Kirken på Jar 2-2024

Nr. 2 2024 / SOMMER 

Meni(n)gmannen Magne Lerø: 

Kirken må gjøre 

noe radikalt 

Misjonskirken 

på Stabekk har 

en grønn Jesus

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Jakob Gåre 

Diakon 

jg326@kirken.no 

Mobil: 98267840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Randi Synnøve Røssaak 

Menighetspedagog 

rr786@kirken.no 

Mobil: 982 67 828. 

Caroline Iren Hillestad 

Menighetspedagog 

ch544@kirken.no 

Mobil: 95806925 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Ragnhild Irene Giske Langø 

Sekretær 

rl332@kirken.no 

Mobil: 404 42 195 

En regnbue for kjærligheten 

Det er juni, og det er igjen tid for 

regnbueflaggene og Pride-markeringer 

over hele landet. Hele måneden kalles 

av mange for kjærlighetens måned - og 

selv om det kan være delte meninger 

om noe av det Pride står for, er regnbuen 

et flott symbol for den inkluderende 

kjærligheten. 

Regnbuen brukes flere steder i Bibelen. 

I fortellingen om Noah, arken og 

storflommen blir regnbuen et tegn på 

at Gud har sluttet en ny pakt med sin 

skapelse, med løfte til hver levende 

skapning om ikke å ødelegge den. 

Gud sa «… Jeg setter buen min i 

skyene, den skal være et tegn på pakten 

mellom meg og jorden. Når jeg samler 

skyer over jorden og buen blir synlig i 

skyene, da vil jeg tenke på pakten 

mellom meg og dere og hver levende 

skapning, alt kjøtt og blod. Aldri mer 

skal vannet bli til en storflom 

som ødelegger alt kjøtt og blod.» 

(1. Mosebok 9, 13-16) 

Regnbuen er også et symbol som vi 

bruker her i Jar kirke i forbindelse med 

Kirkens Nødhjelps fasteaksjon (se side 

13). Da tenner vi lys i kirken, i alle 

regnbuens sju farger, for fred i verden 

og håp for alle mennesker. 

Under pandemien tegnet store og små 

regnbuer, med kritt på asfalten og 

tegninger som ble hengt opp i vinduer 

med teksten under: Alt blir bra! 

Det var også et håpstegn. Regnbuen 

ble satt sammen med en kort tekst 

som kan knyttes til en av våre fantastiske 

kirkemødre Julian av Norwich, 

eller Juliana (født ca. 1342, død ca. 

1423). Hun var en engelsk mystiker 

og kjent som den første kvinnelige 

forfatteren som skrev på engelsk. 

«Innhyllet i kjærlighet» og «Visjoner 

av Guds kjærlighet» er to av hennes 

bøker som kan passe godt å lese 

i denne kjærlighetens måned. For 

er det noe verden trenger, er det mer 

kjærlighet. 

God kjærlighetsmåned til alle- og 

«Happy Pride» til alle som feirer det! 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Telefon 67 50 05 00 

Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR - Kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 2 / 20234 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, Kristen Ulstein 

(layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4800 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 24.mai 2024. 

Deadline neste nummer 6.september 2024. 

2

Magne Lerø, meni(n)gmannen på Bekkestua: 

Etterlyser vilje til å 

tenke radikalt nytt 

- Hvorfor skal gudstjenesten 

være søndag klokka 11 og 

ha en form som er fremmed 

for de fleste? spør Magne 

Lerø. Han er utdannet teolog 

og var i over ti år ansatt 

i stillinger i kirken og kristne 

organisasjoner. Nå er han 

menig i kirken, men jobben 

er å produsere meninger – i 

media. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

- Jeg syns det er rart at vi fortsatt holder 

på med gudstjenester søndag klokka 11. 

Det er helt opplagt et kjelkete tidspunkt 

for de aller fleste. Vi ville aldri ha funnet 

på det i dag, mener Lerø. Vi har spurt om 

hva som hindrer lokal vekst i menighetene. 

– Aktivitet på dette tidspunktet 

ødelegger helga for familier. Det passer 

ikke med slik vi lever i vår tid. Høymessen 

kunne være søndag kveld klokka 18, 

etter hjemkomst fra hytta, da ville flere 

møtt opp. 

Han erkjenner at det er radikalt, at 

tidspunktet er lovfestet, men foreslår en 

prøveordning i noen menigheter. 

Bruk folkets språk og form 

- Så slår det meg at kirken har vært 

veldig opptatt av å tilpasse seg på andre 

områder. Kirken forsøker å ta vekk 

3

teologiske forskansninger, det som 

kan støte noen. Men selve formen på 

gudstjenesten er også et hinder. Du må 

gå inn i en annen og fremmed kultur for 

å kunne ta del i fellesskapet, sier Lerø. 

Han mener at kirken må tenke radikalt 

annerledes. 

- Hvorfor skal vi bruke så mange rare 

ord i bønner og salmer, som vi aldri 

bruker ellers? spør han. - Det kan fungere 

i en storslått og høytidelig setting, på de 

store høytidsdagene i kirkeåret, men ikke 

i en mindre forsamling. 

- Pinsemenighetene tenker annerledes, 

fortsetter han. Der skal det ikke være 

noen kulturell hindring for eksempel i 

musikkvalg. Folk skal kjenne seg igjen i 

form og språk, og så skal de bli utfordret 

av et annet innhold. 

Magne Lerø er fra Askøy, utdannet teolog 

og har en mastergrad i management 

fra BI. Han er nå eier og administrerende 

direktør for ni nettsteder og publikasjoner 

og er sjefredaktør for Dagens Perspektiv 

og tidsskriftet Samtiden. I snart 30 år 

har han jobbet i mediebransjen. 

Tidligere har han blant annet hatt 

mange roller og verv i Norges KFUK- 

KFUM, vært forlagssjef i Det Norske 

Bibelselskap og Verbum forlag og 

direktør ved Lovisenberg sykehus og 

Diakonissehuset Lovisenberg. Han bor 

i Ekeberglia, øverst i Høvik, men har 

adresse Bekkestua. Som nyutdannet var 

han også kallskapellan i Høvik 

Kirken trenger ikke 

å mene så mye 

- Du har drevet med kommunikasjon i vid 

forstand – også i kirkelig sammenheng. 

Hvor flink syns du kirken er til å få fram 

hva troen kan bety for den enkelte og 

samfunnet? 

- Jeg vil ikke kritisere, for dette er 

vanskelig. Jeg har heller ikke en fasit 

for hvordan kirken bør kommunisere, 

men jeg tenker at det viktigste er at Den 

norske kirke forsøker å hjelpe mennesker 

til å opprettholde troen i en stadig med 

krevende virkelighet. Det er utrolig mye 

kirken kan mene og engasjere seg i. Det 

har blitt sånn at alle organisasjoner skal 

vise at de er relevante ved at de har noe å 

si om aktuelle spørsmål. 

Magne Lerø sier det rett ut: - Jeg etterlyser 

ikke flere meninger fra kirken. Det 

syns jeg ikke er noe poeng. Snarere tvert 

imot. Jeg bryr meg ingenting om det 

kirken sier om allmenn politikk. Kirken 

har for lite å komme med, etter min mening. 

Kirken må prioritere å snakke om 

hvordan det går an å tro i dag, for det er 

det bare kirken som kan snakke om. 

- Når kirken tar standpunkt, lander 

den da skeivt? 

- Jeg tror at kirken i altfor stor grad 

har vært politisk korrekt. Det er ikke 

nødvendigvis noe galt i det kirken sier 

om oljeleting, men det betyr ikke noe 

for meg. Det blir for mange av disse 

selvsagte standpunktene. For meg er det 

også uklart på hvilke premisser kirken 

tar standpunkt. Jeg vil ikke si at det er et 

stort problem at kirken er venstrevridd, 

men jeg konstaterer at en del mener 

det. Før var kirken klart konservativ og 

høyrevridd. Det er bra at det har endret 

seg. 

4 

Magne Lerø er ikke redd for å blåse ut og 

har friske synspunkter på hvordan Den 

norske kirke er organisert og driver sin 

virksomhet.

Det er viktig at vi har redigerte medier 

som kan sortere i, vurdere og kommentere 

alt som flommer over oss av informasjon, 

mener Lerø. 

- Kirken har gjennomgått store endringer 

de siste tiårene. Mye har handlet 

om synet på kjønn og seksualitet. Godt 

og vel 1 av 3 prester er kvinner. Åpen 

folkekirke har vunnet fram. LHBTQ+ 

personer har blitt anerkjent og funnet sin 

plass i kirka. Kirken velsigner likekjønnet 

partnerskap. Hva tenker du om det? 

Skjedde det for seint eller har det gått for 

fort? 

- Noe har gått for seint og noe for fort. 

Tiden var overmoden for kvinnelige 

prester og anerkjennelse av likekjønnet 

kjærlighet. Det brukte vi lang tid 

på, i utakt med utviklingen i samfunnet. 

Der jeg syns det har gått altfor fort, er i 

tilpasningen til forståelse av kjønn. Det 

har bare kommet, uten at det egentlig har 

blitt diskutert. Nå kommer det motkrefter 

der, og det tror jeg blir en vanskelig sak. 

Fri og Rosa kompetanse har fått slippe 

til med sitt syn, i kjølvannet av homofilisaken, 

og der gikk det for fort, mener 

Lerø, men han tror ikke det blir en ny 

stor debatt, med fare for å bekrefte forestillinger 

om at kirken er mest opptatt av 

kjønn og sex. 

Tro i vår tid er så mye forskjellig 

- Hva er tro i disse tider, med eksistensiell 

frykt og usikkerhet? Hva skal kirken 

komme med? 

- Vi må snakke om og skape håp om 

en annen type virkelighet, og søke den 

gjennom fellesskap og bønn. Vi taper 

noe hvis vi bare står igjen med Jesus som 

inspirator og ikke forsøker å finne svar 

på de eksistensielle spørsmålene og sette 

ord på hva troen betyr. 

- Er troen først og fremst en kilde til 

håp om noe annet etter dette? 

- Jeg er ganske rasjonell. For noen 

er det viktig med livet etter dette, at de 

skal møte igjen de døde. Noen tolker det 

slik, og det er greit. Jeg tenker ikke sånn. 

Noen er fromme og bruker mye tid til 

bønn. Flott, sier jeg, jeg gjør ikke det. 

- Leser du i Bibelen? 

- Ja, men ikke hver dag. Ikke som før. 

Det er fint med bønn og bibel som uttrykk 

for tro, sier Lerø. - Det er fint med 

frimodighet og fromhet. Kjempeflott. 

Men det er så annerledes enn det de fleste 

opplever. Spekteret av hvordan troen 

oppleves og praktiseres er så stort. Det 

må kirken snakke om. 

Lerø er enig i at dogmatikken, det å 

sikre riktig lære, har kommet mye mer 

i bakgrunnen. - Det er økende spirituell 

interesse, som kirken også må fange opp, 

samtidig som det må være plass til de av 

oss som ikke er like inderlige. 

Meninger om det meste 

- Du er selv kjent for å mene mye om 

mangt. På bloggen din ligger det 6000 

leder- og kommentarartikler. Hva er det 

som driver deg? 

- Jeg får mye gratis ved at jeg har den 

rollen jeg har. Når vi er en liten redaksjon, 

må alle bidra med noe hver dag. 

5

Magne Lerø er rask, både på tastaturet og med beina. Nylig ble han Norgesmester 

i sin klasse i halvmaraton. De var en kompisgjeng på tre som deltok, og alle kom på 

pallen. 

verd å motsi influensere som har en 

stemme, men ingen legitimitet? 

- Det er et dilemma. Jeg forsøker å 

gjøre det i minst mulig grad, men av og 

til må jeg kommentere på noe jeg egentlig 

ikke syns er viktig, fordi det får så 

stor oppmerksomhet i andre medier. 

Bekymringsfullt at vi ikke blir enige om 

fakta. 

- For femti år siden snakket vi om 

opinionen i entall og en samlet offentlighet. 

Nå har vi meningsmangfold, alternative 

sannheter, og hver av oss velger 

vår egen offentlighet. Hvordan har det 

endret samfunnet? 

- Vi har jo fått en veldig sterk polarisering, 

og en diskusjon om hva som er 

faktiske forhold om nesten ethvert tema. 

Det er alltid noen som har sett eller lest 

noe annet, og som stiller spørsmål ved 

det som sies. Det blir for det første dårlig 

framdrift i de fleste diskusjoner, fordi 

vi ikke er enige om faktagrunnlag. Det 

andre er at det sprer en forvirring. Hvor 

skal vi hente pålitelig informasjon, i 

denne vrimmelen vi får gjennom feeden i 

sosiale medier? 

Min jobb har vært å bidra med meninger. 

Da er det vanens makt som gjelder. 

Når klokka er åtte-halvni, må du være i 

gang med noe du skal levere den dagen. 

Da kan du ikke tenke sånn: Har jeg noe 

veldig viktig jeg vil meddele verden? Da 

kommer du aldri i gang. Du må bare ta 

en beslutning: Det er dette jeg skal skrive 

om i dag! 

- Når det er jobben å mene ting, lærer 

du deg etter hvert hvordan du skal skrive 

om ting du har god greie på – og ting du 

ikke har greie på. Både journalister og 

6 

redaktører må ofte skrive om ting de ikke 

har fullgod innsikt i. 

- Å være «rikssynser» er en rolle du 

trives i? 

- Jada. Men det er ikke bare en rolle. 

Jeg har tanker og meninger om mye 

forskjellig. 

Vi snakker litt om all støyen og at det 

må være vanskelig å sortere ut det som 

skal slås ned på, vurderes og kommenteres, 

i et sånt kaos av stemmer. 

- Hvilke stemmer er det som fortjener 

oppmerksomhet og et motsvar? Er det 

Vi kan havne i ekkokammere 

uten å være klar over det 

- Sånn som utviklingen er på nettet, kan 

jeg bli litt bekymret over at det som har 

vært basisen for vårt samfunn, nemlig at 

det er noen faktiske forhold vi er enige 

om, er i ferd med å forvitre. Da havner vi 

lett i hver vår gruppering, og så ødelegges 

kommunikasjonen. Det bekymrer 

meg at vi blir stadig mindre enige om 

hva som er sant. 

- Min sannhet er like god som din?

- Nettopp. Det blir veldig vanskelig 

å bygge og vedlikeholde fellesskap 

når vi ikke klarer å være enige om det 

grunnleggende. Derfor er det viktig med 

redigerte medier. Vi forsøker å gjøre det 

skikkelig og ha er kritisk blikk på det 

som ikke er faktabasert. 

Her mener Lerø at både store og små 

publikasjoner har en viktig rolle. - Noen 

må forsøke å sortere og vurdere det som 

kommer i denne nyhets- og meningsstrømmen. 

Det har sosiale medier gitt 

opp. De luker bare ut de virkelig grove 

tilfellene, åpenbare løgner og «fake 

news», men slipper gjennom det meste. 

- Vi har noen som er i fri flyt i denne 

strømmen, og som ikke helt klarer å finne 

«sin» offentlighet, og så har vi de som 

finner sitt ekkokammer og blir der. Hva 

er verst? 

- Uten å være klar over det kan vi alle 

havne i et ekkokammer. Hvis vi blir 

veldig opphengt i det vi presenteres for i 

sosiale medier, og har det som viktigste 

kilde, da vet vi at informasjonen vi får 

er styrt. Vi får tilgang til det algoritmen 

har bestemt passer for dem som er i det 

rommet. Derfor bør vi ha flere kilder og 

lese flere aviser, så vi ikke blir et offer 

for denne dynamikken. 

Strategisk råd til kirken: 

Slipp menighetene fri 

Magne Lerø ble opptatt av ledelse da 

han jobbet i KFUK-KFUM. - Jeg så at 

mye av det som var skrevet mye om 

ledelse også kunne anvendes i en frivillig 

organisasjon. 

- Har du en egen ledelsesfilosofi? 

- Nei, egentlig ikke. Ledelse har blitt 

en stor industri. Nå har jeg blitt mer opptatt 

av at troen på hva som kan oppnås 

med ledelse har gått for langt, sier Magne 

og viser til Tom Karps bok om «lederismen» 

som ideologi. – Troen på målstyring 

og resultatenheter står i motsetning 

til mye av det vi har holdt på med i frivillig 

arbeid. Jeg har blitt skeptisk til mye 

av dette. Vi tåler ikke så mye ledelse. Vi 

trenger at noen går foran og viser vei, 

men vi tåler ikke svære beslutningsprosesser 

som kommer ovenfra. 

- Men du var og er jo selv en del denne 

industrien? 

- Ja, men mye av det jeg har skrevet er 

kritisk, ikke minst til overgangen fra 

ledelse til styring av offentlig sektor. 

- Hvis du var leder i Kirkerådet eller 

preses i Den norske kirke og du skulle 

tenke strategi – hvordan ville du tenkt? 

- Jeg ville tenkt at de bør konsentrere 

seg om å bygge opp om de lokale 

menighetene, med utgangspunkt i de 

menneskene som er aktive der. Bygge 

lokale fellesskap. Breddetilnærmingen, 

med dåpsopplæring, tror jeg egentlig 

Som mediemann er Magne 

Lerø særlig bekymret for den 

sterke nedgangen i avislesing. 

De eldre synes at de må 

holde en avis. Ungdom og unge 

voksne betaler ikke for, og leser 

i mindre grad redigerte medier. 

Det bekymrer ham. - Håpet er 

at de i alle fall følger NRK og VG 

på nett, der det er mest som 

er åpent og ikke bak betalingsmur. 

Da får de i alle fall med 

seg noe av det som skjer i 

samfunnet, mener han. 

ikke har ført til så mye. Mange steder 

har det organiserte frivillige arbeidet tapt 

på det. De frivillige har blitt erstattet av 

kirkelig ansatte. 

Magne Lerø ville satset på frivilligheten 

og gitt menighetene større frihet til 

å legge opp arbeidet slik de selv ønsker, 

hvis han fikk bestemme. - Jeg har ikke 

noe tro på de nasjonale strategiene. I 

hver menighet er det nok av folk som 

har ideer om hva som skal til for at deres 

menighet skal bli et godt fellesskap. 

- I stedet for å ha et sett med tilbud 

som alle skal ha, bør menigheten ha 

større frihet til å velge … 

- Skal vi komme videre, er vi nødt til 

å gi større ansvar og frihet til lokalmenighetene. 

Den norske kirke er en svær 

koloss som ser ut til å tenke at de er en 

stor bedrift som må ledes og styres. Da 

får vi mye oppmerksomhet om det der 

oppe. I stedet bør kirken tenke motsatt. 

Kirken er en sammenslutning av en rekke 

gründerselskaper. Da vil det kunne skje 

noe som kirken sentralt syns er betenkelig, 

men det må vi kunne leve med. 

7

Motstrøms i mediemarkedet 

Magne Lerø har en så lang CV, fra 

aviser, nisjemedier, forlag og digitale 

medier, at den er umulig å gjengi her. I 

2012 etablerte han selskapet «Medier og 

Ledelse», som han eier og leder i dag. 

- Har du selv oversikt over hvor 

mange publikasjoner du har vært eller er 

utgiver av eller redaktør for? 

- Nei, det må være ganske mange 

altså. Over 20 i alle fall, hvis jeg teller 

opp alt jeg har vært borti. 

Lerø innrømmer at siste to årene har 

vært tunge. Firmaet har merket både 

ettervirkninger av koronapandemien og 

fall i annonseinntekter. - De tingene jeg 

holder på med, har ikke tiden med seg. 

Vi leser mindre, vi vil ikke betale for 

innhold og vi er ikke i stand til å lese 

Slik kan vi følge opp 

FNs bærekraftmål nr. 5 

Utarbeidet av grønt utvalg, med inspirasjon fra 

«Bærekraftsboka» 

lange artikler lenger. Men det er alltid en 

mulighet til å svømme motstrøms. Det 

kan gå en stund, og det har det gjort. År 

etter år. Forretningsidéen er å 

være liten og motstrøms. 

- Det ser ut som du overtar 

publikasjoner andre har gitt 

opp å få til å bære seg. 

- Det er jo ingen andre 

som vil drive de publikasjonene 

jeg har overtatt. 

Så har vi plukket opp de 

som vi syntes burde få 

en sjanse til. De fleste 

har kommet til meg 

fordi eierne ikke har 

villet drive videre. 

- Du har nettopp 

rundet 70. Når skal du gi deg? 

- Det har jeg ingen planer om. 

Likestilling handler om frihet og rettferdighet 

for alle mennesker uavhengig av 

kjønn. I en verden der menn historisk 

sett har hatt, og fortsatt har, mest makt, 

handler dette målet mest om å bedre 

jenters og kvinners situasjon. Vi trenger 

at holdninger endres, at flere kvinner 

kan leve uten vold og overgrep, få tilgang 

til utdanning, jobb, juridiske rettigheter 

og politisk deltakelse. 

Jesus brøt med gjeldende sosiale og 

religiøse konvensjoner, ikke minst i møte 

med kvinner. Han bekreftet verdigheten 

deres (Lukas 7,36-50 – fortellingen om 

kvinnen som salvet Jesu føtter), og han 

gav dem en plass i fellesskapet av disipler 

(Lukas 8,1-3 – hvor Maria Magdalena, 

Johanna, Susanna og mange andre 

«hjalp Jesus og de tolv».) 

Til ettertanke og samtale: 

• Er forholdene i Norge så mye 

bedre enn i andre land, at vi bare 

kan overse dette bærekraftsmålet? 

Eller er det også forhold her som kan 

forbedres? 

• Drøft mulige årsaker til at kirkene 

ofte har vært tvetydige når det gjelder 

likestilling mellom kjønnene. 

Tips til handling: 

• Samtal med barn/barnebarn/ 

tantebarn/nabobarn om hvordan vi 

kan tydeliggjøre at alle jenter, gutter, 

kvinner og menn har samme verdi og 

skal ha de samme rettigheter. 

• Er det forhold i skolen og i lokalsamfunnet 

som kan endres? 

8

Søsterkirkene 

Misjonskirken 

på Stabekk 

Det er ikke noe prangende gudshus. 

De fleste har nok likevel 

lagt merke til Misjonskirken, der 

den ligger langs ruta til 150-bussen, 

rett overfor Stabekk videregående 

skole. Vi fortsetter 

serien med besøk hos Bærum 

Misjonsmenighet - kommunens 

eldste frimenighet. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Det hele startet med søndagsskole i 

1879, for barn av de mange arbeiderfamiliene 

på Stabekk og Lysaker. Det 

kunne være tøffe kår for fabrikkarbeiderne 

langs Lysakerelva. Barn fra fattige 

familier fikk dårlig med skolegang, og 

det var mange sosiale utfordringer. 

Til Granfoss bruk kom det en gudfryktig 

engelskmann, som inviterte ungene 

til søndagsskole i hjemmet sitt. Hos Mr. 

Eide og kona ble det trangt på 

søndagene. Andre 

voksne kom til, og 

flere hjem ble tatt 

i bruk. På den første 

søndagsskolefesten 

kom det 60 barn. 

Halvparten av dem 

kunne lese, og de fikk 

et nytestamente som 

gave. 

Bedehuset på Stabekk 

i 1925 (Foto: Bærum 

Bibliotek) 

Brytningstid 

Siste halvdel av 1800 tallet var både en 

oppvåknings- og brytningstid i Norge. 

Nasjonal identitet og 

9


bevissthet, en blomstrende kultur og 

sterke kunstuttrykk ble koblet med 

motstand mot unionen med Sverige og 

kampen for det rene flagget. 

Men dette var også en tid med religiøse 

oppbrudd og vekkelser. Da forbudet 

mot frie religiøse forsamlinger ble opphevet 

i 1845 (Konventikkelplakaten), 

resulterte det i vekkelser både innenfor 

og utenfor Den norske kirke. Nye menigheter 

og kirkesamfunn ble etablert. 

Misjonskirken vokste ut av en slik 

vekkelse der synet på dåpen var et av 

stridstemaene. Skienspresten G.A. Lammers 

var sentral. Han forsvarte voksendåp, 

i strid med kirkens lære. Resultatet 

ble frie menigheter som etter hvert slo 

seg sammen til Det norske misjonsforbund 

i 1884. I 2016 ble navnet endret til 

Misjonskirken Norge. 

Den eldste frimenighet i Bærum 

Parallelt med det voksende søndagsskolearbeidet 

på Stabekk var det også 

religiøs vekkelse i området. Stabekk 

Misjonsmenighet ble også grunnlagt i 

1884. Menigheten vokste og fikk sitt eget 

bedehus i 1896. Her fikk også det stadig 

voksende søndagsskolearbeidet sitt faste 

tilhold. På en vanlig søndag, før gudstjenesten, 

kunne det være 100 barn på bedehuset, 

inndelt i flere «klasser». De møtte 

omsorgsfulle voksne som formidlet 

bibelfortellingene, spilte og sang. Arbeidet 

ble ledet av en «søndagsskolebestyrer». 

Dagens kirkebygg fra 1959 ligger på 

den gamle bedehustomten, rett overfor 

Stabekk videregående skole. Byggeprosjektet 

avspeilte både høyt aktivitetsnivå 

og medlemmenes vilje til å bidra – ikke 

minst økonomisk 

Stor aktivitet – store endringer 

Vi har vært på gudstjeneste i Misjonskirken. 

Her møtte vi også Thor Yngve 

Steen og Ruth Elisabeth Gulsett Nilsen 

(bildet), henholdsvis leder og nestleder i 

styret. 

Ruth Elisabeth var 12 år da kirken stod 

ferdig. Det var en periode med allsidig 

aktivitet. I tillegg til den store søndagsskolevirksomheten 

var det juniorarbeid, 

ungdomsforening, speiderarbeid, 

misjonsforening, menighetskor, ungdomskor 

og dessuten en egen musikkforening. 

- Det er en god stund siden aktivitetsnivået 

var så høyt, innrømmer Thor 

Yngve. - Men i en lang periode på 90- 

tallet hadde vi også et populært tilbud til 

elevene på Stabekk videregående, rett 

over gata. Hver fredag var det en åpen 

kafe med aktiviteter og program i storefri. 

Da var det ofte fullt hus med 80-90 

10


deltakere og mange frivillige skolebollebakere. 

- Dagens virksomhet er begrenset 

og preget av at vi blir eldre, sier Ruth 

Elisabeth. - Vi har i for liten grad lykkes 

med å beholde ungdommen som var aktive 

her til begynnelsen av 2000-talet, og 

å få med oss nye unge familier. Vi håper 

selvsagt et det skal kunne endre seg, men 

slik det nå er, konsentrerer vi oss om 

gudstjenestene annenhver søndag og en 

samling på torsdager de ukene det ikke 

er gudstjeneste. Da møtes vi til bønn og 

lovsang på ettermiddagen. Deretter har vi 

et felles kveldsmåltid før kveldssamlingen 

med et tema for dagen. 

Romslighet 

Gudstjenesten vi besøkte ble ledet av 

pastor Jan Andreas Danielsen. Han bor 

på Notodden og betjener misjonskirken 

der. Siden høsten 2020 har han vært pastor 

også for Stabekk-kirken. 

Som besøkende får vi oppleve en 

uformell og romslig møteform. Pastoren 

stiller i presteskjorte, med gitar, men det 

er innslag fra flere enn ham - hilsener 

og vitnebyrd fra besøkende og faste 

medlemmer. Det er ingen fast liturgi før 

vi kommer til nattverdfeiringen mor slutten 

av gudstjenesten. 

- Romslighet er kanskje et godt stikkord 

når det gjelder Misjonskirken? spør vi. 

- Ja det er det, bekrefter pastoren. 

- Dessuten er det stor grad av lokalt 

selvstyre i kirken vår - og samvittighetsfrihet 

i spørsmål som har med dåp og 

nattverd å gjøre. 

Thor Yngve Steen og Ruth 

Elisabeth Gulsett Nilsen 

har vært aktive frivillige 

i Misjonskirken siden 

tenårene, - nå som leder 

og nestleder i styret. 

- I Misjonskirken praktiseres både 

barnedåp og voksendåp – eller «troendes 

dåp» som det også kalles. Hos oss på 

Stabekk brukes barnedåp. Det er ikke 

lagt til rette for voksendåp i kirkebygget 

vårt. Men medlemmer som ønsker 

det, kan få det i annen misjonskirke her i 

Oslo-området. Det finnes lokale misjonskirker 

som kun praktiserer voksendåp. 

Begge syn aksepteres. 

Misjonskirken var tidlig ute med kvinnelige 

ledere og pastorer – lenge før det 

ble ordinert kvinner i Den norske kirke. 

Bevegelsen har hatt sterke og profilerte 

kvinner som har preget kirken. Best kjent 

er Annie Skau Berentzen (1911 – 1992) 

med en livslang misjonstjeneste i Kina 

og Hong Kong. Hun var hjertevarm og 

stor i enhver forstand (ca 1,90 høy red. 

anm.). - Hun pleide å hilse forsamlingen 

med: Elskede nådesøsken. Når hun hadde 

talt var det ingen som sa imot, minnes 

pastoren Jan - og smiler. 

- Hva med likekjønnet ekteskap og 

homofile/ lesbiske medlemmer og ledere? 

Her har det jo vært store endringer i Den 

norske kirke det siste tiåret. 

- Der står Misjonskirken i Norge fast 

på det tradisjonelle synet og med en 

restriktiv praksis. Men også her er det 

bevegelse og enkelte lokale menigheter 

som utfordrer sentral ledelse. Om dette 

blir et spørsmål som legges til lokalt 

selvstyre, gjenstår å se. Det tvinger seg 

nok fram en avklaring også hos oss. 

Givertjeneste 

- I Misjonskriken forkynner vi tiende 

med frimodighet (10 prosent av inntekten 

som gave til menigheten), forklarer pas- 

11

Grønn Jesus på korset 

Jan Andreas Danielsen bor på Notodden 

og er pastor i Misjonskirken der. Siden 

2020 er han også pastor på Stabekk. 

toren. – Ikke som en formell avtale, men 

som en veiledning med god forankring 

i Bibelen. Uten slik givertjeneste ville 

vi vanskelig overleve som kirke. Det 

gjelder vel for de fleste kristne virksomheter. 

I kirken på Stabekk er det to leiligheter 

som i sin tid var bolig for pastor 

og vaktmester. I dag leies de ut - noe som 

gir et betydelig tilskudd til driften. 

Misjonskirken får støtte fra staten 

i henhold til registrerte medlemstall. 

Alle godkjente tros- og livssynsamfunn 

får medlemsstøtte som tilsvarer den 

som bevilges til Den norske kirke, delt 

på antall medlemmer. Statsstøtten til 

Misjonskirken i Norge deles mellom 

sentralleddet og den lokale menighet. 

12 

Det som møter oss foran i kirkerommet, 

er et stort og fargesterkt 

maleri i tre deler. Hele frontveggen 

er tatt i bruk som altertavle. På det 

store midtfeltet fremstilles korsfestelsen 

med en Kristus-figur malt i 

sterk grønnfarge! 

- Det var kunstneren Erik Harry 

Johannessen som malte det tredelte 

alterbildet, forteller Ruth 

Elisabeth. Hun er vokst opp med 

denne kirken. – Far var formann i 

byggekomiteen og også delaktig i 

utsmykkingen, fortsetter hun. 

- Jeg husker kunstmaleren kom 

på hytta vår og viste fram et utkast. 

Han forklarte at den grønne 

Kristus skulle illustrere at Frelseren 

var universell - verken hvit, 

svart, brun eller gul. Og dessuten - 

grønt symboliserer renhet, foruten 

livskraft og vekst, argumenterte 

kunstneren. 

Med dagens miljø- og naturkrise 

er fargevalget aktuelt og meningsfullt. 

En grønn Kristus på korset er 

nok ganske uvanlig i kirkekunsten, 

men det kan jo hende at noen vil 

velge et slikt uttrykk i dag.

Misjonsengasjement 

ligger i navnet 

- I Misjonskirken på Stabekk har det 

alltid vært et stort engasjement for 

misjonsarbeid, både lokalt og internasjonalt, 

og slik er det fortsatt, understreker 

Thor Yngve. 

- Lokalt handler det om støtte til nystartede 

Fornebu misjonskirke. Internasjonalt 

bidrar vi til organisasjoner som 

sprer Guds ord ved bibeloversettelse, 

informasjons- og mediearbeid. Tradisjonelt 

har støtten gått til arbeid i Kina og 

i Kongo. I dag er vi også engasjert i et 

hjelpearbeid i Romania, for å spre Guds 

kjærlighet til romfolket der. Et spennende 

og menigsfyllt arbeid, konkluderer 

Thor Yngve. 

Fasteaksjonen 2024 i Jar 

Friske fraspark for 

Fasteaksjonen 

Søster- 

kirkene 

Det er tett mellom trossamfunene i 

vårt nabolag. I denne serien skal vi 

besøke noen av de andre. Kirkefamilien 

er mangfoldig og sammensatt. 

Arbeid for enhet mellom kirkene, 

økumenisk samarbeid, er en del av 

kjernevirksomheten i Den norske 

kirke. Jesus selv ba om «at de alle 

må være ett … for at verden skal tro» 

(Joh 17, 21). 

Stor entusiasme – varierende 

tempo. Det ble en annerledes 

aksjonsdag søndag 17. mars 

- med sponsorløp og VIPPSbetalinger 

i stedet for dørtil-dør 

aksjon med innsamlingsbøsser. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

Konfirmantene og andre som lot seg 

utfordre hadde skaffet sponsorer som 

betalte for hver fullførte runde i løypa 

som var lagt rundt på den store kirketomta. 

Den måtte forkortes litt da det 

fortsatt var is i «kirkeskogen», men rundt 

kirkebygg og menighetshus var det fint i 

vårsola, - både for deltakere og tilskuere. 

Dagen startet med aksjonsgudstjeneste 

og kirkekaffe med rikelig kakebidrag fra 

konfirmantforeldre. 

13

Jarivalen 2 

Det ble prisutdeling med premie for 

kostyme, flest sponsorer, mest kreative 

gjennomføring og flest runder. Blant 

konfirmantene var det Tuva som stod for 

flest runder, med hele 38 ganger rundt 

kirken. Men i seniorklassen var det Olaf 

– konfirmantpresten, som imponerte 

mest. Han var ikke snauere enn at han 

stilte i prestekjole og gjennomførte 40 

runder! 

Det var drikkestasjon for deltakere og 

salg av pølser og mineralvann for alle vi 

andre som hadde en hyggelig formiddag 

i finværet. 

Foreløpig resultat fra aksjonen er vi 

godt fornøyde med: 47.845,- ble samlet 

inn, som gir 159 mennesker tilgang til 

rent vann. Vi gleder oss til neste års 

14 

aksjon, og håper enda flere vil være med 

å engasjere seg – både store og små! 

Godt jobba! 

Langhelgen 18.-21. april gikk 

årets «Jarival» av stabelen – en 

langhelg der konfirmantene blir 

gitt et tema som de skal dykke 

ned i, og på ulike måter jobber 

frem mot en forestilling de selv 

skal stå for på søndagskvelden. 

Tekst: Olaf Kind 

Foto: Knut Christiansen 

I et slikt prosjekt understreker vi alltid 

at arbeidsprosessen er viktigere enn 

produktet. Forestillingen er altså ikke 

hovedmålet – men det gir retning og noe 

konkret å jobbe frem imot. 

Årets tema var ment å gi konfirmantene 

flere perspektiver innenfor ordparet 

«Jeg Er?!». Det var særlig tre retninger 

vi ønsket å belyse; 1. Jeg er? 2. Jeg 

er! 3. Jeg ER. 

De to første variantene var ment å 

dekke de tidløst aktuelle temaene for 

et hvert menneske: Hvem er jeg? Hva 

definerer dypest sett min identitet og 

selvforståelse? Jeg er? – med et stort 

spørsmålstegn. Eller med et utropstegn! 

Gleden, takknemligheten og undringen 

over det faktum at jeg er til! Jeg er! 

Den tredje varianten, Jeg ER, peker på 

Guds egennavn, som han åpenbarte for 

Moses da han fikk oppdraget med å føre 

israelittene ut av fangenskapet i Egypt. 

(2.Mosebok, kapittel 3). Hva kan det 

bety at Gud sier til Moses at navnet hans

2024 

er «Jeg ER»? Og er det en sammenheng 

mellom dette navnet og det faktum at 

jeg, du og vi er – både med spørsmålstegn 

og utropstegn? 

Her ble både konfirmanter og 

ledere satt på det vi godt kan kalle 

teologiske utfordinger! 

Men til tankearbeidet må det 

kobles praktisk tjeneste! Nytt på 

årets Jarival var en gruppe vi kalte 

«Godhetsaksjonen». Deltakerne 

i gruppa var ute i lokalområdet og 

gjorde gode ting for folk. Kanskje møtte 

du dem på Bekkestua i lørdagstravelheten, 

der de delte ut boller, kakao og 

ikke minst snakket med folk om ting 

knyttet til tematikken Jeg Er!? 

Til avslutning på søndagskvelden 

var kirken full av folk som gledet 

seg over en kreativ og flott 

forestilling. 

Vel blåst av alle 

konfirmantene 

og ledere! 

(Se også bildet 

på forsiden) 

15

Prosjektkorets 

konsert 14. april 

Felleskoret fra Haslum og Jar menigheter 

fremførte musikk av Tord Gustavsen, med 

komponisten selv ved flygelet og Frøydis 

Grorud bl.a. på saksofon. Koret hadde i 

vinter/vår øvet flere ganger i måneden på 

salmer og ulike ledd i det som ble en helhetlig 

messe. Ca. 20 er med i koret fordelt 

på 4 stemmer. 

Koret har allerede startet med øving på Egil 

Hovlands Allehelgensmesse. Det blir et større 

prosjekt der flere korgrupper fra ulike menigheter 

i Bærum vil delta. 

Notér lørdag 2. november 

i Høvik kirke! 

Jazz Kulturkafé 18.juni kl. 19.00 

Tirsdag 18. juni inviterer vi til siste kulturkafé før sommeren. 

En stemningsfull kveld med enkel servering, fellesskap og musikk. 

Denne gangen får vi besøk av fire 20 år gamle jazzmusikere som skal 

spille en liten konsert for oss. Runa Kirby Torbo (bass), Zacharias Ellingsen 

(trompet), Ib Irgens Hilden (trommer) og Nikolai Hansli (piano) har 

akkurat gjennomført ett år på jazzlinja på Sund Folkehøgskole. Fra 

høsten begynner de på musikkstudier på NMH i Oslo, Griegakademiet 

i Bergen og jazzlinja på NTNU i Trondheim. 

På konserten skal vi høre 

noen salmer i «ny drakt», 

folketoner og standardlåter. 

Kommende arrangementer 

Erik Poppe: Film og verdier 

Kulturkafe i Jar kirke tirsdag 19. november 

kl. 19.00. Notér dagen nå. 

Filmregissør, manusforfatter og førsteamanuensis 

i filmregi Erik Poppe bor på Jar. Han 

er mest kjent for sin Oslo-trilogi samt «Tusen 

ganger god natt», «Kongens nei» og «Utøya 

22. juli». Poppe har mottatt en rekke utmerkelser 

for sitt arbeid. Nå er 

han aktuell med storfilmen 

«Quislings siste dager». 

- Det er det vanskeligste 

jeg noen gang har 

laget, sier han selv. 

16

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Stjernene lyser fremdeles i mørket 

Svein Ellingsen og Svein Møller skrev 

salmen på bestilling til KFUK-KFUMs 

tenåringstreff (TT) i Asker i 1992. 

Sosialetisk tenkning ble tidlig viktig 

på TT-arrangementene. Som del av en 

internasjonal organisasjon (YMCA- 

YWCA) har TT fokusert på tematikk 

omkring internasjonal solidaritet, global 

rettferdighet og miljøutfordringer. På TT 

1992 var det et sterkt søkelys på sammenhengen 

mellom kristen tro og vårt 

Stjernene lyser fremdeles i mørket, 

solen gjør natten til morgen og dag, 

stjerner og sol senker lysende drømmer 

over vår sårede, blødende jord. 

Ennå er håpet en levende flamme, 

lyset er tent i den mørkeste natt, 

ennå kan sårene leges og heles, 

vi kan forsones med jorden, vår mor. 

Drømmen og håpet skal bo i vårt hjerte! 

Se, nå er skapelsens åttende dag! 

Vi skal erkjenne i gledesfylt undring: 

Alt som er skapt, er vår søster og bror. 

felles ansvar for en rettferdig fordeling 

av verdens ressurser. Salmen går direkte 

inn i denne problematikken, som er like 

aktuell i dag som 1992. 

Salmen understreker vårt ansvar for 

skaperverket, men tydeliggjør først og 

fremst drømmen og håpet. Håpsdimensjonen 

møter vi allerede i åpningslinjen 

med stjernene som symbol:"Stjerner 

og sol senker lysende drømmer / over 

vår sårede, blødende jord." Dette er en 

Vi skal få tro på en fremtid på jorden; 

avmakt må vike og dag følge natt, 

se, våre søsken i skapningens mangfold 

venter på handling fra hjerter som tror. 

Skapningens sukk skal forvandles til lovsang, 

sangen skal fylle vår jordiske dag; 

alt vil vi bære i bønn til vår Skaper, 

vi som er barn av hans rike på jord. 

Norsk salmebok 2013 (N13:724) 

T: Svein Ellingsen 1992 

M: Svein Møller 1992 

© xxx. Gjengitt med tillatelse 

klimasalme og en håpssalme som gir 

inspirasjon til å tro på «en fremtid på 

jorden» (vers 4). 

«Se, nå er skapelsens åttende dag!» 

synger vi i det tredje verset. Denne 

betegnelsen er hentet fra Barnabasbrevet, 

et skrift fra oldkirken som mange satte 

høyt, men som ikke kom med da innholdet 

i Det nye testamentet ble endelig 

bestemt. «Den åttende dagen» er den 

gjentatte feiringen av Jesu oppstandelse 

på ukens første dag. 

«Åtte dager senere var 

disiplene igjen samlet, og 

Tomas var sammen med 

dem. Da kom Jesus mens 

dørene var lukket. Han 

sto midt iblant dem og 

sa: «Fred være med dere» 

(Joh 20,26). Betegnelsen 

står for begynnelsen på 

Guds nyskapelse. Vi lever 

i lyset av Jesu oppstandelse. 

Igjen og igjen 

kommer han til oss med 

sin disippelhilsen, «fred 

være med dere». Dette 

gir håp – og inspirerer til 

både handling og bønn. 

17

Bli med til Estland 

i september! 

27. - 30. september kan du 

bli med på tur til Estland for å 

besøke Jar menighets vennskapsmenighet 

i Saku, like sør for 

hovedstaden Tallinn. 

Vi reiser med fly til Tallinn fredag 27. 

september, med tilbakereise fra Tallinn 

om formiddagen mandag 30. september. 

Fredagen og lørdag formiddag, 

tilbringer vi i Tallinn, med noe felles 

program og også tid til å se seg rundt i 

hovedstaden på egenhånd, for de som 

ønsker det. 

Lørdag ettermiddag reiser vi til Saku. 

Her blir det omvisning 

i St Thomas kirke 

(bildet), som var på 

planleggingsstadiet da en stor gruppe 

fra Jar besøkte vennskapsmenigheten i 

2018. Det blir også et fellesskapsarrangement 

i kirken for menigheten og oss fra 

Jar. 

Søndag kl. 11 er det gudstjeneste i St. 

Thomas kirke, og da blir det bl.a. innvielse 

av kirketekstiler som kirkeringen 

på Jar har vært med på å finansiere. Etter 

gudstjenesten er det kirkekaffe. 

Alle detaljer i programmet er ikke 

klart ennå, men det vil komme mer 

informasjon etter hvert på Jar menighets 

nettside (jar-menighet.no). Her 

vil det også komme et påmeldingsskjema, 

og orientering om 

aktuelle flyavganger 

og hvilket hotell i Tallinn vi har gjort 

avtale med. 

Det vil trolig bli mulig å overnatte 

privat i Saku natt til søndag, for de som 

ønsker det, men det er også mulig å dra 

tilbake til hotellet i Tallinn. 

Det er fint om du gir beskjed innen 25. 

juni dersom du vil delta på turen. Det er 

greit å vite størrelsen på gruppen 

når vi skal planlegge videre. 

Er du interessert i å være med, 

eller har spørsmål om turen, ta 

kontakt med Ole Andreas Husøy, 

leder i internasjonalt utvalg 

(Epost: oa-husoy@online.no, 

Tlf. 936 53 247) eller med diakon 

Jakob Gåre (Tlf. 982 67 840, 

Epost: jg326@kirken.no). 

18

Nytt fra Jar Vel 

Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold 

Jar Vel arrangerte en godt besøkt 

gjenbruksdag i menighetssalen ved Jar 

kirke 2.mars. Dette var en arena der naboer 

møttes, ble bedre kjent og samtidig 

handlet brukte ting som kan komme til 

nytte for andre familier på Jar. Interessen 

var stor både for selgere om å sikre 

seg en bod og for kjøpere, som kunne 

handle kortreist i eget nærmiljø.Et flott 

og miljøvennlig tiltak. 

Årsmøte i Jar Vel var 16. april. Det 

ble avholdt i menighetssalen. I tillegg til 

vanlige årsmøtesaker ble Geir Engebretsen 

(t.v. på bildet, sammen med 

Guri Heien Haugstad og FritsLemstad) 

takket for en stor innsats for nærmiljøet 

med æresmedlemskap. Spesielt har det 

vært redaktøransvar for jubileumsbøker 

med usedvanlig engasjement og mye 

kunnskap. 

Jar vel fylte 100 år 6. mars, og jubileet 

skal feires til høsten med utgivelse av en 

fantastisk bok og en fest 14. september 

for alle som bor på Jar. Følg med på Jar 

Vels hjemmesider og FB! 

Rehabilitering av ventilasjon og varme 

i Jar kirke og menighetshus høsten 2024 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Det har lenge pågått arbeid og prosjektering 

for å få et nytt varme- og ventilasjonsanlegg. 

Ferdig borete grunnbrønner 

skal påkobles. 

Jar kirke er det kirkebygget i prostiet 

som har det høyeste strømforbruket. 

Planlagte tiltak vil både redusere kostnader 

og spare miljøet. Det har i 2023 

også blitt sett på løsninger som bedrer 

sirkulasjonen av den varme luften mot 

taket i kirkerommet, men dette må ikke 

være sjenerende hverken visuelt eller 

med støy når rommet er i bruk. Strømmen 

belastes fellesrådets budsjett. Gode 

avtaler har berget menighetene noe 

i forhold til hvor alvorlig situasjonen 

kunne vært. 

Kirkelig fellesråd i Bærum satte av 4,5 

mill.kr til Jar kirke og menighetshus i 

sitt investeringsbudsjett for 2023, etter 

tilskudd fra Bærum kommune. Selv om 

planene opprinnelig framstod tydelige 

og med god framdrift, viste det seg å 

være langt mer komplisert enn først 

prosjektert. Opprinnelig hadde man håp 

om å få lagt de delene av arbeidet som 

gjør fellesarealer mindre tilgjengelige til 

sommermånedene, hvor det ellers er lite 

aktivitet. 

Etter å ha vært avstengt et år ble det 

i løpet av 2023 avklart at kjelleretasjen 

under menighetssalen kan brukes til 

aktiviteter som går over korte tidsrom. 

Med dagens ventilasjonsanlegg og byggets 

tilstand er det ikke anbefalt å sitte 

fulle arbeidsuker i kjelleren uten mye 

lufting med vinduer. 

Menighetsrådet har fulgt opp kommunen 

og fellesrådet. De som trenger informasjon, 

får dette så raskt som mulig. 

Våren 2024 arbeides med anbudsrunder 

og tillatelser som sannsynligvis er 

avsluttet i løpet av juni. Prosjektet er 

omfattende, bl.a. skal alle himlinger i 

menighetshuset tas ned. Selve arbeidet 

er beregnet å ta 4 måneder. Kirken blir 

sannsynligvis stengt i oktober i forbindelse 

med installasjon av varmesystemet. 

Det arbeides med å finne alternative 

lokaler når kirke og menighetshus må 

holdes stengt. 

Når kontrakt er underskrevet, vet man 

mer eksakt hva som skal gjøres når, og 

hvordan dette påvirker mulighetene for 

bruk av lokalene. 

Det regnes med at kommunens 

bevilgning i 2023 er overført til og kan 

disponeres i 2024. 

I fellesrådets langtidsbudsjett er det 

satt av 30 mill.kr i 2030-32 til vedlikehold 

av Jar kirke. 

Rehabiliteringen vil kunne føre til noen avlysninger og 

endringer i planlagte aktiviteter til høsten 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 9. JUNI KL. 11.00 

3. søndag i treenighetstiden 

Gudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Olaf Kind. Maria Hansli. Jakob 

Gåre. Offer: Utviklingsfondet 




Britt Aanes Ekhougen. Ole 

Markus Bråthen. Offer: Menighetens 

arbeid 



Sommergudstjeneste. Dåp. Nattverd. 

Gisle Skeie. Ole Markus 

Bråthen. Offer: IKO 

SØNDAG 14. JULI KL. 11.00 


Sommergudstjeneste. Dåp. 

Nattverd. Olaf Kind. Offer: Blå 

kors 

SØNDAG 28. JULI KL. 11.00 



Nattverd. Margaret Kløw. Bina 

Karpisova. Offer: Kirkens SOS 

SØNDAG 25. AUGUST KL. 11.00 

Vingårdsøndag 


Britt Aanes Ekhoug. Maria 

Hansli. 

LØRDAG 31. AUGUST 

KL. 12.00 OG KL 14.00 

Konfirmasjonsgudstjeneste. Olaf 

Kind. Ingeborg Fink Sørheim. 

Maria Hansli. 

SØNDAG 1. SEPT. KL. 12.00 

Konfirmasjonsgudstjeneste. Olaf 

Kind. Ingeborg Fink Sørheim, 

Maria Hansli 

SØNDAG 8.SEPT. KL. 11.00 


Gudstjeneste. Dåp. Nattverd 

SØNDAG 22.SEPT. KL. 11.00 


Gudstjeneste. Dåp. Nattverd 

Offer: Kirkens bymisjon 

Fra september skal Øystein 

Holtskog vikariere for Olaf Kind, 

som går ut i foreldrepermisjon. 

Skaperverkets dag 

Grønt utvalg, klokker, diakon og kapellan har forberedt gudstjenesten 

på "Skaperverkets dag" 9. juni kl. 11. Det blir dåp av 

to barn og to ungdommer, nattverd, og Tweenskoret synger. 

Kirkekaffe med is og sveler. Vel møtt til utegudstjeneste! 

Felleskirkelig gudstjeneste 

på kirkens fødselsdag 

2. pinsedag var det tradisjonen tro økumenisk gudstjeneste på 

kirkebakken utenfor Jar kirke. Det var flott representasjon fra 

flere av våre nabomenigheter. 

Torbjørn Holt fra Mariakirken, den katolske kirken på Stabekk, 

holdt en aktuell, engasjert og flott preken. Ruth Elisabeth 

Gulsett Nilsen fra Misjonskirken leste bibeltekster. Bærum 

Soul Children bidro med sang og dans . 

Fra den norske kirke/ Bærum prosti stilte Arnfinn Eng fra 

Østerås og Ingeborg Holberg Heggen fra Høvik. Med gode 

frivillige til å steke pølser og vafler ble dette en strålende ettermiddag 

på kirkebakken vår. 

SØNDAG 11.AUGuST KL 1100 

12. søndag i treenighettiden 


Nattverd. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. Offer: Menighetens 

arbeid 

SØNDAG 18. AUGUST KL. 11.00 



Britt Aanes Ekhougen. Maria 

Hansli. 

Til alle gudstjenester 

søndag formiddag 

Kirkeskyss: 

ring 06710 

20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 4.-7. 

klasse. Hver onsdag i menighetssalen 

fra 14.30 til 

17.00 

Som en del av Etter skoletid 

er det korgruppe for tweens 

kl. 16-17.00 

JABAGO 

Barnekor for alle sangglade 

5-9-åringer! Vi møtes hver 

onsdag i kirkerommet vårt 

kl.17.30 og holder på til 

kl.18.30. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl. 11.30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12.00 - alle 

tirsdager i måneden (når det 

ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12.00-14.00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

KORPROSJEKT 

Sammen med Haslum menighet. 

Øver hver torsdag kl. 

19.00 fra 12.oktober 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arrangeres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl. 19.30 i 

menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver 

torsdag (partallsuker) kl.18.00 

-21.00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap. 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i Bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker du samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

HØSTEN 2024 

Onsdagsmøter 

Første onsdagsmøte i Jar menighet 

etter sommerferien blir 

onsdag 28. august (taler ikke 

klar ennå). 

Onsdag 25. september arrangeres 

det tradisjonsrike 

fellesmøtet for Jar menighet, 

Bærum Frikirke, Bærum Misjonskirke 

og Bærum Baptistmenighet. 

I år er Frikirken 

vertskap for møtet i kirkens 

lokaler i Skogveien. 

Formiddagstreff 

Den siste tirsdagen i hver 

måned fra august til november 

er det formiddagstreff 

kl.12.00 -14.00, i menighetssalen. 

Den 27. august snakker 

sokneprest Britt Aanes 

Ekhougen om «Hagen som 

terapi». 

29. september: Program ikke 

fastsatt. 

29. oktober kommer billedkunstner 

Yngvar Larsen og 

forteller om sin kunst. Noen 

husker kanskje hans store 

flate «brød» som ble laget og 

utstilt i kirken påsken 2022. 

Det serveres varm lunsj før 

foredraget og kaffe etter. 

Hjertelig velkommen! 

21

Livets gang 

DØPTE 

Otto Haver-Løseth 

Sofia Baraldsnes Wellerop 

Hedvig Honningsvåg 

Vetle Bergkåsa Nyberg 

Henri Noel Timothèe Pèlaprat- 

Heimly 

Kaspar Lindblad Gallagher 

Saga Lossius Johansen 

Sebastian Urdahl 

Julie Arhei Løvbugt 

Mia Synnestvedt-Karlsen 

Ferdinand Isaksen 

Livia Frøysa Kind 

Emma Sortland Sivertsen 

Henny Olava Kolseth 

Leonardo Broggi Lillejord 

Luis Rodriguez-Kleiva 

Thea Aurora Åkre Strandskogen 

Tuva Reier-Nilsen 

Theo Grindheim Varre 

Alexander Elfstedt-Mikaberidze 

DØDE 

Ellen Øvstedal 

Kjell Otto Thoresen 

Thorstein Asvall 

Clarin Moestue 

Per Johansen Inger Kvalsvik 

Brit Tvilde 

Sissel Gravåk 

Aage Kristian Monsen 

BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP 

I DEN NORSKE KIRKE 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Forsidebildet: Konfirmantene i Jar framførte en flott forestilling for 

foreldrene sine og andre frammøtte under årets Jarival (Foto: Knut 

Christiansen) 

Illustrasjonsfoto side 5 og 8: Shutterstock 

Menighetsrådets 

hjørne 

Mer himmel 

på jord, på Jar? 

I en tid der nyhetsbildet minner mer om helvete 

enn himmel, og vi minnes om at menneskers 

lidelser ofte er andre menneskers ansvar, holder 

vi likevel oppe visjonen "Mer himmel på jord". 

Det har vært Den norske kirkes visjon fra 2014. Vi 

trenger dette håpet. Der lidelse er. Og der jeg er, 

der du er. 

Menighetsrådet gjennomførte nettopp sitt første 

årsmøte. Årsmeldingen viser fram et vell av 

møtesteder, stillesteder og gjøresteder. Aktive 

menighetsfolk på årsmøtet engasjerte seg i diskusjonen, 

for som menighet er vi alltid på vei, og 

innspill er verdifullt. 

Menighetsrådet arbeider for at kirken skal være 

relevant og møte folk der de er. Vi vil være der for 

alle som ønsker et fellesskap. Og vi er opptatt av 

at de ansatte skal ha gode arbeidsforhold og gi 

de frivillige ansvar og frihet til å tjene. I håp om å 

åpne opp for himmelgløtt på Jar. 

Beste hilsen 

Jorulf 

Abonner på ukebrev 

Hver helg sender vi nyhetsbrev 

med informasjon om 

alt som skjer i vår menighet 

den kommende uken. 

Her kan du abonnere. 

22

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

Kombiner en søndagstur 

i marka med 

gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på 

frivillig basis av menigheter 

i Bærum og Oslo vest. Ungdoms-grupper fra 

eiermenighetene hjelper til ved guds-tjenestene og 

servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

23

- Veldig stas å få vikariere 

som organist i Jar. Orgelet 

her er kanskje det beste jeg 

har spilt på, sier Ole Markus 

Bråthen. 

Tekst of foto: Knut Christiansen 

- Men jeg står litt i spagat for tiden, – 

mellom musikkinteressen, og det faktum 

at jeg også skal ha en jobb å leve av. Med 

tanke på det siste, studerer jeg for tiden 

matematikk og økonomi på universitet i 

Oslo, forteller Ole Markus, når vi møter 

ham på orgelkrakken før søndagens 

gudstjeneste. 

Han er nordfra – med oppvekst i 

Lyngen og Fauske. En pianospillende 

Vikar på 

prestesønn som veldig tidlig fikk prøve 

seg som organist i den gamle kirka på 

Lyngseidet. - Jeg er nok mer band-musiker 

enn kirkemusiker, forklarer han. – 

Musikkstudiet mitt i Kristiansand handlet 

om utøvende rytmisk musikk på piano. 

Det betyr pop og jazz – ikke mye klassisk 

notelesning. 

Disse ferdighetene fikk han utfolde 

som bandleder under Jarivalen i slutten 

av april, en hektisk langhelg med 

konfirmantene i de fleste rollene, også 

i bandet. - Morsomt og spennende. Et 

veldig flott tiltak for og med konfirmantene, 

slår han fast. 

- Har du brukt kirkeorgel i bandsammenheng, 

spør vi. 

- Nei, ikke til nå. Jeg tror det er ganske 

krevende på grunn av forsinkelsen i orgelet. 

Lyden kommer litt etter at du trykker 

ned tangenten. Men jeg beundrer folk 

som behersker det og bruker orgelet på 

tvers av sjangere. Mitt store forbilde i 

så måte er Iver Kleive. Musikken hans til 

Erik Poppes film «De usynlige», er helt 

magisk! Den kommer jeg stadig tilbake 

til. 

- I den filmen er både orgelet og kirkerommet 

viktig. Hva ville kirken vært uten 

musikk? 

- Det kan jeg nesten ikke 

forestille meg. Musikken 

og sangen er som en egen 

dimensjon, som kobler 

direkte til følelsene, tar i 

bruk andre sanser enn dem 

som forholder seg 

til alle ordene. Jeg 

er glad for at vi har 

en kirke som gir stor 

plass til musikken. 

orgel- 

krakken

Kirken på Jar 2-2024

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?