Den uventede reisen av Simon Åadahl

krykker som gjaldt. At livet videre ville innebære rullestol for mamma hadde
vi alle blitt informert om.
«De har møter i pinsekirken i Gävle med Egon Sandström og Kjell Samuelsson.
Pappa og jeg skal dit, og jeg skal bli frisk», fortalte mamma med full
forvissning.
Jeg klarte ikke la være å synes synd på mamma, som i barnslig tillit
trodde at hun skulle bli frisk om hun besøkte en gudstjeneste med to helbredelsesevangelister.
Å, så skuffet hun kommer til å bli, tenkte jeg oppgitt.
Dagen etter hentet jeg mine foreldre da de ankom Gävle med tog. Vi
måtte hjelpe mamma av toget og inn i bilen min. Deretter skysset jeg dem
strake veien til møtet i pinsekirken. Jeg hjalp til med å løfte henne inn i
lokalet, og kjørte så rett hjem igjen. Aldri i verden om jeg skulle bli værende
og se på mammas skuffelse. Jeg hadde ikke et fnugg av tro på noen guddommelig
helbredelse, og vågde ikke å bli værende. Etter noen timer kjørte jeg
tilbake til kirken for å plukke opp mine foreldre. Jeg glemmer aldri det synet
som møtte meg. Pappa kom brasende ut av kirken med mammas krykker i
hendene. Mamma kom gående etter ham. Begge var overlykkelige.
«Jesus har helbredet meg, gutt», fortalte mamma på sin stille måte. «Kjell
Samuelsson ba for meg og jeg kjente styrken komme tilbake i knærne mine.»
Selv hadde jeg vanskelig for å tro det som hadde skjedd. Jeg klarte
helt enkelt ikke tro på at mirakelet skulle vare permanent. Mamma og
pappa overnattet hjemme hos meg. Morgenen etter skysset jeg dem til toget.
Mamma tok resolutt tak i de to tunge reiseveskene, en i hver hånd. Deretter
steg hun raskt om bord i togvognen. Uten problem. Jeg skjønte ingenting.
De følgende ukene ringte jeg mamma hver dag med samme spørsmål
på hjertet.
«Hvordan går det, mamma?»
Svaret var det samme hver gang.
«Ingen problemer», svarte hun, og fortalte om hvordan hun hadde vært
ute på byen og handlet, begynt å sykle igjen eller vært ute på en lang spasertur.
Ingen smerter overhodet. En gang fortalte hun at pappa hadde besøkt
legemiddelsentralen for å levere tilbake krykkene hennes. Personalet hadde
vært uforstående da han dukket opp og fortalte at Jesus hadde helbredet
kona hans og at hun ikke trengte krykker lenger. Men til sist hadde de høyst
motvillig gått med på å motta dem likevel. Miraklet holdt hele veien. I de
årene hun hadde igjen, gikk mamma helt ubesværet.
***
22