo nesten vindstille, og det snør skikkelig 

tett. Jentene rekker ikke å tenke så mye 

mer, før de kjenner at hårene plutselig reiser 

seg i nakken. En skikkelse i blå anorakk 

med en snøskuffe i hendene står bare 

et par meter unna. Den ser på dem med 

et iskaldt blikk, før lyden av en ru og hes 

stemme trenger inn i øregangene deres, og 

det blir vanskelig å puste… 

28 29

Peter F. Strassegger 

Kvil i fred 

Inger Johanne Sæterbakk 

Hjartespreng 





Kva er kriteriet for at ei bok er lett å lese? Korte setningar? Enkelt språk? 

Mykje dialog? Handlingsdrivne scener? Må lesaren identifisere seg med 

karakteren? Og må den vere maks 120 sider? 

Artig tittel! Som seier noko om språket i boka. Det er direkte rett på. Det er 

humoristisk og morosamt, der hovudkarakteren, Inga 16 år, opplever store 

og små livskriser i jakta på å bli saman med den to år eldre Nils. 

Dette er tenkte eg på då eg las Kvil i fred. 

Boka oppfyller flesteparten av kriteria. Men 

er det ei lettlesen bok? Det skal eg komme 

tilbake til. 

Per går i 10. klasse. Det er ein fredag like 

før sommarferien, og det har ringt ut etter 

siste timen. Læraren seier til han: «Tek du 

det roleg i helga, Per?» Det er hans måte 

å ønske god helg på. Utanfor står Oskar 

og ventar. Bestekameraten. Den einaste 

kameraten. 

Det er liksom usikkert kor redde folk er for 

Oskar. Han er ein sånn som andre trekker 

seg unna. Bortsett frå Per. 

Litt lenger nede i vegen sit det ein gutegjeng, 

kor Åsmund held hoff. Åsmund held 

hendene som ein ropert rundt munnen. 

«Sjå, der går dei to taparane igjen!» 

Ropet frå Åsmund treff Per i brystet som eit 

knyttneveslag. Som om lufta blir slått ut av 

han. Han hikstar. Kjenner at tårene kjempar 

seg fram. Innanifrå skallen. Der minna om 

alt som er skjedd ligg lagra. 

Som minnet om mora. Som hengte seg. 

Som let han vere igjen åleine med faren. 

Han skulle ønske at faren berre kunne denge 

laus på han. Slik at tårene vart til blod. 

Kvil i fred dirrar av innestengt raseri. 

Uttrykket trykk-kokar av ei bok er på sin 

plass. Etter lesinga slo det meg: «Jøss, her 

var det mykje vald». Men så bladde eg tilbake, 

og det er nesten ingenting. Det kviler 

ein svart ironi over tittelen. Her er kanskje 

kvile, men lite fred. Stabilt hardt sideleie. 

Det er sjeldan eg les ei ungdomsbok med 

så mykje undertekst. Som lesar må eg 

dikte med, eller tolke kva som skjer ut frå 

det usagte. Forteljinga er ikkje enkel, eller 

lettlesen. Når eg som lesar står midt blant 

karakterane, så blir eg aldri heilt sikker 

på kva det er som pågår. Det skaper om 

ikkje direkte uhygge, så i alle fall ei utrygg 

stemning i boka. 

Kvil i fred er ei av årets mest spennande 

bøker, også på Upris-meldingane. 

Eit par gode sitat: 

«Smilet hennar er så søtt at det nesten er 

klissete». 

«Det er som eg har begynt å sjå ein tv-serie 

midt i fjerde episode». 

Det siste er karakteristikken Inga set på 

livet sitt. Ho heng ikkje med. Ho har eit ord 

for mangelen: progresjon. Inga på 16 føler 

at ho er dårlig på å vere 16. I motsetnad 

til alle rundt henne. Både bestevenninna 

Jenny og den mindre gode venninna Eva er 

dritgode på å vere 16. 

Medan Inga er interessert i Speidaren, så 

lever dei for helgefestane. Før festane 

sminkar dei seg så dei blir influensarsexy. 

Dei generøst låner og byttar på stramme 

toppar seg imellom. Før festane har dei 

vorspiel. På vorspiela og festane så drikk 

dei. På festane er det råklining på gang. Og 

på festane så skjer det. Jenny har sex. 

Jenny har hatt sex på same laurdagskvelden 

som Inga og Jenny eigentleg hadde ein 

avtale om at dei skulle sjå Titanic opp att 

for n-te gong. Kor dei ironisk skulle herme 

etter replikkane til Leonardo DiCaprio og 

Kate Winslet. 

Så denne progresjonen … kan Nils hjelpe 

henne med den? Nils. Dei har kjent kvarandre 

sidan barndommen. Nils. Han går både 

på speidaren og er blant dei megakule. 

Han meistrar denne rare samansetninga 

av hobby og alder. Blikket hennar har blitt 

dratt i hans retning. I fleire månader. 

Og boka spenner opp scene etter scene 

kor denne tiltrekninga blir vist fram med 

skamraudmande presisjon. Alle lesarar 

kjem til å hugse den kor Inga skal kjøpe ei 

hundepølse i Kiwi-butikken kor Nils jobbar 

innimellom. 

Denne feelgood-boka er min favoritt i år. 

Ungdomstida i den er frustrerande. Og 

eit lite snes med sorg. Men midt oppe i all 

frustrasjon, så er ungdomstida i den også 

ein fest. Sæterbakk skriver verkeleg gode 

festskildringar. Ein fest boka byr opp til 

også då for den som les. 

30 31

Marta Söderberg 

Det verste har allereie 

skjedd 



Ibi Zoboi, Yusef Salaam 

Punching the Air 

Oversatt av Marjam Idriss 



Bianca vokser opp i Sverige med svensk mor og svensk far, men alle kan se 

at hun ikke ligner på de andre i familien. Hun er adoptert fra Sør-Amerika. Er 

hun egentlig svensk da? 

Black Lives Matter-sommaren 2020 var turbulent. Blant anna i Kenosha, 

Wisconsin. 

Fortelleren i denne romanen heter Bianca. 

Bianca bor i Gøteborg med sin svenske 

familie. Hun føler seg fremmed både i familien 

og i det svenske samfunnet. Foreldrene 

forsøkte i mange år å få barn og adopsjon 

var siste mulighet. Bianca var tre år da hun 

kom til Sverige og ikke lenge etterpå fikk 

moren og faren en biologisk sønn. En sønn 

som lignet på dem. 

Rundt kjøkkenbordet står det fire velbrukte 

stoler – det er kun tre som er i bruk nå. Det 

er en dør inn til et soverom som ikke har 

vært åpnet på to år. Det har gått to år siden 

det verste skjedde. Sønnen og broren 

døde, og huset ble taust og stille. 

Nå er det sommer og Bianca har søkt seg 

sommerjobb på et rengjøringsbyrå. På 

intervjuet kommer kommentaren hun har 

hørt før og visste ville komme: Du snakker 

så godt svensk! 

Hun får jobben og et av hennes første oppdrag 

er å vaske i en leilighet hvor det har 

blitt begått et drap. Ei ung jente har drept 

kjæresten sin i et trekantdrama. Og hele 

Sverige tenker: Hvordan kunne hun! 

Og Bianca henger seg veldig opp i 

rettsaken. Hun leser alt hun kommer over 

om saken på nettavisene. Hun leter opp 

saksdokumenter og hun tråler sosiale medier 

etter informasjon. Hun identifiserer seg 

med den drapssiktede, for Bianca mener 

selv hun var ansvarlig for brorens død. 

Denne romanen er bygget opp som 

kortprosa. Historien blir fortalt i form av 

øyeblikkstekster og fragmenter, ofte på 

en knapp side. En virkelig velskrevet, rå 

og vond fortelling om identitet, tilhørighet, 

skyld og skam og det på bare 100 sider. 

Det verste har allereie skjedd er oversatt 

fra svensk. Forfatteren Marta Söderberg er 

født i 1980, har studert psykologi og juss. 

Dette er hennes femte ungdomsroman og 

er den første som er oversatt og utgitt i 

Norge. 

Etter demonstrasjonane sette aktivistar fyr 

på bygningar i bysentreret. Midt i kaoset 

stod 17 år gamle Kyle Rittenhouse, væpna 

med ei rifle. Han vart angripen av tre 

demostrantar, han drap to, og såra ein. 

Saka fekk stor mediedekning. Mange 

trudde at Rittenhouse sine offer var svarte. 

Rasisme var motivet. Det var løgn. I retten 

kom det og prov på at han handla i sjølvforsvar. 

Han vart frikjent. 

Punching the Air fekk meg til å tenkje på 

Rittenhouse. Boka handlar også om ein ung 

gut, Amal, som blir anklaga for noko han 

ikkje har gjort. Kyle og Amal er på feil plass 

til feil tid. Dei er med på noko dei burde 

holdt seg langt unna. Begge blir dømt i 

mediesirkuset etterpå. Amal, derimot, må i 

fengsel. 

Han er midt i eit slagsmål mellom kvite og 

svarte ungdommar i ein skatepark. Ein dum 

krangel om kven som har rett til å vere der, 

resulterer i at ein kvit gut ligg att i koma. 

På handlingsnivå les vi om fortvilinga hos 

Amal knytta til rettssaka, og tida i ungdomsfengsel 

etterpå. Det som held Amal 

oppe er islam, vennskap han knyter til 

andre på anstalten og teikning og skriving 

rundt erfaringa si. Inntil offeret vaknar, og 

sanninga om slagsmålet kjem fram. 

Teksten er eit episk dikt, med slampoetiske 

kvalitetar. Med slampoesi som del av bagasjen, 

så røper eg ingenting om eg seier 

at “antirasistisk” woke-aktivisme er bokas 

norm. Det må vere lov. 

Men, når ein leiar på anstalten inviterer 

BLM-aktivistar for å holde skrivekurs om 

det blendakvite politiet sine overgrep, så 

er ikkje “systemisk” rasisme det første eg 

ville skulda fengselsleiinga for. Rasismepåstandane 

i denne BLM-sponsa boka er 

urimelege. 

Litt statistikk og: kor mange svarte ubevæpna 

menn vart drepne av polititet i USA 

i 2019? Var det 1000? Det var 13. Ikkje rart 

talet har ført ulukke over ein heil nasjon. 

32 33

NOTATER 

NOTATER 

34 35

Fylkesbiblioteket 

i Akershus, Buskerud og Østfold 

Grønland 58 

3045 DRAMMEN 

www.fylkesbiblioteketabo.no

Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2023

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?