Ild fra Island - Erik Erikson

Hvordan kunne det skje?
i forkant av store situasjoner. Vel, hvis Guds Sønn følte det
var det viktig å bruke lang tid med sin Far, hvordan kan jeg
innbille meg at jeg kan klare meg med mindre?
Jeg tenker på bønn som å bake brød. Du kan ikke tømme
alle ingrediensene i en bolle og skyve det inn i ovenen
og forvente å ha et smakfullt, ferskt brød på fem minutter!
Deigen trenger en viss tid for å heve seg og for deretter å bli
gjennomstekt – kanskje en time, eller en og en halv time.
Mikro-ovner er praktiske, men resultatet av instant brødblandinger
er ikke like tilfredsstillende og nærende.
Det er også ved å lese Bibelen at jeg har utviklet en vane,
fra tidlig tid som kristen, å knele ned og be. Jeg så at det var
hva Jesus gjorde, og jeg leste at apostelen Paulus gjorde samme
tingen. Det er en posisjon som nesten uttrykker bønn i
seg selv – gir full ære og autoritet til vår himmelske konge.
Jeg tenker på Jakob 4:6-7 som sier: «Gud står den stolte i
mot, men gir nåde til den ydmyke.»
Jeg har også lært at en viktig del av bønn, er stillhet, å
lytte og vente på å høre fra Gud. Ja, Han vil vi skal komme til
Ham med våre behov, våre håp, vår frykt, våre ønsker. Men
Han vil også snakke til oss. Igjen, tenk deg å få audiens hos
noen berømte personer og snakke med dem. Selvfølgelig
ville du ønske å høre hva de har å si deg; du ville holde fast
ved ethvert ord som ble talt direkte, personlig til deg.
Gjennom mange år nå har jeg hatt den vanen å be en eller
to timer i strekk, tidlig om morgenen. Bare når jeg har brukt
tid med Gud, søkt Hans nærvær og spurt om Hans ledelse
og visdom, kjenner jeg meg forberedt til å møte dagen.
Dette var ikke noe jeg var istand til med letthet i starten.
Jeg måtte lære å disiplinere meg selv. Jeg oppdaget at hvis
125