Ild fra Island - Erik Erikson

Ild fra Island
gutten vår og oppdaget at han ikke pustet. Dette kunne ikke
skje! Jeg snappet han opp i armene mine og løp ut av leiligheten
vår og banket på hos naboen. Mannen der ringte etter
ambulanse, som heldigvis kom raskt. Ambulansefolkene tok
Kristinns slappe kropp fra oss og gikk inn i stua vår for å arbeide
med ham mens Kristín og jeg klynget oss til hverandre
i sjokk og ba.
Øyeblikket senere pakket de ham inn i en ambulanse
og skyndte seg til sykehuset. Vi fulgte med dem, gatene lå
øde fordi politiet hadde stoppet trafikken for å hjelpe oss å
komme dit raskt.
På venterommet fikk vi snart selskap av pastor Gunnar
Þorsteinsson fra kirken vi var en del av, fordi ordet spredte
seg om hva som hadde skjedd. Vi ba og ropte til Gud om å
spare Kristinns liv. Da en av doktorene kom ut for å fortelle
oss at vår sønn hadde blitt gjenopplivet, var jeg ekstatisk.
«Jeg visste det! Jeg visste at Gud ville gjøre det!» sa jeg til alle.
Det var hardt å forlate Kristinn på intensivavdelingen,
men det medisinske personalet sa det var ingenting vi kunne
gjøre for ham der. Derfor dro vi utmattet hjem. Jeg ble vekket
ut av søvnen midt på natten ved ringingen av telefonen.
Det var en lege fra sykehuset: Beklager å måtte fortelle deg
det, men Kristinn er død.
Etter en slik lettelse og glede bare noen timer tidligere
var denne knusende nyheten nesten for mye å ta inn. Kristin
og jeg gråt sammen gjennom natten, mens kraftig regn falt
utenfor som i sympati.
Venner og familie begynte å samle seg i leiligheten vår
neste morgen mens vi prøvde å fatte det. De gråt og ba med
oss. Mitt sinn hvirvlet. Hvorfor hadde dette skjedd? Hvordan
114