Kirken på Jar Nr4-23

Nr. 4 2023 / VINTER 

Ny serie: 

Vi besøker 

Mariakirken 

Halvor Tjønn om Gaza og Ukraina: 

Krig kan dessverre 

være nødvendig

Menighetens ansatte 

Britt Aanes Ekhougen 

Sokneprest 

ba968@kirken.no 

Mobil: 469 38 242 

Olaf Kind 

Kapellan 

ok497@kirken.no 

Mobil: 900 27 931 

Hanne Vibeke Winter-Hjelm 

Kirkeforvalter 

hw488@kirken.no 

Mobil: 982 67 808 

Jakob Gåre 

Diakon 

jg326@kirken.no 

Mobil: 98267840 

Ingeborg Fink Sørheim 

Kateket 

Is397@kirken.no 

Mobil: 982 67 832 

Randi Synnøve Røssaak 

Menighetspedagog 

rr786@kirken.no 

Mobil: 982 67 828. 

Caroline Iren Hillestad 

Menighetspedagog 

ch544@kirken.no 

Mobil: 95806925 

Hallvard Berbom 

Ungdomsleder 

hb578@kirken.no 

Mobil: 473 45 104 

Solveig Stange Rasmussen 

Ungdomsleder 

Sr352@kirken.no 

Mobil: 453 92 641 

Maria Hansli 

Kantor 

mh686@kirken.no 

Mobil: 982 67 817 

Ragnhild Irene Giske Langø 

Sekretær 

rl332@kirken.no 

Mobil: 404 42 195 

Maya Winther Solheim (permisjon) 

I de dager - og nå 

I de dager da keiser Augustus var keiser 

i Roma, og Kvirinius var landshøvding 

i Syria, var politikken og verdenssituasjonen 

også utfordrende. Politisk 

usikkerhet, okkupasjon, terrorhandlinger, 

frykt, sosial ulikhet og flyktningeproblematikk 

har fulgt menneskene til 

alle tider. I vår tid får vi nyhetene fra 

alle verdens kanter så å si samtidig som 

det skjer. Mange opplever avmakt og 

fortvilelse og en matthet. Vi får en overveldende 

mengde av inntrykk. Medievirkeligheten 

preges av mye negativt 

som vi på individnivå egentlig ikke er i 

stand til å gjøre noe med. 

Nå er det ikke slik at alt var bedre 

før. Den som tror det, har ikke lest mye 

historie. Selv om vår tid har særlige 

utfordringer og problemer som miljøkrisen, 

er mye faktisk bedre nå enn det 

noensinne har vært. De siste 50 årene 

har brakt millioner av mennesker ut av 

sult og fattigdom. Medisinsk vitenskap 

har gjort og gjør voldsomme fremskritt, 

og vaksiner og helsehjelp når flere og 

flere. Mange av verdens land er demokratier. 

Det finnes et rammeverk for 

internasjonal rett, og på tross av krig og 

konflikter er det mange statsledere som 

arbeider aktivt for rettferdig fred. 

Den verden Jesus ble født inn i, var 

et samfunn med enda større sosiale 

ulikheter enn vår. Det var en brutal 

verden, millioner av mennesker var 

slaver, det var bare den sterkestes rett 

som gjaldt. Landet han ble født inn i, 

var under romersk okkupasjon. Det 

var nok av trøblete ting å ta fatt i politisk, 

hvis det hadde vært det som var 

Jesu prosjekt. Det var det ikke. 

Jesu budskap var ikke en gang å 

forkynne evangeliet. Hans prosjekt 

var enda mer grunnleggende enn det: 

Gjennom sin fødsel, sitt liv, sitt offentlige 

virke, sine undergjerninger, sin 

lidelse, sin død og sin oppstandelse 

var hans prosjekt å sørge for at det 

skulle være et evangelium å forkynne. 

Det er vår oppgave å forkynne det. 

Julens budskap om fred og frelse 

for alle mennesker skal fortsatt lyde. 

Gud kaller oss til medarbeiderskap for 

å forkynne evangeliet om Jesu seier 

over døden og en åpen dør til himmelen, 

og samtidig til medarbeiderskap 

for å bygge en bedre verden her og nå. 

De to oppdragene skal ikke spilles ut 

mot hverandre. 

Torbjørn Holt 

Katolsk prest, Mariakirken 

www.jar-menighet.no - post@jar-menighet.no - Telefon 67 50 05 00 

Wedel Jarlsbergsvei 20, 1358 JAR - Kontonummer: 8380 08 72440 

MENIGHETSBLAD FOR JAR MENIGHET Nr. 4 / 2023 

Redaksjon: Knut Christiansen, Arnhild Mindrebø, 

Øystein Sørbye, Jens Kr. Tingvold, Kristen Ulstein 

(layout) 

Trykkeri: Andvord grafiske a/s. Opplag: 4800 eks. 

Fulldistribueres til alle husstander i Jar menighet. 

Redaksjonen avsluttet 10.november 2023. 

Deadline neste nummer 23. februar 2024. 

2

Søster- 

kirkene 

Den katolske Mariakirken i Nyveien 17 

på Stabekk ble bygget i 1960 og utvidet i 1990. 

Mariakirken på Stabekk 

Den katolske kirkes lokalmenighet for Bærum og Asker 

- Menigheten vår er ikke bare 

lokal, den er vel så mye global, 

forteller Gunnar Markussen, 

mangeårig leder av menighetsrådet. 

Tekst og foto: Knut Christiansen 

- Vi er også en katolsk «sjømannskirke» 

for innflyttere og for folk som kommer 

midlertidig til vårt område. 

Mariakirken menighet har mer enn 

6500 medlemmer fra rundt 120 land! 

Den største gruppen er fra Polen. Andre 

store grupper er fra Filippinene, Vietnam 

og Litauen. Aldersgruppen 0-20 år har 

den høyest andelen medlemmer som er 

født i Norge, de fleste av dem igjen, med 

innflyttede foreldre. 

Gunnar har alltid vært del av denne 

kirken, født av katolske foreldre og døpt 

i det gamle kapellet, fire uker gammel 

- for 71 år siden. Han bor fortsatt i 

barndomshjemmet i Åsveien. Et langt 

liv som frivillig i kirken på Stabekk, med 

enda mer tid for kirken etter at han ble 

pensjonist for fire år siden. 

- Den norske kirke har nylig gjennomført 

et kirkevalg. Hvert fjerde år velges 

leke medlemmer til lokale menighetsråd, 

bispedømmeråd og kirkemøtet. Hvordan 

er det i den katolske kirke? 

- Vi har ikke demokrati i den katolske 

kirke slik ordet vanligvis forstås i Norge, 

forklarer Gunnar. – Vår kirke ledes av 

prester og biskoper. I den felles nikenske 

trosbekjennelse heter det «Jeg tror på 

en katolsk (allmenn) og apostolisk kirke». 

Det er tett mellom trossamfunnene 

i vårt nabolag. Kirkefamilien er 

mangfoldig og sammensatt – også 

lokalt. I denne serien skal vi besøke 

de andre i familien. 

Samarbeidet mellom kirker, kristne 

trossamfunn og organisasjoner, både 

i Norge og internasjonalt, kalles 

gjerne for økumenikk. Arbeid for 

enhet mellom kirkene er en del av 

kjernevirksomheten i Den norske 

kirke. Jesus selv ba om «at de alle 

må være ett … for at verden skal tro» 

(Joh 17, 21). 

Økumenisk arbeid rommer både 

dialog mellom kirkene om teologiske 

spørsmål, samarbeid om misjonsoppdraget 

og samarbeid om diakoni 

og samfunnsspørsmål. Økumenisk 

samarbeid foregår på mange plan, 

både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

For oss innebærer det at kirken bygger 

på apostlene hvor Peter fikk en særskilt 

lederrolle. Bispekollegiet, hvor biskopen 

av Roma (paven) er Peters etterfølger, 

står i direkte linje til apostlene gjennom 

den apostoliske suksesjon. 

- Og hvordan er det i lokalmenigheten? 

- Den lokale menigheten ledes av 

3

Søsterkirkene 

sognepresten, som har stort ansvar og 

fullmakter. Menighetsrådet, som jeg 

leder, er nettopp det, et råd. Vi drøfter 

og kommer med forslag først og fremst 

knyttet til pastorale/diakonale, praktiske 

og administrative spørsmål. En klok 

sogneprest konsulterer menighetsrådet 

før han treffer en beslutning. I enkelte 

økonomiske saker er sognepresten 

forpliktet på å rådføre seg med finansrådet 

før han tar beslutninger. Der sitter 

det frivillige med relevant kompetanse. 

- På hvilke andre områder bidrar leke 

medlemmer? 

- Undervisning av barn og unge er 

viktig. Da det ble lørdagsfri i skolen i 

Norge, ble katolske barn fra og med 2. 

klassetrinn samlet til trosopplæring og 

4 

fellesskap en lørdag i måneden. Når våre 

ungdommer går i 9. klasse, forbereder 

de seg til konfirmasjon - med undervisning 

hver 14. dag før den store festdagen. 

Alt dette er oppgaver som involverer 

mange voksne frivillige. 

Gunnar understreker at konfirmasjon 

i Den katolske kirke er et sakrament, en 

hellig handling der den unge utrustes 

med Den hellige ånds gaver, helt konkret 

- ved salving med vigslet olje på pannen. 

Det er noe mer enn en forbønnshandling. 

Alle konfirmerte kan stille til valg til 

menighetsrådet og har stemmerett. 

- Dere har flere ganger benyttet kirken 

vår på Jar. 

- En konfirmasjonsgudstjeneste med 

mange familiemedlemmer sprenger 

kapasiteten til vår lille kirke i Nyveien. Vi 

er veldig glade for at vi har kunnet bruke 

Jar kirke ved slike anledninger. 

- Mange naboer på Jar har nok også 

sett oss når vi i våres gikk i prosesjon fra 

Jar kirke til Mariakirken på en av våre 

store festdager, Kristi legemsfest, som 

feires 2. søndag etter pinse. En fargerik 

opplevelse, som våre utenlandske trosfeller 

har beriket oss med. 

- Du har hatt sentrale lederoppgaver 

innenfor samferdsel i Norge med stort 

faglig og privat nettverk. Opplever du 

at folk er nysgjerrige på din katolske 

tilknytning? 

- Egentlig ikke, men det henger vel 

sammen med at jeg ikke flagger det 

så høyt. Men det hender at jeg blir 

konfrontert med negative oppslag om 

Den katolske kirke. Det kan handle om 

avsløringer om overgrep som har fått internasjonal 

oppmerksomhet eller saken 

om problematisk medlemsregistrering 

Gunnar Markussen er født katolikk og 

har brukt mye tid sonm frivillig i kirken. 

i Norge, som endte i rettsalen, og som 

kirken tapte. 

Gunnar understreker at i slike saker 

kan kritikk være berettiget. - For meg er 

det også eksempler på at Jesus selv kalte 

svake mennesker til tjeneste og til å følge 

seg. Tenk på Peter som fornektet Jesus 

tre ganger og som bannet på det. Men 

så skjer det noe etter Jesu oppstandelse. 

De skrøpelig og redde disiplene blir modige 

og frimodige. Kirken vokser og blir 

verdensvid. For godt over tusen år side 

kom den også til oss. 

- Men - og det er viktig, tilføyer han. 

- Kirken må stadig bekjenne og ta et oppgjør 

med svik og påført skade. Det må 

det også snakkes åpent om.


Torbjørn Holt ble katolsk prest: 

- En helt naturlig vei for meg 

Etter 27 år som prest i Den norske 

kirke konverterte Torjørn Holt 

til den katolske kirke for snart 

fire år siden. I august i år ble han 

for annen gang ordinert og er nå 

kapellan i Mariakirken menighet, 

Stabekk. 


- Det har på mange måter vært en 

naturlig utvikling uten radikale oppgjør 

eller brudd, forteller Torbjørn. - Den katolske 

kirkes liturgiske liv, lange tradisjon 

og globale tilstedeværelse har fasinert 

meg lenge. Mye av grunnlaget også for 

dette ble lagt i den lokale menigheten 

jeg vokste opp i. Jeg har fortsatt et godt 

forhold til Den norske kirke og setter stor 

pris på kollegaer der! 

Torbjørn er fra Fana i Bergen og peker 

på to viktige impulser i fra ungdomstiden. 

- For det første en solid og levende 

forkynnelse i den lokal kirken og dernest 

et åpent og inkluderende ungdomsarbeid 

i regi av KFUK/KFUM. 

- Det var i KFUK/KFUM jeg fikk de 

første lederutfordringene og ikke minst, 

internasjonale impulser. Jeg var både 

frivillig og ansatt i mange år. Disse årene 

har vært avgjørende for både hva og 

hvem jeg ble, slår han fast. 

Ungdomsårene i Bergen betydde møte 

med både høykirkelighet og karismatikk. 

Torbjørn lot seg inspirere av begge. 

- Det var særlig gudstjenesteliv og 

liturgi som appellerte på den høykirkelige 

side. I studietiden deltok jeg noe i 

«Kirkelig Fornyelse», en bevegelse for 

kristen enhet, liturgisk fornyelse og for et 

tydelig kristent vitnesbyrd i lære og liv. 

Etter noen år trakk jeg meg ut, ikke minst 

på grunn av den intense motstanden 

mot kvinner i prestetjeneste som preget 

folkene der. 

- Og så endte du opp som katolsk 

prest!? 

- Ja, men det var ikke disse spørsmålene 

som var avgjørende for min vei 

inn i denne kirken. Jeg levde godt med 

5


andre målene. Sivilsamfunnet, du og jeg, 

trossamfunn og organisasjoner må ta 

ansvar. Små og store selskaper, FN, Verdensbanken 

og stater må ta ansvar, både 

i rike og fattige land. Det går an å flytte 

fjell, det er bare å begynne å bære stein! 

Men ingen kan bære byrden alene. Samarbeid 

er helt nødvendig. 

Bibelen gir klare anvisninger om hva 

som kjennetegner et godt samfunn. 

Framfor alt rettferdighet og fred, at 

småkårsfolk er sikret plass i fellesskapet, 

og at mennesker i en utsatt livssituasjon 

- enker, foreldreløse og innflyttere – 

møtes med respekt og omsorg (5.Mosebok 

10,17-19). 

Styresmaktene har ansvar for å følge 

opp disse kjerneverdiene, og i tillegg har 

hver borger et tilsvarende samfunnsansvar. 

Kanskje må vi krysse sosiale grenser 

i arbeid for fellesskapets beste, også 

til mennesker og grupper vi i utgangskvinnelige 

prester og biskoper i Den 

norske kirke og i Church of England. 

I den katolske kirke er tenkningen om 

kirke og presteembete annerledes, og jeg 

er lojal mot dette. Det som kan bli mulig 

i min levetid, er kvinnelige diakoner. De 

vil kunne forkynne i gudstjenesten. Den 

debatten foregår i kirken. 

Lenge før konverteringen ble det 23 år 

som prest i utlandet, England nærmere 

bestemt, som studentprest og senere prest 

i London for Sjømannskirken. Der fikk 

Torbjørn utvidet horisont og utfordrende 

oppgaver både i kriser og fest. Mange 

Slik kan vi følge opp 

FNs bærekraftmål nr. 17 

Utarbeidet av grønt utvalg, med inspirasjon fra 

«Bærekraftsboka» 

Bærekraftsmål nummer 17 handler 

om hvordan vi skal klare å nå alle de 

6 

nye kontrakter ble knyttet til kollegaer 

og venner i den anglikanske kirke, mye 

«høykirkelighet» - både av konservativ 

og liberal type. – Jeg har hele tiden ment 

at kirken må engasjere seg i samfunnet, 

snakke til samtiden, for å være relevant 

og ikke minst for å være sann kirke, 

understreker han. 

- Men nå, som prest i en lokal katolsk 

menighet her på Stabekk - hvordan er 

hverdagen din? 

- Mye ligner på vanlig prestetjeneste 

i Den norske kikre, med gudstjenester, 

dåp, vigsler og gravferd, samtaler og sjelesorg. 

Skriftemålet har en sentral plass 

hos katolikkene og benyttes jevnlig. Til 

forskjell fra vanlige norske menigheter 

feirer vi messe også på hverdager 

kl.18.30. 

- I helgene er det messe både på norsk 

og polsk hos oss. Det blir kanskje rundt 

15 gudstjenestefeiringer i uken. De er 

åpne for alle, men nattverdfeiringen er 

for medlemmer av kirken. Andre som vil, 

kommer frem og får en velsignelse. 

Gudstjenesten på søndag kl 11 er alltid 

på norsk. Da er det oftest rundt 150 

deltakere. De polske messene har enda 

større oppslutning. 

- I den norske kirke er det blitt ordnede 

forhold for alle ansatte med fastsatte 

arbeidstidsbestemmelser. Hvordan er det 

hos dere? 

- Vi driver ikke med slikt (!), slår 

punktet kan ha motforestillinger mot å 

samarbeide med. 

Til ettertanke og samtale: 

• Hva slags ansvar har Norge - som 

global samarbeidspartner - for at 

bærekraftsmålene blir oppnådd i fattige 

land? Hvordan kan organisasjoner, 

institusjoner og menigheter bidra? 

Tips til handling: 

• Vurder hvilke partnere i Bærum 

vi som menighet og kirke kan samarbeide 

med for å fremme bærekraftmålene. 

• Vurder hvilke grenser du vil krysse 

for å samarbeide med andre med 

annen tro og livssyn for å fremme 

bærekraftsmålene. Ta initiativ til konkret 

handling.


Torbjørn fast. - Dette er ikke en «jobb». 

Vi har vanlig ferie, men arbeidsdagene 

disponerer vi selv i forståelse med sogneprest 

og eventuelt biskop. Det betyr stor 

personlig frihet innenfor ganske fastlagte 

rytmer. 

- Katolske prester lever i sølibat. Hva 

med gifte prester som konverterer og 

ønsker å gjøre prestetjeneste i katolske 

menigheter? 

- De må søke dispensasjon og får det 

som oftest. I Norge er det fire katolske 

prester som er gift og har familie. For 

meg var det viktig at kirken ville bruke 

meg som prest. Det er et kall som jeg har. 

Sølibatløftet var aldri et problem, siden 

jeg ikke er eller har vært gift. 

- For alle som lever som enslige, er det 

viktig å ta vare på og dyrke vennskap og 

nære relasjoner. Slik er det også for meg. 

Torbjørn Holt mener at kirken må engasjere 

seg i samfunnet, snakke til samtiden, 

for å være relevant. 

Jeg har stor glede av venner og kollegaer 

på tvers av kirkegrenser og trostilhørighet. 

Jeg er også glad for at den 

katolske kirke i Norge stiller opp sammen 

med andre trossamfunn på saker der 

religiøs tro, verdier og etikk utfordres. 

7

Krig i Ukraina og Gaza: 

- Vi må forsvare 

demokratiet og 

friheten vår 

8 

- Det er naivt å tro at 

det en gang vil bli slutt 

på krig. Dessverre. Vold 

og ødeleggelse har alltid 

vært en del av menneskehetens 

historie. 

Det sier Halvor Tjønn, 

mangeårig utenriksjournalist, 

forfatter og 

historiker, bosatt på Jar. 

Tekst: Kristen Ulstein 

Foto: Knut Christiansen 

og Shutterstock 

Vi møter Tjønn med to svært blodige 

og brutale konflikter som bakteppe. 

Russlands invasjon av Ukraina tidlig om 

morgenen 24. februar i fjor har ført til 

en kraftig opptrapping av den da åtte år 

lange krigen i Øst-Ukraina. 7.oktober i år 

brøt Hamas seg gjennom grensegjerdene 

rundt Gaza og gjennomførte det mest 

alvorlige terrorangrepet verden har sett 

de siste 20 årene inne i Israel. Det utløste 

en svært blodig krig i Gaza, med mange 

tusen drepte sivile og en alvorlig humanitær 

krise. 

Er krig virkelig nødvendig i 2023? 

Mange motstridende stemmer vil fortelle 

oss hvordan vi skal tenke om krigene 

og tolke de daglige hendelsene. Bildene 

og rapportene går innpå oss. Alle med 

et minimum av empati føler sterkt med 

ofrene. Mange har venner, noen har 

familie, som er berørt og som de er 

bekymret for. 

Det er full sal på Colosseum Kino 

til forelesning i Pensjonistuniversitetet. 

Halvor Tjønn gjør sitt syn klart fra 

første setning: - Krigen mot Russland 

i Ukraina handler om framtida til vårt 

kontinent. Frie nasjoner må stå opp mot 

et autokratisk regime. Om Ukraina taper, 

vil Europa bli satt mange tiår tilbake. 

Europeiske verdier vil tape. Derfor er 

Ukrainas kamp vår kamp. 

Autokrati er en samlebetegnelse for 

styreformer der mesteparten av den 

politiske makta er samlet i hendene på 

en enkeltperson eller en liten gruppe, 

med få mekanismer for å kontrollere 

hvordan makta brukes. 

Gjennom to timer legger han fram de 

lange linjene i Ukrainas 500 års kamp

Russlands krig mot Ukraina forårsaker store ødeleggelser og mye menneskelig lidelse - også i hovedstaden Kyiv. 

for frihet. – En antityrannisk tradisjon 

ligger i DNAet både til oss nordmenn og 

ukrainerne. Vikingene var ikke autokratiske. 

Kongene ble valgt. Selv under 

eneveldet i dansketida sto loven over alle 

– også kongen. Kosakkene på det ukrainske 

slettelandet levde i selvstyrte grupper 

og utgjorde et demokratisk brorskap, sier 

Tjønn. - Ukraina har i lange perioder hatt 

et primitivt demokrati. Ulykken til Russland 

er at de ikke har noen demokratisk 

tradisjon. 

Leser og lytter til propaganda 

- Du har inngående kjennskap til Russland 

og Øst-Europa, men senere har du 

også satt deg godt inn i ekstrem islamisme? 

- Jeg kom hjem i 2001 etter å ha vært 

korrespondent i Moskva. Tilfeldighetene 

gjorde at min første dag på jobb i redaksjonen 

i Oslo var 11.september. 

- Så da ble du satt til en ny oppgave? 

- Da satte jeg i gang med å lese alt jeg 

kom over av islamistisk propaganda… 

- Du leste propaganda? 

- Ja, det er bare slik vi virkelig kan 

forstå ekstremisme. Ikke forstå, kanskje, 

men skjønne hvordan de tenker, hvordan 

de tolker verden og sin plass i den, og 

hva de vil oppnå. Mange har ment at 

Mein kampf bare er usammenhengende 

vrøvl fra en gal mann. Men Hitler satte 

de gale tankene sine ut i livet, og da må 

vi lese det han skrev for å forstå andre 

verdenskrig, mener han. - Noen vil 

kanskje se på Donald Trumps mange 

merkelige utsagn i taler på samme måte. 

- Krigene burde ikke komme overraskende? 

- Putins taler og annen russisk propaganda 

gir innblikk i hva Russland vil 

med krigen i Ukraina. Vladimir Putin sa 

klart fra at han ville gå til fullskala invasjon 

allerede i juli 2021 – i en propagandistisk 

tale. Nå må vi sette oss inn i hva 

Hamas har sagt, for å skjønne mekanismene 

bak de helt meningsløse 

9

Halvor Tjønn var utenriksmedarbeider 

fra 1981 til 2014 - i Stavanger Aftenblad 

og Aftenposten. I tre perioder var han 

Aftenpostens korrespondent i Moskva. 

Senere har han vært uavhengig journalist, 

forfatter og foredragsholder. Han 

har utgitt en rekke bøker, blant annet 

biografier om sagakongene og populærhistoriske 

bøker om Russland. I 

2006 skrev han en bok om vikingenes 

Russland. I 2011 utgav han boka «Muhammed 

- slik samtiden så ham», om 

de eldste skriftlige overleveringer fra 

muslimske historikere. Den siste boka, 

«Krig i vår tid», kom i fjor. 

10 

grusomhetene de begikk i Israel 7.oktober, 

vel vitende om følgene det ville få 

for folk i Gaza. 

Vi har blitt vant til en verden der 

demokratiene er på frammarsj 

Tjønn peker på at dette er litt psykologi: 

- Vi har levd i en verden der demokratiene 

var på frammarsj. Det er ikke så 

lenge siden vi så at autokratiene begynte 

å få et oppsving. Under den kalde krigen 

var vi oppmerksom på dikturene i Øst- 

Europa, men grensen mellom øst og vest 

lå fast, og systemet i vest var stabilt. Det 

var en fjern tanke at autoritære ideologier 

skulle vinne fram. 

- Men det er også geopolitikk. Nå ser 

vi at land som Russland, Kina, Tyrkia og 

Iran hele tida utvider sin innflytelse og 

står opp mot vestlige verdier. De har en 

løs allianse seg imellom og samarbeider 

stadig tettere med land i det globale sør. 

Vi kan ikke lenger ta for gitt at menneskerettigheter, 

frihet, likhet og demokrati 

er universelle verdier som alle 

slutter opp om. 

- Så du mener trusselen kommer 

utenfra? Hva med trumpismen og det at 

mange i vesten også ser på demokratiet 

som ineffektivt? 

- Trumpismen er et fenomen i USA. 

De solide demokratiene har vist seg 

ganske immune mot rop på sterke menn, 

både fascisme og kommunisme. Faren 

er ikke så stor innenfra i europeiske 

demokratier. Dersom Trump kommer 

til makta igjen, er den største faren at 

Europa må klare seg selv, mener Tjønn. 

Han tegner et dystert bilde. – Jeg vil ikke 

si at det kommer til å skje, men det er 

en mulighet vi må ta inn over oss. Sist 

isolasjonismen i USA vant fram, var på 

20-tallet, og vi vet hvordan det gikk. 

Reformasjon la grunnlaget for 

det moderne demokratiet 

- Å få fram hvor stor forskjell det er på 

et demokratisk og et autokratisk styre er 

det samlende for prosjektene dine, for 

bøkene og foredragene. Samtidig som du 

sier at demokratiet og friheten er verd å 

kjempe for? 

- Ja, det kan du gjerne si. 

- Du mener at det var reformasjonen 

som la grunnlag for moderne demokrati? 

- Etter reformasjonen har det vært 

den enkelte som selv må søke Gud. Det 

var frigjørende. Samtidig førte reformasjonen 

til en ny maktfordeling i samfunnet. 

Det er ikke uten grunn at de sterkeste 

demokratiene er i overveiende protestantiske 

land, mener Tjønn. 

- Jeg har vært reiseleder og foredragsholder 

for norske grupper som har reist 

rundt i Martin Luthers fotspor i Tyskland. 

Slik har jeg også fått et nært forhold til 

reformasjonshistorien og de virkninger 

den lutherske reformasjonen fikk for 

Europas utvikling. 

Mye skulle vært gjort annerledes 

I ti år, fram til 2010, arbeidet Tjønn i 

hovedsak med spørsmål tilknyttet islamistisk 

terrorisme, internasjonal migrasjon, 

innvandring og integrering. 

- Det er mye som skulle vært gjort annerledes 

og som er årsaker til konflikten 

mellom Israel og Palestina. På et eller 

annet tidspunkt må palestinerne få sin 

egen stat, sier Tjønn. Han understreker at

Israel ble utsatt for et bestialsk terrorangrep 7. oktober. Over hele verden demonstrerer 

folk, også palestinere og jøder, for stopp i volden og varige løsninger for fred. 

Også israelere vil ha slutt på krig, som denne studenten ved universitetet i Tel Aviv. 

samtidig Israel er en legitim stat, ønsker 

også mange palestinere fredelig sameksistens. 

- Ulykken er at de moderate 

stemmene har blitt stadig færre på begge 

sider de siste 30 årene. 

- Charteret til Hamas er gjennomsyret 

av jødehat og minner meg sterkt om nazistisk 

ideologi og Hitlers tanker i Mein 

Kampf De mener jødene er skyld i alt 

vondt i verden og må utslettes. Det er det 

som kommer til uttrykk i det bestialske 

terrorangrepet på vanlige israelere. Vi må 

forstå at Hamas ikke er som et hvilket 

som helst politisk parti eller religiøs 

bevegelse. De står for en kynisme og 

menneskeforakt som bare kan sammenlignes 

med IS, Al-Qaida og tysk nazisme, 

sier Tjønn. 

Islamisme er politisk ideologi 

Han mener det er underkommunisert 

at ekstrem islamisme, eller salafisme, er 

en autoritær politisk ideologi. - Fordi vi 

forbinder det med religion. 

- Religion trekkes ofte inn i konfliktene 

i verden. Mener du at religion er kilde til 

konflikt eller bare brukes av partene? 

- Nei, det er på ingen måte troen i seg 

selv som er kilde til konflikt. Religiøse 

organisasjoner og ledere brukes eller lar 

seg dessverre bruke av autoritære krefter 

til å legitimere maktbruk og overgrep. 

Den ortodokse kirke i Russland er en 

sterk støttespiller for Putin, i front mot 

det de ser som moralsk oppløsning i vest. 

Hamas og andre salafistiske grupper 

bygger på en av tradisjonene i islam som 

også er antisemittisk. Til og med budhismen 

brukes til å begrunne overgrep. 

Tjønn peker på at den ortodokse patriarken 

Kirill står i en lang tradisjon med 

tette bånd mellom stat og kirke når han 

velsigner og bidrar i begrunnelsen for 

Putins ekspansjonistiske krig i Ukraina. 

Det muslimske brorskapet bygger på en 

doktrine om hellig krig. Religion og ideologi 

har begge muligheter i seg – både 

fred og konflikt. - Se på sosialismen, som 

både har ledet til grovt undertrykkende 

regimer og demokratiske 

velferdssamfunn. 

- Hvilket ansvar legger det på 

den enkelte? Ligger kimen til 

ekstremisme i alle som har et 

sterkt personlig engasjement? 

Israels blokade og angrep på Gaza har 

ført til en svært alvorlig humanitær 

katastrofe og et stort antall sivile palestinere 

har dødd, blitt skadet eller drept. 

11

Alle må se at det ikke kan 

fortsette slik, mener Tjønn. 

- Ja, vi må alle være oppmerksomme 

på antidemokratisk tankegods, og særlig 

når det blir ispedd intoleranse. 

- Noen fremhever at Hamas kom til 

makta ved et demokratisk valg? 

- Mange diktatorer har kommet til 

makta ved valg. Som det sies: En mann – 

en stemme – og bare ett valg. Det gjelder 

både Hitler og Hamas. 

- Vi må snakke om måten krigene føres 

på. Vi har trodd at moderne kriger vil 

være kirurgiske, at vi nå har teknologisk 

mulighet til å rette angrep bare mot militære 

mål og unngå store sivile tap. Men 

dagens kriger er like primitive som før? 

- Terrorangrepet fra Hamas var 

åpenbart planlagt å være så brutalt og 

bestialsk som mulig og var rettet mot 

sivile. Vi stiller andre krav til Israel som 

demokratisk stat. Israel må forventes 

å følge folkeretten og beskytte sivile, 

men det er ikke lett når Hamas opptrer 

så kynisk når det gjelder sikkerheten til 

befolkningen på Gaza. 

Tjønn er usikker på om russerne i 

krigen mot Ukraina egentlig ønsker å 

unngå sivile tap. – Det som er klart, er 

at målet for Russland er å ta knekken på 

12 

det ukrainske sivilsamfunnet, både ved å 

slå ut infrastruktur og terrorisere befolkningen. 

Jeg tror det er helt bevisst at de 

fører en gammeldags krig. Regimet har 

et kynisk forhold til menneskeliv, også 

sine egne soldater. 

Vi må bevare håpet 

- Hvordan forholder du seg selv, personlig, 

til de konfliktene du har vært 

vitne til? Hva er ditt råd til leserne om 

hvordan de skal håndtere informasjonen 

vi bombarderes med fra mediene? 

- Vi må bevare håpet. Vi er mange som 

ikke ønsker krig. Mine foreldre var med 

på å utkjempe andre verdenskrig. Det 

var en større utfordring enn det vi står 

overfor. Alle er i dag enige om at det var 

en nødvendig krig. Vi må ikke slappe for 

mye av, fordi det har gått bra så lenge, 

men være klar over motkreftene mot fred 

og stabilitet, sier Halvor Tjønn. 

- Jeg håper, som mange andre, at det 

som skjer i Gaza må lede til forhandlinger 

og løsninger. Mulige forhandlingsløsninger 

har vært på bordet lenge. 

Dette er så tragisk, brutalt og ekstremt at 

alle må se at det ikke kan fortsette slik. 

Hva sier kirken 

om krigene? 

Kirkemøtet i Den norske kirke vedtok 

en uttalelse om Russlands krig mot 

Ukraina 26.september 2022. 

Her fordømmer kirkemøtet Russlands 

okkupasjon og krigføring i Ukraina. 

- Vi vil uttrykke vår dypeste medfølelse 

med det ukrainske folket, men 

også solidaritet med de russerne 

som protesterer mot krigen. (…) Den 

russiske krigføringen er brudd på 

folkeretten og et alvorlig slag mot 

den internasjo-nale orden som ble 

etablert i Europa etter andre verdenskrig. 

Dokumenterte krigsforbrytelser 

og menneskerettighetsbrudd synliggjør 

en forakt for menneskeliv som er 

vanskelig å fatte. 

En hån mot de kristne og 

humanistiske verdiene 

Uttalelsen sier videre at krigen er et 

opprør mot Gud og en hån mot de 

kristne og humanistiske verdiene 

Europa er tuftet på. Krigens råskap 

er synd mot mennesker og opprør 

mot Guds vilje. Kirkemøtet reagerer 

sterkt på de løgner som nærer krigen 

og alle former for politisk og religiøs 

retorikk som brukes til å spre hat og 

undergrave fellesskap. Demokrati og 

respekt for menneskeverd er ingen 

selvfølge, og må voktes og næres for 

ikke å forvitre. 

Den norske kirke ber også ledelsen i

Den russisk-ortodokse kirke om å ta klar 

avstand fra krigen og delta i økumeniske 

dialoger som fremmer forsoning og fred. 

Krigen i Ukraina reiser mange politiske 

og etiske dilemmaer. Møtet peker på at 

en rask holdningsendring til våpenstøtte 

til land i krig utfordrer til refleksjon 

om hvordan krig best kan avverges og 

avsluttes. Det er også en fare at støtte til 

andre deler av verden og andre mennesker 

i krise reduseres, og omdirigeres 

til Ukraina. 

Vi må, som samfunn og kirke, være 

med og betale hva kampen for fred 

koster. Krigens følger blir stadig mer 

omfattende. Energikrise, matmangel og 

prisøkning rammer millioner. Sammen 

med klimaendringer, miljøkatastrofe 

og pandemi bidrar dette til å forsterke 

forskjellene. 

Nå er det tid for solidaritet, også i vårt 

land og med Europa, slik at vi unngår at 

krisen fører til dype splittelser og økende 

sosial og politisk uro. Alle må bidra til 

fellesskapet ut fra sine forutsetninger, og 

de mest utsatte må skjermes. Dette vil 

koste mer for de fleste av oss. 

Vi har et godt naboforhold 

til det russiske folket 

Mange flyktninger fra Ukraina er kommet 

til Norge. Nå kommer det trolig også 

russiske flyktninger. Russere generelt 

må ikke holdes ansvarlig for krigen, 

og trakassering av russere i Norge er 

uakseptabelt. Vi har et godt naboforhold 

til det russiske folket, og det vil vi ta vare 

på. 

Kjærligheten fra Gud driver oss til 

medmenneskelighet og til å arbeide for 

forsoning og fred. Kirkene kan spille en 

viktig rolle i å lege krigens sår og bidra til 

gjenoppbygging. I Ukraina står kirkene 

sammen. Den norske kirke vil be for og 

støtte det ukrainske folket. Sammen med 

dem holder vi fast i håpet om at fred og 

rettferdighet vil seire. 

Preses Olav Fykse Tveit holdt appell på 

Eidsvoll plass 28. oktober 2023, under 

en fellesdemonstrasjon for fred i Gaza. 

Demonstrasjonen stilte krav om at det 

måtte åpnes for humanitær hjelp, stopp i 

volden og frigivelse av gislene. 

- Konflikten i Israel/Gaza har allerede 

krevd tusenvis av menneskeliv Vi krever 

at volden må ta slutt og folkeretten respekteres, 

het det i invitasjonen. 

En av de verste humanitære 

katastrofene i vår tid 

- Når verden nå står på kanten av en av 

de verste humanitære og menneskeskapte 

katastrofene i vår tid, må vi 

huske at terror og krig handler først 

og sist om mennesker, sa Fykse Tveit. 

- Det er også mennesker som må 

ta ansvar for at det blir terror og krig. 

Religion kan bli misbrukt til å motivere 

til det verste mennesker kan 

finne på. Men religion kan også 

hjelpe oss til å erkjenne at vi 

bare er èn menneskeslekt. 

- Når vi tror på Gud som skaperen 

av alle mennesker, er det denne utfordringen 

som kommer tilbake til 

oss. Nå må vi samle oss om alt som 

kan gjøres for å berge, verne og 

hjelpe menneske som nå lider i Gaza, 

i Israel og på Vestbredden. 

Et liv er et liv – i Norge, i Israel 

og i Gaza 

- Om vi tilhører ulike religioner, om vi er 

religiøse eller ikke, nå må vi sammen vise 

at alle liv er like mye verd. Vi må bidra 

til å stoppe hat, terror, diskriminering, 

undertrykking, vold og krig. Fordi vi er 

«vår brors vokter», som det heter i disse 

gamle tekstene som religionene i Midt- 

Østen har felles. Derfor må bombingen 

slutte, gislene må settes fri, blokaden 

som hindrer millioner i Gaza i å få tak i 

det mest basale, må oppheves. 

- Fordi alle mennesker er skapt i Guds 

bilde. Et liv i Gaza er like mye verd som 

et liv i Israel – eller i Norge. Mer enn 

noen gang er det helt nødvendig å finne 

nye veier til fred og rettferdighet for alle 

i Israel og Palestina! Fordi vi er mennesker. 

Og fordi vi må vise at det er det 

vi er, avsluttet kirkens preses. 

13

En annerledes festival 

«ET ÅRSVERK», Stabekk kino, 2. desember 

For nittende gang blir gamle Stabekk 

Kino forvandlet til en scene der 

malere, musikere, politikere og alle 

slags skapende mennesker - ukjente 

og verdensstjerner, unge og gamle - 

viser lokalbefolkningen i Bærum og 

hverandre hva de har jobbet med 

eller filosofert seg frem til i løpet av 

det siste året. 


«Et årsverk» er et møtested, men også et 

fødested for nye ideer og impulser som 

14 

på grunn av sin internasjonale bredde får 

store ringvirkninger. 

Snublende start 

For snart 20 år siden var det to brødre 

i nabolaget vårt som «snublet» i gang 

denne spesielle festivalen på Stabekk. 

Årsverks-ideen ble unnfanget tidlig på 

året 2004, og Stabekk kino ble bestilt for 

en helg i begynnelsen av desember. 

Men de travle brødrene, Jan Christian 

og Markus Mollestad, hadde mange 

prosjekter på gang innen film og kulturformidling 

og glemte hele greia inntil 

Stabekk kino etterspurte programmet for 

festivalen i oktober. 

Da snudde de seg lynraskt, mobiliserte 

nettverkene sine og skapte et program 

med kjente og idealistiske kollegaer 

på kulturfeltet. Nasjonalpoeten Jan 

Erik Vold, billedkunstner Pushwagner, 

barnebokforfatter Anne-Cath Vestly 

og høyrepolitiker Kåre Willoch frontet 

denne første festivalen. Dermed var 

grunnlaget lagt for en årlig og annerledes 

festival på Stabekk. 

Vold, Willoch og Pushwagner ble fast 

bidragsyter på påfølgende festivaler.

Willoch holdt sitt aller siste offentlige 

foredrag på festivalen i 2019. 

Norges pussigste festival 

Klassekampen har omtalt festivalen som 

Norges pussigste. Det handler nok både 

om den uformelle formen og det mangfoldige 

innholdet, et møtested mellom 

kjente og ukjente kulturarbeidere og en 

stor flokk av idealistiske profesjonelle og 

frivillige hjelpere. 

Et årsverk 2023 

Årets program har som vanlig stor 

bredde og dybde, og er preget både av 

kreativitet og aktualitet. Sentralt står den 

faste programposten «Verden akkurat 

nå», i år med undertittel «Russland- 

Ukraina-Iran-Israel-USA». Her stiller 

konflikt- og folkerettsforsker Cecilie Hellestveit, 

tidligere statsminister Thorbjørn 

Jagland og statsviter Asle Toje. 

Blant andre bidragsytere på festivalen 

er Henrik Syse, Wolfgang Plagge, Unni 

Askeland og - som alltid, nasjonalpoeten 

Jan Erik Vold. Utpå kvelden blir det 

konsert med Sveriges Marie Bergmann 

og Lasse Englund. Det er 41 år siden de 

opptrådt på Kalvøya! 

Les om hele programmet på https:// 

www.etaarsverk.no/ Der ligger også 

lenke til en dokumentarfilm på over 5 

timer (!) som forteller festivalens historie 

og dokumenterer det mangfoldige innholdet. 

Her finner 

program for 

årets festival 

og kan kjøpe 

billetter. 

Etterlyser Jar-bilder til jubileumsbok 

- En lokalhistorisk bok fra Jar Vel vil foreligge høsten 2024 i anledning 

100 års jubileet. Der forteller vi områdets historie på nytt, forteller 

redaktøren Geir Engebretsen. - Det er viktig å gi nye generasjoner av 

Jar-boere kunnskap om hvordan området har utviklet seg 

Tekst og foto: Jens Kristian Tingvold 

- Boken skal også dokumentere dagens 

nærmiljø. Leserne skal kunne kjenne seg 

igjen, se bilder av kjente hus i nabolaget 

og få beskrevet hvordan det er å leve 

på Jar i dag. Det er i den forbindelse 

tatt et stort antall nye bilder (noen fra 

drone) i løpet av 2023, sier redaktøren. 

- Vi er opptatt av at boken skal gi bedre 

kunnskap om boområdet vårt, og gi en 

felles opplevelse av hvor fint det har 

vært og er å bo på Jar. 

- Da vi laget den forrige boken om Jar 

i 1999, var internett i sin barndom, og 

jeg tror knapt vi fant et eneste bilde på 

nettet. I dag har Digitalt Museum 2,3 

millioner fotografier tilgjengelig digitalt. 

- Nå arbeider vi intenst med å skaffe 

interessante, eldre bilder. Det haster, for 

deadline er 1. februar. Dette blir en vakker 

og gjennomillustrert bok på 300-350 

sider. En gave til nærmiljøet og til alle 

som har en tilknytning til Jar. 

Komiteen takker for gode bidrag, 

men trenger flere bilder som forteller 

om hvordan det har vært å bo og vokse 

opp på Jar. Sjekk gamle fotoalbum hos 

foreldre eller besteforeldre – let på loft 

og i kjeller etter glemte skatter! Bildene 

trenger ikke å tas ut av album. 

Kan du bidra? Kontakt redaktøren snarest 

på telefon: 416 67 233 eller e-post: 

geir.aa.engebretsen@gmail.com 

Geir Engebretsen, Frits Lemstad og Inger Elise Bergaust er sentrale i arbeidet med 

100 års jubileumsbok for Jar Vel. 

15

Adventskonsert 

søndag 10. desember 

kl 18.00 

Jar kirke åpner dørene for menighetens 

tradisjonelle adventskonsert. 

Blant deltagerne er våre to barnekor - 

Jabago og Tweenskoret. Jar og Haslum 

menigheters felles prosjektkor synger 

og det blir også flere innslag fra menighetens 

egen stab. 

Vi fortsetter tradisjonen med å servere 

gløgg og pepperkaker ved inngangen. 

Velkommen til en stemningsfull kveld! 

Adventsjazz – svingende rytmer til 

kjente julemelodier og andre gode 

gamle låter fra Magnolia Jazzband 

Sikre deg plass! Forhåndsbestill billetter 

med å kontakte Øivind Martinsen, tel: 90 

36 44 23 / epost: oemarti@online.no 

Magnolia 

Jazzband 

Jar Kirke 

tirsdag 12. desember 

kl 1900 

og bestill billetter elektronisk: 

Billettpris Kr 300,- 

Billetter kan også kjøpes ved inngangen. 

Vi har kortterminal og VIPPS: 833896 

Arr: Lions Club Bekkestua 

NYTT I JAR KIRKE: 

Kulturkafe tre tirsdagskvelder til våren 

Tirsdag 6. februar 

kl. 19.00 – 21.00 

Velkommen til en kveld med enkel 

servering og møte med en usedvanlig 

musiker: Ulf Nilsen. 

16 

Ulf ER rett og slett toner i hele kroppen. 

At han er blind, kommer så definitivt 

i annen rekke. Kanskje er det en funksjonsfordel 

han har, ettersom han både 

sanser, ser og hører med fingrene og 

føttene på orgelpedalene. 

Ulf mestrer alle stilarter og er en improvisator 

uten sidestykke. Han er kjent 

som en av Norges fremste organister, 

men er ikke noe dårligere på klaver. Det 

klassiske repertoaret kjenner han ut og 

inn, men spiller like gjerne jazz, gospel 

eller folkemusikk. På konserter kan han 

forbløffe publikum med å akkompagnere 

seg selv på orgelet mens han spiller fiolin. 

Han har jobbet som kantor i Lovisenberg 

Kirke i nærmere 20 år. Nå er han 

kantor i Nordstrand kirke. 

Tirsdag 12. mars 

kl. 19.00 – 21.00 

«Når kulturer møtes. Felles verdier i 

kristen og muslimsk tradisjon» 

Kveldens gjester: Jan Christian Mollestad 

og Sosan Asgari Mollestad. 

Mer informasjon om programmet senere. 

FØLG MED! 

Tirsdag 23 april 

kl. 19.00 – 21.00 

Program kunngjøres senere. FØLG MED! 

FRI ENTRÉ 

Kollekt til Jar menighets kulturarbeid 

Arr. Kulturutvalget i Jar menighet

Under denne overskriften presenterer Estrid Hessellund og Sindre Eide 

salmetekster som angår livene våre og tiden vi lever i. 

Salme som berører 

Gjev ikkje glans og gull og prakt 

Alternativ jul! Det var mange opptatt av 

i 1960- og 1970-årene. Og vi fornemmer 

at det er mange som også i dag ønsker 

seg en enklere jul. En jul uten kjøpepress, 

en jul hvor fellesskap, vennskap 

og omsorg er kjerneverdiene. En jul med 

fortellingen om barnet i sentrum, født 

i en krybbe, mens englene over Betlehemsmarkene 

forkynte for fattige gjetere 

at nå «er det født dere en frelser i Davids 

by; han er Messias, Herren». 

Denne salmen gir uttrykk for en dyp 

lengsel bort fra unødvendig glitter og 

staffasje mot en jul med «englevakt over 

jorda» (vers 1). Ønsket om den alternative 

julen uttrykkes blant annet i denne 

bønnen: «Gjev meg den fest som gleder 

mest, med kongen beden hit som gjest!» 

(vers 1). 

Arve Brunvoll oversatte salmen til 

nynorsk i 1995, mer enn 100 år etter at 

den allsidige finske forfatter og lyriker 

Zakarias Topelius skrev den på svensk 

i 1887 og kalte den «julvisa». Den ble 

tidlig svært populær og er også i dag en 

av de aller mest folkekjære finske julesangene. 

Dette har nok også sammenheng 

med at Finlands store nasjonalkomponist, 

Jean Sibelius, satte en vakker 

melodi til den. 

De to første versene uttrykker ønsker 

eller bønner som åpner med ordene 

«Gjev meg». I det siste verset endres 

dette imperativet til «kom». Her uttrykkes 

en direkte bønn til Herren om å 

komme «til høg og låg, til rik og arm». 

Salmen hjelper oss til å formulere dette 

som vårt dypeste ønske for julefeiringen. 

Liv og familiesituasjoner endrer seg 

fra år til år. Men uansett hvem vi er og 

hvordan vi feirer, kan denne julesalmen 

hjelpe oss å tenke alternativt om julen: 

«Gjev ikkje glans og gull og prakt / ved 

signa juletid! / Gjev meg Guds ære, englevakt 

/ og over jorda fred!» (vers 1). 

Norsk salmebok 2013 (N13:57) 

T: Zakarias Topelius 1887 

O: Arve Brunvoll 1995 

M: Jean Sibelius 1895 

©Norsk tekst gjengitt med tillatelse 

Gjev ikkje glans og gull og prakt 

ved signa juletid! 

Gjev meg Guds ære, englevakt 

og over jorda fred! 

Gjev meg den fest 

som gleder mest, 

med kongen beden hit som gjest! 

Gjev ikkje glans og gull og prakt, 

gjev meg ei englevakt! 

Gjev meg ein heim på Herrens jord, 

ei gran med barn i ring, 

ein kveld i ljos med Herrens ord 

og mørker rundt ikring! 

Å, gjev meg du 

at eg kan bu 

med samvetsfred, i von og tru! 

Gjev meg ein heim på Herrens jord 

og ljos frå Herrens ord! 

Til høg og låg, til rik og arm, 

kom fred i all vår strid! 

Kom barneglad, kom hjartevarm 

i verdsens vintertid! 

Du, Herre, som 

min konge kom! 

Du, einast, skifter aldri om. 

Til høg og låg, til rik og arm, 

kom glad og hjartevarm! 

17

Slik starter vi 2024.... 

7. januar 

Helligtrekongersfest 

Tradisjonen tro markerer vi Helligtrekongersdag 

på gudstjenesten 7.januar, 

med påfølgende kirkekaffe, juletregang 

og godteposer i menighetssalen. Varmt 

velkommen til store og små! 

11. februar 

Karnevalsgudstjeneste på 

fastelavnssøndag 

Denne søndagen blir det både karneval 

og dåpsfest i kirken vår. Vi inviterer alle 

som er døpt i soknet vårt det siste året 

til en festmarkering av dåpen. Dåpstreet 

vårt høstes, og alle får med seg hjertet 

sitt hjem. Velkommen til karnevalsgudstjeneste 

og dåpsfest! 

1. Søndag i advent er det kirkens nyttårsaften. 

11-12-åringer samles i kirker 

over hele landet samles for å feire. Lys 

Våken er et døgn fylt med spennende 

aktiviteter og en overnatting utenom 

det vanlige! Vi lærer om advent, om 

kirkens nyttår, leker ute, har fortellerstund, 

formingsaktivitet, synger, lager 

gudstjeneste og spiser et festmåltid 

sammen! Målet er å være lys våkne 

for hverandre og for Gud. Lys Våken 

13. februar 

Menighetsfest 

På fetetirsdag inviterer vi til menighetsfest! 

Staben ønsker å gjøre stas på alle 

dere som kjenner på en tilknytning til Jar 

kirke og bruker tid her. Mer info kommer, 

men hold gjerne av kvelden allerede nå. 

17. mars 

Fasteaksjon 

Denne søndagen er det Kirkens Nødhjelps 

fasteaksjon – landets største 

innsamlingsaksjon etter TV-aksjonen. 

Vi håper mange vil være med og bidra; 

med økonomisk støtte, bøssebæring eller 

på andre måter. 

Velkommen til et uforglemmelig døgn! 

Lørdag 2. desember kl. 16.00 

avsluttes med en gudstjeneste for små 

og store i Jar kirke søndag 3. 

desember kl. 11.00, med påfølgende 

kirkekaffe! 

Skann koden og 

meld deg på! 

Har du spørsmål? 

Kontakt Caroline 

på E-post: 

ch544@kirken.no 

128 konfirmanter neste år 

Fortsatt mulig 

å bli med! 

Rett over nyttår skal vi i gang med nytt 

konfirmantår – og vi gleder oss over stor 

pågang til konfirmasjon i Jar kirke med 

et kull på 128 konfirmanter! Det har vært 

et stabilt høyt tall for kirkelig konfirmasjon 

på Jar de siste tiårene, men 2024 ser 

likevel ut til å bli blant de største kullene, 

med litt flere gutter enn jenter. 

Påmeldingen stengte offisielt i oktober, 

men er du født i 2009 og ønsker å 

konfirmere deg i kirken, men ikke rakk å 

melde deg på innen fristen, er det fortsatt 

mulig å bli med. Ta kontakt med kateket 

Ingeborg Fink Sørheim (is397@kirken. 

no). 

Vi gleder oss til et spennende halvår 

der vi skal utforske kristen tro og store, 

viktige spørsmål i livet sammen. 

18

Nytt menighetsråd 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Det nye menighetsrådet konstituerte seg 

på fellesmøte 24. oktober og valgte Jorulf 

Brøvig som leder. Torild Agnalt Østmo 

og Per Chr. Kofstad ble takket for to år 

hver med tydelig lederskap, og hele det 

avtroppende rådet for flott innsats. 

På fellesmøtet formidlet det gamle 

rådet sentrale oppgaver å arbeide videre 

med. Siden det nye rådet har færre 

medlemmer enn det gamle, hhv. 10 (4 

vara) og 13 (5 vara) blir det viktigere enn 

før å delegere mer til utvalg og komitéer, 

og følge opp disse, selv om mange er 

selvgående. Aktive utvalg/komitéer kan 

engasjere flere frivillige med passende 

kompetanse og interesse for de ulike 

områdene. Hyppig kontakt og godt samarbeid 

med de ansatte og i fellesrådet er 

også viktig. 

De største sakene har vært: 

• Et forslag til innpass av en barnehage 

sydvest på kirketomten er laget i samarbeid 

med A-lab, men kommunen synes 

ikke nå å være så interessert. 

• Pandemien med nedstenging, og endring 

i måter å arbeide og møtes på. 

• Bruksforbud i kjelleren og flytting av 

kontorer til lille menighetssal. 

• Medvirkning i ansettelsesprosesser for 

sokneprest, kateket og diakon, og innspill 

til ansettelse av ny prost og kirkeverge. 

• Innkjøp av flygel i 2019. 

• 60 års jubileum for Jar kirke i 2021. 

• Overføring Svanhild og Per Gjettums 

legat til Frelsesarmeen. Legatet (176.776 

kr til nødstilte på Jar) har stått ubrukt 

lenge, og Sandvika korps 

driver menighetssenter/ 

kirke og eget rusomsorgsarbeid 

i Sandvika, 

og deler ut matposer i 

Bærum. 

Oppgaver å arbeide 

videre med er: 

• Fellesskap i menigheten 

med utgangspunkt i gudstjenester 

og samlinger. 

• Engasjere flere barnefamilier 

og styrke samarbeidet 

med nærmiljøet. 

• Bruk av kirketomten og 

utvikling av området på 

Jordbærhaugen. 

• Vedlikehold av byggene, 

ventilasjon/varme/strømforbruk. 

• Nytt lydanlegg i kirkerommet 

og plassering av 

kirkekunst. 

• Sikker plassering av 

menighetens fondsmidler 

for å oppnå god og stabil 

avkastning. 

Avtroppende og påtroppende menighetsråd i Jar samlet 

til felles møte 24.oktober. Disse ble valgt inn i menighetsrådet 

i årets kirkevalg: Jorulf Brøvig Silde, leder 

(56), Nicolas August Sanne (21), Anne Marie Syvertsen 

(65), Tore Husbyn (57), Grethe Eugenie Hellstrøm Hoddevik 

(79) og Inger Elise Bergaust (71) Varamedlemmer: 

Svein Einar Hedløy (61), Edvin Svela (72) og Toril 

Tefre (64). 

Haslumseter Kapell i Bærumsmarka 

Kombiner en søndagstur i marka 

med gudstjeneste kl 12.00 

Kapellet eies og drives på frivillig basis av 

menigheter i Bærum og Oslo vest. Ungdomsgrupper 

fra eiermenighetene hjelper til ved gudstjenestene 

og servering i peisestuen. 

Følg med på https://www.haslumseter.no 

19

GUDSTJENESTER I JAR KIRKE 

SØNDAG 19.NOVEMBER 

KL. 11.00 

25.søndag i treeninghetstiden 

Gudstjeneste. Dåp. nattverd. 

Olaf Kind. Maria Hansli. Offer: 

Kirkens ressurssenter mot vold. 

Kirkekaffe. 

SØNDAG 26.NOVEMBER 

KL. 11.00 

Kristi Kongedag/Domssøndag 

Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen, Per Anders 

Hovelsrud. Kirkekaffe. 

SØNDAG 3.DESEMBER KL. 11.00 

1.søndag i advent 

Gudstjeneste. Nattverd. Olaf 

Kind. Maria Hansli. 

Offer: Søndagsskoleforbundet 

Kirkekaffe. 

SØNDAG 10.DESEMBER 

KL. 11.00 


Gudstjeneste. Nattverd. Britt 

Aanes Ekhougen. Maria Hansli. 

Offer: Menighetens arbeid 

Kirkekaffe. 


KL. 11.00 


Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen. 

Maria Hansli. Offer: KFUK/M 

Asker og Bærum. Kirkekaffe. 

24.DESEMBER KL. 13.00, 14.30 

og 16.00 

Julaften 

Olaf Kind, Maria Hansli. Offer: 

Kirkens nødhjelp/Vennskapsmenigheten 

i Saku 

KL. 11.30 Gudstjeneste i Nordraaksvei. 

25.DESEMBER KL. 11.00 

1.juledag 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Maria 

Hansli. Offer: menighetens eget 

arbeid 

26.DESEMBER KL. 11.00 

2.juledag 

Fellesgudstjeneste I Høvik Kirke 


KL. 11.00 

Nyttårsaften 

Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen, 

Maria Hansli. 


KL. 23.00 

Nyttårsaften 

Fellesgudstjeneste i Haslum Kirke 

SØNDAG 7. JANUAR KL. 11.00 

Kristiåpenbaringsdag – Hellig 

trekongersfest 

Gudstjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen, Maria Hansli. Offer: 

KFUK/M. Kirkekaffe 


2.søndag i åpenbaringstiden 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Ingeborg 

Fink Sørheim, Maria Hansli. 

Offer: Menighetens eget arbeid. 

Presentasjon av konfirmanter. 

Kirkekaffe. 


3.søndag i åpenbaringstiden 



Vennskapsmenigheten i Saku. 

Kirkekaffe. 

SØNDAG 28.JANUAR KL. 11.00 

Såmannssøndag 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Maria- 

Hansli. Offer: Menighetens eget 

arbeid. Kirkekaffe. 

SØNDAG 4. FEBRUAR KL. 11.00 

Kristi forklarelsesdag 



Haslumseter kapell. Kirkekaffe. 


Fastelavenssøndag 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Jakob 

Gåre, Caroline Hillestad, Maria 


arbeid. Kirkekaffe 

ONSDAG 14.FEBRUAR KL.19.00 

Askeonsdag 

Kveldsgudtjeneste. Britt Aanes 

Ekhougen, Maria Hansli. 


1.søndag i fastetiden 

Fellesgudstjeneste i Haslum kirke 

SØNDAG 25.FEBRUAR KL. 11.00 

2.søndag i fastetiden 

Fellesgudstjeneste i Jar kirke. 

Olaf Kind, Maria Hansli. Offer: 

Det norske Misjonsselskap NMS 

SØNDAG 3. MARS KL. 11.00 

3. søndag i fastetiden 

Gudstjeneste. Olaf Kind, Maria 


arbeid. Kirkekaffe. 


4. søndag i fastetiden 

Gudstjeneste. Britt Aanes Ekhougen, 

Maria Hansli. Offer: Kirkens 

familievernkontor 


Maria budskapsdag 

Fasteaksjonen. Gudstjeneste. 

Olaf Kind, Ingeborg Fink Sørheim, 

Jakob Gåre , Maria Hansli. Offer: 

Kirkens Nødhjelp 

SØNDAG 24.MARS KL.11.00 

Palmesøndag 

Gudstjeneste. 

TORSDAG 28.MARS KL.18.00 

Skjærtorsdag 

Gudstjeneste 

FREDAG 29.MARS KL.11.00 

Langfredag 

Langfredagsmesse. 

SØNDAG 31.MARS KL.11.00 

1. påskedag 

Høytidsgudstjeneste 

Til alle gudstjenester 

søndag formiddag 

Kirkeskyss: 

ring 06710 

20

DET SKJER I JAR 

Møtesteder for Jar-folk i alle aldre 

GUDSTJENESTELIV 

Menigheten har et variert 

gudstjenesteliv og er en aktiv 

flergenerasjonsmenighet. 

Oversikt over forestående 

gudstjenester finner du på 

forrige side. 

ETTER SKOLETID 

Mye moro for tweens, 4.-7. 

klasse. Hver onsdag i menighetssalen 

fra 14.30 til 

17.00 

Som en del av Etter skoletid, 

er det korgruppe for tweens 

kl. 16-17.00 

JABAGO 

Barnekor for alle sangglade 

5-9-åringer! Vi møtes hver 

onsdag i kirkerommet vårt 

kl.17.30 og holder på til 

kl.18.30. 

BABYSANG 

Hyggelig sangstund for de 

aller minste i kirkerommet og 

gratis lunsj etterpå. 

Hver mandag kl. 11.30 

SKRAVLEKOPPEN 

Kaffe og uformell prat i menighetssalen 

kl 12.00 - alle 

tirsdager i måneden (når det 

ikke er formiddagstreff). 

FORMIDDAGSTREFF 

Siste tirsdag i måneden er det 

formiddagstreff i menighetssalen 

- kl.12.00-14.00. 

God mat, flott program, kaffe 

og gode samtaler. 

KORPROSJEKT 

Sammen med Haslum menighet. 

Øver hver torsdag kl. 

19.00 fra 12.oktober 

ONSDAGSMØTER 

En samling der forkynnelsen 

står i sentrum, arrangeres 

(vanligvis) siste onsdag i 

måneden kl. 19.30 i 

menighetssalen. 

TÅRNFRID-SAMLINGER 

Tårnfrid-nettverket er et 

pusterom for travle kvinner i 

Bærumsområdet. To tirsdager 

i halvåret, kl. 19.30 i menighetssalen. 

JATSI 

Jatsi er ungdomsklubben 

vår for deg som er i alderen 

13-19. Møtes annenhver 

torsdag (partallsuker) kl.18.00 

-21.00 til spill, kiosk & godt 

fellesskap. 

DIAKONALE TILTAK 

BESØKSTJENESTE 

Menigheten har en besøkstjeneste 

som avlegger hjemmebesøk 

til dem som har behov. 

SORGGRUPPE 

Diakonene i Bærumsmenighetene 

samarbeider om 

sorggrupper for enker og 

enkemenn. 

VED SAMLIVSBRUDD 

Kirken i Bærum inviterer til 

samtalegrupper for separerte 

og skilte som strever med 

vansker knyttet til samlivsbrudd. 

NOEN Å SNAKKE MED? 

Ønsker du samtale med prest 

eller diakon i menigheten? Ta 

kontakt per telefon, sms eller 

epost. Kontaktdetaljer finner 

du på side 2. 

Kommende arrangementer, 

tid og sted: 

Se kalender på 

Jar menighets nettsider: 

www.jar-menighet.no/ 

Kalender 

Ledig tirsdag 

formiddag? 

Fra 12 til 14 skjer det 

noe i Jar kirke. 

De fleste tirsdagene er det 

skravlekopp, da serveres det 

kaffe, og hva det snakkes om, 

er avhengig av hvem som er 

kommet. 

Den siste tirsdagen i hver 

måned er det formiddagstreff. 

Tre kvarter varm lunsj, tre 

kvarter program, og den siste 

halvtimen er det kaffe. 

I vårsemestret blir det fem 

samlinger. De tre første skal 

vi ta for oss navn, fornavn, 

etternavn og stedsnavn. 

30. april står Olaf Kind for 

programmet, og 

28. mai kommer Grethe 

Hoddevik og snakker om Den 

hellige sykdommen. 

21

22 

Livets gang 

DØPTE 

Otto Tidemann Lillaas 

Ella Taylor 

Felix Madsen 

Theo Askhaven 

Agnes Dogger 

Vilje Nordhus Bersvendsen 

Josefine Strømme 

Matheo Hofseth 

Selma Halstvedt 

Ada Hermine Hørthe 

Jenny Gisetstad 

Aksel Due-Hansen 

Benjamin Haraldstad 

Else Klevar 

Filip Vadholm 

Håkon Sommerfelt 

DØDE 

Henrik Rasmussen 

Arvid Willersrud 

Egil Olav Skofteland 

Solveig Kromli 

Tore Halvor Moe 

Magnus Olav Løseth 

Tone Marie Rasmussen 

Liv Skatvedt Egge 

VIGDE 

Marte Lin Alvheim Andersen & 

Øystein Bader 

BARE DÅP GIR MEDLEMSKAP 

I DEN NORSKE KIRKE 

DÅP I JAR KIRKE? 

TA KONTAKT MED KIRKETORGET TLF. 67 500 500 DER DU 

KAN SETTES VIDERE TIL MENIGHETENS PRESTER. 

Forsidebildet: Vinteren er over oss. Vi har mye å glede oss over og 

glede oss til. Bildet står i kontrast til nyhetsbildet og det som er et av 

hovedtemaene i dette nummeret. Foto: Shutterstock 

Ny rekord for 

LOPPEMARKEDET 

lørdag 14. oktober 

Årets brutto resultat ble 167.605,- og det 

er ny bestenotering! Netto blir det over 

140.000. Det ble registrert ca. 600 unike 

brukere av Vipps. 

Tekst: Jens Kristian Tingvold 

Vi regner med at det kanskje var så mange som tusen 

mennesker, små og store, som besøkte loppemarkedet 

denne lørdagen mellom kl. 9 og 15. Loppemarkedet 

er et spennende tilbud der folk i nærmiljøet og lenger 

unna kan gå på skattejakt etter «godbiter» - eller sikre 

seg gode varer til en veldig gunstig pris. Tilbakemeldinger 

tyder på at vi har fornuftige priser, og at vi har 

selgere som møter kundene på en god måte. 

Loppemarkedet er en av menighetens viktige sosiale 

samlinger. Her går folk i alle aldre sammen om et 

tidsbegrenset inspirerende prosjekt, som gir håndfaste 

resultater. Det arbeides ut ifra to tydelige mål: samle 

inn penger til menighetens barne- og ungdomsarbeid 

og å gi alle som kommer en hyggelig opplevelse. 

Tilbakemeldinger tyder på at vi har fornuftige priser 

og at selgerne møter kundene på en god måte. 

Loppemarkedet mobiliserer mange frivillige. 

Komiteen er alltid spent på om det stiller nok folk til 

alle oppgavene. I år bidro ca. 40 personer på et eller 

annet tidspunkt fra tirsdag til lørdag. Noen arbeidet 

flere og lange dager. 

Komitéen uttrykker stor takk til alle som deltok. 

En stor takk skal også rettes til alle som leverte og 

kjøpte lopper. På Jar er det ofte flotte ting med stor 

verdi. Loppemarkedet blir bærekraft og gjenbruk i 

praksis.

ANNONSERE 

HER? 

Kirken på Jar deles ut 

til over 4700 husstander 

i nærmiljøet. 

Kontakt oss for en god 

avtale: post.jar@kirken.no 

Jarveien 1, 

1358 Jar 

Tannlegene 

i Jarhuset 

Spesialister innenfor 

periodonti, oral protetikk, 

oral kirurgi og medisin, 

protetikk og bittfunksjon. 

Epost: post@tannlege-jarhuset.no 

Telefon: 67 53 63 72 

Joker Jar, Vollsveien 76 

åpent mandag til fredag 07-23 

lørdag og søndag 08-22 

Norges hyggeligste priser! 

Gågaten Sandvika 

BRILLER - KONTAKTLINSER 

Timeavtale for 

Synstest/briller 67 54 70 20 

Kontaktlinser 67 54 67 83 

ENKEL 

BEGRAVELSE*17.995,- 

VANLIG 


PÅKOSTET 


* Med seremoni. For all informasjon se: 

www.alleenbegravelsesbyrå.no 

DØGNÅPEN 

TELEFON: 224 24 224 

I år ble mye av det som var til overs overtatt av påfølgende 

loppemarked i nærhet. Noe gikk til gjenbruksbutikker 

og mye til grupper som driver med hjelpesendinger 

til Ukraina. 

Den innleide avfallscontaineren ble bare halvfylt i år! 

Veldig bra! 

Området som bidro mest til det gode resultatet var 

finere lopper/serviser og kjøkken. Klær/tekstiler/motehjørnet 

bidro nesten like bra og bøker/musikk/bilder kom 

på tredjeplass. 

Loppekomitéen besto av: Ingeborg Fink Sørheim, 

Anne-Marie Syvertsen, Kari Husøy, Torild Agnalt 

Østmo og Jens Kristian Tingvold. 

23

Han leder det nyvalgte menighetsrådet: 

Vil bygge gode fellesskap 

Jorulf Brøvig Silde (56) har tatt over 

etter Per Christian Kofstad som 

leder av Jar menighetsråd. Han vil 

bygge gode fellesskap på tvers av 

skillelinjer og ulikheter. 

Tekst: Arnhild Mindrebø 

Abonner på 

ukebrev fra 

Jar menighet ! 

Til nå har Jorulf han vært vår representant 

i Kirkelig fellesråd i Bærum 

og medlem av internasjonalt utvalg. 

Tidligere har han vært medlem i diakoniutvalget. 

- Det ser ut til å være en god og allsidig 

bakgrunn for å lede arbeidet i Jar 

menighet? 

- Kanskje det, - mangfold og inkludering 

er noe jeg er svært opptatt av både 

i jobb- og menighetssammenheng. På 

dagtid arbeider jeg i NHO med bransjer 

som bidrar til inkludering og sikre 

velferd. I menigheten er jeg opptatt av 

å bygge gode fellesskap på tvers av skillelinjer 

og ulikheter. 

- Da Gudrun og jeg og våre tre små 

døtre kom til Jar fra Mosjøen i 1999, 

fant vi et fint fellesskap i Jar menighet. 

Søndagsskole, familieweekender og husfellesskap 

kan være noen stikkord. 

Kan vi nære nysgjerrigheten på egen tro, 

kan en også lettere engasjere seg i dialog 

med annerledes troende, det merket vi 

særlig det året vi bodde i India. 

- Hva blir viktig når du nå 

skal lede menighetsrådet? 

- Som leder i det nye menighetsrådet 

har jeg mange tanker. 

Først og fremst må vi ta vare på 

den flotte staben vår! Så har vi 

en rekke tilbud som drives av frivillige, 

fra babysang til kulturarrangement 

til loppemarked 

for å nevne noen. 

Han mener mangfoldet 

er viktig å ta vare på. - Som 

leder i menighetsrådet er 

jeg opptatt av å dyrke 

dette mangfoldet og 

bidra til at menighetsrådet 

både rommer 

forskjellighet og gir 

retning for arbeidet i 

menigheten. 

- Det er fortsatt plass 

til flere Jar-folk, både 

single og barnefamilier, 

Hver helg sender vi nyhetsbrev med informasjon 

om alt som skjer i vår menighet den kommende 

uken. Dette er den enkleste måten å holde seg 

oppdatert på. Om dette høres ut som noe for deg, 

kan du abonnere her! 

unge og eldre, på kirkebenken og i menighetssalen, 

på kulturarrangement og i 

praktisk arbeid. 

Håper vi sees! 

Les avtroppende og 

påtroppende råds tanker 

om saker og prioriteringer 

på side 19

Kirken på Jar Nr4-23

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?