Vern om Livet nr. 1-2024

NR. 1 2024
vern
om livet
04 Et fullverdig godt
liv med Downs
12 Hvor skal grensen for
selvbestemmelse gå?
Når får et
menneske verdi?
Helena Wyller ble utsatt for
hets da hun stilte spørsmålet
i sosiale medier
20 Låner bort stemmen
sin til de ufødte

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 1 2024
Konstituert generalsekretær og
ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Hansen
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Hege Fagermoen (styreleder)
Jens Espeland (nestleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Problematisk forslag
om utvidelse
Like før jul kom Abortutvalget med sitt lovforslag
til ny abortlov i Norge. Menneskeverd stiller seg
positive til flere av endringene utvalget foreslår,
men forslaget om å utvide grensen for selvbestemmelse
til uke 18 i svangerskapet, er dypt problematisk.
Etter ett og et halvt års arbeid har det regjeringsoppnevnte abortutvalget levert sine
forslag til endringer i norsk abortlov. Utvalget foreslår blant annet utvidet rett til
både veiledning og rådgivning i forkant av en eventuell abort, og rett til oppfølging
i etterkant av en abort. For mange kvinner er valget om abort eller ikke et vanskelig
valg, og derfor er både god veiledning og oppfølging viktig. Dette bekrefter også at
abort er et etisk dilemma.
Det at vi i det hele tatt har en abortlov, understreker at samfunnet mener at fosteret
er et individ med egenverd. Dersom ikke fosteret har en egenverdi, ville det heller
ikke vært behov for en abortlov. Det er derfor langt fra likegyldig hvordan vi som
samfunn ivaretar fosterets rettigheter.
I forslaget skal reservasjonsretten for helsepersonell ligge fast, og et flertall i utvalget
går også inn for at fosterantallsreduksjon fortsatt skal nemndbehandles. Det er
positivt.
I møte med Abortlovutvalget har Menneskeverd vært opptatt av aborttallene. Vi
frykter at en utvidelse av grensen for selvbestemmelse kan føre til en økning i antall
aborter i Norge. I tillegg er vi opptatt av de kvinnene som opplever abortpress og
som opplever 12-ukersgrensen som en skanse og en trygghet mot abortpress. Den
skansen vil forsvinne dersom grensen for selvbestemmelse utvides.
Innhold
04 Benedicte har livets rett
12 Hvor sterke er argumentene for økt selvbestemmelse ved abort?
16 Oppfordrer til ettertanke og respekt for livet
20 Låner bort stemmen sin til de ufødte
22 Aktuelt
Menneskeverds stab
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon
og jobber for å fremme livsrett,
likeverd og livshjelp. Vi vil synliggjøre
verdien av ethvert menneskeliv: Fra før
vi er født, ved nedsatt funksjonsevne og
ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi
vil gjennom aktiv formidling bygge
kunnskap og holdninger, og motivere til
innsats for menneskeverdet. Vi vil være
et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være
en aktør som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både
på det kristne menneskesynet og på
Lejeune-erklæringen, som begge sier at
alle menneskeliv er like mye verdt.
Forslaget om en utvidelse av grensen for selvbestemmelse er derfor svært radikalt,
og Menneskeverd mener forslaget innebærer en stor endring i synet på ufødt liv,
fosterets verdi og samfunnets vern av de sårbare. Et samfunn som tar mål av seg
til å hegne om, verne og ta vare på sårbare grupper, bør ha et lovverk som også tar
hensyn til de ufødte individene av menneskeslekten. Å frata ufødte retten til vern
fram til nesten halvgått svangerskap, vil være stikk i strid med den kunnskapen vi
har om fosteret, dets utvikling og fosterets menneskeverd.
Nå skal Menneskeverd og flere andre levere høringssvar til Regjeringen på NOU-en,
og vi oppfordrer så mange som mulig til å engasjere seg i denne saken på ulike måter
og sende inn høringssvar før 22. mars.
Maria E. Selbekk
Konstituert
generalsekretær
Susanne Ward
Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Mirjam Dorthea
Hansen
Prosjektmedarbeider
Susanne Schiager
Ferreira
Markedsansvarlig
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern
om livets artikler og reportasjer, står
for forfatterens/intervjuobjektets egen
regning. Menneskeverds meninger
kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i
Menneske verds stab.
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
Generalsekretær Morten Dahle Stærk har foreldrepermisjon frem til mai 2024.
Maria Elisabeth Selbekk er konstituert generalsekretær i denne perioden.
Aase Victoria Wangen
Undervisningsansvarlig
(Vikar)
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
(Permisjon)
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
(Permisjon)

Et uendelig
verdifullt liv
– Det er en grufull tanke at vår flotte
datter skulle ha vært fjernet i mors liv
fordi hun har ett kromosom for mye,
sier Svein Holberg. Gjennom boken
Ett liv viser han hvordan datteren
Benedicte er et levende eksempel
på at det er mulig å leve et verdifullt,
meningsfullt og godt liv med Downs
syndrom og andre
funksjonsnedsettelser.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
D
a sogneprest Svein Holberg
heiste flagget hjemme på Efteløt
prestegård i Sandsvær prestegjeld
påskeaftens morgen i 1980, var han fylt
av glede og takknemlighet over livets
under. Grytidlig samme dag hadde
kona Solveig født deres femte barn, nå
hadde han kjørt hjem fra Kongsberg
sykehus for å fortelle de fire storesøsknene
om den lille søsteren som var
kommet til dem.
I løpet av dagen ble morgentimenes
jublende glede erstattet av sorg og
engstelse. Det viste seg at den lille jenta
hadde flere misdannelser, og noen timer
etter fødselen ble hun fraktet i all hast til
Rikshospitalet i Oslo. Det var usikkert
om hun ville klare seg. Hull i hjertet,
analatresi og Downs syndrom var tre
av diagnosene til den nyfødte. I tillegg
hadde hun en blodkombinasjon som
førte til at alt blodet i kroppen hennes
måtte byttes ut. Det sto om livet, og
legene sa rett ut at de ikke trodde hun
ville overleve.
Da far Svein sa til legen at han var både
far og prest – og lurte på om han skulle
komme til Rikshospitalet for å døpe
jenta, svarte legen:
Benedicte har vært heldig med foreldrene sine.
Solveig og Svein har fra første dag vært opptatt
av å gi Benedicte et så godt liv som mulig.
4 5

«Hvis dåpen betyr noe for deg, bør du
komme så fort du kan.»
– Da jeg døpte henne inne i kuvøsen, var
jeg sikker på at jeg døpte til å dø. Navnet
ble Benedicte Annette, forteller Svein.
Skaper liv og humør
Det har gått nesten 44 år siden den
dramatiske starten. Dyktige leger og
god behandling bidro til at Benedicte
klarte seg, mot alle odds. Nå møter vi
henne hjemme i hennes egen leilighet
i Erik Munksvei bofellesskap i
Nedenes ved Arendal. Hun har støvsuget,
vasket og ryddet før vi kommer.
Primærkontakten har hjulpet til, men
mye har hun ordnet selv. Siden det bare
er noen dager igjen til første desember,
har hun pyntet stuen med juleputer,
juleduk og julekopper. Røde gardiner
er hengt opp, men selve juletreet skal
hun sette opp når det nærmer seg jul.
Mamma Solveig har tatt med kake, og
praten går lett og muntert rundt bordet.
I snart 13 år har Benedicte jobbet på
McDonald’s i Grimstad, men i dag har
hun fått fri.
– Hva gjør du på McDonald’s?
– Jeg mopper gulv og vasker brett og
bord. Og så fyller jeg på ketchup, salt
og pepper, forteller Benedicte.
Sjefen hennes, Arvid, pleier å si at «når
vi andre er stressa og sure, kommer
Benedicte og skaper liv og humør».
Og humøret er det ingenting å si på.
Benedicte har en smittende latter og
glimt i øyet.
– Hun hadde nesten ikke tid til å møte
dere i dag, smiler pappa Svein, og
forklarer at hun måtte droppe håndballtreningen
for å møte Vern om Livet.
– Heldigvis rekker du å få med deg
kveldsmaten på Kilden senere i kveld,
sier han til Benedicte.
Kveldsmaten på Kilden i Arendal
sentrum er et ukentlig høydepunkt, og
Benedicte forteller at de danser linedance
og swing og koser seg med grove
rundstykker og brus uten sukker.
Fikk møte håndballidol
Benedicte har spilt håndball siden hun
var liten, og sammen med laget har hun
blitt norgesmester flere ganger. Da hun
var 16, fikk hun møte sitt store håndballidol
Anja Andersen og de andre jentene
fra Bækkelagets Sportsklub i Oslo.
Aftenposten skildret møtet mellom
Benedicte og håndballidolet i forbindelse
med et intervju de hadde med Anja
Andersen.
– Håndballjentene viste en oppriktig
varme i møte med Benedicte,
minnes Svein.
En annen viktig person i Benedictes liv
er støttekontakt Karin, som hun snakker
mye om.
– Vi lager mat sammen og er annenhver
gang hos meg og hos henne,
forteller Benedicte. Mamma Solveig
legger til at de av og til drar til Ikea eller
Dyreparken.
– Og to ganger i året overnatter jeg
hos Karin fra fredag til lørdag, smiler
Benedicte.
I møte med
Benedicte opplever
jeg den dypeste
hengivenhet og den
vakreste kjærlighet.
Egen leilighet
Erik Munksvei bofellesskap, hvor
Benedicte bor, er et døgnbemannet
bofellesskap for mennesker med ulik
grad av utviklingshemning. De fem
kvinnene som bor der nå, har hver sin
leilighet og et fellesrom hvor de kan
møtes når de ønsker det. På ukedagene
kan de bare være på fellesrommet til
klokka åtte om kvelden siden de fleste
skal på jobb dagen etter. Men når en ny
episode av Jakten på Kjærligheten vises på
TV, går Benedicte og nabo Anette hjem
til hverandre for å se på det sammen.
Hun kommer seg uansett opp i tide
hver morgen, dusjer, lager frokost og
går til bussen. Én gang i løpet av de
15-16 årene hun har vært i jobb, har
hun kommet for sent til bussen.
– Da hadde klokken på badet stoppet, og
hun var så ulykkelig for at hun kom for
sent på jobb, forteller Solveig.
Vi setter på en country-sang, og
Benedicte viser hvor flink hun er til å
danse linedance. Deretter spiller hun
en melodi for oss på pianoet som står i
stuen, før hun spør foreldrene sine om
ikke det snart er på tide å dra til Kilden.
Må ta vare på de svakeste
Før vi besøkte Benedicte, satt vi
hjemme hos Svein og Solveig og
spiste fransk ostesufflé og beundret
den vakre sjøutsikten fra spisestuen
i Kolbjørnsvik, seks kilometer fra
Arendal. Svein fortalte om boken han
har skrevet, og om den strålende
mottakelsen den har fått. Alle de 300
Varm og empatisk er to adjektiv som
ofte brukes for å beskrive Benedicte.
6 7

– Benedicte minner oss om de virkelige verdiene i
livet, om empati, nærhet, glede og kjærlighet. Og om
evnen til å vise det, sier Solveig og Svein Holberg.
bøkene i første opplag er solgt unna,
nå er det trykket opp like mange i et
nytt opplag.
– En av grunnene til at jeg skrev boken,
er at vi som samfunn må ta vare på de
svakeste blant oss. Politikerne er gode
til å snakke om det, men de gjør veldig
lite. Jeg ønsker å vise at det er mulig å
leve et verdifullt, meningsfullt og godt
liv både med Downs og andre handikap.
Det er Benedicte et levende eksempel
på, sier han.
En kamp mot systemet
Foreldrene opplever at det fra første
dag har vært en kamp mot det offentlige
systemet for Benedictes rettigheter,
verdighet og de mulighetene andre tar
som en selvfølge.
– Den største belastningen ved å få et
utviklingshemmet barn er ikke barnet
i seg selv, men det å måtte forholde seg
til det offentlige systemet, sier Svein.
På ett av bildene i boken sitter han med
en tom plastmappe i den ene hånden,
og med den andre hånden liggende på
en halvmeterhøy stabel med papirer og
dokumenter.
– Den tomme plastmappen viser vår
korrespondanse med det offentlige
Det er ikke nødvendig
å fjerne alle fordi de har
et kromosom for mye.
De kan få gode og
meningsfulle liv.
for våre fire første barn. Stabelen med
papirer og dokumenter viser den
nødvendige korrespondansen vi har
hatt med det offentlige for at Benedicte
skal få sine rettigheter.
Svein rister oppgitt på hodet.
– Hvorfor skal så godt som alle foreldre
eller pårørende til utviklingshemmede
oppleve det triste at det offentlige blir
som motstandere å regne i stedet for
hjelpere, spør han.
Tok saken i egne hender
Eksempler på små og store kamper er
utallige. Hadde det ikke vært for foreldrenes
pågangsmot, er det lite trolig
at Benedicte hadde hatt en egen leilighet
i dag. Svein måtte selv danne en
egen byggekomité for i det hele tatt
å komme i gang, i samarbeid med
kommunen. Arbeidet i byggekomiteen
tok seks år før spaden ble satt i jorda.
– Kommunen sa at det ikke var
nødvendig med flere boliger til
utviklingshemmede. At de heller kunne
flytte til boliger som etter hvert ville bli
ledige. Det var tydelig at flere av saksbehandlerne
ikke hadde kommet seg ut
av institusjonstenkningen etter HVPUreformen,
sier han.
Svein har ikke fått annet enn positive
tilbakemeldinger på boken han har
skrevet. Alle forteller at de blir berørt
av det de leser. Men han trekker frem
én ting som kan være sårt for noen.
– Vi vet at det ikke er alle med Downs
syndrom som fungerer like godt i
hverdagen som Benedicte gjør. Noen
mangler språk og trenger mye hjelp i
det daglige, sier han.
8 9

Benedicte har et fullverdig
godt liv. Hun har en nydelig
personlighet, har blitt norgesmester
i håndball flere ganger, er
omsorgsfull, gjør en god jobb
på McDonald’s i Grimstad og får
ofte frem det beste i dem hun
møter. Hun er den skjønneste
blomst i Guds hage.
Det siste året har Svein reist rundt og presentert
boken Ett Liv, som handler om livet
med datteren Benedicte og kampen for å
ivareta hennes menneskeverd.
Empati og kjærlighet
Våren for fire år siden fulgte ekteparet
Holberg med på Stortingets
vedtak om å innføre tidlig ultralyd og
tilbud om NIPT-test til alle gravide.
Denne fosterdiagnostikken kan avsløre,
med stor sannsynlighet, om fosteret har
en kromosomfeil.
– Jeg lurer på hvor mange av politikerne
som skjønte rekkevidden av
dette vedtaket. I Danmark har de brukt
NIPT-testen i flere år, og det fødes
knapt barn med Downs syndrom. Det
er ikke nødvendig å fjerne alle fordi de
har et kromosom for mye. De kan få
gode og meningsfulle liv, sier Svein og
fortsetter:
– Samfunnet vårt blir så mye fattigere og
kaldere uten mennesker som Benedicte,
som lærer oss at det er andre verdier i
livet enn penger, effektivitet, karriere,
status og vellykkethet. Benedicte rører
ved hjertene til oss som omgir henne,
og hun får ofte fram det beste hos andre.
Øverst: Da Benedicte var 16 år, fikk hun møte
sitt store håndballidol Anja Andersen.
I midten: Benedicte stortrives på McDonald’s
i Grimstad, og sprer glede både blant
kolleger og besøkende.
Nederst: Benedictes første jul. Her sammen
med mamma Solveig og pappa Svein.
For henne teller ikke prestasjoner, titler
eller status. Det viktigste for henne er
nærhet. Da vi et år spurte henne om
hva hun gledet seg mest til i forbindelse
med julen, kom svaret kjapt: «At
søsknene mine kommer hjem til jul».
Hun minner oss om de virkelige verdiene
i livet, om empati, nærhet, glede
og kjærlighet. Og om evnen til å vise
det. Hun er den skjønneste blomst i
Guds hage. ▪
Boken Ett Liv kan bestilles fraktfritt fra
Gaveca.no eller via mail til post@gaveca.no.
FOTO FRA BOKEN ETT LIV, GJENGITT MED TILLATELSE
10 11

Hvor sterke er
argumentene for
økt selvbestemmelse
ved abort?
En ny debatt om abortloven står på trappene.
Det blir ingen enkel debatt.
TEKST MORTEN MAGELSSEN
Siden 1978 har vi hatt selvbestemt abort frem til utgangen
av 12. svangerskapsuke. Flere partier har programfestet en
utvidelse: Ap, MDG og Venstre til uke 18, SV og Rødt helt
til uke 22. Lengst går Verdens helseorganisasjon (WHO),
som anbefaler medlemslandene å fjerne ukegrenser og andre
juridiske begrensninger på adgangen til abort. Forslaget ligner
til forveksling på fri abort gjennom hele svangerskapet. Med
norske «briller» er det et ytterliggående forslag som ikke tar
høyde for at abort er et vanskelig spørsmål, en verdikonflikt.
I desember 2023 kom abortutvalgets offentlige utredning med
forslag til ny abortlov, og med det utløses en ny debatt om hvor
grensene for selvbestemmelse skal gå. Hva er argumentene for
utvidet selvbestemmelse, og hvor sterke er de? Her kommer
åtte argumenter med mulige motargumenter.
1KOMPLIKASJONER ER SJELDNE
I 1970-tallets abortdebatter vektla man at senere aborter gir
høyere risiko for komplikasjoner. Trolig ble dette vektlagt
for mye, men argumentet er uansett ikke gyldig i 2023: I dag
gjøres nesten alle aborter medikamentelt, og komplikasjoner
er sjeldne. Når et klinisk argument for restriksjoner på abort
ikke lenger er gyldig, tilsier det at vi lemper på restriksjonene.
Fra en etisk synsvinkel ser dette imidlertid annerledes ut.
Hovedargumentet mot ubegrenset selvbestemmelse er fortsatt
gyldig: Hensynet til fosterets egenverdi tilsier at samfunnet
setter noen kriterier for abort. Var det ikke for fosterets egenverdi,
så var det ingen grunn til å regulere abort annerledes enn
andre helsetjenester. Da hadde vi ikke trengt en egen abortlov.
2
NEMNDENE BLIR OVERFLØDIGE
Det første av tre argumenter mot nemndene tar utgangspunkt
i at over 97 prosent av de som søker abort etter uke 12, får
dette innvilget, i enten primær- eller ankenemnd. Da synes
nemnden å være et unødvendig, byråkratisk hinder. Det er
også sløsing med nemndmedlemmenes tid; de er leger som
heller kunne brukt tiden på pasientbehandling.
På den annen side vet vi ikke hvor mange som unnlater å
søke abort etter uke 12 på grunn av nemndsystemet. Det at
systemet finnes, kan tenkes å ha en indirekte, bremsende effekt
på antallet søknader.
Et annet poeng er at argumentet forutsetter at nemndenes
praksis – der de innvilger nesten alle søknader om abort
– kan legges til grunn. Men er det så sikkert at dette bør være
«fasit»? Lite er kjent om nemndenes saksbehandling. Praksisen
med stadig høyere innvilgelsesrate er vokst frem over tid uten
transparens og innsyn. Kanskje er nemndenes praksis en god
del mer liberal enn det lovgiver opprinnelig så for seg da kriteriene
for senabort i abortlovens paragraf 2 ble til.
Det er dessuten viktig at nemndbehandling er en måte å ta
hensynet til fosteret i betraktning på, også når nemnden ender
med å si ja til abort. Nemndbehandlingen skal sikre at hensynet
til fosteret veies opp mot grunnene den gravide har for å ønske
abort. Hvis selvbestemmelsen utvides, bortfaller denne funksjonen
av nemndene.
3NEMNDENE FUNGERER DÅRLIG
Nemndordningen har måttet tåle mye kritikk, ikke minst
for at møtet med nemnden kan oppleves belastende eller
ydmykende.
Et svar vil kunne være å lansere en ny, forbedret nemndordning
som tar hensyn til kritikken – slik abortutvalget
gjør. Nemndene kan bli bedre på ivaretagelse av den gravide.
«Rolleblandingen» der nemndmedlemmene på den ene siden
vil veilede og legge til rette for åpen diskusjon, men på den
andre siden har makt til å ta en beslutning den gravide ikke
ønsker, er problematisk og bør opphøre. Nemndene kan bli
bedre hva gjelder informasjon, kvinnens rettssikkerhet og
kvalitet i beslutningsprosess og begrunnelser.
4GRAVIDES SELVBESTEMMELSE
Nemndene er til for å vurdere om den gravide har tilstrekkelig
sterke grunner til å få abort. Det er krenkende å på
denne måten bli fratatt selvbestemmelse og bli overprøvd av
nemnden. Mens argumentet over var at møtet med nemnden
subjektivt sett oppleves krenkende, er poenget nå at nemndordningen
er objektivt krenkende; den fratar faktisk gravide
selvbestemmelse.
På den annen side kan gravide erfare støtte i at nemnden
har vurdert deres søknad og sagt «ja». Det innebærer noen å
dele ansvaret med, for en beslutning som kan være krevende.
Samfunnet har satt sitt godkjentstempel: Dine grunner til å be
om abort, var gode. Økt selvbestemmelse gir økt frihet for den
gravide, men medaljens bakside er økt opplevelse av ansvar
når en selv står helt alene om beslutningen.
Et annet poeng er at en grense for selvbestemmelse kan utgjøre
et vern for gravide som opplever press – fra partner, familie
eller andre – til å ta abort.
5GRAVIDE ER KOMPETENTE
NOK SELV
I lovforarbeidene fra 1978 er det klare spor av mistillit til kvinners
vurderingsevne. Her hevdes det at kvinnens vurderinger
kan være «impulspregede», og at hun derfor bør få mulighet
til å drøfte sin situasjon med kyndige fagfolk, slik at hun kan
komme frem til en beslutning som er den beste for henne
på lengre sikt. Men gravide er selv kompetente til å avveie
hensynene og ta beslutningen om abort. Hva er det som tilsier
at et eksternt organ – en nemnd – skulle være i bedre posisjon
enn henne selv til å fatte en beslutning om abort eller ei?
Men: Dette argumentet forutsetter at det ikke kan være noen
genuin interessemotsetning mellom den gravide og fosteret.
Jo mer fosteret tilregnes egenverdi, desto mer problematisk
blir det at den gravide tar beslutningen om fosterets liv, helt
på egen hånd. Den gravide blir «dommer i egen sak». Tilsvaret
må altså være at nemnden er der for å sikre at fosteret tas
hensyn til.
12 13

6ABORTLOVEN GJØR LITE MED
ANTALL ABORTER
Et gjennomgående funn i internasjonal forskning er at
abortlovens utforming har overraskende liten innvirkning
på antallet aborter. Andre forhold er mye viktigere, slik som
prevensjonsbruk og det totale antallet graviditeter. Erfaringer
fra land som Island og Nederland indikerer at når en ganske
liberal lov liberaliseres ytterligere, trenger det hverken føre til
flere aborter eller til en høyere andel senaborter.
Mange har hatt en for sterk tro på hvilken effekt abortloven
har på abortpraksis. Samtidig har ikke forskningen avdekket
noen «naturlov» i denne sammenheng som er gyldig til alle
tider og steder. Hvilket ikke er overraskende, ettersom det er
snakk om sosiale og kulturelle forhold. Vi kan derfor ikke vite
hva som vil skje hvis selvbestemmelsen i abortloven utvides
i Norge i 2025.
Viktigere er det at abortlovens utforming har betydning
også uavhengig av aborttallene «i stort». En grense for selvbestemmelse
formidler et viktig signal om tidlig menneskelivs
verdi. Det kan være normdannende for fremtidens abortpraksis,
og også for beslektede spørsmål, slik som innen
bioteknologi.
I det hele tatt er det grunn til å tro at det er en vekselvirkning
mellom abortloven og moralske normer om abort og menneskelivets
begynnelse. Om vi mener fosteret har en egenverdi,
har det stor betydning hvilken verdi og hvilket vern vi gir
det spirende livet i lovgivningen. Tanken om at dette kun er
et spørsmål om konsekvenser – å telle aborter før og etter en
lovendring – burde være fremmed i en rettsstat.
7SELVBESTEMMELSE STÅR
HØYERE I KURS
Samfunnets verdier har utviklet seg siden abortloven ble
vedtatt på 1970-tallet. Likestillingen har kommet lenger. I
World Values Survey skiller Norge seg ut, sammen med resten
av Norden: Ingen er så opptatt av selvbestemmelse, individets
selvrealisering og «sekulær-rasjonelle» verdier som vi er.
Samtidig er det idémessige trender i Vesten som også peker i
motsatt retning: På samme tid som vi betoner individuell frihet
og selvbestemmelse, er vi også blitt mer oppmerksomme på
viktigheten av respekt for liv og naturen og menneskets verdi.
Holdningsundersøkelser indikerer at mange er tålelig fornøyd
med dagens 12-ukersgrense og det kompromisset som abortloven
innebærer. «Når bør grensen for selvbestemt abort
eventuelt gå?» spurte SSB i Velgerundersøkelsen i 2021.
47 prosent angir da uke 12. Færre ønsker uke 18 (31 prosent)
eller 22 (14 prosent).
8FOSTERDIAGNOSTIKK GIS TIL
ALLE
I 2020 ble tidlig ultralyd vedtatt som et tilbud til alle gravide.
Samtidig ble blodprøven NIPT tillatt for alle. For første
gang tilbyr altså staten fosterdiagnostikk til alle gravide. Da
må gravide og par få lov til å ta konsekvensen av funnene
fra fosterdiagnostikken. Hvis ikke, ville det være en slags
selvmotsigelse.
Samtidig har staten en interesse i å tilse at begrunnelsen for
svangerskapsavbrudd er tilstrekkelig sterk – her: at fosteravviket
er tilstrekkelig alvorlig. Det er en oppgave for nemnden.
Morgendagens mer potente fosterdiagnostikk vil gi mer detaljert
informasjon om fosteret. Kombinert med utvidet grense
for selvbestemmelse kan dette tenkes å lede til en mer utstrakt
«privat» sortering ut fra fosterets egenskaper, en praksis som
samfunnet ikke oppdager.
To evige spørsmål
Det er mulig å vekte argumentene og motargumentene ulikt
og dermed lande på ulike konklusjoner om hvor grensen for
selvbestemmelse ved abort bør gå. Samtidig viser gjennomgangen
at det er ett viktig, uuttalt premiss som ligger under
de fleste argumentene for økt selvbestemmelse: en nedtoning
av fosterets egenverdi.
Hensynet til fosterets egenverdi har hele tiden vært det viktigste
argumentet for å begrense adgangen til abort. Det er dette
som begrunner at en abortnemnd skal veie den gravides
begrunnelse opp mot hensynet til fosteret. Men hvis fosteret
ikke har en egenverdi som samfunnet bør ivareta, er det heller
ingen grunn til å sette grenser for selvbestemmelse ved abort.
Fosterets egenverdi er derfor vel verdt å diskutere også i 2023.
Men min bekymring er at fosteret vil bli usynliggjort i debatten
som nå er på trappene.
Da jeg som legestudent betraktet plansjer over fosterutviklingen,
ble jeg slått av to tilsynelatende motstridende intuisjoner.
På den ene siden er forskjellen mellom de tidlige stadiene – det
befruktede egget, det tidlige embryoet – og det fullt utviklede
fosteret helt enorm. I størrelse, form og kompleksitet er
utviklingen overveldende. Men på den andre siden illustrerer
plansjene at det er det samme individet som gjennomgår
denne utviklingen. Vi vet nå at fosteret «styrer» sin egen vekst
Abortutvalget
Sommeren 2022 oppnevnte regjeringen et utvalg
til å se på dagens abortlov og oppfølgingen av
kvinner som tar abort, samt vurdere alternativer
til abortnemndene. Under dagens abortlov, som
ble vedtatt i 1975, har kvinner begrenset mulighet
til å ta abort etter 12. svangerskapsuke og får i
stedet søknaden avgjort av en nemnd bestående
av to leger.
14. desember 2023 leverte utvalget sin utredning,
hvor et flertall foreslår å flytte grensen for selv-
bestemt abort til uke 18.
og utvikling, i tråd med planen som er nedlagt i dets DNA, og
som er på plass allerede ved befruktningen.
Det er ingen enkel oppgave vi står overfor når vi som samfunn
skal ta stilling til fra når dette nye vesenet får moralsk verdi,
og fra når det skal ha et rettsvern. Vi kommer ikke utenom
at dette er to av de «evige» spørsmålene som ligger til grunn
i abortdebatten. ▪
Om vi mener fosteret har en egenverdi,
har det stor betydning hvilken verdi
og hvilket vern vi gir det spirende livet i
lovgivningen.
Morten Magelssen er førsteamanuensis ved Senter for medisinsk
etikk ved UiO og medlem i abortutvalget. Kronikken sto først på
trykk i Morgenbladet 15. desember 2023.
14 15

– Vi må kunne snakke
om når et foster får verdi,
uten å klore hverandre til
blods, sier Helena Wyller.
– Vi må gi plass
til motstemmer i
abortdebatten
Helena Wyller viste et ultralydbilde av sitt 12 uker gamle foster på TikTok og spurte
når et menneske får verdi. Lite visste den 22 år gamle influenseren hvor sterke
reaksjoner det ville vekke.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
A
ldri har noe hun har sagt i sosiale medier vakt sterkere
motstand. Aldri tidligere har hun fått så mange
hatmeldinger.
– Det var en sulten ulveflokk som angrep og prøvde å bite fra
alle kanter. Jeg har blitt kalt de styggeste ting du kan tenke
deg, forteller Helena.
I over en måned tikket det konstant inn meldinger fra folk som
beskrev henne som det verste mennesket i verden. «Stakkars
barnet ditt som får en deg som mor, håper aldri datteren din
opplever å bli voldtatt og ikke får noe støtte fra deg».
– Jeg ble tillagt meninger jeg ikke hadde, og det jeg sa, ble tatt
fullstendig ut av kontekst, forteller hun.
Flyttet på landet
Vi møter høygravide Helena hjemme i Telemark. Sammen
med kjæresten kjøpte hun hus i barndomstraktene i fjor høst. I
andre etasje står babyseng og stellebord klart, og små kjoler og
sparkebukser henger på klesstativet. For bare noen måneder
siden var hun student i Oslo, lykkelig over å ha kommet inn
på lærerskolen. Ved siden av studiene var hun influenser med
nærmere 80 000 følgere på TikTok. Hun la ut videoer med
alt fra sminketips til morsomme hverdagsepisoder og overnattingsturer
i friluft. I løpet av sommeren endret videoene
innhold. Nå fikk følgerne se hvordan kjæresten reagerte på
nyheten om at hun var gravid, og de fikk glimt av flyttingen
fra studentliv i storbyen til et koselig hus på landet.
– Alt ble snudd på hodet da jeg oppdaget at jeg var gravid midt
i sommerferien. Det var ikke så lenge siden jeg hadde fortalt
venner og familie at jeg hadde fått kjæreste, og nå skulle vi
plutselig bli foreldre. Det var ikke helt sånn jeg hadde sett det
for meg, smiler Helena.
Kjæresten støttet henne fullt ut fra dag én, og hadde ikke noe
imot verken å bli pappa eller å flytte fra Oslo.
– Hvis jeg hadde hatt et annet verdisyn, kan det godt hende
jeg ville vurdert å ta abort, for det passet ikke spesielt godt å
få barn nå. Jeg hadde heller ingen planer om å flytte tilbake
til hjemtraktene mine med det første. Men jeg hadde ikke følt
meg mektig nok til å ta en sånn avgjørelse på bekostning av et
annet menneskeliv. Min enkle logikk er at hvis du er usikker
på noe så stort, så ikke gjør det.
Respekt for livet
Da hun på senhøsten i fjor viste frem ultralydbildet av sin
ufødte datter i uke 12, var det ikke for å såre kvinner som
hadde tatt abort, eller å provosere frem en opphetet debatt.
– Jeg ønsket å vise at barnet i magen er et menneske. Og stille
noen spørsmål for å få andre unge jenter til å tenke. Det er så
mange som beskriver fosteret som et frø eller en celleklump.
Ultralydbildet viser så tydelig at det er et menneske. Og det
16 17

– Det virker som om det er helt greit å ha egne meninger så lenge
det er de «rette» meningene. Hvis ikke, må du holde dem for deg
selv, sier Helena.
er mye mer utviklet enn mange er klar over. Det er et liv det
er snakk om, og jeg ville oppfordre til større respekt for livet.
Mange sier at det har vi allerede, men det tror jeg ikke noe på.
Da ville ikke folk blitt så rasende for at jeg stilte noen spørsmål
og la opp til undring og refleksjon. Vi må kunne snakke om
når et foster får verdi, uten å klore hverandre til blods. At jeg
er verdens verste menneske fordi jeg stiller disse spørsmålene,
er ganske absurd.
Helena skjønner at det er et sårt tema for mange, og derfor
prøvde hun å trå så varsomt hun kunne ved å bruke seg selv
som eksempel.
– Jeg er forsiktig med hvordan jeg uttaler meg, og har ikke
kommet med bastante påstander. Likevel ble det jeg sa,
misforstått med vilje og vridd ut av kontekst for å få enda
flere til å vende seg mot meg, sier hun.
Noen hevdet blant annet at hun mente at abort var galt i alle
situasjoner. Og at hun kalte dem som tok abort for «mordere».
Noe hun aldri har sagt.
– Jeg snakker ikke om abort etter incest eller voldtekt, eller i
tilfeller der mors liv står i fare. Jeg har sagt at jeg ikke er imot
abort i alle situasjoner. Jeg skjønner at det er unntak og at livet
ikke er likt for alle. Men det når ikke inn. Jeg er og blir «hun
gale dama på TikTok», sier Helena, som mistet noen følgere
i denne prosessen, men som til gjengjeld har fått mange nye.
Gode samtaler
Selv om det har rent inn med negative tilbakemeldinger, har
hun også fått meldinger fra mennesker som har støttet henne.
– Jeg sa blant annet at du vil møte mange som kommer til å
oppfordre deg til å ta abort. Men hvis du er på andre tanker og
trenger støtte i den avgjørelsen, så er det bare å kontakte meg.
Flere har tatt kontakt. Unge jenter som har blitt rådet av
omgivelsene til å ta abort, men som selv ikke har lyst. Og noen
som er midt i studier – som hun selv var – og som trenger en
å rådføre seg med.
– Det har vært en veldig fin opplevelse å snakke med disse
jentene, og flere har gitt uttrykk for at de vil fullføre svangerskapet,
forteller hun.
Hun mener vi går i en farlig retning hvis det ikke er rom for
motstemmer i abortdebatten.
– Det virker som om det er helt greit å ha egne meninger så
lenge det er de «rette» meningene. Hvis ikke, må du holde
dem for deg selv. Valget jeg tok om å beholde barnet mitt, var
ikke fordi det passet så godt å bli mamma akkurat nå. Jeg tok
et valg utfra noe som er større enn meg selv. Og det er tydelig
at det er mange som ikke takler at noen har et syn og verdier
som de ikke selv har.
Hun tror mange ikke ønsker å vite hvor utviklet et 12, 18 eller
22 ukers foster er, og at det er enklere å fastholde et bilde av
at det er et frø eller en celleklump.
Tar spilleren og ikke ballen
– Hvordan har det vært å stå i denne stormen – eller for å bruke ditt
eget bilde: Å møte en sulten ulveflokk som angriper fra alle kanter?
– Det verste er ikke hetsen fra anonyme mennesker i sosiale
medier. Det vondeste har vært kulden fra mennesker jeg tidligere
har hatt en god tone med. Og det som har gjort mest vondt,
er å bli fremstilt som et kjølig og lite empatisk menneske som
heller salt i sårene til kvinner som har tatt abort. Det er helt
greit å være uenig i det jeg sier, men jeg synes det er rart at
så mange misforstår meg med vilje og tillegger meg vonde
baktanker. At de angriper spilleren og ikke ballen. Heldigvis
har jeg hatt god støtte i kjæresten min, foreldrene mine og
gode venner som har heiet på meg fra sidelinjen, sier hun.
Nå er det ikke lenge før babyen kommer, og hun ser frem til
å dele videoer fra hverdagen som småbarnsmamma på landet.
– Ved å vise fram livet mitt som ung mamma, ønsker jeg
å oppmuntre flere til å beholde barnet og til å kjenne etter
hva som er riktig for dem. Livet kan bli fint selv om det blir
annerledes enn man hadde tenkt. Og det er viktig for meg å nå
ut til dem som fortsatt kan ta valget, eller som har valget foran
seg om noen år. Det er ikke så rart at mange velger abort når
de kun blir foret av stemmer som sier at det er eneste utvei.
Motstemmene må også få plass, understreker Helena Wyller. ▪
– Og det største lyspunktet er at jeg har fått gode samtaler
med unge jenter som lurer på om de skal beholde barnet sitt,
forteller hun.
Det var en sulten
ulveflokk som
angrep og prøvde
å bite fra alle kanter.
Jeg har blitt kalt de styggeste
ting du kan tenke deg.
I en av TikTok-videoene oppfordret hun nemlig til å ta
kontakt hvis noen var usikre på om de ønsket å bære frem
barnet sitt.
– Ved å vise fram livet mitt som ung mamma, ønsker jeg å oppmuntre
flere til å beholde barnet og til å kjenne etter hva som er
riktig for dem, sier Helena Wyller.
– Det er ikke så rart at mange velger abort når de kun blir foret av
stemmer som sier at det er eneste utvei, sier Helena.
18 19

GJESTESKRIBENTEN
Kristine Rande Nesheim er forfatter, journalist og
filmskaper. Denne kronikken sto først på trykk i
Bergens Tidende 15. desember 2023.
Vi må kunne
snakke om abort
ILLUSTRASJON KARIN KVALVIK JOHANSEN
Abortutvalget har gitt sin anbefaling til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap). Her
foreslås det å utvide selvbestemt abort fra 12 til 18 uker. Går det gjennom, vil det
bli mulig å be norsk helsepersonell om å avslutte livet til en 18 uker gammel ufødt
gutt eller jente – uten noen form for innvendinger.
Er det ingen som har tenkt å si noe?
Abort har blitt et så betent sår at det knapt er noen som tør å røre ved det. Dette i seg selv er veldig farlig. Ethvert tema som ikke kan
debatteres skikkelig, står med varsellamper og blinker, skriver Kristine Rande Nesheim.
D
et hevdes at det handler om nemndene, men så enkelt
blir det aldri.
Dagens lov krever at det skal foreligge gode grunner før man
får innvilget en abort etter uke tolv. Den nye loven krever
ingen begrunnelse. Forskjellen er gigantisk.
Jeg har hørt mange si: «Det er ingen som synes det er greit å
ta abort så sent uten en god grunn».
Ikke bare er det naivt, men det er også uriktig. Det finnes
nordmenn som mener at et friskt 18 uker gammelt barn kan
aborteres uten etisk betenkelighet.
Passerte i stillhet
Det finnes dem som omtaler et 18 uker gammelt barn som «en
celleklump». Det vet jeg fordi jeg har snakket med dem. Jeg
vet det fordi jeg kjenner noen av dem.
Slik jeg ser det, er det umulig å studere et bilde av en ufødt
18-uker og hevde at det ikke er et menneske. Det er ingenting
ved det som ikke er menneskelig.
Det store spørsmålet er: Skal dette mennesket ha noen
rettigheter?
Vi har en partileder som, i beste sendetid på NRK, en gang
uttalte: «Fosteret slutter å være en del av kvinnens kropp når
fosteret blir til et barn utenfor kvinnens kropp».
Det kom ikke mange reaksjoner etterpå, dessverre. Det fikk
passere i stillhet. Dette er holdningen til noen av dem som
sitter med makten.
Grensene flyttes
Og den setningen alene står som en påminnelse om at ingenting
er konstant. Grensene kan stadig flyttes. Grensene vil
stadig flyttes. Dersom ingen sier noe.
Senest for noen dager siden var det enkelte som gikk ut og
klagde over at grensen for selvbestemt abort ikke blir flyttet
lenger enn til uke 18. Tenk litt over det.
Å flytte abortgrensen er å flytte samfunnets holdning til når et
ufødt liv får verdi. Det nytter ikke å si at «ingen vil gjøre det
og det». Mennesker gjør ting som ikke bør gjøres. Kvinner
er intet unntak. Det er en vond tanke som vi er nødt til å ta
innover oss.
Vi nordmenn er ikke mer moralske enn andre, selv om vi liker
å tro det. Det hevdes for eksempel at ingen vil ta abort på
bakgrunn av kjønn. Dette kan ingen vite. Skjer det andre steder,
kan det forekomme også her. Og dette er bare ett eksempel.
Å flytte abortgrensen er å flytte
samfunnets holdning til når et ufødt liv
får verdi.
Et betent sår
Mange har sagt at en endring i abortloven ikke vil føre til
flere aborter. Alle som kan litt matematikk, vet at dette ikke
er riktig. Et lite antall kvinner får nei når de møter i nemnd.
Det skal, så vidt meg bekjent, mye til. Disse vil få ja dersom
loven endrer seg. Det er en tankevekker.
Så tilbake til spørsmålet: Er det ingen som har tenkt å si noe?
Abort har blitt et så betent sår at det knapt er noen som tør å
røre ved det. Dette i seg selv er veldig farlig. Ethvert tema som
ikke kan debatteres skikkelig, står med varsellamper og blinker.
Vi er rett og slett nødt til å kunne diskutere abortspørsmålet
som siviliserte mennesker, uten å gi hverandre merkelapper.
Og kan vi ikke det, er hele demokratiet i fare. Ytringsfriheten
er allerede frynsete.
Et 18 uker gammelt barn har det meste, men ingen stemme.
Jeg låner derfor bort min. ▪
20 21

AKTUELT
I løpet av våren skjer det flere endringer i
staben i Menneskeverd.
Bjarne Fevang slutter etter nesten ni år i
jobben som administrasjonsansvarlig.
Bjarne har hatt
flere store ansvarsområder
i sin tid i Menneskeverd,
og har vært viktig i utviklingen
av systemer for blant
annet CRM, medlemsoppfølging og
økonomi. Bjarne har også vært ansvarlig for
driften av kontoret og hatt flere personalmessige
oppgaver. Han har også jobbet
tett med generalsekretær og vært sentral
i utviklingen av Menneskeverd som
organisasjon.
Fredrik Høst Hansen slutter i jobben
som undervisningskonsulent
etter fire år. Fredrik har
reist i hele Norge og undervist
unge i temaene livsrett,
likeverd, livshjelp,
menneskerettigheter og verdi.
Gjennom sitt virke som undervisningskonsulent
har han møtt flere
tusen ungdommer og hjulpet dem til etisk
Derfor er
jeg medlem i
Menneskeverd
refleksjon rundt livets begynnelse og slutt
gjennom samtaler og undervisning. Fredrik
har også vært delaktig i satsingen på undervisning
i offentlig skole de siste årene.
Kristin Rudstaden slutter i Menneskeverd
etter fem år i organisasjonen
hvor hun har hatt flere stillinger.
Hun begynte som
ansvarlig for Menneskeverds
undervisningsarbeid og reiste
rundt i landet på undervisningsoppdrag.
Etter en tid trådte hun inn
i en nyopprettet stilling som fagansvarlig
med ansvar for den faglige utviklingen av
Menneskeverd som et kompetansesenter
knyttet til temaene vi jobber med. Hun har
også vikariert som informasjonsansvarlig
og fungert som pressetalskvinne. I tillegg
har Kristin hatt ansvar for gjennomføring
av Livsvernprisen de siste årene, og vært
drivende i flere viktige samarbeid.
Menneskeverd takker for arbeidsinnsatsen
disse tre har lagt ned, og ønsker dem lykke
til videre!
I Noreg er me glad i å snakka om menneskeverdet som ein viktig
del av samfunnet okka. Likevel opplever eg at mange ikkje heilt
forstår kva menneskeverd vil seie og kva implikasjonar det bør ha for
samfunnet. Eg er medlem av Menneskeverd fordi det er ein organisasjon
som informerer om kva menneskeverd eigentleg betyr og det er ein organisasjon som tar
opp kampen for menneskeverdet til dei mest sårbare i samfunnet.
Tollef Skrettingland Roba, (21), Kleppe i Rogaland
Vi vil gjerne høre hvorfor du er medlem! Skriv noen setninger og send med bilde til
susanne@menneskeverd.no
Nytt fra
staben
Takk til Ole Paus
«Jeg tror de virkelig utstøtte gruppene av nordmenn,
det er de ufødte og de gamle. De kan man skalte og valte
med. De er ofre for mellomgruppens beslutninger. De
har ingen råderett over sine egne liv. Det at vi behandler
dem som vi gjør, er med på å gjøre at vi forfaller
som sivilisasjon.» Ordene tilhører den folkekjære og
samfunnsengasjerte artisten og forfatteren Ole Paus
som døde 12. desember 2023. De siste åtte årene var
han ambassadør for Menneskeverd, og sitatet er hentet
fra et intervju med tidligere Vern om Livet-redaktør
Kristin Malmin våren 2015. Vi er takknemlig for hans
sterke engasjement og for at han ville låne sin tydelige
stemme til kampen for livsrett og menneskeverd.
VOL i ny drakt
Som du kanskje allerede har lagt merke til, har Vern
om Livet fått ny drakt dette året. Fra tid til annen er det
nødvendig å gjøre små grep for å fornye og modernisere
uttrykket i medlemsbladet vårt. Nå var tiden moden for
noen små justeringer, og vi håper du er fornøyd med
resultatet!
Livsvernprisen 2024
Utdeling av Livsvernprisen er et årlig høydepunkt
for Menneskeverd. Årets prisutdeling finner sted
tirsdag 14. mai kl. 18 på Hotel Continental i Oslo.
Hvem som får årets pris, blir offentliggjort innen
utgangen av mars.
FOTO SIV DOLMEN
"Hun kom «fra himmelen» med et viktig
budskap. Akkurat som en engel. Budskapet
var ikke bare til sin far, men til oss alle. Jeg
har aldri opplevd en kjærlighet, fullstendig
uten krav. Før nå. Hun viser meg at det er
ingenting jeg trenger å være, eller gjøre,
for å fortjene hennes kjærlighet. «Jeg er
glad i deg, pappa.» Alltid samme budskap
fra jenta som ikke har språk."
Thomas Friis-Michelsen, lektor, siviløkonom
og far til Isabel (11) som har Downs syndrom, i
Vårt Land, 15. desember 2023.
"Samtidig skal vi hegne om det som binder
oss sammen. For noe grunnleggende er
felles og ligger fast – som menneskeverd,
demokrati, likestilling og ytringsfrihet. Som
også betyr at vi må snakke åpent både
om det som engasjerer oss og det som
opprører oss. At alle liv er umistelige og
like mye verdt."
Statsminister Jonas Gahr Støre i sin nyttårstale
1. januar 2024.
"I vår kultur er det et viktig prinsipp at livet
har verdi i alle livets faser. Det viser seg
blant annet i en nullvisjon for selvmord. Ved
et kjapt søk på aktiv dødshjelp i søke-motoren
Google, dukker det opp øverst en
henvisning til psykisk helsehjelp. For livet
har verdi – selv når man er syk og en byrde
for de rundt seg. Ingen mennesker eller
skjebner er en byrde som samfunnet ikke
kan bære. Aktiv dødshjelp må aldri bli et
helsetilbud, og legens oppgave må aldri bli
å ta pasientens liv."
Spaltist William Matteus Fonn (18) i Si ;D,
Debattside for ungdom i Aftenposten,
11. desember 2023.
22 23

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
Bli fast giver
til Menneskeverd!
Send sms MVFAST til 2002 og gi kr 100,- i måneden
eller Vipps valgfritt beløp på #12698.
Vær med og vern om livet! Vår hjertesak er å styrke vernet om
menneskelivet fra start til slutt og spesielt for sårbare grupper.
Du er med på å holde undervisning for unge mennesker og dele
historier. Din støtte gjør at vi kan delta i debatter og påvirke i
nyhetsbildet.
Tusen takk for at du er med og støtter Menneskeverd!
#12698