Ild fra Island - Erik Erikson

Ild fra Island
slående godt utseende og en sterk personlighet, var han høyt
respektert i samfunnet – noe som også omfattet hans familie.
Når det var en alvorlig disiplinær sak, ville min mor alltid
sende meg til Far for å håndtere det. Ingen av mine foreldre
var spesielt religiøse, så jeg vokse ikke opp med å gå i kirken,
men jeg ba alltid før jeg banket på min fars kontordør for en
av våre «samtaler».
«Kjære Gud», kunne jeg be, «vær så snill, ikke la ham være
sint på meg!» Gud besvarte alltid min bønn.
Livet hjemme ble litt mindre stabilt som et resultat av skilsmissen,
men det betydde også at jeg ble tatt mer vare på av
andre medlemmer i familien. Mor var ganske sykelig. Hun
led av astma og trengte hjelp til å se etter Guðný, meg og lillebror
Gestur.
Vi hadde flyttet fra den tidligere militærkasernen til et tre
etasjers hjem min far hadde bygget og som vi delte med tre av
hans politikollegaer. En stund hadde vi hatt et romslig hjem,
der bestemor bodde hos oss og hjalp til når mor var for dårlig
til å fungere. Men da foreldrene mine ble separert, flyttet jeg
ut med mor til en liten leilighet, men bestemor kunne ikke
flytte med oss.
Bestemor var en kilde til ro og stabilitet. Jeg var hennes favoritt.
Hun kunne fortelle meg eventyr ved leggetid kveld etter
kveld: Hans og Grete, Rødhette. Jeg ble aldri lei av å høre
dem. Hun sparte også opp noen ekstra mynter og ga dem
hemmelig til meg fra tid til annen. «Her Erik», kunne hun si.
«Gå og kjøp deg noe.» Hun fikk meg til å føle meg spesiell.
Det ble også til at jeg fikk tilbringe tid med min fars far.
Han drev fortsatt familiegården ute på landet. Første gangen
16