Ild fra Island - Erik Erikson

Ikke gi opp
DET VAR LITT INTERESSE FOR min plan i De forente stater,
men ikke nok. Etter noen få måneder med møter med mennesker
der jeg prøvde skaffe støtte, hadde jeg bare vært i
stand til å få en femtedel av hva jeg totalt behøvde, til tross
for store antrengelser. Jeg returnerte til Island noe nedslått
og skuffet.
Jeg trodde fortsatt at Gud hadde talt til meg om å nå verden
fra min lille hjemnasjon nær toppen av verden. Men
alt var slik en kamp. Jeg hadde ikke forventet at det ville bli
lett – det var klart nok fra å lese Bibelen. Til og med de store
troens menn og kvinner kjempet og feilet noen ganger.
Likevel så jeg ikke ut til å gjøre noen reell framgang.
I mellomtiden måtte jeg forsørge familien min. Vi hadde
brukt opp våre sparepenger i Amerika. Jeg begynte med en
teppe-rensing forretning, som tok av ganske raskt. Kristín og
jeg kunne dra til boliger og bedrifter og ta hånd om deres
skitne gulv. Det var ikke det at jeg følte den slags arbeid var
under min verdighet, det bare virket så fjernt fra det som
var dypt i mitt hjerte. Men det ga meg mye tid til å tenke.
Spørsmålene hopet seg opp. Hvor hadde jeg gått feil? Hvor var
Gud? Hvor skulle jeg?
I løpet av noen uker, blandet all tvil seg sammen til noe
bittert som jeg svelget. Den kom i form av en anklagende
stemme i hodet mitt, Gud er ikke fornøyd med deg. Han er opprørt
over deg.
Jeg visste inni hodet mitt at dette ikke var sant. Jeg visste at
dette var djevelen som talte, han som Bibelen kaller «brødrenes
anklager.» Men på en eller annen måte kunne jeg ikke
riste av meg motløsheten samme hvor mye jeg ba og prøvde.
87