Ild fra Island - Erik Erikson

Hun vil bli din kone
Kristín kommenterte ikke dette da hun satte seg inn i
bilen den kvelden, ikke bare fordi hun var for høflig til å få
meg til å føle meg klossete. Språkgapet var der også. Hun
snakket ikke engelsk, og hennes islandsk var begrenset. Og
min koreansk gikk ikke lenger enn det som sto på menyen i
restauranten. Vi var begge litt nervøse, noe som ble forsterket
av stillheten.
Men vi startet kjøringen, og jeg pekte ut forskjellige steder
ettersom vi kjørte rundt i byen. Da jeg hadde brukt opp
de interessante severdighetene, kjørte jeg ut til min fars
gård som lå omlag tretti minutter utenfor Reykjavík. Det var
første gang hun hadde sett så mye av landskapet. Pappa virket
overrasket over å se meg med en koreansk jente ved min
side, men han smilte og var sjarmerende og fikk henne til å
kjenne seg velkommen.
Derfra kjørte vi videre til neste by, Selfoss, omtrent en
times kjøring videre. Vi nøt hverandres selskap selv om begge
to var litt sjenerte og nervøse. Litt stresset av å være alene
med henne og i en leid bil, fikk jeg plutselig en neseblødning.
Ikke den type ting du ønsker å hanskes med når du
forsøker å gjøre inntrykk på en ung dame.
På en eller annen måte overlevde vi den første kvelden vi
var ute sammen, og snart ble vi bedre og bedre kjent med
hverandre under mine besøk på Seoul. Jeg fortalte Kristíin
om mitt arbeid og litt om mitt liv, og hvordan Gud hadde
forandret meg. Jeg forsto at hun ikke var en kristen, men at
hun levde etter en streng moralkodeks. Hun røkte ikke eller
gikk ut om kveldene, og drakk aldri – ikke engang kaffe.
Hun virket mer seriøs og behersket enn noen av de kristne
jentene jeg kjente.
Jeg ble mer og mer tiltrukket av henne, hennes vakre
67