På vaklende føtter

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 1 Hvordan utviklingslæren overtok «Darwins teori er ikke lenger en teori, men et faktum. Ingen seriøs vitenskapsmann vil benekte at evolusjon har funnet sted.» Dette skrev sir Julian Huxley i 1959, 100 år etter at Darwin første gang publiserte sine teorier om artenes opprinnelse. Og i 2001 utga den kjente evolusjonist Ernst Mayr en bok der han gjentok denne forsikringen: «Evolusjon er ikke lenger en teori. Det er rett og slett et faktum.» Darwins teorier utløste en storm av protester da han lanserte dem i 1859, og flertallet av ledende vitenskapsmenn på den tiden var først imot den. Nå blir vi fortalt at det ikke lenger er en teori, men sannhet, og på skolen lærer barna med den største selvfølgelighet at vi stammer fra apene. Faktisk har hele samfunnet vårt blitt påvirket av det evolusjonistiske synet om at det ikke finnes noen Skaper, ingen plan eller hensikt bak universet, ingen fremtidig dom, ikke noe ansvar overfor en høyere makt og ingen absolutt standard for rett og galt. Disse synspunktene baserer seg på at evolusjonsteorien er sann. Men er den det? Kan utviklingslærens troverdighet heves over enhver tvil? La oss finne ut hvordan den kunne bli så dominerende. Hvor begynte det hele? Faktisk startet ikke ideen om evolusjon med Darwin. Slike tanker dukket opp allerede hos de gamle grekerne. Anaximander, som levde 500 år før Kristus, mente at mennesket hadde utviklet seg fra fiskene, og Empedokles på 400-tallet f.Kr. var sikker på at menneskene var en videreutvikling fra planteriket. Men synspunktene ble ikke akseptert. Spontan forplantning? Abiogenesis er betegnelsen på teorien som utrolig nok holdt seg levende gjennom flere tusen år i Vesten. Den gikk ut på at liv kunne oppstå Kan utviklingslærens troverdighet heves over enhver tvil? spontant i gjørme og slim, fra råtnende planter eller bedervet kjøtt. Aristoteles, som levde 300 år før Kristus, mente at han hadde sett fluer og andre insekter komme ut av gjørme. Når det kunne skje med insekter, hvorfor ikke da også med andre skapninger? Denne teorien var like ubibelsk og uvitenskapelig som selve evolusjonen. På 400-tallet påpekte pave Gregor at denne overtroen sto mot Bibelens ord, men folk fortsatte å tro som før, i århundrer! 3
Kapittel 1 Først på 1800-tallet motbeviste Pasteur disse fantasiene med sine avhandlinger. Men to svært anerkjente vitenskapsmenn, William Harvey og Francesco Redi, hadde allerede to hundre år før det prøvd å overbevise sin samtid, med slående argumenter. Redi eksperimenterte ved å dekke til råttent kjøtt slik at fluene ikke kunne legge egg på det – og dermed kom det ingen larver ut av det. Hvordan denne teorien kunne holde seg over så lang tid, tross råd fra eminente vitenskapsmenn, kan virke underlig for oss. Jeg tror at det er de samme årsakene som ligger til grunn for at evolusjonsteorien blir trodd i dag. Vitenskapsmannen Ernst Haeckel bekreftet dette på 1800-tallet ved å hevde at en gradvis utvikling måtte være sannheten, for ellers ble man nødt til å tro på en skaper. Folk trodde på teorien fordi de ikke ønsket å tro på Bibelens Gud. Nøyaktig det samme gjelder mange forskere i dag, og evolusjon kan se ut til å være en moderne variant av den gamle overtroen. Lærer ikke også evolusjonsteorien at levende materie plutselig oppsto fra noe ikke-levende? Hva da med fossilene? I flere århundrer ble evolusjonsteorien forhindret fra å bli populær på grunn av denne like gudløse teorien om spontan tilblivelse av liv. Når vi ser tilbake, virker det merkelig at fossiler ikke ble brukt som bevis for evolusjon, siden de anses som så viktige i dag. Folk visste nok om dem, for fossiler ble først lagt merke til av de tidlige grekerne. Men i middelalderen ble fossilene betraktet som noe som var blitt formet av sol og regn, og som bare lignet på rester av dyr. En av de første som forsket på fossiler, var Ristoro d’Arezzo, en mann som vi vet trodde på Bibelen. I 1282 skrev han at fossilene var et tydelig bevis på flommen i Noahs dager. Men teoriene hans ble glemt. På 1600-tallet kom Niels Stenson (kjent som Steno), med sine studier av de forskjellige berglagene som han mente hadde blitt dannet oppå hverandre gjennom tiden, med ulike fossiler fra de forskjellige epokene. På grunn at dette er han kjent som «stratigrafiens far». Stenos argumenter førte ikke til noen aksept av evolusjonære ideer. Selv var han overbevist om at observasjonene var i samsvar med Bibelens fortelling om syndfloden. Siste del av 1600-tallet ble kalt «Diluvialismens glansdager» (de som tror at geologiske fenomener kan forklares av flommen). John Woodward, som blir sett på som geologiens far, mente at de forskjellige bergartene ikke hadde oppstått gjennom tidsepoker, men at de stammet fra en og samme hendelse, syndfloden. Fossilene var rester av dyr som hadde dødd i flommen. Dette synet ble videreført av paleontologene (de som forsker på utdødde dyr og planter). De fant enorme fossile gravplasser som tydet på en I 1282 skrev Ristoro d’Arezzo at fossilene var et tydelig bevis på flommen i Noahs dager. Fossil av et skjell. 4
Page 1 and 2: Sylvia Baker PÅ VAKLENDE FØTTER S
Page 6 and 7: Funn av mange enorme gravplasser me
Page 8 and 9: Kapittel 1 med biskopen i Oxford, S
Page 10 and 11: Kapittel 1 har vi bevis på at menn
Page 12 and 13: PERIODE Pleistocen Pilocen Milocen
Page 14 and 15: Store ansamlinger av fossiler eller
Page 16 and 17: Kapittel 2 druknet. Hvordan kan dis

På vaklende føtter

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?