You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
«<strong>Erik</strong>, ikke gjør det!»<br />
Det er en påminnelse om at selv om de ikke så ut til å føre til<br />
noe særlig, var hver maske en viktig del av helheten. Og det<br />
tyder på at etter hvert kan vi være i stand til å se tilbake på<br />
våre liv og fange glimt av hva Gud gjorde, selv om vi ikke forsto<br />
det på den tiden fordi vi ikke var klar over hvordan Han<br />
vevet tingene sammen.<br />
Det er unektelig sant for meg slik jeg husker mitt liv. Fra et<br />
perspektiv var der ingenting i mine tidlige dager som tydet på<br />
at Eiríkur Rúnar Sigurbjörnsson en dag ville være involvert i å<br />
kringkaste evangeliet over hele verden. Men med fordelen av<br />
etterpåklokskap og større forståelse av Guds vei, kan jeg nå se<br />
hvordan Han sydde tingene sammen <strong>fra</strong> mine tidligste dager.<br />
Jeg ankom 8. april 1950 som mine foreldres andre barn.<br />
Sigurbjörn Eiríksson og Hjørdis Gudjonsdottir møtte hverandre<br />
i <strong>Island</strong>s hovedstad, Reykjavik, ikke lenge etter slutten<br />
av andre verdenskrig. Som en av tolv barn, født i en bondefamilie<br />
på Gestsstaðir, Fáskrúðsfirði, hadde han flyttet til <strong>Island</strong>s<br />
største by på jakt etter arbeid, som ung mann. Hun hadde<br />
kommet til Reykjavík <strong>fra</strong> Vestmannaeyjar, eller Vestmannaøyene,<br />
et bygdesamfunn utenfor sørkysten.<br />
Sammen med min eldre søster, Guðný, var vårt hjem i en<br />
del av en tidligere militærkaserne som hadde huset amerikanske<br />
soldater under krigen. <strong>Island</strong>s økonomi kjempet og<br />
det var trangt. Vår innkvartering besto bare av et par rom,<br />
men vi holdt varmen og var tørre og lykkelige.<br />
En av mine første minner er om den nysgjerrigheten som<br />
alltid har fått meg til å lure på hvorfor tingene fungerer slik<br />
de gjør og ønsket om å utforske. Jeg kan ikke ha vært mer enn<br />
omtrent et år gammel da jeg hørte mye støy komme nedover<br />
gaten. Det var en brann i nærheten, og brannbilene hadde<br />
blitt innkalt for å bekjempe flammene. Jeg ønsket desperat<br />
13
Change language