På vaklende føtter

Sylvia Baker
PÅ VAKLENDE FØTTER
Søkelys på Darwins utviklingsteori
Hvordan
utviklingslæren
overtok
Genetikken
og Guds
naturlige
utvalg
Hva beviser
egentlig fossilene?
Hvor ung
er jorden?
Menneskets
virkelige
historie
Oppdatert
utgave av
heftet som
har betydd
mye for mange
i snart 50 år.

Kapittel 5
Innhold
Introduksjon
Første utgave av denne boken
kom i 1976. I løpet av de snart
50 år som er gått siden da, er
Copyright © Sylvia Baker 2020
Originalens navn:
Bone of Contention
Originalen utgitt av:
EP BOOKS (Evangelical Press)
140 Coniscliffe Road, Darlington,
Co. Durham, UK
1. Hvordan utviklingslæren
overtok | Side 3
2. Hva beviser egentlig
fossilene? | Side 10
det gjort store framskritt innen genetikken,
i vitenskapens historie, i å
forstå radioaktiv datering, ja, i alle
grener av forskningen. Da er det ganske
bemerkelsesverdig at det grunnleggende
budskapet i de første utgavene
ikke har endret seg, men tvert
imot er blitt styrket.
Noe av materialet fra den gang er
nå blitt revidert eller erstattet, ikke
fordi det inneholdt feil, men fordi ny
informasjon kan være vel så viktig.
Bakerst i boken er en liste over bøker
som bekrefter innholdet i det du nå
Norsk copyright © Ventura forlag AS 2024
Oversettelse: Øyvind Hartberg
Sats og omslag: Kristian Kapelrud
Alle bilder dersom ikke annet er angitt:
Freepik, Pikaso AI, Kristian Kapelrud
Trykk og innbinding: InDevelop, Latvia
1. opplag mai 2024
3. Genetikken og Guds
naturlige utvalg | Side 20
4. Hvor ung er jorden? | Side 34
5. Menneskets virkelige
historie | Side 42
skal få lese, og som kan gi mulighet
for videre dypdykk.
En ting er sikkert: Den darwinistiske
utviklingsteorien, som i utgangspunktet
sto på vaklende føtter,
er blitt ytterligere svekket gjennom
nyere forskning. Og Bibelens skapelsesfortelling
er på sin side blitt mer
og mer troverdig. Den er ikke blitt
mindre sannsynlig, men tvert imot
forbausende nok bekreftet gjennom
moderne vitenskapelige metoder.
(Tillegg 3 på side 31 er velvilligst
stilt til vår disposisjon av Sheena Tyler).
ISBN 978-82-8365-178-2
Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene
hentet fra Bibel 2011 © Bibelselskapet.
Ventura forlag AS, 2312 Ottestad
post@venturaforlag.no
www.venturaforlag.no
Flodbølgens katastrofale følger påvirket
både geografi, geologi og klimaet
på jorden. Vi vet også at det var en
istid ikke lenge etter Noahs dager, trolig
i sammenheng med at jorden skulle
tørke opp og kjøles ned. Gjenopprettelsen
måtte nødvendigvis ta veldig
lang tid. Vi lever vel fortsatt i en slags
«etter-syndfloden-tid». Fortsatt skjer
katastrofer, men i mye mindre skala.
De var større og hyppigere de første
årene etter vannflommen enn de er
nå, som vi kan se av fossilene.
Den dag i dag merker vi ettervirkninger
etter dommen over menneskehetens
opprør og synd. Mange arter
av planter og dyr er blitt utryddet, naturen
er fattigere, selv om det fortsatt
er mye vakkert. Tilgangen på mat har
blitt dårligere. Jordskjelv, vulkanutbrudd
og tørketider rammer millioner
av mennesker, klimaet forverres,
og livslengden er redusert. Alt dette
på grunn av synd.
I disse fem kapitlene har jeg forsøkt
å vise at de vitenskapelige bevisene
fullt ut støtter Bibelens fremstillinger,
og at de slett ikke støtter teoriene
om at alt liv oppsto tilfeldig. Hva
kan det da komme av at store deler av
vitenskapens menn og kvinner fremdeles
tviholder på evolusjonsteoriene,
og endatil rakker ned på dem som tror
Vil du vite mer?
Dette lille heftet har gitt en kort
oversikt over et umåtelig komplekst
og detaljrikt emne. Ressursene
nedenfor underbygger det du nå har
lest, og går enda dypere til verks:
BØKER
En oversikt
The New Creationism av Paul Garner,
EP Books 2009
Om vitenskapens historie
The Bible, Protestantism and the Rise of
Natural Science av Peter Harrison,
Cambridge University Press, 1998
’’
Ingen vitenskapsmann opererer
fra en nøytral eller objektiv
filosofisk posisjon.
på Bibelen? Ser de ikke hvor upålitelige
disse teoriene er, og at de motsies av
en rekke beviser? Det er viktig å forstå
at ingen vitenskapsmann opererer
fra en nøytral eller objektiv filosofisk
posisjon. Den rådende filosofien blant
de fleste vitenskapsmenn i dag er «naturalisme»,
en retning som antar at
det overnaturlige ikke eksisterer, eller
i det minste at det ikke har noen relevans
for dem som vitenskapsmenn.
Denne antakelsen vil påvirke måten
de tolker funnene sine på.
Gud har gitt oss en klar beskjed
om hvordan han ser på situasjonen
som råder i dag. Han har faktisk advart
oss om at vi kunne forvente det.
I den følgende teksten fra Bibelen,
skrevet for to tusen år siden, har han
advart oss om den fryktelige slutten
for dem som fornekter ham, og om de
ugudelige teoriene mange vil tro på.
The Fall of Man and the Foundations of
Science av Peter Harrison,
Cambridge University Press, 2007
The Territories of Science and Religion
av Peter Harrison, The University
of Chicago Press, 2015
Fossiler og jordens alder
Darwin’s Doubt av Stephen C. Meyer,
HarperOne, 2013
Earth’s Catastrophic Past: Geology,
Creation and the Flood, Vol. 1 and 2
av Andrew Snelling, ICR, 2009
Thousands not Billions av Don DeYoung,
Master Books, 2005
Genetikk, Arvelære
Genetics Genetic Entropy and the Mystery
of the Genome av J.C. Sanford, FMS
Publications, 2008
Først og fremst må dere vite at det i
de siste dager skal komme folk som farer
med spott og følger sine egne lyster.
Hånlig sier de: «Hva med løftet om
hans gjenkomst? Fedrene våre er døde,
men alt er som det har vært fra skapelsen
av.» De som sier slikt, glemmer at
det fra eldgammel tid var himler og en
jord som steg fram av vann og består
ved vann, i kraft av Guds ord. Og ved
det gikk verden den gang under da den
ble oversvømt av vann. Men de himler
og den jord som nå er, er i kraft av det
samme ordet spart til ilden. De holdes
oppe helt til dommens dag, da ugudelige
mennesker skal gå fortapt. Men én ting,
mine kjære, må dere ikke glemme: For
Herren er én dag som tusen år og tusen
år som én dag. … Men Herrens dag skal
komme som en tyv. Da skal himmelen
forgå med et rungende drønn, elementene
skal komme i brann og bli fortært, og
jorden og alle gjerninger som er gjort på
jorden, skal komme fram i lyset. … Nå
vet dere dette på forhånd, mine kjære.
Vær derfor på vakt, så dere ikke lar dere
rive med og blir ført vill av mennesker
uten holdepunkt, og mister fotfestet.
Dere skal vokse i nåden og i kjennskap
til vår Herre og frelser Jesus Kristus.
Ham være ære, nå og til evighetens dag!
Amen.
2 Pet 3, 3–7, 10, 17–18
The Myth of Junk DNA av Jonathan
Wells, Discovery Institute Press,
2011
Evolution: Still a Theory in Crisis
av Michael Denton, Discovery
Institute Press, 2016
SIDER PÅ INTERNETT
Biblical Creation Trust:
biblicalcreationtrust.org
Discovery Institute: Centre for Science
and Culture: discovery.org/id/
Evolution News and Views:
evolutionnews.org
Answers in Genesis:
answersingenesis.org
Creation Ministries International:
creation.com
2 47

Kapittel 1
Hvordan utviklingslæren
overtok
«Darwins teori er ikke lenger
en teori, men et faktum.
Ingen seriøs vitenskapsmann
vil benekte at evolusjon
har funnet sted.»
Dette skrev sir Julian
Huxley i 1959, 100 år
etter at Darwin første
gang publiserte sine teorier
om artenes opprinnelse. Og i
2001 utga den kjente evolusjonist
Ernst Mayr en bok der han
gjentok denne forsikringen:
«Evolusjon er ikke lenger en teori.
Det er rett og slett et faktum.»
Darwins teorier utløste en
storm av protester da han lanserte
dem i 1859, og flertallet av ledende
vitenskapsmenn på den tiden
var først imot den. Nå blir vi fortalt
at det ikke lenger er en teori, men
sannhet, og på skolen lærer barna
med den største selvfølgelighet at vi
stammer fra apene. Faktisk har hele
samfunnet vårt blitt påvirket av det
evolusjonistiske synet om at det ikke
finnes noen Skaper, ingen plan eller
hensikt bak universet, ingen fremtidig
dom, ikke noe ansvar overfor en
høyere makt og ingen absolutt standard
for rett og galt.
Disse synspunktene baserer seg
på at evolusjonsteorien er sann. Men
er den det? Kan utviklingslærens troverdighet
heves over enhver tvil? La
oss finne ut hvordan den kunne bli så
dominerende.
Hvor begynte det hele?
Faktisk startet ikke ideen om evolusjon
med Darwin. Slike tanker
dukket opp allerede hos de gamle
grekerne. Anaximander, som levde
500 år før Kristus, mente at mennesket
hadde utviklet seg fra fiskene, og
Empedokles på 400-tallet f.Kr. var
sikker på at menneskene var en videreutvikling
fra planteriket. Men
synspunktene ble ikke akseptert.
Spontan forplantning?
Abiogenesis er betegnelsen på teorien
som utrolig nok holdt seg levende
gjennom flere tusen år i Vesten.
Den gikk ut på at liv kunne oppstå
Kan
utviklingslærens
troverdighet
heves over enhver tvil?
spontant i gjørme og slim, fra råtnende
planter eller bedervet kjøtt. Aristoteles,
som levde 300 år før Kristus,
mente at han hadde sett fluer
og andre insekter komme ut av gjørme.
Når det kunne skje med insekter,
hvorfor ikke da også med andre
skapninger? Denne teorien var like
ubibelsk og uvitenskapelig som selve
evolusjonen. På 400-tallet påpekte
pave Gregor at denne overtroen sto
mot Bibelens ord, men folk fortsatte
å tro som før, i århundrer!
3

Kapittel 1
Først på 1800-tallet motbeviste
Pasteur disse fantasiene med sine avhandlinger.
Men to svært anerkjente
vitenskapsmenn, William Harvey
og Francesco Redi, hadde allerede to
hundre år før det prøvd å overbevise
sin samtid, med slående argumenter.
Redi eksperimenterte ved å dekke til
råttent kjøtt slik at fluene ikke kunne
legge egg på det – og dermed kom det
ingen larver ut av det.
Hvordan denne teorien kunne
holde seg over så lang tid, tross råd
fra eminente vitenskapsmenn, kan
virke underlig for oss. Jeg tror at det
er de samme årsakene som ligger til
grunn for at evolusjonsteorien blir
trodd i dag. Vitenskapsmannen Ernst
Haeckel bekreftet dette på 1800-tallet
ved å hevde at en gradvis utvikling
måtte være sannheten, for ellers ble
man nødt til å tro på en skaper. Folk
trodde på teorien fordi de ikke ønsket
å tro på Bibelens Gud. Nøyaktig det
samme gjelder mange forskere i dag,
og evolusjon kan se ut til å være en
moderne variant av den gamle overtroen.
Lærer ikke også evolusjonsteorien
at levende materie plutselig oppsto
fra noe ikke-levende?
Hva da med fossilene?
I flere århundrer ble evolusjonsteorien
forhindret fra å bli populær på
grunn av denne like gudløse teorien
om spontan tilblivelse av liv. Når
vi ser tilbake, virker det merkelig at
fossiler ikke ble brukt som bevis for
evolusjon, siden de anses som så viktige
i dag. Folk visste nok om dem, for
fossiler ble først lagt merke til av de
tidlige grekerne. Men i middelalderen
ble fossilene betraktet som noe som
var blitt formet av sol og regn, og som
bare lignet på rester av dyr.
En av de første som forsket på fossiler,
var Ristoro d’Arezzo, en mann
som vi vet trodde på Bibelen. I 1282
skrev han at fossilene var et tydelig
bevis på flommen i Noahs dager. Men
teoriene hans ble glemt.
På 1600-tallet kom Niels Stenson
(kjent som Steno), med sine studier
av de forskjellige berglagene som
han mente hadde blitt dannet oppå
hverandre gjennom tiden, med ulike
fossiler fra de forskjellige epokene.
På grunn at dette er han kjent som
«stratigrafiens far». Stenos argumenter
førte ikke til noen aksept av evolusjonære
ideer. Selv var han overbevist
om at observasjonene var i samsvar
med Bibelens fortelling om syndfloden.
Siste del av 1600-tallet ble kalt
«Diluvialismens glansdager» (de som
tror at geologiske fenomener kan forklares
av flommen). John Woodward,
som blir sett på som geologiens far,
mente at de forskjellige bergartene
ikke hadde oppstått gjennom tidsepoker,
men at de stammet fra en og
samme hendelse, syndfloden. Fossilene
var rester av dyr som hadde dødd
i flommen.
Dette synet ble videreført av paleontologene
(de som forsker på utdødde
dyr og planter). De fant enorme
fossile gravplasser som tydet på en
I 1282 skrev Ristoro d’Arezzo at fossilene var et tydelig bevis på flommen i Noahs dager. Fossil av et skjell.
4

Funn av mange
enorme gravplasser
med fossiler
rundt omkring i
verden tyder
på at det må ha
skjedd en verdensomspennende
katastrofe.
Georges Cuvier.
Ill.: Wikimedia
katastrofe. Det er ingen overdrivelse
å si at praktisk talt alle de tidlige
paleontologene var motstandere av
evolusjon, et faktum som ble erkjent
av Charles Darwin. Moderne geologer
og paleontologer gjør klokt i å huske
at begge disse disiplinene ble etablert
av bibeltroende kreasjonistiske vitenskapsmenn.
Utviklingshistoriens
frø blir sådd
Mot slutten av 1700-tallet begynte
folk å snakke om evolusjon igjen. En
av disse var Erasmus Darwin, bestefaren
til Charles, som til en viss grad
må ha påvirket barnebarnet sitt.
Hans franske kollega, Lamarck, holdt
foredrag i Paris om gradvis utvikling.
Men han fikk ikke mange tilhengere
på den tiden, særlig på grunn av
paleontologen Georges Cuvier, som
samlet full sal når han foreleste om
fossiler. Han motarbeidet evolusjonsteorien
med all sin styrke, og på denne
måten holdt han den i sjakk i flere
tiår til.
Men selv om Cuvier ikke på noe
punkt kunne tenke seg en utvikling
uten Guds inngripen, hadde han likevel
et syn som ikke helt lot seg forene
med Bibelen. Han mente at fossilene
måtte stamme fra flere store
katastrofer på jorden, der syndfloden
var den siste. Troen på en storflom
hadde begynt å avta blant folk og ble
nå ytterligere undergravd.
I 1795 fremmet James Hutton
sin teori om uniformitarianisme. Det
er teorien om at geologiske prosesser
alltid har fungert som de gjør nå, og
at jordens nåværende form ikke er
forårsaket av store katastrofer, som
en verdensomspennende flom.
Det er viktig å forstå at det ikke var
bevisene i seg selv som førte til denne
store overgangen fra den rådende
troen. Hutton tilhørte en gruppe av
intellektuelle som kalte seg «Scottish
Enlightment», som ikke ville godta
noe som stred mot menneskelig
fornuft. Alle var ikke direkte ateister,
(Hutton kalte seg «deist»), men
når det dreide seg om geologi, hadde
de utelukket Bibelen. Hutton så på
endringene i naturen gjennom sine
fornuftsbriller og avviste all tale om
en storflom. Uniformitarianismen
holdt grepet om forskningen i de neste
hundre år og preger fortsatt en del
av disse idéene.
Da jeg selv tidlig i 1970-årene
begynte å forelese om disse temaene,
kunne det komme både buing og
protester i auditoriet hvis jeg nevnte
«katastrofe» eller «storflom». Det var
ingen bevis for noen større katastrofe
i bergartene, sa de! Hva slags uvitende
foreleser var jeg? Dette hadde
jo for lengst blitt motbevist! Det de
ikke var klar over, var at den såkalte
uniformitarianismen var på vikende
front. I dag er det fullt anerkjent at
bergartene bærer preg av katastrofe
en gang i fortiden.
5

Kapittel 1
I dag betraktes evolusjonslæren
som en allmenn sannhet.
Men hvor er bevisene?
Denne striden innad i forskningsmiljøene
kan lære oss en viktig lekse:
I over hundre år var de helt åpenbare
bevisene på katastrofe som usynlige
for de fleste geologer og paleontologer.
Dette illustrerer hvordan et feilaktig
verdensbilde kan gjøre oss blinde.
Både paleontologien og geologien
ble forhindret i å se objektivt på
forskningen, påvirket av intellektuell
skråsikkerhet.
En mann som videreførte og utviklet
Huttons idéer var Charles Lyell.
Hans verk Principles of Geology,
påvirket Charles Darwin sterkt.
Darwin og «Artenes opprinnelse»
Mange forskere før Darwin hadde i
likhet med Hutton og Lyell bidratt
til å utvikle evolusjonstanken. Det er
likevel Darwins navn som er uløselig
knyttet til læren. Det han skrev var
egentlig ikke nytt, men teorien hadde
aldri tidligere blitt presentert så presist
og sammenhengende eller med
det som ved første øyekast så ut til å
være mange bevis.
Hva var det egentlig som sto i boken
hans, On the Origin of Species by
Means of Natural Selection? Han begynte
med å vise til hvordan et avkom
aldri var en tro kopi av sine foreldre,
og at disse forskjellene kan overføres
til senere generasjoner. Han hevdet at
dyr med gunstige variasjoner vil øke i
antall, mens andre vil ha en tendens
6
til å dø ut. Gjennom denne prosessen,
sa Darwin, kan det til slutt oppstå
nye arter.
Darwin fortalte at han var kommet
til denne konklusjonen etter å
ha studert dyrelivet på Galapagosøyene
utenfor kysten av Sør-Amerika.
Dyreslagene på øyene var i slekt
med dyr på fastlandet, men var likevel
forskjellige fra dem. For eksempel
så det ut til å være en spesiell rase
med kjempeskilpadder på hver øy.
«Artenes opprinnelse».
Det kunne igjen medføre at det på
sikt kunne oppstå nye arter på stedet.
I dag anses dette ikke bare som
en teori, men det betraktes som en
allmenn sannhet at denne prosessen
har gitt opphav til alt levende på jorden.
Mine lesere har kanskje allerede
skjønt at det finnes logiske brister i
argumentasjonen. For hvordan kan
en prosess som velger fra noe som
allerede er der, skape noe nytt? Hvis
endring skjer, hva er mekanismen
bak? Darwin hadde ikke forklart
hvor nye egenskapene skulle komme
fra. Av den grunn var det mange ledende
forskere som ikke aksepterte
teoriene hans da «Artenes opprinnelse»
kom ut i 1859. Faktisk anklaget
mange av dem Darwin for å ha gitt ut
en bok som kunne føre til stor skade.
I 1860-årene var den vitenskapelige
verden nesten helt imot Darwin.
Hvordan kunne da situasjonen etter
hvert bli snudd opp ned, slik at hans
synspunkter ble akseptert overalt?
Huxley og debatten
med biskopen
En stor del av ansvaret for darwinismens
frammarsj hviler på en bestemt
mann: den dyktige vitenskapsmannen
Thomas Henry Huxley. Han bestemte
seg for å kjempe for evolusjonslæren.
Et historisk møte fant
sted 30. juni 1860 ved universitetet i
Oxford, hvor Huxley skulle debattere

Kapittel 1
med biskopen i Oxford, Samuel Wilberforce.
En vandrehistorie verserte
i England i de neste 100 årene om
hvordan Huxley overkjørte biskopen
med sine argumenter for evolusjonsteorien,
og lot Wilberforce framstå
som uvitende og dårlig informert.
I de senere år er det mye som tyder
på at dette var ren propaganda fra
Huxleys tilhengere, for biskopen var
i virkeligheten både lærd og intelligent,
og hadde faktisk utgitt et motskrift
til Darwins bok, som Darwin
selv innrømmet var «et usedvanlig
klokt dokument».
De falske ryktene om den seierrike
evolusjonisten og den dumme
biskopen viste seg dessverre å være
svært effektive for tilhengerne av den
nye læren, og ryktene ser ut til å ha
vært starten på de store omveltningene:
I løpet av ti år endret den vitenskapelige
oppfatningen seg over hele
verden til fordel for evolusjon. Dette
skyldtes ikke bare Huxleys veltalenhet,
for også andre faktorer bidro til
suksessen. Blant disse er:
1. Darwin la fram så mange eksempler
på endringer i dyreverdenen,
at folk lot seg overtale
av det.
2. Noen mennesker
prøvde, da som nå, å
finne argumenter for
å forkaste troen på en
skaper. Når vitenskapen
ga dem gode grunner
til å avskaffe Gud,
grep de dem begjærlig.
3. I store deler av kristenheten
prøvde man
å inngå et kompromiss
med den nye læren
og hevdet at den bibelske skapelsesberetningen
godt kunne la seg
forene med Darwins teorier. Dette
var både usant og unødvendig.
Thomas Henry
Huxley
De to synene er basert på helt forskjellige
prinsipper, og det var ingen
grunn til å foreslå at de skulle
blandes sammen.
4. Enda en årsak til at
akkurat 1860-årene
var en gunstig tid for
evolusjonistene, skal
jeg komme tilbake til
senere. Det dreier seg
om forvirring rundt
betydningen av begrepet
«arter».
Mesteparten av bevisene
Darwin kom med, stammet
fra undersøkelser på
Galapagos-øyene. Han
var overbevist om at finkene
der hadde utviklet
seg til nye finkearter. Han foreslo så
at på en lignende måte måtte alt levende
ha utviklet seg fra en veldig enkel
organisme.
Darwin
studerte
dyrelivet på
Galapagosøyene.
7

Kapittel 1
Darwin mente at de forskjellige
variantene av finker var eksempel
på evolusjon.
Det fantes kristne som hevet røsten
og protesterte på alt Darwin var
kommet med. De så ut til å tro at dersom
Darwins teori om finkene stemte,
så ville det være bevis for hele
evolusjonsteorien. Men sier Bibelen
at arter ikke kan forandre seg? Bibelen
sier at dyrene skulle formere seg i
henhold til sitt «slag», men er en art
det samme som et slag?
Kirken hadde i tidligere tider aldri
funnet grunn til å si at artene i
skaperverket ikke kunne endre seg.
Det var i samsvar med Bibelen å tro
at de kunne endre seg,
men ikke i retning av
større kompleksitet.
Først på 1700-tallet
kom oppfatningen om
at arter var uforanderlige.
En mann som var
ansvarlig for å fremme
dette synet var Carl von
Linné. Han var kreasjonist
og er kjent som
«Taxonomiens far». Linné
arbeidet med å katalogisere
planter og dele
dem inn i arter, slekt, familie osv.
Han sorterte skapninger «etter sitt
slag». Til å begynne med trodde Linné
at Bibelens «slag» var det samme som
en art, men senere i livet skiftet han
mening og aksepterte en viss fleksibilitet
på artsnivå.
Dette synet hadde likevel rukket
å bli utbredt da Darwin gjorde sine
funn på Galapagos, og synet var blitt
foreslått som en vitenskapelig og teologisk
sannhet. Da Darwin mente
å kunne motbevise
’’
Kristne har all god
grunn til å holde
fram alle de gode
argumentene som
understreker Bibelens
fortelling om en
Skapermakt.
dette, uttalte han: «Det var som om å
innrømme et drap!» I senere utgaver av
boken sin erkjente han at mange kreasjonistiske
vitenskapsmenn på hans
tid faktisk aldri hadde trodd at arter
var uforanderlige, men at variasjon
var mulig på artsnivå. Det var gjerne
kristne uten biologisk bakgrunn som
trodde at arter var uforanderlige, og
selv i dag fører dette gjerne til forvirring
i skapelse-/evolusjonsdebatter.
Jeg har lyst til å understreke det
samme som biologene på Darwins tid
påpekte, nemlig at variasjoner innen
en og samme art naturligvis
forekommer, men
det er en mye bedre
forklaring på dem enn
darwinistisk evolusjon.
Det vil jeg vise i kapitlene
som kommer. Kristne
på Darwins tid trodde
de forsvarte Bibelens
ved å hevde at arter ikke
kunne forandre seg,
men i møte med evolusjonister
ble det å argumentere
mot feil påstand.
Det var ikke endringen i arter
som var problemet, men snarere ideen
om at dyr kan utvikle seg til nye,
mer komplekse vesener. På Galapagos
var en ny variant skilpadde fortsatt
skilpadde, og finker var fortsatt finker.
Endringene var ikke fundamentale.
Det var ikke endringer i retning
av større kompleksitet. Som vi skal
se i de neste kapitlene,
8

Kapittel 1
har vi bevis på at mennesket ikke er
en videreutvikling av apene, og pattedyr
er ikke en videreutvikling av
reptiler. Vi stammer overhodet ikke
fra en klump med leire som gjennom
millioner av år har utviklet seg til det
vi er. Vi, og alle levende organismer,
er skapt på underfullt vis av en himmelsk
Skaper som er full av visdom
og av kjærlighet til sine skapninger.
Vi kan ikke se bort fra at kirken
har noe av skylden for at utviklingslæren
hadde framgang, og at den nå
dominerer oss fullstendig. Men det
er fortsatt ikke for sent å slå tilbake!
Mye tyder på at hvis vi går inn for å
bekjempe utviklingslæren nå, har vi
en større sjanse for å lykkes enn noen
gang de siste 150 årene. Det lille heftet
du sitter med nå, ble første gang
utgitt for snart 50 år siden. Årene
som er gått siden da, har gitt oss en
dramatisk økning av kunnskap, noe
som absolutt ikke har vært til fordel
for evolusjonsteorien. Funnene
avslører manglene i darwinismens
tankegods og har forsterket det kreasjonistiske
synet som også grunnleggerne
av moderne vitenskap hadde.
Kristne har all grunn til å hevde at
bevisene støtter Bibelens beretning
og vitner om verket til en
mektig Designer.
Tillegg 1
Tvil, betenkeligheter og moderne tankegods
Skepsisen til darwinismen ble
ført videre av mange forskere på
1800-tallet. Selv om de til slutt
ble overbevist om at evolusjon
hadde skjedd, avviste mange forskere
Darwins forklaring om at
det hadde skjedd ved naturlig utvalg
– at de beste overlever. De
kunne ikke se at naturlig utvalg
hadde noen kreative krefter. Fra
begynnelsen av 1900-tallet ble
Mendels arvelover fra 1865 gjenoppdaget,
og moderne genetikk
så dagens lys. Disse lovene ville
slått spikeren i kista til darwinismen,
hvis ikke andre vitenskapsmenn,
og også teologene,
hadde motarbeidet det. Og på
1930-tallet slo en elitegruppe av
Tillegg 2
forskere seg sammen for å redde
Darwins teorier. De omarbeidet
darwinismen for at den skulle
passe med funnene i genetikken.
Jeg er sikker på at det var ateismen
som var hovedmotivasjonen
deres. Den nye teorien ble kjent
som Den moderne syntese, og det
er denne formen for darwinisme
som er utbredt i dag. Mer om
dette i kapittel 3. Den moderne
syntese er basert på populasjonsgenetikk,
en matematisk disiplin
som er svært vanskelig å forstå.
Dens forkjempere består virkelig
av innflytelsesrike forskere, en av
dem var min egen høyt beundrede
professor fra studietiden, John
Maynard Smith.
Bibelske begreper i moderne vitenskap
For noen år siden begynte historikere
og filosofer å fundere på hvordan
det kunne ha seg at den moderne
vitenskapen fra 1600-tallet
og framover kunne oppstå og spre
seg så raskt i en slik avkrok av
verden som Vest-Europa var regnet
for den gang. De ble forbauset
over svarene de fant, og som
er sammenfattet i to av bøkene til
Peter Harrison (se litteraturlisten
bak i boken). Svaret var: Det var
en urokkelig tro på Bibelen som
var starten på det hele. Da Bibelen
etter hvert ble allemannseie,
ble lest og studert og anerkjent
som troverdig, vokste det fram
dyktige vitenskapsmenn. Innebygd
i denne bibeltroskap var erkjennelsen
av Syndefallet, og behovet
for å utforske tilværelsen.
Faktisk var hele stjernegalleriet av
disse århundrers vitenskapsmenn
bekjennende kristne, inkludert
Kepler, Newton, Boyle, Faraday,
Clark-Maxwell, Mendel og Pasteur.
Alle disse har på hvert sitt felt
vært grunnleggere av nye vitenskapelige
disipliner. Andre vitenskapsmenn
som ikke var troende,
var ikke opphav til slike gjennombrudd
i forskningen som de troende,
og det er ingen tilfeldighet.
Har den fantastiske naturen
vår oppstått av seg selv,
eller er den blitt skapt?
Bildet er fra Mon Mok Tawan
i Thailand.
9

Kapittel 2
Hva beviser
egentlig fossilene?
Det aller viktigste, ja faktisk
det eneste direkte bevis på om
utviklingen av individer kan
ha funnet sted, kommer fra
studiet av fossiler.
Berglag i Salta, Argentina.
Foto: Travelwayoflife, Wikipedia
10
Som vi så i kapittel 1, fant ikke
de som studerte fossiler på
1600- og 1700-tallet, noe som
tydet på evolusjon gjennom tiden.
Funnene bekreftet heller tidligere
teorier om en skapelse, og deretter
en verdensomspennende flom.
Da Darwin utga sin bok om artenes
opprinnelse i 1859, var han fullt klar
over at forskningen på fossiler ikke
støttet teorien hans. Men han regnet
med at videre undersøkelser av
fossilene til slutt ville bekrefte den.
Har det skjedd? Tror du at resultater
av fossilforskningen, nå 150 år senere,
har bekreftet læren hans, eller har
de tvert imot bekreftet Bibelens innhold?
Dette er spørsmålene vi nå må
vurdere.
Fossiler, bergarter og
mulig endring av artene
Først må vi klargjøre hva fossilene
måtte ha fortalt oss hvis Darwins
utviklingslære stemte med virkeligheten.
La oss anta at evolusjon har
blitt endelig bevist med andre metoder
enn paleontologi. Hva måtte vi da
ha funnet når vi forsket på fossilene?
Jo, følgende:
a) I de aller nederste, eldste berglagene
måtte vi da ha funnet rester
av meget enkle organismer. Ved å
undersøke stadig nyere bergarter,
måtte det vi fant av rester, ha vist
mer og mer velutviklete vesener.
b) Vi måtte ha ventet å finne «mellomstadier»
av de forskjellige typer
individer, slik som «halvveis
fisk, halvveis frosk», eller en mellomting
mellom et krypdyr og et
pattedyr. Siden prosessen skal ha
skjedd veldig gradvis og tilfeldig
uten noe sluttprodukt i sikte, burde
det være milliarder av mellomformer.
Darwin selv skrev i «Artenes
opprinnelse» at overgangsformene
må ha eksistert i «ufattelig
antall» (kap. 6), og at antallet må
ha vært «ufattelig stort» (kap. 9).

PERIODE
Pleistocen
Pilocen
Milocen
Oligocen
Eocen
Kritt
Jura
Trias
Perm
Menneske
Mastodon
Og i siste instans måtte det gå an
å finne rester etter ape-lignende
mennesker.
Fossiler, bergartene,
og de bibelske beretninger
Pteranodon
Struthiomimus
Ammonite
Dimetrodon
La oss nå anta at Bibelen gir oss en
sann beskrivelse av jordens tidligste
historie. Hva måtte vi da regne med å
finne blant fossilene?
Første Mosebok forteller oss at
Gud først skapte jorden, og at den var
dekket av vann. Så skapte han dag og
natt, og deretter delte han opp vannet,
så noe av det ble plassert over
himmelhvelvingen. Tredje dag samlet
han vannet på jorden så tørt land
kom til syne, slik at jorden nå bestod
av ett hav og ett landområde. Etter
Ruttodon
Karbon Øyenstikker Ichthyostega
Devon
Silur
Ordivicium
Kambrium
Pre-kambrium
Utviklingslærens geologiske rekke
Tertiær
Eusthenopteron
Hemicylaspis
Korall
Trilobitt
Stjernefisk
Echinoderm
Brachiopods
MILLIONER AV ÅR
Pattedyr
Virvelløse dyr Fisker
Amfibier
Krypdyr
dette skapte Gud plantene, og solen
og månen. Deretter kom dyr, referert
til som «slag». Til slutt skapte han
mennesket, en mann og en kvinne, i
en helt egen skapelsesakt, som skilte
dem fra alle andre skapninger. Gud
erklærte at alt dette var perfekt. Alt
var godt. De første menneskene levde
i all uskyld og lykke, men så gjorde
de opprør mot Gud, og alt ble med ett
forandret. Fra da av ble folk mer og
mer onde, og volden økte på jorden.
Det var derfor Gud sendte flodbølgen
som skylte over hele jorden og gjorde
ende på alt liv, unntatt Noah og de
som var med ham i arken.
Kapittel 7 i Første Mosebok beskriver
denne flodbølgen i all sin
forferdelse, uforståelig for oss. Men
Kapittel 2
Noah, hans familie og alle dyrene i
arken ble bevart, mens alle skapninger
på jorden som kunne puste, ble
utryddet. Syndfloden var en straff for
menneskenes ulydighet, men også en
advarsel om hva som vil skje, når Gud
en dag setter punktum for denne jorden
vi bor på.
Hvis alt dette er den sanne fortelling
om artenes opprinnelse, hva
måtte vi så vente å finne blant fossilene?
a) Rester av tykt slam, slik det blir etter
oversvømmelser. Disse slammengdene
må ha festet seg og
blitt til sedimentære berglag over
hele jorden.
b) Berglagene ville vist tegn på en
katastrofe, og fossilene de inneholder,
ville vist tegn på en katastrofal
død.
c) Vi ville ikke forvente å finne milliarder
av overgangsformer mellom
enkle og mer avanserte skapninger.
I stedet forventer vi at fossilene
passer inn i sine kategorier.
Nå kan vi vende blikket bort fra det
vil ville forvente å finne, og i stedet se
hva forskningen faktisk viser. Støtter
den en gradvis utvikling av artene, eller
er den mer i samsvar med det Bibelen
forteller? Her er fem punkter:
1. GRADVIS UTVIKLING
Viser tidsrekkefølgen av fossiler noen
utvikling i små steg fra enkle organismer
til mer kompliserte vesener?
Hvis utviklingslæren stemte,
måtte vi ha funnet eksempler på små
endringer over tid. Men tross mer
enn 150 års forskning på fossiler, har
ennå ingen funnet slike eksempler.
Både de som holder seg til Bibelens
skapelsesberetning, og de som
stoler på utviklingslæren, er enige om
at det er en distinkt rekkefølge på de
geologiske berglagene, med bestemte
fossiler i de forskjellige lagene.
Rekkefølgen av de forskjellige
geologiske tidsperiodene (se oversikten
ovenfor) ble utarbeidet før
11

Kapittel 2
Darwins tid, fortrinnsvis av skapertro
forskere. Darwin lister opp
de mest anerkjente paleontologene i
sin samtid (kapittel 10), og innrømmer:
«de har enstemmig, ofte med stor
iver, fastholdt at de forskjellige artene
har vært uforanderlige til alle tider».
Ut fra dette kan vi både si at det er
unødvendig å forstå de forskjellige
geologiske tidsepokene som uttrykk
for evolusjon av artene, og at en slik
oppfatning egentlig er unaturlig i
seg selv. Og Darwins forestilling om
at hans teorier i framtiden ville få
de nødvendige bevisene for sin holdbarhet,
endte tvert imot med at det
motsatte skjedde.
Av spesiell bekymring for evolusjonister
er den såkalte «kambriske
eksplosjonen», et fenomen som er så
viktig at det fortjener å bli sett nærmere
på.
Den kambriske eksplosjonen
På bunnen av den geologiske søylen
ligger det som beskrives som
«prekambriske» bergarter. De inkluderer
tykke, sedimentære berglag
som inneholder svært få fossiler.
Fossilene er myke og
forskjellige fra alt som
finnes høyere opp i søylen.
Disse prekambriske
fossilene forsvinner ved
starten av kambrium, og
vi observerer umiddelbart
noe som er dramatisk
og oppsiktsvekkende
annerledes: I stedet
for enkle livsformer, slik
darwinismen ville forventet,
finner vi en eksplosjon
av komplekse
livsformer som representerer
alle de store gruppene som
eksisterer i dag, inkludert virveldyr.
Som om det ikke var ille nok for darwinismen,
avslører nylige oppdagelser
fra Burgess Shale i Rocky Mountains,
Canada, eksistensen av komplekse
livsformer som vi ikke kjenner til i
dag. Kambrium avslører absolutt ikke
’’
Nyere forskning av
fossiler gir ingen
holdepunkter for en
langsom, stigende
utvikling av artene
fra de mer primitive
til dagens fullt
utstyrte arter.
en enkel, halvt utviklet verden, men
viser oss tvert imot det motsatte: En
fortid da livet var enda mer mangfoldig
enn det er i dag, og et
stort spekter av opprinnelige
dyreslag.
Et annet bemerkelsesverdig
trekk ved
fjellene fra kambriumtiden
er at de inneholder
svært få primitive vesener,
men at slike dukker
opp senere i historien.
Et eksempel er protozoer,
små encellede organismer,
som er å finne
høyere oppe i berglagene.
Ifølge Darwin skulle
det vært omvendt.
I 1970-åra skjedde en splittelse i
evolusjonist-leiren. Noen av forskerne
sluttet å argumentere for gradvis
utvikling, grunnet det vi har fortalt
om her. I stedet fremmet de ideen
om «punctuated equilibria», som går
ut på at utviklingen fra en art til en
Fossiler som ifølge evolusjonslæren
skulle ligget i forskjellige berglag,
er å finne i Kambrium-bergartene.
12

Store ansamlinger av fossiler eller olje i berglagene passer godt med teorien om en syndflod.
annen måtte ha skjedd i korte, skarpe
rykk, etterfulgt av stabile perioder
der nesten ingenting skjedde. Denne
teorien var et forsøk på å forklare
mangelen på bevis for gradvis utvikling.
Men heller ikke denne teorien
holdt mål og viser bare at darwinismen
ikke på langt nær er så troverdig
som den utgir seg for å være.
For å oppsummere gir nyere
forskning av fossilene ingen holdepunkter
for en langsom utvikling av
artene fra svært små, enkle organismer
til komplekse. Godt utviklede arter
dukker plutselig opp i bergartene
– akkurat slik vi kan forvente i følge
Bibelen.
2. EN VERDENSOMSPENNENDE
FLODBØLGE?
Kan vi finne bevis blant fossilene på at
det har vært en verdensomspennende,
ødeleggende flom på et tidspunkt i historien?
Da jeg første gang begynte å skrive
og forelese om disse emnene tidlig
på 70-tallet, ville svaret fra mange
ha vært «nei». I mer enn hundre år
hadde uniformitarianisme preget
teoriene om berglagene og fossilene
de inneholdt. Der var ideen at «nåtiden
er nøkkelen til fortiden» og at
kun prosesser vi kan se i dag, skulle
brukes til å forklare fortiden. Siden
flommen i følge Bibelen (og vandrehistorier
i mange kulturer rundt om i
verden) var en engangshendelse, ville
den dermed bli ekskludert som forklaring
i geologi og paleontologi.
Jeg kan huske en tid da bare å
nevne ordet «katastrofe» i forbindelse
med jordens historie, førte til hån.
Den situasjonen har nå endret seg
betydelig, ikke minst gjennom arbeidene
til professor Derek Ager med
flere. Det er nå anerkjent at jorden
har gjennomgått en slik ødeleggelse.
Likevel holder begrepet uniformitarianisme
seg levende og brukes fortsatt
av noen evolusjonister.
Hva er så bevisene som støtter
beretningen om skapelse etterfulgt
av flommen? Det kan oppsummeres
som følger:
For det første vitner berglagene
om dette. Tre fjerdedeler av jordens
overflate består av sammenpressede
masser som inneholder millioner på
millioner av fossiler. De er ofte funnet
i flokker i det som ser ut til å være
enorme gravplasser. Det er også ufattelige
mengder av kull og olje gjemt
i jordskorpen, begge disse er rester
etter avdøde organismer. Det finnes
ingen prosesser i vår tid som kunne
ha forårsaket noe lignende, men alt
stemmer godt overens med fortellingen
om en flodbølge som skylte over
hele jorden. La oss se på bevisene mer
detaljert.
Sedimentære bergarter
Sedimentære bergarter er steinlag
som er blitt dannet ved at løsmasser
herdes når de blir utsatt for trykk.
Ofte er løsmassene ført dit fra andre
steder, akkurat slikt som skjer ved en
flodbølge. Bibelen beskriver faktisk
to forhold som kan ha ført til samling
og sammenpressing av slike masser,
som nå finnes overalt på jordkloden.
13

Mange fossiler av dinosaurer er funnet i en tilstand som tyder på en brå død ved drukning.
Første Mosebok kapittel 1 forteller
hvordan jorden var dekket av vann
da den først ble skapt. På den tredje
dagen kom tørt land til syne. Dette
innebærer at det tørre landet dukket
opp fra vannet, en prosess som i
seg selv kan ha produsert mye sediment.
Store deler av de prekambriske
berglagene er sedimentære og inneholder
nesten ikke fossiler. Så dukker
plutselig dyrerester i store mengder
opp, komplekse skapninger, tilsynelatende
fra ingensteds, i lag som alle
er enige om stort sett oppstår under
Store mengder fossiler er funnet av
f.eks. fisk.
Foto: pixabay
14
vann. Dette er ikke et scenario som
stemmer overens med evolusjon, noe
Darwin var klar over, men det er helt
i harmoni med Bibelen. Derfor fikk
flomteorien sterk støtte fra grunnleggerne
av moderne vitenskap på
1600- og 1700-tallet.
Fossile gravplasser
Over hele verden finner man fossile
beinrester, som er det eneste som
er igjen etter at de myke delene av
dyret har forfalt. Slike fossiler kan
bare oppstå hvis individet er begravd
umiddelbart. Hvis det hadde blitt liggende
på bakken eller i vannet, ville
det gått i oppløsning eller blitt spist
av andre dyr. Men når det har blitt
begravet av sediment, skjer forråtnelsen
veldig sakte og etterlater enten
skjelettet eller et avtrykk av det.
Alle er enige om at fossiler best
kan dannes hvis liket raskt blir
omgitt av jord eller gjørme idet døden
inntreffer eller straks etterpå.
Slikt skjer ikke i vår tid, det begraves
ikke store mengder døde dyr og fugler
i full fart, slik det må ha skjedd da de
store fossilmengdene oppsto.
Fisk er et eksempel på en usannsynlig
kandidat til å bli fossil, for
når en fisk dør, blir den spist av andre
fisker eller sjødyr. Likevel er det
funnet hele stimer av fossilisert fisk
som dekker store områder og teller
tusenvis av millioner i sedimentære
berglag. Ting tyder på at mange av
dem ble begravet levende, ofte i en
tilstand som virker smertefull, men
uten tegn til angrep fra andre dyr.
Dinosaurfossiler er også funnet i
posisjoner som tyder på en brå, smertefull
død, med hodet bøyd bakover
som i dødskrampe. Mange ligger i
sedimentære lag som en gang lå under
vann, noe som kan tyde på at de

Kapittel 2
druknet. Hvordan kan disse landdyrene
ha havnet i vannet? Gjennom
Bibelens fortelling skjønner vi svaret.
Man finner svært mange fossile
gravplasser, men ingen steder i verden
er det funnet tilsvarende gravplasser
av dyr som nylig har dødd og
som venter på fossilisering. Uniformitær
tenkning kan verken forklare
hvorfor så mange tusen dyr led
en voldsom død på samme tid, eller
hvorfor de, etter å ha dødd, ble begravet
så raskt.
Enorme mengder kullog
olje-forekomster
Både kull og olje er rester etter levende
organismer. Kull består av planter
som er stivnet på grunn av trykk og
høye temperaturer, og finnes overalt
på jordkloden, selv i Antarktis, og de
stammer fra mange forskjellige geologiske
tidsepoker. De vitner om en
enorm mengde av begravde planter
av alle slag. Uniformitarianismen
hevder at dette er ansamlinger som
har blitt til gjennom millioner av år.
Men forskning viser at kull godt kan
bli dannet hurtig under spesielle omstendigheter.
Fossiler gjennom
flere tidsepoker
De såkalte polystrate fossilene er store
fossiler av dyr eller planter, gjerne
trestammer, som er avleiret igjennom
flere berglag. Enkelte stammer er mer
enn seks meter tykke. Disse fossilene
må ha blitt begravet raskt, fordi de
øverste delene deres er like godt bevart
som de nederste. Store mengder
sediment må derfor ha blitt avsatt på
svært kort tid – nok et bevis på katastrofale
prosesser.
Nedfryste dyr i Sibir
Langs kystlinjen av nord-Sibir og
i Alaska er det funnet rester etter
rundt fem millioner mammuter. På
en av øyene her består grunnen av en
samling sand og is og så mye mammutbein
at de utgjør store deler av grunnen
på øya. Noen av mammutene er
begravet i sedimentære lag, andre i is.
Nedfrysningen har vært så effektiv
at folk har kunnet tine opp mammutskrotter
for å mate hundene sine! I
enkelte tilfeller har de fremdeles mat
i munnen eller ufordøyd i magen.
Det er blitt funnet gress, blåklokker,
smørblomst, starrgress og til og med
Fossil ac trestamme som ligger på
tvers av flere berglag.
Foto: Michael C. Rygel, Wikimedia
ville bønner i munnen deres. Noen få
av mammutene er begravd hele, men
de fleste er revet i stykker.
I Sibirs ismasser er det også funnet
rester av sauer, kameler, nesehorn,
bison, hester, tigre, okser, løver
og mange andre dyr. Hvordan kan det
I Sibir og Alaska er det funnet rester
etter millioner av mammuter.

Om utviklingslære og
hva Bibelen sier
I
dag er det mer enn 160 år siden Charles Darwin publiserte
utviklingsteorien sin, og det er blitt tydelig at darwinismen står
på vaklende føtter.
I mars 1861 skrev Darwin at han innså at han «ikke i noe konkret
tilfelle var i stand til å bevise at naturlig utvalg hadde forandret en
art til en annen». Likevel blir denne teorien nå behandlet og undervist
som om den er bevist, selv om dette lang fra er tilfelle.
Men kan den være sann? Det er spørsmålet som Sylvia Baker tar
for seg. Hun er utdannet biolog ved universitetet i Sussex, og trodde
på det tidspunktet selv at evolusjonsteorien stemte – helt til bevismengden
tvang henne til å tenke gjennom hele spørsmålet på nytt.
På en frisk og klar måte som er enkel å forstå, og uten mange teknisk
vanskelige ord, legger hun her fram bevisene og sin konklusjon.
Sylvia Baker har en bachelor i biologi, en master i strålebiologi og en
doktorgrad i filosofi innen utdanningsforskning. Hun har forsket ved
et institutt for nevrologi og deretter undervist i biologi i 27 år. Hun
er fortsatt involvert i utdanningsforskning, om skapelse og evolusjon
i utdanningssystemet.