Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

Det er relativt mange prosesser som
skjer med kroppen når man faller i
kaldt vann. Av og til og for noen, kan
det være farlig. Druknings prosessen
består av en rekke fysiologiske
faktorer, og jeg tenkte jeg skulle gi
en oppsummering av disse her. Det
har stor betydning når vi skal forsøke
å redde noen som er i ferd med å
drukne.
Først av alt – drukning ser ikke ut
som på film. Et drukningsoffer
er vanligvis helt stille. Et drukningsoffer
roper ikke eller vinker
sjeldent på hjelp. Man er ikke i stand
til det, fordi kroppen konsentrerer
alle kreftene sine til å holde seg i live.
Dette er det viktigste du må huske.
Vær derfor spesielt oppmerksom
på de som blir liggende helt
stille i vannet.
En drukning deles inn i fire
faser. Det er viktig kunnskap for å
kunne forebygge drukning.
1.
Med det samme man faller i
vannet, vil det oppstå kuldesjokk.
Puste- og hjertefrekvens øker.
Dette skjer i de første par minuttene.
For mange sårbare personer kan
dette være farlig. Mange drukningsdødsfall
skjer allerede her. Når
pustefrekvensen øker ukontrollert, er
det også lett at man inhalerer vann.
Og økt hjertefrekvens øker faren for
farlige hjerterytmer.
2.
Etter noen minutter begynner
musklene i kroppen å bli kalde.
Da får man etterhvert store utfordringer
med svømmeteknikk
og mulighet til selvberging. Det
vil bli vanskeligere å svømme til
land. Fingrene begynner å fungere
dårligere, noe som gir problemer med
finmotorikk. De blir for eksempel
vanskeligere å bruke nødutstyr, som
å ta på seg redningsvest, åpne en
pakke med nødbluss eller klatre opp
en stige.
3.
Nedkjøling av kroppstemperatur
(Hypothermi) tar
relativt lang tid. Dette er den tredje
fasen i en drukning, og vil vanligvis
ikke skje før tidligst etter 15-20
minutter. Kroppstemperaturen vil bli
gradvis kaldere etter dette. Jo lenger
man er i vannet, jo kaldere vil man
bli.
4.
Når redningen kommer, vil man
gå inn i redningsfasen.
Da kan man oppleve at sirkula ­
sjonen kollapser i forbindelse med
redningen. Man kan også oppleve
at kroppstemperaturen synker etter
at personen er tatt ut av det kalde
vannet (afterdrop).
Alt dette er faser i en drukning.
Det er om å gjøre å stoppe fasene i
en drukning så tidlig som mulig, og
dermed forebygge drukningsdød. Å ta
vare på noen som har falt i vannet tar
utgangspunkt i disse fasene.
Først og fremst må man få
offeret ut av vannet. Pass på at
du selv ikke faller i vannet og blir et
offer. I den første fasen er hjertestans
en fare og din arbeidsplass bør ha en
hjertestarter tilgjengelig.
Når du har fått offeret opp av
vannet, så må offeret tørkes.
Man taper svært mye varme hvis
man er våt. Du bør derfor sørge for
at offeret får av seg våte klær, tørkes
og får på seg tørre klær. Deretter kan
offeret pakkes inn med litt ekstra
varme, for eksempel i en jervenduk,
sovepose eller ekstra klær. Er offeret
veldig kaldt eller skadet, kontaktes
legevakt eller ambulanse. Hvis
offeret har nedsatt bevissthet
eller har større skader, skal
ambulanse tilkalles på 113.
Jeg anbefaler også at bedrifter
med virksomhet i nærheten av
vann øver spesifikt på vannredning.
Hvis man ikke har øvd på å
redde en person opp fra vannet, kan
dette faktisk være ganske krevende.
Lag noen enkle øvelser der
man lar en ansatte kontrollert
ligge i vannet, for deretter å
redde denne opp. Vær veldig
opp merksom på sikkerhet til alle
involverte under slike øvelser! Og
man trenger ikke gjøre øvelsene
i spesielt kaldt vann eller dårlig
vær i starten. Enkle, varierte
øvelser med jevne mellomrom
vil øke sikkerheten i bedriften
betraktelig. █
Jørgen Melau
Jørgen Melau har en doktorgrad i fysiologi. Han jobber nå i Forsvaret der han forsker på temperaturfysiologi,
nedkjøling og blødningskontroll. Han har bakgrunn som redningsmann i Luftambulansetjenesten og som
rådgiver til forskjellige offentlige etater. Han er utdannet ambulansefagarbeider og anestesisykepleier.
Sikkerhet 02/2023
55