You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>Ild</strong> <strong>fra</strong> <strong>Island</strong><br />
Da ropte den unge mannen som jeg delte rom med på sykehuset<br />
plutselig ut: «Se, jeg kan se lys komme ned. Det er en<br />
stjerne.»<br />
Jeg trodde Jesus kom. Jeg hoppet ut av senga og så meg<br />
rundt, men jeg var ikke sikker på hva han siktet til – jeg så<br />
ingenting. Skuffet gikk jeg tilbake til senga og fortsatte å be<br />
rolig til jeg endelig falt i søvn i de tidlige timer.<br />
Neste morgen hadde min romkamerat en bemerkelsesverdig<br />
historie å fortelle mens vi drakk kaffe.<br />
34<br />
«<strong>Erik</strong>», sa han, «vet du hva jeg så midt på natten?»<br />
Han sa at mens jeg hadde sovet, hadde han sett et skinnende<br />
lys over min del av rommet. Der hadde vært en figur<br />
i det. «Jeg er sikker på at det var Jesus», sa han, mens han<br />
prøvde å beskrive scenen. «Jeg har aldri sett et slikt ansikt.<br />
Jeg kan ikke beskrive det. Det var så fylt av godhet og kjærlighet<br />
… Jeg har ikke ord», fortsatte han «Han sa noe om<br />
deg …»<br />
Nå satt jeg på kanten av setet mitt, bare for å sitte igjen<br />
i uvisshet da den unge mannen la til: «Jeg husker ikke hva<br />
det var, men …» Da hadde Jesus sett over til ham, pekt med<br />
fingeren Sin, og han hadde umiddelbart falt i dyp søvn.<br />
Skjønt jeg var perpleks, var hendelsen nok til å gi meg en<br />
innsprøyting av håp. Men hvis det pågikk en kamp om meg,<br />
skulle den intensiveres.<br />
Arbeid brakte meg ut på fiskebåtene igjen. Utmattende<br />
oppgaver til sjøs bidro for det meste til å dempe hjertesorgen<br />
jeg bar. En dag jeg satt ute i det fri, på baksiden av båten,<br />
slo en bølge av fortvilelse inn over meg. Jeg kom aldri til å få<br />
se min kjæreste og min sønn igjen. Alt så håpesløst ut.
Change language