SEPTEMBER_UNIKUM_WEB (1)
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
MENINGER<br />
Ord fra en som er klok av (enda mer) skade<br />
(en post-master blues)<br />
Adrian McAllister<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: Freepik // Freepik; Foto: Freepik // Racool_studio<br />
Dette er en spirituell oppfølging til “Tips fra en som er klok av<br />
skade”, sjekk den gjerne ut også. Faktisk mye god info der for ikkestudenter<br />
og, eneste jeg bør legge til er at du bør alltid spise mer<br />
grønnsaker.<br />
Litt over ett år inn i post-master blues syndrom og lite å skryte av<br />
karrieremessig. Jeg er ikke her for å gi karrieretips. Denne teksten<br />
er heller en meditasjon rundt oppturer og nedturer knyttet til dette<br />
rare mellomstadiet i livet.<br />
Først!<br />
Uansett hvor i løypa du ligger, vit dette:<br />
Det er mange der ute som heier på deg.<br />
Det hjelper ingenting.<br />
Det er du som må gå løpet.<br />
Det blir kanskje ikke løpet du forventet.<br />
Men,<br />
Fortsett å gå<br />
Så finner du ben å stå på<br />
Jeeeeeg har et litt hat/elsk forhold til Trond Viggo.<br />
Som engelskspråklig gutt på norsk barneskole føltes alltid “Hjalmar”<br />
litt ut som et hån (selv om det er Hjalmar og ikke engelsktalende<br />
det gjøres narr av.)<br />
Blackface i videoen til “Slapp Reggae” har også bidratt til lett<br />
avsmak i ettertid. (Skjønner at konteksten ikke er veldig ondsinnet<br />
altså, don‘t come at me Kjetil Rolness)<br />
Men låta som utvilsomt har jagd og pint meg på nye og kreative<br />
måter gjennom årene er “Tenke Sjæl”.<br />
Det starter gjerne med påtvunget allsang på barneskolen,<br />
gjennom konfirmasjonsleirer, og til og med her og der på fest.<br />
Låta er håndverksmessig en objektiv perle, men etter utallige<br />
allsanger med folk som hverken kan telle eller synge rent har disse<br />
kvalitetene mistet sjarmen.<br />
Det som gjenstår er da teksten, som blir mer og mer skremmende<br />
jo eldre man blir.<br />
“En dag er det slutt, så står du der helt aleine”<br />
Det du fort glemmer i den emosjonelle stormen som er studielivet,<br />
er at det tar slutt. Og det brått.<br />
Det slår deg kanskje i mai at: Dette var siste stipend.<br />
Forhåpentligvis har du i det minste en sommerjobb, en deltidsstilling<br />
eller et lengre hjemmebesøk planlagt.<br />
Er du heldig har du kanskje allerede startet karrierestigen og er i<br />
dialog med en eiendomsmegler.<br />
Selv hadde jeg nok på lager til en rolig sommer og nok frilansarbeid<br />
til å holde meg gående det neste året på ekvivalenten av et<br />
studentbudsjett.<br />
Den største endringen er mest sannsynlig at du ikke har noe som<br />
helst klart neste steg. Hvor skal du bo? Fortsette i kollektivet? Hjem<br />
til bygda? Tigerstaden? Bali? Berlin? Detroit?<br />
Det eneste du vet sikkert er at du har utgifter på vei og forhåpentligvis<br />
en måte å betale dem på.<br />
“Du kan ikke gå til skolen mer nå, du må starte sjæl”<br />
Målet er (forhåpentligvis) nådd. Graden bestått.<br />
Nå gjenstår kun en livstid med arbeid,<br />
tid å fylle<br />
og døden.<br />
38