Vern om Livet nr. 4-2023
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VERN OM LIVET<br />
Nr. 4 <strong>2023</strong><br />
Krevende hverdag<br />
med sykt barn … 12<br />
Et samfunn med<br />
plass til alle … 14<br />
Fire trender og<br />
et håp … 16<br />
ET LEVENDE MIRAKEL<br />
Nathaniel veide 350 gram da han ble født
VERN OM LIVET<br />
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd<br />
Nr. 4 <strong>2023</strong><br />
Kan venteperiode og rådgivning<br />
påvirke aborttallene?<br />
INNHOLD<br />
Konstituert generalsekretær og ansvarlig redaktør:<br />
Maria Elisabeth Selbekk<br />
maria@menneskeverd.no<br />
Redaktør:<br />
Susanne Ward Ådlandsvik<br />
susanne@menneskeverd.no<br />
Adresse:<br />
Storgaten 10 b, 0155 Oslo<br />
22 34 09 00<br />
post@menneskeverd.no<br />
www.menneskeverd.no<br />
Layout: Miriam Sæter<br />
Forsidefoto: Mirjam Dorthea Hansen<br />
Gaver til Menneskeverd:<br />
3000.15.51228<br />
Menneskeverds styre:<br />
Hege Fagermoen (styreleder)<br />
Jens Espeland (nestleder)<br />
Anne-Grethe Akselsen<br />
Frida Andersen Halleraker<br />
Francesca Lønstad Bleken<br />
Elisabeth Bakke Husabø<br />
Håkon Sigland<br />
Richard Aune (1. vara)<br />
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)<br />
Mikal Valland Nordli (3. vara)<br />
Rådgivende utvalg:<br />
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg<br />
Opplag: 9.000<br />
Trykkeri: Østfold Trykkeri<br />
Medlem av<br />
Innsamlingskontrollen<br />
Flere land s<strong>om</strong> praktiserer obligatorisk rådgivning<br />
før abort eller obligatorisk venteperiode, har lavere<br />
abortrater enn Norge.<br />
15. desember leverer regjeringens abortlovutvalg sine innspill til ny abortlov i Norge.<br />
Mange med oss venter spent på hva utvalget vil lande på både når det gjelder dagens<br />
nemndsystem og grensen for selvbestemt abort.<br />
Norges abortlov er over femti år gammel og trenger helt klart en revidering. Selv<br />
<strong>om</strong> flere partier på Stortinget har vedtatt å øke grensen for selvbestemt abort, er<br />
det likevel viktig å minne dem på at det er bred politisk enighet <strong>om</strong> at man ønsker<br />
så lave aborttall s<strong>om</strong> mulig – både fordi abort er et etisk dilemma og fordi det er<br />
en påkjenning for kvinner å gå igjenn<strong>om</strong>. En abort vil alltid følge deg, og nettopp<br />
derfor er abortforebyggende arbeid viktig. Med økende aborttall i Norge i år bør<br />
ikke politikerne vedta en politikk s<strong>om</strong> kan føre til en økning i antall aborter.<br />
Når norsk abortlov skal oppdateres i inneværende stortingsperiode, er det flere<br />
abortforebyggende tiltak fra andre land i Europa man kan se til. I Irland må kvinner<br />
s<strong>om</strong> søker abort, møte til en samtale og deretter vente i tre dager før de får innvilget<br />
abort. Tall fra irske helsemyndigheter fra 2022 viser at 10 779 kvinner deltok i en<br />
første abortkonsultasjon og at det ble gjenn<strong>om</strong>ført 8156 aborter. Dette tyder på at<br />
opptil 2623 kvinner ikke gjenn<strong>om</strong>gikk det tiltenkte svangerskapsavbruddet.<br />
I Nederland har man hatt en høy abortgrense, men hadde inntil 2022 fem dagers<br />
obligatorisk venteperiode før aborten ble innvilget. Der var abortraten i 2019 på<br />
8,9 per tusen kvinner, noe s<strong>om</strong> er lavere enn i Norge. Norge, med 12-ukersgrense,<br />
hadde en abortrate på 9,7 aborter per tusen kvinner i 2019. I Finland, s<strong>om</strong> fram til<br />
1. september i år hadde Nordens mest restriktive abortlov, har kvinner s<strong>om</strong> ønsker<br />
abort, måttet begrunne ønsket og få godkjenning fra to leger. Finland hadde samtidig<br />
Nordens laveste aborttall med 7,7 aborter per tusen kvinner i 2019. Sverige, med<br />
18-ukersgrense, hadde samme år en abortrate på 16,4 aborter per tusen kvinner.<br />
11 VENTEPERIODE REDUSERTE<br />
ANTALL ABORTER I IRLAND<br />
12 SAVNER MER AVLASTNING<br />
14 ET SAMFUNN MED PLASS TIL ALLE<br />
15 ABORTTALLENE STIGER I NORGE<br />
16 FIRE TRENDER OG ET HÅP<br />
19 AKTUELT<br />
4NATHANIEL TROSSET<br />
ALLE ODDS<br />
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og<br />
jobber for å fremme livsrett, likeverd og<br />
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert<br />
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt<br />
funksjonsevne og ved livets avslutning.<br />
Både rådgivning og refleksjonstid er noe s<strong>om</strong> synes å ha en innvirkning på aborttallene<br />
i ulike land. Vi håper derfor at dette er noe politikerne vil vurdere når<br />
abortloven skal revideres før stortingsvalget høsten 2025.<br />
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjenn<strong>om</strong><br />
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,<br />
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi<br />
vil være et k<strong>om</strong>petansesenter for dem s<strong>om</strong> søker<br />
informasjon <strong>om</strong> våre temaer. Vi vil være en aktør<br />
s<strong>om</strong> skaper politiske resultater.<br />
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på<br />
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,<br />
s<strong>om</strong> begge sier at alle menneskeliv<br />
er like mye verdt.<br />
Synspunkt s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer til uttrykk i <strong>Vern</strong> <strong>om</strong><br />
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/<br />
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds<br />
meninger k<strong>om</strong>mer til uttrykk gjenn<strong>om</strong> lederen<br />
og k<strong>om</strong>mentarer skrevet av personer i Menneskeverds<br />
stab.<br />
Maria Elisabeth Selbekk<br />
Konstituert generalsekretær<br />
Generalsekretær Morten Dahle Stærk har foreldrepermisjon frem til mai 2024.<br />
Maria Elisabeth Selbekk er konstituert generalsekretær i denne perioden.<br />
MENNESKEVERDS STAB<br />
Maria Elisabeth Selbekk<br />
Konstituert generalsekretær<br />
Kristin Rudstaden<br />
Informasjonsansvarlig<br />
Susanne Ward Ådlandsvik<br />
Informasjonskonsulent<br />
Mirjam Dorthea Hansen<br />
Prosjektmedarbeider<br />
Sara Marie Grimstad<br />
Undervisningsansvarlig<br />
(permisjon)<br />
<strong>Vern</strong> <strong>om</strong> livet arbeider etter Vær Vars<strong>om</strong>plakatens<br />
regler for god presseskikk.<br />
ISSN: 0333-158X<br />
Bjarne Fevang<br />
Administrasjonsleder<br />
Susanne Schiager Ferreira<br />
Markedsansvarlig<br />
Aase Victoria Wangen<br />
Undervisningsansvarlig<br />
(vikar)<br />
Fredrik Høst Hansen<br />
Undervisningskonsulent<br />
Morten Dahle Stærk<br />
Generalsekretær<br />
(Permisjon)
ATHANIEL<br />
R<br />
T<br />
Kristin Rangø Pedersen hadde knapt fortalt venner<br />
og kjente at hun var gravid, før fødselen ble igangsatt.<br />
– Vi var usikre på hvordan vi skulle fortelle det til folk etter<br />
fødselen, for risikoen for at han ikke k<strong>om</strong> til å overleve, var<br />
så stor, forteller Kristin.<br />
EVENDE<br />
IRAKEL<br />
TEKST MARIA ELISABETH SELBEKK<br />
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN OG PRIVAT<br />
– Jeg er veldig takknemlig for at du har<br />
k<strong>om</strong>met dit du har k<strong>om</strong>met, sier mamma<br />
Kristin til sønnen Nathaniel.<br />
→<br />
4 5
→<br />
– Vil du fortelle <strong>om</strong> svangerskapet?<br />
– Det var jo ikke så langt, k<strong>om</strong>mer det<br />
spontant fra Kristin, før hun bryter<br />
ut i latter.<br />
Vi møter henne og familien på idylliske<br />
Skatval utenfor Stjørdal, nord for<br />
Trondheim. Solen skinner og er i ferd<br />
med å smelte vekk det første snødrysset<br />
s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> bare noen dager tidligere.<br />
Eldstesønnen Nathaniel (25), s<strong>om</strong> for<br />
tiden studerer spillutvikling i Oslo,<br />
er hjemme på helgebesøk hos mor og<br />
yngre søsken. Også besteforeldrene er<br />
inn<strong>om</strong> på besøk for å treffe Nathaniel.<br />
At det skulle gå så bra s<strong>om</strong> det har gjort<br />
med ham, var nemlig ingen selvfølge.<br />
Ble forberedt på å føde tidlig<br />
Kristin Rangø Pedersen (54) forteller<br />
at hun og Roar, faren til Nathaniel, ble<br />
gravide raskt etter at de bestemte seg<br />
for at de ville bli en familie.<br />
– Det var stas å oppdage at jeg var<br />
gravid, forteller hun.<br />
Rundt 17 uker på vei skulle hun på<br />
første rutinekontroll med ultralyd.<br />
te jeg å ane at alt ikke var s<strong>om</strong> det<br />
skulle. Jeg var bare knapt 20 uker på<br />
vei, og alt ble plutselig mindre stas og<br />
mer skummelt, forteller hun.<br />
S<strong>om</strong> intensivsykepleier skjønte hun<br />
at dette var alvorlig. Legene sa at hun<br />
måtte forberede seg på å få et for tidlig<br />
født barn.<br />
– De visste ikke noe <strong>om</strong> hvorfor, bare at<br />
de kunne se at barnet var altfor lite og<br />
at det trolig ikke hadde fått nok næring<br />
underveis i svangerskapet. Det hadde<br />
noe med blodgjenn<strong>om</strong>strømningen i<br />
morkaka å gjøre, forteller hun.<br />
De neste ukene er s<strong>om</strong> i en tåke for<br />
Kristin, med jevnlige undersøkelser<br />
i Trondheim for å finne ut <strong>om</strong> barnet<br />
med en av barnelegene på kuvøsen og<br />
spurt hvor stort det minste barnet de<br />
hadde tatt imot, var. Han svarte at det<br />
minste barnet hadde veid 400 gram. Jeg<br />
hadde aldri hørt <strong>om</strong> et så lite barn s<strong>om</strong><br />
hadde overlevd. Og da visste jeg ennå<br />
ikke hvor stort barnet mitt var.<br />
Da Nathaniel ble forløst, løp legene ut<br />
med ham til et r<strong>om</strong> ved siden av før<br />
Kristin fikk sett ham.<br />
– Etter hvert k<strong>om</strong> den ene legen ut og<br />
gratulerte meg med å ha fått en gutt.<br />
Legen sa at han levde og at han pustet<br />
selv, og jeg husker godt at jeg var redd<br />
for å spørre hvor stor han var, men jeg<br />
måtte vite, forteller hun.<br />
«Er han stor, da?» spurte hun på<br />
DET VAR RART Å HA BARSELBESØK UTEN NOEN<br />
BABY Å VISE FRAM. JEG HADDE KUN ET POLAROID-<br />
BILDE, FOR NATHANIEL LÅ JO PÅ SYKEHUSET.<br />
Kristin Rangø Pedersen<br />
MORMOR OG MORFAR HAR VÆRT EN<br />
TRYGGHET FOR MEG HELE OPPVEKSTEN.<br />
Nathaniel Rosvoldsve<br />
– Den første jordmoren strevde med å<br />
få målt fosteret for å få fastsatt termin,<br />
så hun satte meg opp på en ny time<br />
til gynekolog et par uker senere. Men<br />
heller ikke på den timen fant de det<br />
de forventet å finne av mål. På grunn<br />
av usikkerheten ble vi sendt til videre<br />
undersøkelser i Trondheim, og da begyn-<br />
vokste og tok til seg næring, noe det<br />
nesten ikke gjorde.<br />
– De kunne ikke gjøre annet enn å forberede<br />
meg på at det k<strong>om</strong> til å gå<br />
fort, men at han måtte k<strong>om</strong>me seg<br />
over uke 24.<br />
Til slutt ble hun lagt inn for observasjon,<br />
og det ble tatt ultralyd daglig. To<br />
dager etter innleggelse ble avgjørelsen<br />
tatt <strong>om</strong> å igangsette fødselen ved keisersnitt<br />
fordi det ikke lenger var vilkår for<br />
å overleve i mors liv. Kristin rakk så vidt<br />
å ringe de nærmeste for å fortelle at nå<br />
skulle hun føde.<br />
Like stor s<strong>om</strong> en kulepenn<br />
– Jeg telte totalt 11 personer på fødestua,<br />
forteller Kristin. Hun har et klart<br />
minne fra hele forløsningen og den<br />
første tiden.<br />
– Kvelden i forveien hadde jeg snakket<br />
Da jeg hørte at han veide 350 gram, tenkte jeg at<br />
det går ikke an å være så liten og likevel leve, sier<br />
mamma Kristin.<br />
trøndersk. «Nei, han er ikke stor,»<br />
svarte legen. «Men hvor stor er han?»<br />
spurte hun, og legen svarte at de hadde<br />
veid ham til å være 350 gram.<br />
– Da husker jeg at jeg tenkte at det går<br />
ikke an å være så liten og likevel leve.<br />
Men det gjorde han.<br />
Kristin ble kjørt ut av operasjonsr<strong>om</strong>met,<br />
mens hennes nyfødte sønn ble<br />
kjørt i kuvøse til nyfødtintensiven.<br />
– Det er jo mange år siden, men jeg<br />
husker ennå den surrealistiske følelsen<br />
jeg hadde. Her har jeg nettopp blitt<br />
mamma for første gang, jeg har ikke<br />
sett barnet mitt, jeg vet ikke <strong>om</strong> han<br />
lever den neste timen, og jeg begynte<br />
å få vondt etter operasjonen,<br />
forteller Kristin.<br />
Etter noen timer k<strong>om</strong> en sykepleier fra<br />
nyfødtintensiven inn til Kristin med et<br />
polaroidbilde av sønnen, s<strong>om</strong> hun ennå<br />
ikke hadde sett, og Kristin blir tydelig<br />
rørt når hun forteller hvordan det var<br />
å se sønnen sin på et bilde.<br />
– Det går ikke an å forstå hvor liten han<br />
Morfar Tor utarbeidet treningsopplegg for Nathaniel<br />
i oppveksten. Treningstimene resulterte etter hvert<br />
i at Nathaniel fikk sort belte i taekwondo.<br />
→<br />
6 7
VI FEIRET OMTRENT HVERT ENESTE GRAM HAN LA PÅ SEG.<br />
DA HAN NÅDDE ETT KILO, FEIRET VI MED FLAGG OG KAKE.<br />
Kristin Rangø Pedersen<br />
var, men de hadde lagt en kulepenn ved<br />
siden av ham. Det var så stor han var.<br />
Rakk ikke å få stor mage<br />
Legene anslår at gutten ble født i uke<br />
25, på grunn av lungemodenheten og<br />
at han klarte å puste selv. Men han var<br />
mye mindre enn et normalt utviklet<br />
barn er i uke 25.<br />
Nathaniel på farens bryst med en giftering rundt<br />
armen.<br />
Premature fødsler<br />
• I Norge fødes ca. fem prosent av alle barn<br />
for tidlig. Et svangerskap varer vanligvis<br />
mell<strong>om</strong> 37 og 42 uker. Starter fødselen før<br />
uke 37 er fullendt, er fødselen prematur.<br />
• Barn s<strong>om</strong> fødes for tidlig, er ikke fullt<br />
utviklet og kan ha behov for ekstra hjelp<br />
den første tiden. Graden av umodenhet,<br />
hvor mye barnet veier eller hvor mye for<br />
tidlig barnet er født, er avgjørende for det<br />
medisinske forløpet.<br />
– Akkurat da var det jo mange s<strong>om</strong> ikke<br />
visste at jeg hadde vært gravid engang.<br />
Jeg hadde ikke hatt særlig stor mage, så<br />
jeg hadde kanskje mistenkt at noe ikke<br />
var s<strong>om</strong> det skulle, men jeg hadde jo<br />
ikke vært gravid før, så jeg hadde ikke<br />
noe forhold til hvor fort denne magen<br />
skulle vokse. Men på grunn av situasjonen<br />
var vi så usikre på hvordan vi<br />
skulle fortelle det til folk, eller <strong>om</strong> vi<br />
i det hele tatt skulle gjøre det, for vi<br />
visste jo ikke hvordan dette k<strong>om</strong> til å<br />
gå. Risikoen var jo stor for at han ikke<br />
ville overleve, forteller Kristin.<br />
Først dagen etter fødselen fikk Kristin<br />
se sønnen sin for første gang. Igjen blir<br />
Kristin rørt når hun forteller.<br />
– Jeg var både redd og full av forventning.<br />
Det er så mange følelser på en<br />
gang. Jeg ble trillet opp, og da sykepleieren<br />
stopper ved Nathaniels kuvøse,<br />
reiser jeg meg opp fra rullestolen, men<br />
jeg så ikke noe barn i kuvøsen. Da stikker<br />
sykepleieren hånden inn i kuvøsen<br />
og løfter på en tøybleie og litt bobleplast,<br />
og der var det et lite reir laget av tøy.<br />
Oppi der lå det minste barnet du kan<br />
tenke deg, og det var sønnen vår.<br />
Kristin trekker pusten og tørker noen<br />
tårer. Nathaniel, s<strong>om</strong> har sittet og hørt<br />
moren fortelle i detalj <strong>om</strong> både svangerskap<br />
og fødsel, klemmer mamma.<br />
Øverst: – Vi har alltid hatt et nært forhold, sier<br />
mormor Inger-Margrethe, s<strong>om</strong> blant annet lærte<br />
Nathaniel å spille gitar.<br />
Nederst: – Uten mormor og morfar hadde jeg ikke<br />
vært den jeg er i dag, sier Nathaniel Rosvoldsve.<br />
Her sammen med besteforeldrene Tor Gjæver<br />
Pedersen og Inger-Margrethe Rangø Pedersen.<br />
– Han var så liten at han kunne ligge i håndflaten<br />
min, sier mamma Kristin Rangø Pedersen.<br />
– Det er litt sterkt å høre alt dette,<br />
sier han. – Nå er det så lenge siden vi<br />
har snakket <strong>om</strong> alt det her. Jeg var jo<br />
flinkere til å spørre da jeg var mindre,<br />
forteller han.<br />
Støtte fra mormor og morfar<br />
Mamma Kristin tar fram flere album fra<br />
den første tiden. Ett av dem er laget av<br />
dem s<strong>om</strong> jobbet med Nathaniel på sykehuset.<br />
Mormor og morfar k<strong>om</strong>mer også<br />
og setter seg for å bla gjenn<strong>om</strong> album<br />
fra Nathaniels første dager.<br />
– Første gang jeg så bildene av meg selv,<br />
sa jeg «Æsj!». Jeg syntes jeg så ut s<strong>om</strong> et<br />
monster, flirer Nathaniel. – Men det er<br />
jo stas å se disse bildene i dag. Jeg har<br />
jo vokst, ler han.<br />
– Jeg husker at jeg tenkte at dette kan da<br />
umulig gå bra, forteller mormor Inger-<br />
Margrethe Rangø Pedersen (77).<br />
– Jeg kjente til barn s<strong>om</strong> var født for<br />
tidlig, men aldri noen s<strong>om</strong> var mindre<br />
enn 900 gram. Men jeg ville jo tro at<br />
dette kunne gå bra, sier hun, og ser bort<br />
på Nathaniel og smiler.<br />
Morfar Tor Gjæver Pedersen (77)<br />
forteller at han syntes det hele var<br />
skummelt.<br />
– Det var nesten uvirkelig å se et så lite<br />
barn. Han lå der s<strong>om</strong> en liten fugleunge,<br />
Etter tre måneder veide Nathaniel 1600 gram<br />
og kunne ha på seg klær for første gang; de aller<br />
minste prematurklærne.<br />
og jeg tenkte at hvis dette går bra, så<br />
skjer det et under. Og det har det<br />
tydeligvis gjort, smiler han.<br />
For etter hvert s<strong>om</strong> ukene gikk, så gikk<br />
det bedre og bedre. Det oppsto stadig<br />
vekk k<strong>om</strong>plikasjoner, og mange av<br />
dem var alvorlige, men det gikk stadig<br />
bedre med Nathaniel etter s<strong>om</strong> ukene<br />
og månedene gikk, og etter tre måneder<br />
ble de flyttet over til lokalsykehuset på<br />
Levanger.<br />
– Vi feiret jo <strong>om</strong>trent hvert eneste gram<br />
han la på seg. Da han veide 1000 gram,<br />
feiret vi med både flagg og kake,<br />
forteller Kristin.<br />
– Alle s<strong>om</strong> k<strong>om</strong> i kontakt med Nathaniel,<br />
ble jo litt satt ut og berørt av hele historien<br />
og starten han fikk og at det hadde<br />
• De aller mest umodne barna kan trenge<br />
intensiv hjelp med livsviktige funksjoner, for<br />
eksempel pustemaskin og næring direkte<br />
i blodet i lang tid etter fødsel, mens barn<br />
s<strong>om</strong> fødes bare noen få uker før tiden, kan<br />
trenge hjelp til å holde seg varme og ta til<br />
seg næring. For tidlig fødte barn må oftere<br />
få behandling med fototerapi («lysbehandling»)<br />
for gulsott enn barn født til termin.<br />
• Barn s<strong>om</strong> fødes etter uke 32, har ofte få<br />
k<strong>om</strong>plikasjoner. Premature barn s<strong>om</strong> fødes<br />
helt ned til uke 23–24 kan få alvorlige<br />
helseproblemer, og barn født før uke 23<br />
overlever sjelden.<br />
Kilder: St.Olavshospital.no og Helsenorge.no<br />
gått så bra, forteller hun.<br />
Etter s<strong>om</strong> tiden gikk, var særlig mormor<br />
og morfar til stor støtte og hjelp for<br />
Nathaniel.<br />
– Vi har jo fulgt ham tett i hele oppveksten,<br />
og etter hvert s<strong>om</strong> vi også fikk litt<br />
mer ansvar for ham s<strong>om</strong> avlastningsforeldre,<br />
så ble vi mer og mer fortrolig<br />
med at dette k<strong>om</strong> til å gå bra. Han<br />
vokste og ble større, forteller morfar.<br />
– Han var ikke mer enn halvannet år<br />
gammel første gang vi hadde ham på<br />
overnatting hos oss, skyter mormor inn.<br />
– Og vi sov jo ikke godt de<br />
nettene, flirer morfar.<br />
For k<strong>om</strong>plikasjoner var det.<br />
→<br />
8 9
HAN LÅ DER SOM EN LITEN FUGLEUNGE,<br />
OG JEG TENKTE AT HVIS DETTE GÅR BRA,<br />
SÅ SKJER DET ET UNDER.<br />
Tor Gjæver Pedersen<br />
IRLAND: VENTEPERIODE FØRTE<br />
TIL AT FLERE KVINNER FULLFØRTE<br />
SVANGERSKAPET<br />
Det var ingen selvfølge at Nathaniel Rosvoldsve skulle vokse opp. Da han ble født, veide han 350 gram,<br />
like mye s<strong>om</strong> en appelsin.<br />
Nathaniel har hatt gode støttespillere gjenn<strong>om</strong><br />
oppveksten. Her sammen med tre av dem, moren<br />
Kristin og besteforeldrene Tor og Inger-Margrethe.<br />
Nathaniel strevde med å ta til seg<br />
næring, og kastet opp <strong>om</strong> nettene.<br />
– Det var en fæl tid, minnes morfar Tor.<br />
Sort belte<br />
Da Nathaniel begynte på skolen,<br />
jobbet både mormor og morfar s<strong>om</strong><br />
lærere der, og begge var sentrale i å utarbeide<br />
et godt oppfølgingsopplegg for<br />
Nathaniel.<br />
– Han lå etter de andre barna på flere<br />
<strong>om</strong>råder, så både mat og trening var<br />
viktig, forteller morfar. Mormor tok<br />
ansvaret for måltidene for Nathaniel<br />
på skolen, og morfar, s<strong>om</strong> blant<br />
annet var gymlærer, utarbeidet et<br />
treningsopplegg.<br />
– Det var vel i et friminutt da jeg sparket<br />
ball med morfar at jeg mistet min andre<br />
tann, skyter Nathaniel inn.<br />
Fra ungd<strong>om</strong>sskolen var det tidlig opp<br />
flere dager i uken for trening med<br />
morfar på treningssenter.<br />
– Jeg husker det var slits<strong>om</strong>t å måtte<br />
være på treningssenteret halv sju <strong>om</strong><br />
morgenen, men i dag ser jeg tilbake på<br />
det s<strong>om</strong> kvalitetstid med morfar. Og det<br />
samme med gitartimer med mormor,<br />
forteller Nathaniel. Alle treningstimene<br />
med morfar resulterte til slutt i at<br />
Nathaniel fikk sort belte i taekwondo.<br />
– Med mitt lille utgangspunkt er det ikke<br />
så mange s<strong>om</strong> hadde trodd at jeg kunne<br />
nå så langt, forteller Nathaniel stolt.<br />
– Vi har alltid hatt et nært forhold, og<br />
har så mange gode minner sammen,<br />
forteller besteforeldrene.<br />
– Det var veldig godt å både se mormor<br />
og morfar på skolen og å vite at de var<br />
der. De har vært en trygghet for meg<br />
hele oppveksten. Uten mormor og<br />
morfar hadde jeg ikke vært den jeg er i<br />
dag, sier Nathaniel.<br />
Ikke fått noe gratis<br />
Kristin forteller at det er rart å se<br />
tilbake på de første årene nå s<strong>om</strong> alt<br />
har gått så bra.<br />
– Nathaniel har måttet jobbe hele sitt liv<br />
for å ha en fungerende fysikk, og han<br />
har aldri fått noe gratis, sier hun.<br />
Spesielt én hendelse ikke lenge etter<br />
fødselen fylte Kristin med håp <strong>om</strong> at<br />
det faktisk kunne gå bra med sønnen.<br />
– Jeg snakket med legen s<strong>om</strong> var den<br />
første s<strong>om</strong> holdt Nathaniel idet han ble<br />
født. Og hun fortalte at Nathaniel hadde<br />
rørt på armer og ben, han hadde laget<br />
lyd og han pustet selv. Da hadde hun<br />
tenkt at dette var et vitalt barn – her er<br />
det livskraft. Det er ikke alle premature<br />
barn legene har troen på, men jeg tror<br />
det var helt avgjørende for Nathaniel<br />
at de hadde troen og satset på at dette<br />
kunne gå bra. Dette tenkte både Roar og<br />
jeg mye på i de dramatiske dagene og<br />
ukene s<strong>om</strong> fulgte, forteller hun.<br />
1. juli 1998, over fem måneder etter<br />
fødsel, fikk Nathaniel reise hjem fra<br />
sykehuset for første gang. Da hadde<br />
han så vidt bikket 3 kilo – litt under<br />
det s<strong>om</strong> er vanlig fødselsvekt blant<br />
norske babyer.<br />
En annen markering av vekt var da<br />
Nathaniel nådde 100 ganger sin egen<br />
fødselsvekt, nemlig 35 kilo.<br />
– En hundredobling av fødselsvekten<br />
til en normal baby hadde nok ikke<br />
blitt feiret på samme måte, bemerker<br />
Nathaniel til store latterbrøl fra resten<br />
av familien.<br />
– Vi har jo hatt noen samtaler <strong>om</strong> alt<br />
dette opp gjenn<strong>om</strong> årene, men det er jo<br />
spesielt å høre nå i voksen alder hvordan<br />
mamma opplevde alt og hva hun<br />
har gått igjenn<strong>om</strong>, og det samme med<br />
besteforeldrene mine. Det noe fint med<br />
å vite hvor man k<strong>om</strong>mer fra. Jeg har jo<br />
kjempet meg gjenn<strong>om</strong> den sjansen s<strong>om</strong><br />
livet er, forteller Nathaniel.<br />
– Jeg hadde jo heller ikke vært den jeg<br />
er i dag uten mamma. Vi har et sterkt<br />
bånd, sier han.<br />
– Jeg er veldig takknemlig<br />
for at du har k<strong>om</strong>met dit<br />
du har k<strong>om</strong>met, Nathaniel,<br />
avslutter Kristin.<br />
◆<br />
Mer enn 2600 kvinner k<strong>om</strong> ikke tilbake for å avbryte svangerskapet etter samtale og<br />
tre dagers ventetid til tross for at de k<strong>om</strong> for en første avtale, viser offisielle tall fra<br />
Irlands helsemyndigheter.<br />
Den svenske organisasjonen Respekt har tidligere rapportert<br />
<strong>om</strong> press i Irland for å skrinlegge den lovpålagte tre-dagers<br />
ventetiden, s<strong>om</strong> lar kvinner revurdere sin abortbeslutning.<br />
Nå viser helsemyndighetenes data fra 2022 at 10 779 kvinner<br />
deltok i en første abortkonsultasjon og at det ble gjenn<strong>om</strong>ført<br />
8156 aborter. Dette tyder på at opptil 2623 kvinner ikke<br />
gjenn<strong>om</strong>gikk det tiltenkte svangerskapsavbruddet.<br />
Abortforebyggende<br />
Venteperioden har blitt beskrevet s<strong>om</strong> et abortforebyggende<br />
tiltak s<strong>om</strong> gir kvinner tid og r<strong>om</strong> til å ta en veloverveid beslutning.<br />
Noen har imidlertid krevd at ventetiden skal oppheves<br />
fordi det reduserer kvinnens rett til selvbestemmelse.<br />
I perioden 2019–2022 var det mer enn 6500 kvinner<br />
s<strong>om</strong> ikke k<strong>om</strong> tilbake for å avbryte svangerskapet<br />
etter tre dagers ventetid. Irlands ledende pro-life<br />
gruppe, Life Institute, mener det nå er udiskutabelt<br />
at venteperioden er en positiv faktor, spesielt gitt<br />
de økende abortratene s<strong>om</strong> bekymrer selv mange<br />
av dem s<strong>om</strong> er negative til venteperioden.<br />
Helsepersonell oppfordrer til venteperiode<br />
Mer enn hundre leger, sykepleiere, jordmødre<br />
og annet helsepersonell har signert et åpent<br />
brev der de sterkt oppfordrer helseminister<br />
Stephen Donnelly til å beholde den tre dager<br />
lange venteperioden før en abort gjenn<strong>om</strong>føres. I brevet heter<br />
det at det ikke er medisinsk grunnlag for å oppheve fristen.<br />
– Venteperioden på tre dager skal gi tid til å ta en veloverveid<br />
beslutning, og tallene tyder på at det er abortforebyggende,<br />
sier lege Ronan Cleary fra organisasjonen Leger for livet.<br />
En statistisk studie har undersøkt påstanden <strong>om</strong> at flertallet<br />
av kvinnene s<strong>om</strong> ikke k<strong>om</strong> tilbake, enten spontanaborterte<br />
eller overskred 12-ukersgrensen, og fant at bare et mindretall<br />
av tilfellene kunne forklares på denne måten. ◆<br />
Kilde: Gript (gript.ie)<br />
Artikkelen er hentet fra Respekt<br />
(respektlivet.nu), oversatt og bearbeidet<br />
av Menneskeverd.<br />
En venteperiode på tre dager skal gi kvinner tid til å ta en veloverveid beslutning, og tall fra Irlands helsemyndigheter tyder på at det er abortforebyggende.<br />
ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX<br />
10 11
Øyvind og Helene Grøteide skulle gjerne<br />
hatt mer avlastning og hjelp i hverdagen.<br />
Å ha et multifunksjonshemmet barn<br />
krever mye av hele familien.<br />
Savner mer<br />
avlastning og hjelp<br />
En time før Helene og Øyvind Grøteide skal ta med de to eldste<br />
barna på kino, ringer avlasteren til multifunksjonshemmede<br />
Leah Marie og sier at det ikke passer likevel. Dermed må<br />
planene avlyses.<br />
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK<br />
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN<br />
Slike tilfeller har det vært mange av<br />
for denne trebarnsfamilien. Og legen<br />
s<strong>om</strong> sa at samfunnet ikke er tilrettelagt<br />
for syke barn, hadde nok hørt en rekke<br />
lignende historier.<br />
Høsten 2011 er Helene Grøteide<br />
alene på ultralydundersøkelse på<br />
sykehuset i Stokmarknes. Mannen<br />
Øyvind jobber i Nordsjøen. Det er<br />
<strong>om</strong> lag to måneder igjen til termin.<br />
Legen hun snakker med etter<br />
ultralydundersøkelsen har et bekymret<br />
uttrykk i ansiktet og sier at noe er<br />
alvorlig galt med den lille. Bildene viser<br />
at det er hulr<strong>om</strong> i ventriklene i hjernen.<br />
Hun fortsetter med å si at det å få et sykt<br />
barn er veldig vanskelig. Samfunnet er<br />
ikke tilrettelagt for syke barn og det<br />
vil koste samfunnet mye. Hun råder<br />
Helene til å tenke seg godt <strong>om</strong>.<br />
– Jeg skjønte ikke alvoret. Det gikk ikke<br />
inn i det hele tatt. Men abort var uansett<br />
ikke et alternativ, sier Helene.<br />
Trodde hun var frisk<br />
Hun og Øyvind sitter i stuen hjemme på<br />
Sørvågen i Øksnes k<strong>om</strong>mune i Nordland.<br />
Datteren Leah Marie (12) er på avlastning<br />
denne helgen, og sønnen Ole<br />
Andreas (15) skal snart på fotballkamp.<br />
Eldstedatteren Hannah Sofie (18) går på<br />
internatskole på Framnes videregående<br />
skole i Norheimsund.<br />
For å finne ut hva s<strong>om</strong> kan være galt<br />
med den lille i magen, blir ekteparet<br />
sendt videre til ultralyd på St. Olavs<br />
hospital i Trondheim. Der finner de<br />
ikke ut så mye mer, men legene tegner<br />
et håpefullt bilde av situasjonen.<br />
– Vi fikk vite at det var usymmetriske<br />
ventrikler i hjernen. Det kan bety at<br />
det er noe galt, men det behøver ikke å<br />
være det. I ni av ti tilfeller går det bra,<br />
var beskjeden vi fikk, forteller Øyvind.<br />
Og når Leah Marie blir født i midten av<br />
november 2011, tror<br />
de at hun er frisk.<br />
– Vi merket ikke at noe<br />
var galt før hun var<br />
seks måneder gammel.<br />
Da ble det konstatert<br />
at hun hadde Cerebral<br />
Parese (CP). Man kan<br />
være godt fungerende<br />
med CP, så det ble sagt<br />
at hun ville klare seg<br />
fint. Men det var dessverre mye mer<br />
s<strong>om</strong> feilte henne, forteller ekteparet.<br />
Sjelden gensykd<strong>om</strong><br />
I gangen nede står en rullestol. Huset<br />
måtte bygges <strong>om</strong> da de skjønte at Leah<br />
Marie ikke ville være i stand til å gå. Nå<br />
har hun alt hun trenger i første etasje,<br />
og foreldrene slipper å bære henne opp<br />
og ned trappene.<br />
– Hun er en herlig jente. Blid og glad.<br />
Det er synd dere ikke får truffet henne,<br />
sier ekteparet.<br />
De legger ikke skjul på at en frihelg er<br />
kjærk<strong>om</strong>men. Det er krevende å ha<br />
et barn s<strong>om</strong> trenger oppfølging hele<br />
døgnet. Å være i konstant beredskap i<br />
tilfelle hun får et epileptisk anfall. Være<br />
klar til å dra til sykehuset natt og dag,<br />
hverdag og høytid.<br />
– På det meste har hun hatt opptil 25<br />
anfall i døgnet. Mange anfall k<strong>om</strong>mer<br />
idet vi skal dra av gårde til jobb og skole<br />
<strong>om</strong> morgenen. Ett år fikk hun et alvorlig<br />
epilepsi-anfall første juledag. Flyplassen<br />
i Stokmarknes var stengt på grunn av<br />
storm, men den ble bemannet opp for å<br />
få fløyet henne til et sykehus s<strong>om</strong> kunne<br />
stoppe anfallet, forteller Øyvind.<br />
Det viser seg at Leah Marie har en<br />
sjelden gensykd<strong>om</strong> s<strong>om</strong> kun 50 mennesker<br />
i verden har. Sykd<strong>om</strong>men gjør<br />
at hun har svake blodkar, spesielt i<br />
hjernen. Det førte til hjerneblødning i<br />
svangerskapet – noe s<strong>om</strong> igjen resulterte<br />
i hjerneskade og CP. Og de vet ikke<br />
hvordan utviklingen av sykd<strong>om</strong>men<br />
blir. Nå har de heldigvis funnet medi-<br />
siner s<strong>om</strong> gjør at epilepsien har roet<br />
seg uten store bivirkninger. Men det<br />
har vært en lang vei dit, med prøving,<br />
feiling og tøffe bi-effekter.<br />
Tid til hverandre<br />
Avlastning annenhver helg og noen<br />
ettermiddager innimell<strong>om</strong> er høyst<br />
nødvendig, men ikke nok. Og ekteparet<br />
skulle gjerne hatt mer tid til hverandre.<br />
BARE DET Å FINNE TID TIL Å SNAKKE SAMMEN<br />
I LØPET AV EN DAG ER EN UTFORDRING, OG VI<br />
MÅ VÆRE ENDA MER BEVISST PÅ Å TA TID TIL<br />
HVERANDRE ENN I EN «VANLIG» FAMILIE.<br />
– Det sliter på parforholdet å ha et<br />
barn s<strong>om</strong> trenger oss hele tiden. Bare<br />
det å finne tid til å snakke sammen i<br />
løpet av en dag er en utfordring, og vi<br />
må være enda mer bevisst på å ta tid<br />
til hverandre enn i en «vanlig» familie.<br />
Det er fort gjort at det blir s<strong>om</strong> et slags<br />
vaktskifte med «min tur» og «din tur».<br />
Sånn blir det når man ikke har så mye<br />
avlastning. Da går det på bekostning<br />
av de vanlige, normale relasjonene i et<br />
forhold, sier Øyvind.<br />
Tre ganger har de vært på parhelg i regi<br />
av Barne-, ungd<strong>om</strong>s- og familieetaten<br />
(Bufetat). De tilbyr et opplegg for par<br />
Leah Marie er en blid og glad jente s<strong>om</strong><br />
k<strong>om</strong>muniserer via lyder og s<strong>om</strong> vet hva hun vil.<br />
FOTO PRIVAT<br />
s<strong>om</strong> har barn med en eller annen form<br />
for utfordring. Da får man to overnattinger<br />
med kost og losji på et hyggelig<br />
sted, og det legges opp til at paret får<br />
tid til hverandre og mulighet til å utveksle<br />
erfaringer med andre foreldre i<br />
lignende livssituasjon.<br />
– Første gang jeg hørte <strong>om</strong> det, hadde<br />
jeg ikke lyst i det hele tatt. Jeg så for<br />
meg en klam helg hvor<br />
man satt i ring med<br />
en gjeng fremmede<br />
og måtte utlevere<br />
sine innerste tanker,<br />
ler Øyvind.<br />
Han ble motvillig med,<br />
og alle ford<strong>om</strong>mer ble<br />
gjort til skamme.<br />
– Det beste med det<br />
hele var å prate med foreldre i tilsvarende<br />
situasjon. Da trenger man ikke å<br />
forklare så mye. Kan bare si bittelitt, og<br />
så forstår de hva du mener, sier Øyvind.<br />
– Det er ikke så mange s<strong>om</strong> forstår hvor<br />
slits<strong>om</strong>t det er å ha et sykt barn, det<br />
må kjennes på kroppen. En må ha levd<br />
gjenn<strong>om</strong> det selv for å forstå det fullt<br />
ut, sier Helene.<br />
Empatiske mennesker<br />
– Nå har vi fokusert mye på det s<strong>om</strong><br />
er tungt og vanskelig, og det er viktig<br />
å få frem at familier med syke og<br />
funksjonshemmede barn trenger mer<br />
tilrettelegging, hjelp og avlastning,<br />
sier Øyvind.<br />
Men han vil gjerne understreke at det å<br />
vokse opp med en «annerledes» søster<br />
har gitt de to eldste barna gode verdier<br />
og holdninger.<br />
– De har nok ofte kunnet ønske at de<br />
hadde hatt oss mer for seg selv. Leah<br />
Marie tar sin plass og tenker naturlig<br />
nok ikke på hva andre har behov<br />
for. Kognitivt er hun på nivå med en<br />
halvannet-åring. Men storesøster og<br />
storebror har fått med seg verdier s<strong>om</strong><br />
er viktige å ha med seg gjenn<strong>om</strong> livet.<br />
Vi opplever at de har blitt empatiske<br />
mennesker s<strong>om</strong> er oppmerks<strong>om</strong>me på<br />
dem s<strong>om</strong> er annerledes og s<strong>om</strong> ikke har<br />
det så lett, sier ekteparet. ◆<br />
På neste side kan du lese stilen s<strong>om</strong> Leah<br />
Maries søster Hannah Sofie<br />
skrev s<strong>om</strong> en skoleoppgave<br />
på Framnes videregående<br />
skole forrige skoleår.<br />
→<br />
12 13
→<br />
Et samfunn med plass til alle<br />
Et samfunn med plass til deg, meg, store, små, ja alle<br />
mennesker. Hva vil det egentlig si?<br />
Vi snakker <strong>om</strong> et inkluderende<br />
samfunn, s<strong>om</strong> skal ta imot alle<br />
akkurat s<strong>om</strong> de er. Et samfunn fullt av<br />
mangfold, s<strong>om</strong> ikke diskriminerer, er<br />
ikke alle liv like mye verdt?<br />
I 2019 ble en ny lov innført i Norge, en<br />
s<strong>om</strong> likner på en de har hatt i Danmark<br />
en stund. Denne loven gir kvinner rett<br />
til ultralyd s<strong>om</strong> har s<strong>om</strong> mål å finne ut<br />
<strong>om</strong> fosteret er friskt. Hvis man finner ut<br />
at barnet ikke er s<strong>om</strong> man tenkte eller<br />
ønsket kan man få behandling, altså<br />
abort. Et barn med funksjonshemming<br />
blir sett på s<strong>om</strong> et problem, og løsningen<br />
på problemet er å fjerne det.<br />
Det er i hovedsak lov å ta abort til uke<br />
22 hvis man har gode grunner til det.<br />
Denne loven har vært i drift i Danmark<br />
i flere år nå, og resultatet i 2016 var at<br />
det var hele fire barn s<strong>om</strong> ble valgt til et<br />
liv verdig å leve med Downs syndr<strong>om</strong>,<br />
ifølge organisasjonen Menneskeverd.<br />
Hva er det denne statistikken forteller<br />
oss? Jo, abort begrenser verdien til et<br />
liv. Vi kan nå velge hvilket liv s<strong>om</strong> skal<br />
være verdig å leve. Hvor skal grensen<br />
gå, hvilke mennesker skal vi ha plass til?<br />
Leah Marie, min lillesøster er elleve<br />
år. Hun er et ekte eksempel på en s<strong>om</strong><br />
virkelig elsker livet! Da hun var i magen<br />
til mamma fikk vi vite at hun var syk.<br />
Vi fikk høre at samfunnet ikke var<br />
tilrettelagt for henne, og det ville være<br />
veldig vanskelig å få et sykt barn. Men<br />
mamma valgte å beholde Leah. Hun ble<br />
født med flere diagnoser, og er psykisk<br />
utviklingshemmet. Jeg skal ikke legge<br />
skjul på at det har vært mange tøffe<br />
stunder hvor vi har vært slitne, og livet<br />
har ikke vært lett. Men jeg kunne aldri<br />
tenkt meg at hun s<strong>om</strong> er så full av liv,<br />
ikke skulle få leve. Hennes verdi er ikke<br />
Leah er en varm sol, for hun er så full av<br />
glede og kjærlighet, men er avhengig av oss,<br />
skriver Hannah Sofie Grøteide <strong>om</strong> lillesøsteren.<br />
Bak står broren Ole Andreas.<br />
basert på alt hun får til og alt hun kan<br />
si, for det er ikke så mye. Men verdien<br />
har hun kun fordi hun er et menneske.<br />
En sol s<strong>om</strong> ikke får skinne, kanskje<br />
fordi den var for varm, eller den var<br />
ikke lik alle de andre stjernene? Leah er<br />
en varm sol, for hun er så full av glede<br />
og kjærlighet, men er avhengig av oss.<br />
Et samfunn med plass til alle kan ikke<br />
gjøre plassen mindre når man egentlig<br />
hadde trengt mer. Vi må utvide plassen,<br />
flytte ressursene vi bruker på å fjerne<br />
problemer, til å løse det. Vi trenger et<br />
samfunn s<strong>om</strong> kan tilrettelegge, støtte,<br />
k<strong>om</strong>me med hjelp, og ta imot alle. For<br />
universet får nye stjerner hele tiden, og<br />
det krymper ikke når en stjerne blir for<br />
varm, men utvider seg og gir mere plass.<br />
Et samfunn er s<strong>om</strong> et puslespill der<br />
menneskene er brikkene. Vi er alle helt<br />
HENNES VERDI ER IKKE BASERT PÅ ALT HUN FÅR<br />
TIL OG ALT HUN KAN SI, FOR DET ER IKKE SÅ MYE.<br />
MEN VERDIEN HAR HUN KUN FORDI HUN ER ET<br />
MENNESKE.<br />
forskjellig, men vi trenger alle bitene for<br />
at bildet skal bli k<strong>om</strong>plett. Vi mennesker<br />
er ikke like, men vi trenger alle, for alle<br />
har hver sin plass, ikke på grunn av<br />
alt vi kan, men for at vi er den vi er. Et<br />
samfunn s<strong>om</strong> har plass til alle, har plass<br />
til store, små, deg, meg, og alle s<strong>om</strong> noen<br />
gang trenger en plass! ◆<br />
FOTO PRIVAT<br />
ABORTTALLENE<br />
ØKER<br />
Aborttallene i Norge stiger for første<br />
gang siden 2008 og er tilbake på samme<br />
nivå s<strong>om</strong> før pandemien. Til sammen ble<br />
det utført nesten 12 000 aborter i fjor.<br />
I 2022 ble det utført 11 967 aborter,<br />
mot 10 875 i 2021. Dette er en økning<br />
på rundt 10 prosent. Det viser tall<br />
fra Abortregisteret, publisert av<br />
Folkehelseinstituttet (FHI).<br />
Tallet er på samme nivå s<strong>om</strong> før koronapandemien<br />
i 2019, da var tallet 11 734.<br />
Nedgang kan skyldes pandemi<br />
Overlege Mette Løkeland-Stai ved<br />
Abortregisteret sier til NTB at det er<br />
for tidlig å si <strong>om</strong> dette er en trend s<strong>om</strong><br />
har snudd.<br />
– Vi vet ikke <strong>om</strong> nedgangen de siste<br />
årene er knyttet til pandemien. Jeg vil<br />
tippe at vi er tilbake til normaltilstanden<br />
før pandemien, men vi må vente noen<br />
år før vi kan si hva s<strong>om</strong> er trenden.<br />
Høyest aborttall i Nord og Oslo<br />
Høyest abortrate hadde Tr<strong>om</strong>s og<br />
Finnmark, med 12,6 per 1000 kvinner.<br />
Deretter følger Oslo med 11,3 og<br />
Nordland med 11,1.<br />
Lavest ligger Rogaland og Møre og<br />
R<strong>om</strong>sdal. Her ble det gjenn<strong>om</strong>ført<br />
8,1 aborter per 1000 kvinner i 2022.<br />
Deretter følger Møre og R<strong>om</strong>sdal med<br />
8,2 per 1000 kvinner i aldersgruppen<br />
15 til 49 år. ◆<br />
Antall aborter i Norge økte med <strong>om</strong> lag 10 prosent<br />
fra 2021 til 2022.<br />
ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX<br />
VIL DU<br />
HA BESØK AV<br />
MENNESKEVERD?<br />
Ønsker din gruppe, forening, menighet<br />
eller lag besøk av Menneskeverd?<br />
Vi tar gjerne turen til dere og<br />
skreddersyr opplegget etter ønske.<br />
Sentrale temaer kan være:<br />
↘ Hvilket menneskesyn skal prege lovverket i<br />
liv- og død-spørsmål?<br />
↘ Hva slags utfordringer ligger i dagens bioteknologi?<br />
↘ Hvordan kan vi jobbe for livshjelp framfor dødshjelp?<br />
Ta kontakt:<br />
480 78 355<br />
post@menneskeverd.no<br />
FOTO SUSANNE SCHIAGER FERREIRA<br />
14 15
ØYVIND HÅBREKKE ER KRF-POLITIKER<br />
OG FORFATTER AV BOKEN «DEN LIBERALE FAMILIEN<br />
– BIOLOGIENS COMEBACK?»<br />
FOTO PER SVEINUNG LARSEN<br />
gjesteskribenten<br />
Fire trender – og et håp<br />
Det er nå flere trender i tiden s<strong>om</strong> peker i retning av økt press mot menneskeverdet.<br />
Debatten <strong>om</strong> dem har en tendens til å foregå i ulike r<strong>om</strong>. Jeg vil hevde at vi i større<br />
grad bør se dem i sammenheng.<br />
Den første trenden er det økende presset for å<br />
utvide abortloven. Dagens lov har mange problematiske<br />
sider, og abortspørsmålet har mange<br />
vanskelige dilemmaer. De siste årene har det<br />
skjedd en endring i det politiske miljøet der stadig<br />
flere ønsker å utvide grensen for kvinnens frie valg<br />
til et sted rundt 20 uker, der noen ønsker 18 og<br />
andre 22 uker.<br />
Dødshjelp får sterkere rotfeste<br />
I den andre enden ser vi at tanken <strong>om</strong> eutanasi<br />
og dødshjelp får sterkere rotfeste i mange vestlige<br />
land. Selv <strong>om</strong> de fleste politiske partiene holder<br />
fast på sin motstand, er det likevel noen underliggende<br />
tendenser s<strong>om</strong> gjør at vi må være forberedt<br />
på sterkere debatt framover.<br />
Vi tenker gjerne at dødshjelp handler <strong>om</strong> avslutningen<br />
av livet for alvorlig syke og ofte eldre<br />
mennesker. Det har fått altfor lite oppmerks<strong>om</strong>het<br />
at våre naboland, Belgia og Nederland har åpnet<br />
for dødshjelp også for barn. Når du først har definert<br />
dette s<strong>om</strong> rettighet, gir det liten mening å ikke<br />
la de aller minste få samme rettigheter s<strong>om</strong> voksne.<br />
Ser man disse to trendene sammen, ser vi at vernet<br />
<strong>om</strong> livet presses fra begge ender, og i våre naboland<br />
møtes disse endene nå. Det sier seg selv at<br />
abortgrenser rundt 20 uker, nær fosterets levedyktighet<br />
utenfor livmor, da fort også kan utfordres.<br />
Hva er et verdig liv?<br />
Den tredje trenden er utviklingen av fosterdiagnostikken<br />
og utviklingen mot stadig større mulighet til<br />
å analysere og redigere i genene våre. Stortinget<br />
åpnet i 2020 for tidlig ultralyd og økt bruk av NIPTtest.<br />
Testing av befruktede egg har vært tillatt i<br />
Norge ved fare for alvorlig sykd<strong>om</strong>. Det er vanskelig<br />
å definere klart hva s<strong>om</strong> er alvorlig sykd<strong>om</strong>, og<br />
Stortinget gikk også inn for å utvide definisjonen.<br />
I den sammenheng skrev stortingsflertallet (AP, Frp,<br />
SV og Venstre) følgende merknad s<strong>om</strong> etter min<br />
mening har fått altfor lite oppmerks<strong>om</strong>het, og s<strong>om</strong><br />
de fire partiene i altfor liten grad har blitt utfordret<br />
til å forklare:<br />
«Flertallet ser det også s<strong>om</strong> et moralsk ansvar å<br />
bidra til at mennesker kan bli født uten kjent fare<br />
for alvorlige diagnoser s<strong>om</strong> ofte også medfører korte<br />
livsløp.»<br />
En fellesnevner for alle disse tre trendene er at<br />
de reiser spørsmålet <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> er et verdig liv.<br />
Drømmen <strong>om</strong> å bli foreldre<br />
<strong>Livet</strong>s verdi og verdighet påvirkes imidlertid ikke<br />
bare av hvordan livet kan avsluttes, men også av<br />
hvordan det blir til. Den fjerde trenden handler<br />
derfor <strong>om</strong> utviklingen av tilbudet for assistert<br />
befruktning. Smerten over ufrivillig barnløshet<br />
kan være ubeskrivelig, og det er i utgangspunktet<br />
positivt når vi kan strekke oss langt i å hjelpe par<br />
s<strong>om</strong> sliter med å få barn.<br />
Her har vi vært gjenn<strong>om</strong> en utvikling fra en litt<br />
tabubelagt praksis med sæddonasjon til heterofile<br />
par fra midten av 1900-tallet og fram til åpning<br />
for lesbiske par gjenn<strong>om</strong> ekteskapsloven i 2009 og<br />
fram til tilbudet ble åpnet for enslige kvinner, samt<br />
Når barnet i større grad planlegges og regisseres inn i våre liv slik det passer oss, og et menneskebarn blir et gode s<strong>om</strong> myndighetene gir meg tilgang til, da blir<br />
det stadig mer naturlig å tenke at også jeg kan stille krav til dette godet, og ha visse forventninger til barnets helse og egenskaper, skriver gjesteskribent Øyvind<br />
Håbrekke.<br />
tillatt med eggdonasjon i 2020. Utviklingen har en<br />
viss logikk. Politikere fordeler goder. Det kan være<br />
sykepenger, uførestønad, strømstøtte eller subsidier<br />
til bedrifter. Hvis noen får, må politikerne ha<br />
svært gode grunner for å nekte andre det samme<br />
godet. Har de ikke det, vil de stort sett alltid bli<br />
presset til å endre reglene.<br />
Det samme gjør seg naturligvis gjeldende når<br />
helsetjenesten samler inn kjønnsceller. Det gir<br />
DET ER IKKE UTENKELIG AT DET MOBILISERES EN MOTREAKSJON<br />
ETTER HVERT SOM DET BLIR SYNLIG AT DET ENDREDE SYNET PÅ<br />
MENNESKET RAMMER STADIG FLERE GRUPPER. EN LENKE ER IKKE<br />
STERKERE ENN SITT SVAKESTE LEDD.<br />
politikerne en enorm makt over det mest private<br />
i menneskers liv gjenn<strong>om</strong> å skulle avgjøre hvem<br />
s<strong>om</strong> skal kunne få oppfylt drømmen <strong>om</strong> å bli<br />
foreldre.<br />
Barn s<strong>om</strong> velferdsgode<br />
Etter å ha sett på nært hold hvordan det politiske<br />
miljøet behandler disse spørsmålene, er jeg blitt<br />
overbevist <strong>om</strong> at det ikke kan være riktig at staten<br />
skal tilta seg den maktposisjonen s<strong>om</strong> ligger i å<br />
samle inn og disponere egg og sædceller.<br />
Den store endringen s<strong>om</strong> har skjedd i denne<br />
perioden, er at politikerne har lagt seg til et språk<br />
hvor barn nærmest <strong>om</strong>tales s<strong>om</strong> et velferdsgode.<br />
Barnet blir et gode s<strong>om</strong> staten skal sørge for at du<br />
får tilgang til.<br />
Dette språket og de nye mulighetene gjør noe<br />
med oss, vårt syn på mennesket og vårt syn på<br />
hverandre.<br />
For når barnet i større grad planlegges og<br />
regisseres inn i våre liv slik det passer oss, og et<br />
menneskebarn blir et gode s<strong>om</strong> myndighetene gir<br />
ILLUSTRASJON KARIN KVALVIK JOHANSEN<br />
16 17
meg tilgang til, da blir det stadig mer naturlig å<br />
tenke at også jeg kan stille krav til dette godet, og ha<br />
visse forventninger til barnets helse og egenskaper.<br />
Det s<strong>om</strong> forener alle disse fire trendene, er at de<br />
utfordrer synet på det enkelte mennesket s<strong>om</strong> noe<br />
s<strong>om</strong> tas for gitt og tillegges verdi bare i kraft av å<br />
være menneske.<br />
Trender snur<br />
Det er lett å bli overveldet av alt dette, og vi kan<br />
fort miste troen på framtiden.<br />
Derfor er det interessant å lese den svenske idehistorikeren<br />
Sven-Eric Liedman sin store bok<br />
«Den moderne verdens idehistorie». Her skriver<br />
han <strong>om</strong> hvordan menneskeheten har endret synet<br />
på mange grunnleggende forhold, ikke minst vår<br />
oppfatning av tid og r<strong>om</strong>, med andre ord synet på<br />
historien og universet.<br />
Men når det gjelder menneskesynet, sier han at<br />
også her dukker det opp nye synspunkter, «men<br />
de gamle er seiglivede». Han konstaterer med en<br />
TRENDER FORTSETTER SJELDEN I DET UENDELIGE.<br />
TRENDER SNUR. UTVIKLINGEN GÅR IKKE I EN BESTEMT<br />
RETNING, MEN LIKNER OFTE MER PÅ EN PENDEL SOM<br />
SVINGER FREM OG TILBAKE.<br />
viss undring at det finnes fortsatt «mange innen<br />
de jødiske, kristne og islamske kulturkretsene s<strong>om</strong><br />
fremdeles finner mening i de bibelske skapelsesfortellingenes<br />
påstand <strong>om</strong> at Gud skapte mennesket<br />
i sitt bilde.»<br />
For vårt stadig mer sekulariserte samfunn tilbyr<br />
få gode alternativer til forståelsen av mennesket<br />
s<strong>om</strong> skapt i Guds bilde.<br />
Det er derfor verdt å huske at historien viser at<br />
utviklingen sjelden er lineær. Trender fortsetter<br />
sjelden i det uendelige. Trender snur. Utviklingen<br />
går ikke i en bestemt retning, men likner ofte mer<br />
på en pendel s<strong>om</strong> svinger frem og tilbake.<br />
Det er ikke utenkelig at det mobiliseres en<br />
motreaksjon etter hvert s<strong>om</strong> det blir synlig at det<br />
endrede synet på mennesket rammer stadig flere<br />
grupper. En lenke er ikke sterkere enn sitt svakeste<br />
ledd.<br />
Fire trender, og et håp. Det er verdt å arbeide for<br />
menneskets verdighet. ◆<br />
FILMTIPS<br />
Filmen «Lars er LOL» er basert på boken<br />
fra 2016 med samme navn, skrevet av<br />
Iben Akerlie. Amanda (11) tar fatt på<br />
skoleåret, stormende forelsket i klassekameraten<br />
Adam, da hun får oppgaven<br />
å være fadder for den nye gutten i<br />
klassen, Lars, s<strong>om</strong> har Downs syndr<strong>om</strong>.<br />
Amanda er livredd for å skille seg ut, og<br />
har slett ikke lyst. Til hennes overraskelse<br />
blir hun og Lars gode venner, men på<br />
skolen prøver hun å holde vennskapet<br />
hemmelig. I forsøket på å passe inn,<br />
ender Amanda med å svikte både Lars<br />
og seg selv.<br />
«Lars er LOL er en film s<strong>om</strong> tar opp<br />
og utforsker viktige samfunnsaktuelle<br />
temaer, særlig nettmobbing og hvordan<br />
barn kan bruke sosiale medier s<strong>om</strong><br />
virkemidler for å såre og skape smerte. På samme tid formidler filmen<br />
budskapet <strong>om</strong> hvor avgjørende det er å våge å være annerledes, selv<br />
når det sosiale presset rår. Jeg vil absolutt anbefale denne filmen for alle<br />
aldersgrupper», skriver filmanmelder Thor Aaberg<br />
i Filmmagasinets podcast.<br />
TIPS OSS<br />
Menneskeverd jobber for tiden<br />
med en større sak <strong>om</strong> innenlands<br />
adopsjon. Har du selv<br />
– eller kjenner du noen – s<strong>om</strong> har<br />
blitt adoptert eller valgt å adoptere<br />
bort barnet i Norge? Vi vil gjerne<br />
høre din historie. Kontakt oss på:<br />
mirjam@menneskeverd.no.<br />
Derfor er jeg medlem<br />
i Menneskeverd<br />
– Med det hjertet jeg hadde for barn, var det helt<br />
naturlig og veldig viktig å melde meg inn i folkebevegelsen For<br />
Livsrett og Menneskeverd i 1981 (fusjonert i 2002 med Norsk Pro<br />
Vita og fikk navnet Menneskeverd, red. anm. ) Da abortloven k<strong>om</strong>,<br />
var vi helt rystet. I For Livsrett og Menneskeverd kunne jeg engasjere<br />
meg, og for meg ble det veldig viktig å være med og inspirere<br />
andre til å bli medlem slik at medlemstallet kunne øke. Jeg deler<br />
fortsatt ut eksemplarer av bladet <strong>Vern</strong> <strong>om</strong> <strong>Livet</strong> for å spre engasjement<br />
for Menneskeverds saker og bidra til at flere melder seg inn<br />
i organisasjonen.<br />
Eva Løvdal (81), Flekkerøy<br />
Vi vil gjerne høre hvorfor du er medlem! Skriv noen setninger og<br />
send med bilde til susanne@menneskeverd.no<br />
ILLUSTRASJON COLOURBOX<br />
I stedet for å innføre aktiv dødshjelp<br />
bør vi insistere på retten til å være til<br />
bry. Alle mennesker blir til bry på et tidspunkt,<br />
spesielt når vi blir syke eller mister<br />
førligheten. Et <strong>om</strong>sorgsfullt samfunn tar<br />
seg av dem s<strong>om</strong> er til bry og minner dem<br />
<strong>om</strong> – igjen og igjen – at det er helt i orden<br />
at de er det og at vi alle blir det på et tidspunkt.<br />
Et <strong>om</strong>sorgsfullt samfunn tilbyr ikke<br />
å ta livet av innbyggerne sine, selv ikke <strong>om</strong><br />
noen av dem i perioder måtte ønske det.<br />
Svend Brinkmann, professor ved Aalborg<br />
Universitet og medlem i det danske Etiske Råd til<br />
avisen Altinget, 4. oktober <strong>2023</strong><br />
Fødselstallene stuper i Norge. For mange<br />
k<strong>om</strong> dette s<strong>om</strong> en overraskelse etter<br />
flere tiår med relativt høye fødselstall<br />
i Norge, ofte forklart med gode velferdsordninger<br />
(…) Dagens unge foreldregenerasjon<br />
greier altså ikke å reprodusere seg<br />
selv. På et samfunnsnivå vil dette skape<br />
store utfordringer. Om få år blir arbeidsstyrken<br />
for liten til å forsørge de eldre, gi<br />
pleie til gamle og lære opp generasjonen<br />
etter. Vi vil ha for få hender i jobb.<br />
Politisk redaktør Berit Aalborg i Vårt Land,<br />
2. september <strong>2023</strong><br />
– Helsevesenet skal hjelpe oss til å fullføre<br />
livet, ikke avslutte det. Det er et<br />
veldig forståelsesfullt og profesjonelt<br />
helsepersonell s<strong>om</strong> hjelper deg til å fullføre<br />
livet på en verdig måte. Det handler<br />
<strong>om</strong> at du blir hjulpet ut av den siste fasen.<br />
Jeg er redd vi endrer en moralsk standard.<br />
I land s<strong>om</strong> har prøvd dette, sklir det ut.<br />
Statsminister Jonas Gahr Støre i Dagbladet,<br />
28. august <strong>2023</strong><br />
18 19
Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo<br />
GI EN<br />
JULEGAVE<br />
– Det er jo mange år siden, men jeg husker ennå den surrealistiske<br />
følelsen jeg hadde. Her har jeg nettopp blitt mamma for første gang,<br />
og jeg vet ikke <strong>om</strong> han lever den neste timen, forteller Kristin<br />
Rangø Pedersen.<br />
Hennes lille gutt ble født i uke 25. Å bli født så liten ga ekstra mange<br />
utfordringer i oppveksten. Men Nathaniel var heldig og fikk mye<br />
støtte fra foreldre og besteforeldre. Den lille gutten har gått fra å veie<br />
350 gram til å få svart belte i taekwondo! Og i dag er han student.<br />
Menneskeverd viser mulighetene s<strong>om</strong> ligger i hvert enkelt menneske.<br />
Vi bevarer retten til liv. Vær med og vern <strong>om</strong> livet!<br />
til 12698<br />
Send SMS MGAVE<br />
til 2002 (200,-)<br />
Gi til konto:<br />
3000.15.51228<br />
Tusen takk for din julegave!<br />
Se filmen <strong>om</strong><br />
Nathaniel her!