Sikkerhet 2023 2_Kjenner politiet din virksomhet_

Samvirkesenteret verdenscupen i triathlon i Bergen i 2022 fra Samfunnssikkerhetens hus. Foto Roar Svåsand
Samlokalisering av Bergen
kommune 24/7 vaktsentraler,
proaktiv og forebyggende
beredskapsledelse og nivåbasert
beredskap har positiv effekt på
BEHOV FOR Å STYRKE
SAMVIRKE PÅ TVERS
Norge har blitt rammet av en rekke
alvorlige hendelser de siste årene.
Angrepene 22. juli 2011, flom
kombinert med svikt i telenettet,
ekstremvær, spredning av vulkanaske
fra Island og pandemi for å
nevne noen, illustrerer bredden og
utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet.
Dette understreker
behovet for å styrke arbeidet med
samfunnssikkerhet, beredskap i en
samvirkekontekst.
Økende grad av kompleksitet i
samfunnet og avhengigheter på tvers
av sektorer innebærer et stort behov
for samarbeid på tvers av ansvarsområder,
både når det gjelder det
forebyggende beredskapsarbeidet
og ikke minst i forholdet til krisehåndtering.
Det nasjonale samfunnssikkerhets-
og beredskapsarbeidet
er basert på prinsippene om
ansvar, nærhet og likhet. Erfaringen
viser at prinsippene i for liten grad
kommuniserer nødvendigheten
av godt samvirke mellom de ulike
ansvarlige aktørene. Regjeringen
introduserte i 2012 (St.mld nr.
29) det fjerde beredskapsprinsippet
– samvirkeprinsippet, som skal
tydeliggjøre regjeringens samlede
ansvar for samfunnssikkerhet og
beredskap på tvers av sektor grenser.
Etter vårt syn har vi og de ulike
samvirkeaktørene fremdeles en vei å
gå før vi kan si at vi etterlever dette
viktige prinsippet.
MÅ JOBBE SAMMEN
I FREDSTID
Kommunene har en særlig sentral
rolle og et helhetlig ansvar for å
ivareta befolkningens sikkerhet og
trygghet. Beredskap er i stort grenseoverskridende
og etter vår mening
svært krevende å håndtere uten
nødvendig samvirke og samordning.
Vi lever i en verden i endring, der
vi også ser at alvorlige hybride
trusler tar større plass og påvirker
samfunnets stabilitet og trygghet.
Dersom vi mangler kunnskap om
hverandres risikoer, avhengigheter
og ikke evner å samarbeide om felles
trusler, vil ikke samvirke fungere når
krisen inntreffer. Erfaringene fra våre
nasjonale kriser de siste tiårene tilsier
at samvirkeaktørene i for liten grad
utøver samvirke i fredstid.
Vi inviterer relevante samvirkeaktører
ved planlagte hendelser eller
større komplekse byarrangement der
risikoen for uønskede hendelser er
høy og konsekvenspotensiale er stort.
Det tar tid å bygge opp tillit og vise
relevans. Vi ser fremdeles at enkelte
aktører velger å takke nei fordi
de ikke ser seg tjent med å bruke
ressurser på dette. Vår erfaring med
disse aktørene er at det første som
skjer når en større hendelse inn treffer
er et synlig behov for å samvirke med
de andre beredskapsaktørene. Det
er samtidig svært gledelig å fastslå at
de samvirkeaktørene som kommer,
gjerne kommer igjen fordi de
opplever hvor effektivt samvirke kan
være, hvordan løpende utfordringer
som oppstår løses mer effektivt.
Evalueringer viser at aktørene peker
på viktigheten av relasjonene som
bygges, kunnskapen og erfaringene
som deles, tilgang til felles situasjonsbilde
og ikke minst kort vei til kompetanse
og riktige beslutningstakere når
hendelsen først inntreffer.
SAMVIRKEPRINSIPPET OG
OPERASJONALISERING AV
SAMVIRKE
St.meld. nr. 22(2007-2008)
«Samfunnssikkerhet— Samvirke
og samordning», understreker at
regjeringens viktigste oppgave er
å forebygge. Dersom hendelser
og kriser likevel oppstår, er målsettingen
at de skal håndteres raskt
og effektivt ved bruk av samfunnets
nasjonale ressurser, klare strukturer
og ansvarsforhold, klare kommandolinjer
mellom sivile og militære
aktører, og tilstrekkelig kompetanse
på alle nivå.
Angrepene den 22. juli 2011 satte
samfunnets beredskap på prøve og
ble gjenstand for en større bered­
42 Sikkerhet 02/2023