Ild fra Island - Erik Erikson

Jeg vil betale prisen
mirakler – kommer fordi vi velger å tro Gud, på tross av
vår situasjon eller omstendigheter av hva vi kan se.
Prekenen ga meg litt oppmuntring. Jeg visste ikke hva som
hadde skjedd. Men jeg valgte å tro at Gud hadde besøkt meg
forrige natt, og jeg ville overlate alt til Ham.
Da jeg kom hjem til leiligheten min, knelte jeg ned for å
be slik det var blitt min vane. Selv om jeg likte å be sammen
med andre mennesker, hadde jeg lært at jeg ikke trengte
andre mennesker rundt meg for å være i stand til å komme
nær Gud. En gang hadde jeg vært på en fest, arrangert av
en gruppe unge kristne, omtrent på min alder, hvis foreldre
var noen av lederne i kirken. Jeg hadde gått dit fordi jeg var
ivrig etter å få snakke om Jesus med folk på min alder. Men
de var ikke særlig interesserte i den slags ting; de ville bare
ha det gøy.
Skuffet gikk jeg hjem og knelte på kjøkkenet mitt for å be.
Etter ti eller femten minutter følte jeg Guds nærvær slå ned
rundt meg. Det var som vann i ørkenen. Han syntes hviske:
Du trenger ikke vente på noen andre; kom til Meg på egen hånd, og
Jeg vil møte deg.
Så, hjemme igjen fra kirken med budskapet om viktigheten
av tro ringende i mine ører, begynte jeg mitt eget personlige
bønnemøte. Jeg begynte å snakke med Gud, takke
Ham og fortelle Ham at jeg elsket Ham. Og så skjedde det
igjen. Varme begynte å stige i og rundt kroppen min, og
plutselig boblet ukjente ord opp og ut av munnen min. Jeg
talte i tunger igjen. Jo sterkere varme, jo mer og høyere talte
jeg med Gud i dette nye språket. Jo mer og høyere jeg snakket,
jo mer vokste heten.
Jeg mistet følingen med tiden og spant rundt i denne
vidunderlige miksturen av varme og ord.
43