Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2022

NYE 

UNGDOMS- 

BØKER 

fra Ungdomsbokgildet 2022 

Viken viser vei 

1 

vikenfylkesbibliotek.no

INNHOLD 

Tendensar 3 

Ajmi, Zakiya 4 

Vulkan 

Presentert av Beate Ranheim 

Bardugo, Leigh5 

Kråkenes kunst 

Presentert av Maria B. Meldalen 

Basso, Aina6 

Dei dødsdømde 


Bonde, Jessica Bab7 

Vi kommer snart hjem igjen 


Borge, Nina8 

Fumbler 


Dugomier, Vincent9 

Opptakten: Motstandsbarna 1 

Presentert av Astrid Bonilla 

Ingebrigtsen, 

Ann Helen Kolås10 

Eg blir her 

Presentert av Merethe Næss 

Kristoffersen, Kirsti11 

Kjendiscrush 


Larmo, Ida12 

Rigel: urettens ekko 


Lindahl, Lena13 

Den gylne stjerne 


Løken, Alexander14 

Blüchers hemmelighet 

Presentert av Stig Elvis Furset 

Morgan, Kass og 

Paige, Danielle15 

Ravnene 


Myklebust, Hilde16 

Splintra 


Noreng, Jan Tore17 

Høyt press 


Oseman, Alice18 

Gutt møter gutt: 

Hjertestopper 1 


Persson, Elin19 

De afghanske sønnene 


Reyes, Dolores20 

Jordmunn 


Rossing, Nina21 

#Naken 


Rydland, Asbjørn22 

Terra Victoris 


Samdal, Peder23 

Mer enn en klubb 


Silvera, Adam 24 

Begge dør til slutt 


Skalietska, Yeva25 

Dere vet ikke hva krig er 


Skolem, Maren26 

Hva jeg gjorde med pengene 


Steinholm, Monika27 

Ikke la de døde komme hit 


Syvertsen, Therese Garshol28 

Sting 


Tjensvold, Trude29 

Raud Volvo 


Tjønn, Brynjulf Jung 30 

Kvit, norsk mann: dikt 


Wilson, G. Willow31 

Nesten normal: Ms Marvel 1 


Wisløff, Anne32 

Lik meg: første gang 


Øxnevad, Molly 33 

Feminin gange 


2

TENDENSAR 

TRENDAR OG TENDENSAR: POLITIKK I EIT FANTASYFRITT NYNORSKÅR 

Om du ser på faghylla for vaksne i eit 

bibliotek, så er det eitt tema som dominerer: 

andre verdskrig. Eitt av dei mest brukte bakgrunns-scenarioa 

i år er krigen. Perspektivet 

er på bakkeplan, enten det er NS-barnet eller 

krigsfangen si skjebne. 

Krigen kan dessutan vere eit springbrett for 

å ta opp aktuelle politiske spørsmål. Heile 

16 av bøkene våre er opptekne av politiske 

spørsmål. 

I år er det private politisk. Flyktningar, 

rasisme, hatprat og seksualitet går igjen. Er 

litteraturen «woke»? Kanskje. Personleg trur 

eg at unge også spør seg om dei ynskjer eit 

samfunn der politikk invaderer privatsfæra. 

Det er to andre trekk knytta til politikken: 

Det første handlar om skeive. Det er kun 

ein norsk tittel kor hovudpersonen er skeiv i 

vårt utvalg, og den er gitt ut som vaksenbok. 

Resten av titlane er amerikanske. Der er derimot 

antal skeive og svarte blitt eit kriterium 

i kvalitetsvurderinga. Det andre er at det er 

lite om klimakrisa. Den er så vidt med i to av 

titlane. Det er ikkje slik at klimaangsten eter 

sjela i nokon av dei. 

Fantasy har blitt sett på som eit sikkert kort 

for ungdomslitteraturen. Men blant norske 

forfattarar på etablerte forlag er fantasy 

utradert i år. Er det slik at den engelskspråklege 

litteraturen dekkjer dette behovet? 

Eller er sjangeren fullt og heilt overlevert 

til teikneseriemediet her heime? Der er det 

blomstringstid. Ei hypotese for kvifor det er 

fantasytørke i bokform har med lengda på 

bøkene å gjere. Vi ser også i år at bøkene er 

korte. Tør ikkje forlaga gi ut bøker som er 

over 200 sider? Får ikkje forfattarane rom å 

breie seg i? Det må nesten forlaga svare på. 

For vi ser også at antal bøker for ungdom er 

færre. Cappelen og Gyldendal sine haustlister 

var påfallande tomme. 

Men det er eitt forlag som held stand. Som 

går inn i ungdomslitteratur med tyngde. Det 

er Samlaget. I ein podkastepisode som vi 

hadde med forlagssjef Brynjulf Jung Tjønn i 

fjor, så fortalte han at Samlaget hadde det 

vi nesten kan kalle ein talentfabrikk. Det gir 

utteljing. 

Nynorskbøkene har stor breidde innanfor 

tematikk og sjanger. Dei dekkjer også anna 

framtredande tematikk som døden og 

familieforhold. Og, vi skal ikkje gløyme 

forelskelsen og kjærleiken heller. Så då kan vi 

stemme i: «Ikkje fuck med kjærligheten, vær 

så snill». 

God lesnad! 

Stig Elvis Furset 

BØKENE ER PRESENTERT AV: 

Astrid Bonilla/Midt-Buskerud bibliotek 

Stig Elvis Furset/Viken fylkesbibliotek 

Maria B. Meldalen/Drammensbibliotekene 

Merethe Næss/Sarpsborg bibliotek 

Beate Ranheim/Viken fylkesbibliotek 

Redaksjon: 

Anne Grethe Lauritzen, Anette Vatnebryn 

Ungdomsbokgildet 

er støttet av 

Norsk Kulturråd 

3

Zakiya Ajmi 

Vulkan 

Oversatt av Runa Kvalsund 

Samlaget 2022 


Denne danske romanen var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 

i 2021, og det er lett å forstå. Dette er den romanen jeg likte 

best i år. 

Det handler om Anna og hennes mor. De 

to har flyttet inn i en leid leilighet etter 

å ha vært beboere på et krisesenter en 

stund. Annas far er som en vulkan, av og til 

fredsommelig, men utbrudd forekommer. 

Det skjedde stadig oftere og utbruddene 

ble skumlere og farligere for hver gang, og 

Anna og moren flyktet. Til tross for det, ble 

det bestemt at han skal ha samvær med 

Anna annenhver helg. 

Nå tar Anna fatt på sitt nye liv. Et nytt liv 

på et sted hvor ingen kjenner hennes historie. 

Hun begynner på en ny skole og får 

nye venner og ei bestevenninne. Anna har 

følt på at livet er litt som å 

balansere på kanten av en vulkan. Hun har 

alltid beveget seg stille og forsiktig, men 

det er i ferd med å endre seg nå. 

Zakiya Ajmi skriver godt om hvordan Anna 

lever med posttraumatisk stress og om 

hennes møter med krisepsykologen. Leseren 

får høre om hvordan hun forsøker 

å balansere gode minner mot ganske 

forferdelige opplevelser. Vi får høre om 

Annas mamma som også er traumatisert 

og som forsøker å finne sin vei videre. Og 

vi får høre om hverdagslige ting, om rus, 

og om gutter som går over streken. Den 

handler også om fremmedes omsorg og 

vennlighet. 

Historien om Anna er også morsomt og 

varmt fortalt på en frisk, ny og spenstig 

måte - med fin bildebruk. 

Da jeg leste meg litt opp på forfatteren 

ble det klart at hun ofte skriver om vold, 

grenser og identitet, og det på en så god 

måte at hun ble nominert til Nordisk råds 

barne- og ungdomslitteraturpris i 2021. 

Jeg retter en stor takk til Samlaget for at 

de valgte å få den oversatt og gitt ut her i 

Norge. 

Forfatteren kom til Stavanger og stod på 

programmet til Nordisk barnebokkonferanse 

i februar 2023. 

4

Leigh Bardugo 

Kråkenes kunst 

Oversatt av Hilde Stubhaug 

Gyldendal 2022 

Presentert av Maria Balog Meldalen 

I Kråkenes kunst tar Leigh Bardugo oss med til det samme universet av 

grisha-magi vi ble kjent med i Shadow and bone-serien. 

Denne gangen befinner vi oss i Ketterdam, 

en by ganske lik Amsterdam på 1800- 

tallet. Her er det pengene som rår, og 

velstand er tegn på guddommelig velvilje. 

Om metodene dine for å skaffe penger 

anses som lovlige eller ikke avhenger først 

og fremst hvilken klasse du er født inn i. En 

som er skikkelig god til å skaffe seg penger 

er Kaz Brekker, et kriminelt ungdomsgeni 

som raskt klatrer på underverdenens 

stige av innflytelse og frykt. Med seg på 

laget har han en broket gjeng av ungdommer, 

alle med sine unike evner og unike 

traumer. Det er dette laget Kaz Brekker tar 

med seg på et umulig oppdrag langt inn i 

iskaldt, fiendtlig territorium. For belønningen 

hvis de lykkes kan oppfylle alle deres 

drømmer. Men i en verden hvor tillit og 

lojalitet kan bli solgt billig, hvem kan de 

stole på? Hverandre? Seg selv? Eller bare 

på flaksen? 

Den har en fantastisk verden, som er godt 

utbygd og med unike folkeslag og 

nasjoner. Som om ikke det var nok har 

den også et godt språk, humor, mye driv 

og uforutsigbare twister! Oversettelsen til 

Hilde Stubhaug er også særdeles god. Hun 

har gitt boka en norsk språkdrakt som virkelig 

kler den skittenfantastiske verdenen 

den skal beskrive. 

Hvis jeg bare måtte brukt én setning på å 

oppsummere denne boka, så ville det vært: 

Kråkenes kunst er det du får hvis du dypper 

Ocean’s Eleven i en skitten kanal i 

Amsterdam på 1800-tallet og drysser over 

litt magi etterpå. 

Hvis det høres strålende ut, så er dette 

boka for deg! 

Kråkenes kunst er en av årets favoritter 

for meg! Den huker rett og slett av alle 

boksene for hva jeg ønsker meg av en bok. 

Den har spennende karakterer, som er 

annerledes, og som man bare må bli glad i. 

5

Aina Basso 

Dei dødsdømde 

Illustrert av Kristian Krogh-Sørensen 



Aina Bassos Dei dødsdømde er den perfekte boka for ungdommer som 

trenger å øve seg på nynorsk, men hvor motivasjonen ikke er på topp. 

Det er nemlig ikke bare det bloddryppende 

temaet om forbrytelser og dødsstraff som 

vil lokke fram en litt uvillig leser. Boka er i 

tillegg i et lite format og er ganske tynn. 

Sammen med de korte kapitlene som blir 

brutt opp med faktabolker i stikkordsform, 

blir dette en bok som ikke vil virke avskrekkende 

på den som ikke er veldig 

motivert for å lese nynorsk. 

I Dei dødsdømde gir Aina Basso oss også 

en særdeles velskrevet innføring i dødsstraffens 

historie i Norge. I de korte kapitlene 

får vi først høre fortellingene til noen 

av dem som ble dømt til døden. Disse 

fortellingene gjør at både gammel og nyere 

historie blir konkret og nært. 

en straff, hva som er straffbart og hvordan 

straff skal gjennomføres har forandret seg 

ganske mye gjennom Norges historie. Boka 

tar opp mange utfordrende spørsmål om 

hevn, forsoning og forbrytelser, så her er 

det er nok av mat til å fore mange kompliserte 

diskusjoner i klasserommet eller 

rundt middagsbordet! 

Boka undervurderer ikke leseren ved å 

gjøre det sensasjonelt eller dumme det 

ned på noen måte. Det er rett fram og rått, 

og historiske realiteter tilsløres ikke. Så ta 

det med ro, Dei dødsdømde er ikke altfor 

oppbyggelig. Her er det nok av blod og gørr 

for de som vil ha det! 

Vi får høre om den høytstående frua som 

ble anklaget for å være heks, mannen 

som hjalp nazistene under okkupasjonen, 

tjenestejenta som forgiftet arbeidsgiverne 

sine, og flere andre skjebner. Alle 

disse enkeltfortellingene setter Basso i en 

større sammenheng, og de blir inngangsporter 

til andre tider og andre måter å 

tenke på. For både hvem som skal utføre 

6

Jessica Bab Bonde 

Vi kommer snart hjem 

igjen 

Spartacus 2022 


Dette er en tegneserie med portretter av seks barn som opplevde andre 

verdenskrig i Europa. De barna er nå eldre mennesker som deler det de 

minnes av opplevelser fra sin barndom. 

Etter andre verdenskrig var tusenvis av 

jødiske barn blitt foreldreløse i Europa. 

Noen av dem ble hentet til Sverige etter 

å ha overlevd konsentrasjonsleirene eller 

å ha flakket rundt på egen hånd. De seks 

som deler sine historier i denne boka var 

født inn i trygge tilværelser i gode nabolag. 

De hadde familier, hjem og mat, klær og få 

bekymringer. Og så, plutselig, ble det tatt 

fra dem. 

De ble kastet ut av hjemmene sine, de ble 

flyttet inn i gettoer, de mistet skolegang og 

foreldrene mistet jobbene. Det dukket opp 

forbudsskilt og de måtte sy gule stjerner 

på klærne sine. I tillegg til alt dette mistet 

de alle foreldrene sine i konsentrasjonsleirer 

og all kontakt med øvrig familie. 

Hvordan skulle det gå med dem? 

Nå, nesten 80 år senere, har de fortalt om 

sine liv og sine historier. De forteller om 

minner og opplevelser, og vi får vite litt om 

hvordan det gikk med dem etter at de kom 

til Sverige. 

Jessica Bab Bonde, som har samlet inntrykkene 

og samtalene, står for teksten i 

denne boka. Peter Bergting har illustrert 

biografiene og gjort en svært god jobb. 

Ved å bruke tegneserieformatet trer tiden, 

grusomhetene og alvoret frem og virkelig 

viser hva det var som skjedde. 

I forordet skriver Jessica Bab Bonde at de 

seks har fortalt henne om sitt liv for at vi 

som lesere skal få mulighet til å forstå og 

leve oss inn i det som kan skje hvis vi ikke 

verner om den friheten vi har i dag. 

Dette verket gir nye innganger til å snakke 

om holocaust for unge nye lesere, men 

også for de erfarne og vitebegjærlige. Boka 

byr også på kart, oversikt over tidslinjen fra 

andre verdenskrig og en ordliste. 

Vi kommer snart hjem igjen ble nominert 

til den prestisjetunge Augustpriset i 2018. 

7

Nina Borge 

Fumbler 



Det er Emil og Sondre som gjelder, to bestekompiser som holder sammen i 

tykt og tynt, de trenger ikke noen flere. 

Bortsett fra Rikke da, som de alltid tar 

bussen med og som får det til å krible 

hos både Sondre og Emil. Ja, også er det 

Magnus, den kuleste gutten i klassen, som 

Sondre klør etter å bli kompis med! Begynner 

det kanskje å bli litt trangt i bestekompisenes 

vennskap? 

Fumbler er nicket Emil valgte da han 

begynte å spille FIFA fordi han var nybegynner 

og rota det en del til i starten. 

Nå har han blitt ganske god til å game, 

men han er ikke så verst til å rote det til 

for seg selv ellers i livet. Emil er nemlig ikke 

bare kjapp med en Xbox-kontroll, han er 

også kjapp i replikken. Ofte er jo det bare 

en fordel, men når Emil har noe han vil 

dekke over kan løgnene komme litt fort 

ut av munnen hans. For Emil har en stor 

hemmelighet han prøver å skjule: Mora 

hans er arbeidsløs, og hun strever med å 

finne en ny jobb. Det betyr at det er knapt 

med penger, og Emil må hele tiden si nei 

til å være med på ting, men skammer 

seg for mye til å fortelle Sondre hvorfor. 

Sondre synes at Emil har begynt å bli så 

kjip, som ikke vil være med på noe lenger. 

Derfor lurer Sondre Emil til å bli med på en 

FIFA-turnering hos Magnus. En FIFA-turnering 

hvor det veddes om penger. 

Fumbler er en bok som lykkes spesielt 

godt på to punkter, nemlig mye spenning 

og troverdige følelser. Nina Borge greier å 

gjøre en FIFA-kamp fantastisk spennende, 

og det blir også nesten uutholdelig 

spennende når Emils tårn av løgner begynner 

å bli faretruende høyt og vaklevorent. 

I denne boka må Emil stå i mange 

følelsesmessige stormkast, og de oppleves 

som ekte og troverdige. Skammen over å 

ha lite penger, en spirende kjærlighet og 

et vennskap som kanskje er i ferd med å 

rakne bidrar til at Emil har nok å stri med. 

Du kan gjerne gi denne boka til en gamer, 

men det er ikke et must. For denne boka 

passer for alle som vil ha en bok med mye 

driv og drama, hvor spenningstoppene er 

mange og følelsene er ekte! 

8

Vincent Dugomier 

Opptakten: 

Motstandsbarna 1 

Illustrert av Benoit Ers. Oversatt av Brit Scjøt-Iversen 

QlturRebus forlag 2022 


Frankrike er okkupert. På fortauet sitter 13 år gamle François og Eusèbe og 

klinker med kuler. 

Noen tyske soldater kommer marsjerende 

nedover gata, men guttene blir sittende. 

De fortsetter med kulene, uten å se opp. 

Guttene protesterer på sin egen måte. De 

vil ikke se på soldatene som vinnere. Den 

gleden vil de ikke gi dem! Men er ikke det 

farlig? Jo, det er det, men denne gangen 

går det bra. Området François og Eusèbe 

bor i, har frem til nå vært skånet for krigen. 

Egentlig har de ikke sett så mye annet enn 

krigsflyene i lufta over seg. «Ser du dem?» 

pleide faren til François stolt å si. «Det 

er våre fly!» François legger merke til at 

det alltid er færre fly som kommer tilbake 

igjen. Spenningen øker gradvis. Ryktene 

om sperrede veier sydover florerer. Nervøse 

naboer pakker bilene sine fulle og flytter 

fra hjemmene sine. Det tar ikke mer enn 

40 dager før den franske hæren blir knust. 

Familiene til François og Eusèbe blir 

værende. En dag blir ei jente kastet ut av 

en bil og forlatt på gata der guttene står. 

Hun forteller at hun heter Lisa, og at hun 

har kommet bort fra foreldrene sine. Lisa 

er tysktalende, men kommer fra Belgia. 

Mora til François lar henne bli boende hos 

dem inntil videre, og dette er starten på et 

nytt vennskap. Trekløveret observerer at 

livet går sin vante gang i Frankrike, som om 

ingenting hadde skjedd! De voksne virker 

riktignok litt skamfulle, men finner seg i 

okkupasjonen. Og det irriterer François noe 

aldeles voldsomt! 

Når han får vite at byens slusevokter 

er blitt drept i kamp, ser han sitt snitt til 

å planlegge sin aller første aksjon mot 

okkupasjonsmakten. For første gang siden 

krigen startet, kan François, med hånden 

på hjertet, si at nå kommer han endelig til 

å få seg en god natts søvn! 

Opptakten er første bind i den fascinerende 

tegneserien Motstandsbarna. 

Fortellingen er basert på faktiske hendelser 

under andre verdenskrig, den har flotte 

illustrasjoner og et klart og tydelig språk. 

Her får vi et innblikk i hverdagslivet i en 

liten fransk by på 1940-tallet. Vi blir også 

kjent med et ungdommelig ønske om å 

utgjøre en forskjell for fellesskapet, og en 

vilje til å ta store personlige risikoer for å 

gjennomføre farlige oppdrag. Det kommer 

totalt sju bind i serien, så historieinteresserte 

og tegneserieentusiaster har 

mye å se frem til! 

9

Ann Helen Kolås Ingebrigtsen 

Eg blir her 



Sommeren står for døren, og Oda ser frem til å få mer tid sammen med 

kjæresten Sondre som bor på fastlandet. 

For at de skal være sammen er de avhengige 

av ferja, og den slutter å gå om 

kvelden. Derfor får de ikke så mye tid 

sammen som de egentlig vil, i hvert fall 

ikke så mye tid som Sondre vil. Han legger 

ikke skjul på at han vil komme enda nærmere 

Oda, men Oda vet ikke helt om hun 

føler seg klar for den seksuelle debuten. I 

hvert fall ikke med Sondre. 

Dette er ikke det eneste Oda strever med. 

Pappaen hennes er en typisk bygdeorginal 

som forsyner både lokalbefolkningen, 

turister og ikke minst seg selv med 

alkohol fra den lille puben han har laget i 

hytta si. Oda syns det er vanskelig å forholde 

seg til faren sin, særlig når han har 

drukket – og det gjør han ofte. Som om 

ikke dette var nok dukker det opp enda en 

gutt som viser seg å skape trøbbel. 

dukker stadig opp der hun er, og det plager 

henne. Eller gjør det egentlig det? 

Eg blir her handler om, som tittelen tilsier, 

hva det vil si å bli igjen på en plass mange 

ønsker å reise fra. Forfatteren evner å 

skape troverdige karakterer som jeg tror 

mange unge vil kunne kjenne seg igjen i. 

Det er et godt driv, og opp til flere 

spenningstopper som gjør at boka får et 

visst sidevender-preg. Den er skrevet på 

nynorsk, noe som passer fortellingen veldig 

godt siden handlingen er lagt til 

Vestlandet. Men boka er lettlest, så jeg tror 

den vil passe godt for unge østlendinger 

også. 

Daniel bor egentlig på fastlandet, men han 

er på sommerferie hos faren sin på øya. 

Oda synes Daniel er skikkelig irriterende. 

Han gjør seg morsom på hennes bekostning, 

han er frekk og teit, men allikevel 

er det noe som gjør Oda nysgjerrig. Han 

10

Kirsti Kristoffersen 

Kjendiscrush 

Cappelen Damm 2022 


Endelige sommerferie! Karoline og bestevenninna har avtalt at de skal være 

alene sammen på hytta i flere uker. Det kommer til å bli tidenes drømmeferie, 

akkurat som på film! 

Karoline gleder seg til å gjøre akkurat som 

hun vil; bade, bli brun og treffe nye folk – 

kanskje noen kjekke gutter? Men i løpet av 

et kort øyeblikk legges hele drømmesommeren 

i grus av et par ultrakjipe 

foreldre, som har bestemt at Karoline skal 

være sammen med bestemor hele 

sommeren. På camping! Med fellesdo 

og fellesdusj? Gæmliser i matchende 

grilldresser som sprader rundt og digger 

dansebandmusikk? Marerittferie! 

Da er det faktisk helt legitimt å 

barrikadere seg inne i campingvogna, 

sette opp et surt tryne og la være å si ett 

eneste ord til bestemor, spise trøstegodis 

og synes synd på seg selv. Men etter et par 

dager, begynner Karoline å kjenne på den 

snikende, dårlige samvittigheten. Det er jo 

ikke bestemors feil at Karoline har verdens 

verste foreldre, så hun lar seg lokke med ut. 

Sammen stikker de innom de nye campingnaboene, 

som har ei datter på Karolines 

alder. Litt kleint at bestemor prøver 

å finne venner til henne, men etter hvert 

blir ikke ting like kjedelige lenger. Jentene 

snakker om alt mulig, om sosiale medier, 

venner, forelskelser i kjendiser ... Det er bare 

det, at nabojenta synes at Karolines 

kjendiscrush er «harry»! Det er så klart krise, 

så Karoline prøver å skjule at hun liker 

ham. La være å klikke innom insta-kontoen 

hans hvert tredje sekund, liksom. 

Ferien begynner faktisk å bli helt ok, da 

ting plutselig blir snudd på hodet. En ny 

familie flytter inn på campingplassen, og 

den kjekke gutten Mathias dukker opp. 

Han får det til å krible i magen til begge 

jentene. Liker han én av dem? Og hvordan 

vil i så fall det påvirke vennskapet? Går det 

an å bare være venner? Alle tre? Og hva 

er det med den mystiske sommerjobben 

Mathias har i Oslo som han ikke vil fortelle 

noe om? 

Kjendiscrush av Kirsti Kristoffersen er 

første bok i trilogien Kjendiskjæreste. Den 

handler om vennskap, forelskelse, forviklinger 

og markjordbær på hemmelige 

plasser. Boka er kanskje litt forutsigbar, 

men det gjør ikke så mye når man er 

i stemning for en deilig, lettlest feelgood-roman. 

Så ta frem solhatten, sett på 

solbrillene, og synk ned i fluktstolen med 

denne boka enten du er på stranda eller 

bare lengter deg bort til sol og sommer. 

11

Ida Larmo 

Rigel: Urettens ekko 

Strand forlag 2022 


Ida Larmo løfter frem den lite kjente, men største, skipskatastrofen i Norges 

historie i sin nyeste bok, og hun gjør det på mesterlig vis. 

Hun kom over Roy Jacobsens roman Hvitt 

hav på sitt lokale bibliotek i Lofoten og fikk 

for første gang høre historien om MS Rigel 

som sank med mer enn 2500 personer om 

bord. Mens hun leste, stilte hun seg spørsmål 

om hvordan dette kunne skje, og om 

hvorfor denne hendelsen er så lite kjent 

i Norge og lite omtalt i vår krigs historie. 

Deretter bestemte hun seg for å endre på 

det. Hun gikk i gang med arbeidet for å 

løfte frem i lyset og bevisstheten omstendighetene 

rundt den største skipskatastrofen 

som har skjedd langs Norges kyst. 

Under andre verdenskrig blir mange av det 

tyske rikets fanger sendt til Nord-Norge for 

å bygge jernbane. Høsten 1944 blir skipet 

MS Rigel som er på vei sørover med noen 

av de krigsfangene, angrepet og senket 

av britiske fly utenfor Helgelandskysten. 

Omtrent 2500 mennesker var om bord, de 

fleste overlevde ikke. Ida Larmo har brukt 

tid på å nøste opp hva som skjedde og lete 

etter historiene til de involverte. 

oppsøkte stedene, besøkte museum og 

gikk gjennom arkiv – og resultatet er en 

flott utført og viktig utgivelse om en del av 

vår historie. Hun har skapt en tegneserie 

som formidler historien med en god strek, 

slående visuelle bilder og god fortellerteknikk. 

Hun skaper en nerve og nærhet 

ved å identifisere og bygge historien rundt 

noen av de som var om bord og noen 

av de fastboende på land som hjalp de 

overlevende. 

Dette ble også sett av Bragepris-juryen. 

Ida Larmo ble nominert til Bragepris i kategorien 

Sakprosa for barn og unge – og hun 

vant. Hurra! Vel fortjent. 

Boka har et forord skrevet av Roy Jacobsen 

og han skriver at denne tegneserien burde 

leses av alle landets innbyggere, uansett 

alder. 

Hun intervjuet vitner, familier, historikere 

og andre som hadde informasjon. Hun 

12

Lena Lindahl 

Den gylne stjerne 



Andre verdenskrig er inne i sine siste år, og 15 år gamle Harald sliter. 

Han opplever hets og utfrysing fordi foreldrene 

er medlemmer i NS. Harald er helt 

sikker på at alt blir bedre om tyskerne får 

styre, og er NS-sympatisør fordi foreldrene 

hans er det. Han bærer nåla på jakka si med 

stolthet, men synes av og til at foreldrene er 

for passive. 

Harald vil gjerne være kompis med de tøffeste, 

og en dag får han bli med den dedikerte 

NS-naboen på jobb i steinbruddet 

der russerfangene jobber. I arbeidsleiren 

får Harald kontakt med en gutt på sin egen 

alder, Viktor, som han snart forstår er i livsfare. 

vil jeg påstå at man undervurderer ungdoms 

evne til å ta til seg det grufulle. 

Boka skildrer Narvik i innspurten av krigen. 

Det er en mørk side av norsk krigshistorie 

som forfatteren åpenbart har mye kunnskap 

om. Handlingen er oppdiktet, men 

forfatteren bruker korrekte historiske fakta 

- og det gir et godt innblikk i en historie 

som sjeldent kommer frem i lyset. Sånn sett 

er boka et viktig opplysningsarbeid, og kan 

føre til at leserne ønsker å vite mer om hva 

som faktisk skjedde 

Kontrastene mellom Harald og Viktor kunne 

ikke vært større, men allikevel etablerer 

de et vennskap som skal sette i gang moralske 

valg og store samvittighetskvaler for 

Harald. Lidelsene og nøden Harald får se i 

arbeidsleiren får han til å tvile. Er kanskje 

ikke tyskerne så fantastiske som han har 

trodd? Men forholdene i fangeleiren er ikke 

skildret dramatisk nok til å gjøre særlig inntrykk, 

det er kanskje heller ikke meningen 

siden boka er skrevet for ungdom, men da 

13

Alexander Løken 

Blüchers hemmelighet 



Blücher ligg på 90 meter djup. Fram til 1994 lak det olje ut av skipet. Litt om 

litt. Men kva viss andre ting også lak ut av skipet? Kva viss det var nokon 

med skipet den gongen? Nazi-Tyskland hadde kultiske trekk. 

Kva om det på Blücher var ein gut som 

kunne vekkje dei døde? Som kunne skape 

spøkelser? Som ein slags paranormal 

forsterkar. Og at denne krafta siv ut frå 

skipet, lik olja, litt om litt. Små dråpar. 

Enorm styrke. 

Og kva om det er sommar, og finst ein 

familie, med hytte i Drøbaksundet, like 

ved der Blücher gjekk ned? Kva om det 

er ei jente i denne familien, Kit, som er 

mottakeleg for denne krafta? Først i form 

av eit tungsinn som ein ikkje kan setje 

ord på. Deretter i noko meir handfast 

uforklarleg: Flokkar med krabber som 

angrip henne på stranda. Eit møte med 

ei jente på ein skogsveg, som det seinare 

viser seg er død? 

Kva om denne guten bruker krafta mot Kit 

fordi ho er sensitiv? Fordi han då endeleg 

har funne ei å vere saman med? Som han 

kan vere saman med i sitt eige dødsrike i 

eit skipsvrak på 90 meters djup i botnen 

av Drøbaksundet. 

så er Blüchers hemmelighet ei bok som 

garanterer spenning. Ho er også såpass 

ekkel at ein hardhuda lesar som meg fekk 

frysningar på ryggen innimellom. Eit lite 

stykke skrekkunst er at boka går for seg i ei 

årstid kor det er lyst det meste av tida. 

Her er nokon grafiske beskrivingar av 

kroppar som har gått i oppløysing 

i vatn, som heldigvis har passert 

sensivitetskontrollen hos forlaget. Eg kan 

dra eit sprelsk sitat: “Huden på de nakne 

armene var som et løstsittende blusestoff 

over det blålige kjøttet” (s.85). 

Andre verdskrigen er ein tematikk som 

går igjen i fleire av bøkene i år. Handlinga 

derifrå i denne boka tek form av ein serie 

dagboksnotat frå januar til april 1940, og 

er spennande nok i seg sjølv. Så dette er ei 

bok som vil tilfredsstille både verdskrig- og 

skrekk-lesarane. Kanskje dei er dei same? 

Er du som lesar med på desse premissa, 

14

Kass Morgan og Danielle Paige 

Ravnene 

Oversatt av Kjersti Velsand 

Vigmostad og Bjørke 


Det er ingenting college-studenten Vivi ønsker seg mer, enn en ny start og 

en ny sjanse til å definere seg selv. 

Hun har flyttet så mange ganger i oppveksten, 

at hun aldri har vært på ett sted 

lenge nok til å få ordentlige venner. Lykken 

er derfor stor når Vivi blir invitert på festen 

til den mest eksklusive student foreningen 

på campus. Medlemmene kaller seg ravner, 

og de er glamorøse, ambisiøse og innflytelsesrike 

jenter. Å gå inn på ravnenes 

område, er som å komme inn i et eventyrland. 

Vivi følger det høye gjerdet dekket av 

eføy, og går inn gjennom smijernsporten. 

Det storslåtte viktorianske huset har en 

vakker hage. Små lykter henger ned fra de 

mosegrodde eiketrærne, og levende lys 

står på de små bordene som er satt ut. 

Vivi føler seg temmelig malplassert på 

festen. Ravnene er elegante, har perfekt, 

bølgende hår, store dådyrøyne og nydelige 

kjoler. Men det er noe som ikke stemmer 

helt. Vivi skjønner ikke hvorfor leppestiften 

ikke setter merke på tekoppene de drikker 

av, eller hvordan hun kan høre hva en av 

ravnene hvisker når musikken er så høy. 

Hvordan kan det ha seg at Vivi begynner å 

danse charleston, hun som aldri har danset 

i hele sitt liv? Eller at stjerneskuddet 

hun holder i hånda plutselig begynner å 

lyse, selv om det ikke har blitt tent? 

Til sin store overraskelse får Vivi invitasjon 

til opptaksprøve hos ravnene. Og det er da 

det går opp for henne at ravnene slettes 

ikke er vanlige studenter, men hekser. Den 

eneste som står i veien for Vivi, er Scarlet. 

Hun har nemlig en mørk, hemmelighet 

som ikke bør komme ut. Veldig mye står 

på spill, og Scarlet vet ikke om hun kan la 

et naturtalent som Vivi sette ambisjonene 

hennes i fare. 

Er du interessert i tarot, element -magi, 

amuletter og hekseritualer, og tillegg 

ønsker deg en leseopplevelse rett inn i 

dark academia-sjangeren? Da er Ravnene 

boka for deg. Ravnene er et godt eksempel 

på den typen bok som man enten elsker 

eller hater. Ja, karakterene kunne ha vært 

litt mer komplekse. Ja, boka kunne hatt 

litt færre klisjeer. Men altså: rivalisering, 

svik, forelskelse og mørke krefter som lurer 

i bakgrunnen? Dette er skikkelig god underholdning. 

Mer perfekt lesning for mørke 

høstkvelder skal man lete lenge etter! 

15

Hilde Myklebust 

Splintra 



Mia og de fire bestevennene hennes står ved et veiskille. 

De har nettopp fått vitnemålet fra ungdomsskolen 

i hånda, og kommer til å gå 

på forskjellige skoler til høsten. Mia og 

venninna skal gå på musikklinja. De skal 

bo på hybel sammen. Få en haug med nye 

venner. Feste, gå på konserter og ha det 

gøy. Det er nå livet begynner! 

Men først venter en lang og deilig 

sommerferie der de fem vennene skal være 

sammen. De skal bade, sole seg, drikke øl 

og nyte sommeren før de blir splittet og 

drar i hver sin retning. Og det er denne 

sommeren Are begynner å vise mer enn 

vennskapelige følelser for Mia. Mia har 

kjent Are siden barnehagen. Han har en 

hemmelig fiskebeinsamling, spiller gitar 

som en gud, og forteller henne at krabbe 

heter cancer på engelsk. Are har bestemt 

seg for å bli igjen i bygda, og gå på den 

lokale videregående skolen. Mia er glad i 

Are, men vet ikke helt om hun er forelsket i 

ham. Kanskje passer det ikke så bra heller, 

når de uansett ikke skal bo på samme sted 

lenger? 

Og like etter at sommerferien er over, får 

Mia den knusende beskjeden: Are er syk. 

Alvorlig syk. Det tar ikke langt tid før han 

blir lagt inn på sykehuset. Venne gjengen 

støtter hverandre som best de kan, men 

det hindrer ikke at Mias følelseskaos 

nærmest blir uutholdelig. Hun kjenner 

seg full av sorg og savn etter Are, samtidig 

som hun føler seg opprømt og innimellom 

lykkelig med sitt nye liv. Dette gir henne 

veldig dårlig samvittighet, og hun slites 

mellom de to ytterpunktene. Det blir et ork 

å stå opp hver morgen, og skolen oppleves 

mer og mer meningsløs. Mia kjenner seg så 

liten som hun aldri har følt seg før. Hun har 

egentlig bare lyst til å flytte hjem igjen, og 

bli borte i foreldrenes trygge omfavnelse. 

La fingrene synke inn i den myke pelsen til 

hunden sin, og la tårene komme. 

Splintra av Hilde Myklebust er en sterk, 

vond og vakker roman som traff meg 

hardt. Jeg synes hun beskriver utrolig 

godt hvordan de motstridende følelsene 

kjemper mot hverandre når man plutselig 

blir kastet inn i en livssituasjon der både 

skikkelig fine og skikkelig vonde ting skjer. 

16

Jan Tore Noreng 

Høyt press 

Oversatt av Gunnhild Magnussen 



Viss eg og Jan Tore Noreng skulle hatt bokbad om årets bok, så kunne vi ha 

prata om fotball og juks. 

Vi kunne ha snakka om fotball-VM i Italia 

i 1990. Om då Brasil og Argentina møttest 

i Torino sin innlandsvarme. Vinn eller forsvinn. 

Forventningar om drama endte i ein 

kjedeleg kamp. Mange drikkepausar. Laga 

delte på drikkeflaskene. Med ti minutt 

att slo Maradona ein genial pasning til 

Caniggia, som skåra. Argentina vann. Men 

kor blei det av dramaet? 

Det kom ikkje fram før mange år etterpå, 

då Maradona fortalte kva som hendte 

i kulissene: Det var Rohypnol i ei av 

drikkeflaskene til Argentina! Som dei let 

vere å drikke av. Då Brasil si stjerne, Branco, 

stod med flaska, sa Maradona til han: “Åh, 

Branco. Drikk! Det er så vaaarmt”. Han 

drakk. 

I Høyt press handlar det også om å setje 

motstandaren ut av spel. Sjølv om det ikkje 

går like stilfullt stille for seg som i Torino. 

Vi er i mindre glamorøse omgjevnader på 

juniorlaget til Varg. 

For Mehmet er fotballen alvor. Han skal 

satse! På venstrevingen viser han fram 

ferdigheitene sine. Fart. Dribleraid. Presise 

innlegg. Men også taktisk kløkt. Det som 

gjer at laget vinn fotballkampar. Han er 

stjerna. 

Før ei trening sit det brått ein ny gut i 

garderoben. Markus. Han er også venstreving. 

Rask. Driblesterk. Slår presise innlegg. 

Mehmet blir imponert. Og redd. Han ser at 

Markus har naturleg talent. Han har ikkje 

måtta jobbe for å bli så god. Dessutan 

er han milliardærarving, og har alt. Skal 

Markus sørgje for at Mehmet ikkje sitter 

igjen med noko? Mehmet set i verk ein 

plan. 

Jan Tore Noreng kan fotball. Han skriv godt 

om løp, taklingar, presshøgde, duellar. Og 

kjedelege treningsøkter der ein driblar seg 

forbi kjegler. På meldingane frå unge på 

Uprisen ser ein at fotball skaper både leselyst 

og engasjement hos begge kjønn. Når 

Noreng kombinerer med tydelege konfliktar 

på det indre og ytre planet, i eit enkelt 

språk, så har han eit favoritt stempel der. 

Sjølv kunne eg tenkt meg ei meir utfordrande, 

og argentinsk, sluttscene. 

17

Alice Oseman 

Gutt møter gutt: 

Hjertestopper 1 



Hjertestopper er rett og slett en helt nydelig tegneserie som blir elsket overalt. 

Det er ventelister over hele verden. Om det ikke er det, så bør det være 

sånn. 

Jeg hørte nylig på en podkast hvor selveste 

Stephen Fry uttalte seg om denne serien. 

Han sa at Hjertestopper-serien er nettopp 

noe han selv manglet og ville ha elsket i 

oppveksten. 

I denne romantiske tegneserien, som får 

unge og voksne lesere til å sukke unisont, 

møter vi Charlie. Charlie går på en engelsk 

gutteskole og er den eneste åpne homofile 

gutten der. Det var ikke sånn at han 

planla å komme ut, men det skjedde. Det 

som også skjedde, var at det var grunnen 

til at Ben fattet interesse for ham. Ben 

er interessert, men vil ikke bli sett med 

Charlie. Så de møter hverandre i smug 

rundt på skolen. Stadig vekk tikker det inn 

meldinger på Charlies mobil. Ben skriver 

for eksempel: ”På musikkrommet. Om 5 

minutter.” 

usannsynlig at Nick kan like han på den 

måten? 

Slik starter Charlie og Nicks kjærlighetshistorie. 

Historien om Charlie og Nick er 

romantisk og rørende, og godt fortalt av 

Alice Oseman. Hun har klart å skape en 

varm, magisk og nydelig kjærlighetshistorie 

satt til en gjenkjennelig og troverdig 

verden som appellerer til alle med et snev 

av romantikk i seg. En verden som ikke alltid 

er lyserød og inkluderende, og hvor det 

finnes utfordringer og problemer. Det er vel 

derfor vi heier på kjærligheten. 

Serien er filmatisert og ligger på Netflix. 

Jeg så den i april 2022, to ganger, og jeg 

leste i september at sesong 2 er under 

produksjon. Jeg gleder meg så at hjertet 

mitt synger! 

En dag blir Charlie plassert ved siden av 

Nick i klasserommet. Utover i skoleåret blir 

de kjent med hverandre og det viser seg 

at de liker hverandre. Og det blir vanskelig 

når Charlie innser at han er forelska i 

sin heterofile kamerat. For det er vel helt 

18

Elin Persson 

De afghanske sønnene 

Oversatt av Ingrid Melfald Hafredal 



Afghanistan har tre søner. Det er Ahmed, Hamid og Zaher. Dei bur på asylmottaket 

Gnistan. 

Der arbeider Rebecka. Ho er ufaglært. Tilsett, 

meiner ho sjølv, fordi ho er god til å 

følgje ordrar. Eller instruksjonar som det blir 

kalt på Gnistan. Slik er hennar første møter 

med sønene: 

Ahmed har vore der lengst. Han veit alt. Fører 

ho inn i jobben. Viser korleis komfyren 

funkar. Fortel om mat- og leggjetider. Sjarmør. 

Viser seg i bar overkropp. Byr henne 

opp til dans. Får henne til å le. I journalen 

kjem ho til å skrive: ”Har forsvunnet fra 

boligen uten å gi beskjed.” 

Zaher har eit forsiktig handtrykk. Krølltopp. 

Spinkel. Svært ung. Ei frå sosialtjenesta 

følgjer han til Gnistan. Ho gir han ein god 

klem før ho dreg sin veg. Han seier lite. 

Nikkar eller ristar på hovudet til svar. I journalen 

kjem ho til å skrive: ”Forsøkte å prate 

med ham om familien uten å få svar.” 

Hamid ligg på kne. Midt på ei bønnematte. 

Kvit kjortel. Ryggen vendt mot henne. Han 

bøyer seg. Ho veit ikkje at ryggen er full av 

arr. Seinare skal han bli med henne ned i 

kjellaren. Der kjem han til å seie at han likar 

henne. Dei kjem til å klemme kvarandre. 

Lenge. I journalen skriver ho: ”ingenting.” 

Før Rebecka sluttar skal den eine få bli. Den 

andre rømme. Den tredje skal døy. 

Litterært er De afghanske sønnene 

svært god. Dette er boka for den språkmedvitne 

lesaren. Stilen er korthogd, ja, 

nesten kald og kynisk. Han står svært godt 

til Rebecka sin måte å handtere jobben på 

i starten, der ho må skape eit skal mellom 

seg sjølv og opplevingane. Ho registrerer 

det som skjer. Dei som har jobba i psykiatri 

eller helsevesen vil nikke gjenkjennande til 

korleis rapportar er skrivne. Romanen blir 

ein rapport over tre unge gutar, med kvar 

sine traumer, og kvar sine draumar. 

Men, når boka også er eit debattinnlegg i 

flyktningspørsmålet, kan ein då også krevje 

av ho at ho skal komme med eit forslag 

på løysing som er mulig å få til? Det gjer ho 

ikkje. 

Strålande litteratur kan vere eit dårleg 

debattinnlegg. 

19

Dolores Reyes 

Jordmunn 

Oversatt av Signe Prøis 

Camino forlag 2022 


Dette er i utgangspunktet ikke en roman skrevet for ungdom, men jeg er 

allikevel sikker på at flere unge vil ha glede av at vi snakker akkurat denne 

boka ut av hyllene. 

Jordmunn er gitt ut på Camino forlag, 

det eneste forlaget i Norge som kun utgir 

oversatt litteratur. De oversetter bøker fra 

alle verdens kriker og kroker, både velkjente 

og ukjente. 

I denne boka møter vi den navnløse 

tenåringsjenta med kallenavnet «Jordmunn». 

Hun dytter til stadighet jord i 

munnen, men ikke for moro skyld. Tvert 

imot. Vi møter henne første gang når hun 

nettopp har vært i morens begravelse. 

Etter at moren er i jorda, og begravelsen 

er over, tar hun en håndfull jord fra graven 

og putter det i munnen. Og som ved magi 

kan hun nå se hva moren ble utsatt for. 

Det var faren som mishandlet moren til 

hun døde. 

Det er kontakten med de døde som danner 

rammen om romanen, helt i tråd med 

den litterære tradisjonen for magisk 

realisme. Språket er enkelt og naivt, noe 

som passer stemningen i boka. Den er 

feministisk, politisk og samfunnskritisk, 

samtidig som det er en spenningsroman. 

Ordet sprer seg om denne «gaven» jenta 

har, og snart begynner folk å komme hjem 

til henne med flasker fylt med jord, for at 

hun skal finne sannheten om deres kjære. 

Og de er villige til å betale gode penger for 

evnene hennes. Penger som kommer godt 

med i en ellers fattig tilværelse. 

20

Nina Rossing 

#naken 

Vigmostad og Bjørke 2022 


Thea og Amund går i forskjellige klasser på samme videregående skole. De 

kjenner hverandre ikke, alt Thea vet om Amund er at han blir kalt Don Juan. 

Det er grunnen til at når planen hennes 

om å bli kvitt jomfrudommen skal iverksettes 

har hun tenkt at Amund, med 

det kallenavnet, må være rette gutt til 

oppgaven. Det starter med flørting og etter 

en stund er de på samme fest. Stemningen 

og kontakten er god. De går inn på 

et soverom, finner en seng og endelig skal 

det skje. 

Dette første forsøket på å ha sex og ligge 

sammen går heller dårlig. Det er klønete 

og komisk, som det ofte kan være første 

gang. Thea valgte Amund fordi hun trodde 

han var erfaren og på en måte godkjent 

av andre damer på grunn av kallenavnet. 

Men det kommer for en dag at Amund 

er helt uten erfaring. Han har ikke debutert 

seksuelt og han har bare unnlatt å 

korrigere økenavnet da det ble presentert 

første gang – og da sitter det. 

første gang noen har forsøkt seg på utpressing 

på denne måten på skolen deres. 

Sist gang noen forsøkte å bruke andres 

hemmeligheter som pressmiddel endte 

det med at en elev tok sitt eget liv. 

Nina Rossing har skrevet en god roman der 

vi får høre både Thea og Amunds stemmer 

i egne kapitler. Forfatteren jobber i skolen 

og det merkes. Den kunnskapen hun har 

om, og kjennskapen hun har til ungdom 

gjør at karakterene og historien er troverdige. 

Språket er også godt og gjenkjennelig 

for målgruppen. 

Dette er en modig roman. Nina Rossing 

går mørkt med denne romanen og minner 

oss på at alt ikke er fryd og gammen i 

ungdomstida. #naken er en av årets beste 

leseopplevelser. 

Historien om Thea og Amund kunne endt 

der, med det pinlige forsøket, men det blir 

verre. Det viser seg at noen har filma Thea 

og Amund i senga på det soverommet og 

truer med å publisere filmen. Det er ikke 

21

Asbjørn Rydland 

Terra Victoris 



Asbjørn Rydland har tidlegare skrive om drakegutar, vikingtid og norrøne 

gudar. Med Terra Victoris går han med full speed inn i science fiction. 

Det er år 2193. 

Eit tog susar i 800 kilometer i timen 

gjennom den bulgarske landsbygda. Om 

bord sitter Ingrid. Via øyrebroderinga opplyser 

ei stemme om at dei nærmar seg 

Istanbul. Der skal ho vere med arkeologonkelen, 

Leon, på ei utgraving. Det kan bli 

reine skattejakta. Kvelden før fortalde han 

henne at han var på sporet av noko stort. 

Toget sakkar farten. Ho ser Istanbul. Skeive 

hustak. Solfangarar. Nytt og gammalt. Og 

Bulut Kelesi-tårnet! Toppen forsvinn i disen. 

Med eine foten i Asia og andre i Europa står 

det som ei vakt over Bosporos-sundet. 

Som om det kan sjå alt. «Ikkje langt frå 

sanninga», tenkjer Ingrid. Tårnet er eigd av 

selskapet Aracorn, som blir drive av discarnatien 

Lewis Aracorn. Discarnati er 

menneske som har blitt til dataprogram. 

Udødelege. 

Toget stoppar. Ho går av. Brilleskjermen 

informerer henne om det ho ser. Kofferten 

følgjer etter, som ein lydig hund. Via øyrebroderinga 

kallar ho opp Echo, assistenten 

sin. Spør om han har fått kontakt med onkelen. 

Echo svarer at siste melding er den 

ho alt har lytta til. Den frå kvelden før. 

Ho ser seg rundt. Leon er ikkje å sjå. 

Terra Victoris er fullblods spenning. Ingrid 

blir på kort tid kasta inn i jakta på Leon, og 

det han hadde fått snusen i. Ho møter ei 

aktivistgruppering som kjempar mot makta 

som selskap som Aracorn har, der dei styrer 

politikken (tankane mine gjekk til Statkraft 

når Aracorn si makt var skildra). 

Lesarane kan vidare glede seg over at 

spenninga handlar om gråsonene mellom 

kven som er ven og fiende. Dei kan glede 

seg over dilemma rundt kunstig intelligens 

sin mulige livsverdi. 

Byggjesteinane er ein annan styrke. 

Rydland meistrar å skrive fram omgjevnadene 

på truverdig vis. Og han har fått rom 

av forlaget til å vere episk. 316 sider? Det er 

så langt som det blei, kan forlag og forfattar 

ha tenkt. Resultatet vart årets høgdepunkt 

for meg. 

22

Peder Samdal 

Mer enn en klubb 



Kva er det fremste kjenneteiknet på tribunekulturen i fotball? Menn med 

ølmage som brøler som bavianar i brunst? Yngleplass for rasisme? 

Eg har ei anna historie: Tribuna er 

plassen i samfunnet med reelt mangfold. 

For å ta min eigen klubb, Brann. Her 

møtest den arbeidsledige og statsråden på 

like fot. Her står ungdommen og pensjonisten 

og syng i lag. Her klemmer Rødt og 

Frp-velgjaren kvarandre. Her er det ingen 

som bryr seg om kor du kjem ifrå. Held du 

med Brann, så er du bergensar, same kor 

du kjem ifrå. Brann er den største 

publikumsmagneta i norsk fotball. 

Så når det haustsesongen kom ei bok som 

heitte Mer enn en klubb, rekna eg med at 

Brann skulle vere med. I det minste i stikkordregisteret. 

Men, ikkje eitt ord. Trass i at 

Brann kan samanliknast med Barcelona, 

Liverpool og Lyon, som er eit knippe med 

klubbar som er med. Eitt ord er dekkande: 

skandale! 

Rett skal vere rett. Etter kvart som eg las 

oppdaga eg at Samdal ikkje kun ser på 

supporterkultur, men er vel så interessert i 

den politiske betydninga til dei 11 utvalgte 

klubbane. Greitt, då er det mykje bra her. 

Levande fortalt, sjølv om tonen kan bli i 

overkant moralistisk. 

Men Samdal har jo funne plass til to 

norske klubbar. Den eine? Vålerengen 

Idrætsforening. Spelar du for dei, så spelar 

du mot rasisme. Då blir eg nødt til å spørje: 

Spelar du for rasisme om du tilhøyrer ein 

anna klubb? Det ingen snakkar om er at 

problemet er størst i Vålerengen. Klubben 

er dessutan den einaste som har gitt eigen 

plass på tribuna til voldelege casuals. Er 

det å ta samfunnsansvar? 

Den andre er Odd! Er du i den drakta, så 

spelar du for klima. Fordi dei har solceller 

på tribunetaket. At Odd spelar på 

kunstgrasplast blir unnskyldt med at dei 

ikkje har pengar til å leggje gras. Og er 

ikkje vanleg strøm allereie meir grøn enn 

solkraft? Apropos grøn: Brann spelar på 

ekte gras. Og var den første som brukte 

regnbogeflagg som cornerflagg, trass i at 

Norges Fotballforbund forbaud oss å gjere 

det. Sa nokon samfunnsansvar? 

23

Adam Silvera 

Begge dør til slutt 

Oversatt av Linje Almhjell 

Fontini 2022 


Hva ville du ha gjort hvis du fikk vite at du bare hadde én dag igjen å leve? 

Ville du ha samlet alle du er glad i en siste 

gang? Hoppet i fallskjerm? Sunget på en 

scene? Beundret solnedgangen? Lest ferdig 

boka du holdt på med? Ville du ha banket 

på døra til dødsriket for å trygle, forhandle, 

bryte håndbak eller ta en runde med stein, 

saks, papir om muligheten til å leve videre? 

Eller ville du ha barrikadert deg inne i leiligheten 

og satset på at det måtte ha skjedd 

en feil, og at det ikke var din tur allikevel? 

Dødsbudet ringer Mateo Torrez klokka 

00.22 for å fortelle ham at han skal dø i dag. 

Klokka 01.05 får Rufus Emeterio samme beskjed. 

Guttene er 17 og 18 år gamle, kjenner 

ikke hverandre, men får kontakt gjennom 

den populære «Sistevenn»-appen som er 

laget for at alle som trenger en venn den 

siste dagen de lever kan finne en. 

Hvordan kan du leve resten av livet på bare 

én dag? Hvordan kommer du til å dø? Vi får 

være med Mateo og Rufus gjennom noen 

intense timer der de gradvis blir bedre kjent 

med hverandre. De er turister i egen by, og 

bildene de laster opp på instagram er, i 

motsetning til tidligere, i farger. 

De tar avskjed med venner. De gjør ting 

de aldri har gjort før. Og så deler de alle 

hemmelig hetene de aldri har fortalt noen 

andre. Samtidig tikker klokka og døden 

lurer bak hvert hjørne, bak hver busk. Hvor 

mange sekunder, minutter eller timer er det 

igjen? 

Begge dør til slutt av Adam Silvera er dedisert 

til alle som trenger å bli minnet på 

at hver eneste dag teller. Boka har en stor 

tilhengerskare og er blitt anbefalt mange, 

mange ganger på TikTok. Line Almhjell har 

oversatt boka til norsk, og jeg liker godt det 

billedlige og poetiske språket. Man får en 

spesiell nærhet til karakterene, gjennom 

korte kapitler. Både hovedkarakterer og 

bi-karakterer forteller i egne kapitler, og 

måten historiene flettes inn i hverandre på 

er utrolig fin. Dette er ei varm og ærlig bok 

med filosoferinger, humor og alvor. Oscar 

Wilde skal ha sagt at: «Å leve er den sjeldneste 

ting i verden. De fleste bare eksisterer.» 

Og det er kanskje noe man reflekterer 

litt mer over etter å ha lest Silveras bok. 

24

Yeva Skalietska 

Dere vet ikke hva krig er 

I samarbeid med Jørn Roeim 



Alle kjenner ordet «krig», men svært få skjønner hva det egentlig betyr. Hvis 

man ikke har opplevd det, så aner man ikke hva krig egentlig er. 

Yevas fortelling begynner på tolvårsdagen 

hennes i Kharkiv, byen hun har vokst opp 

i. Den første delen av boka tegner frem et 

bilde av en helt vanlig 12-åring, som trives 

på skolen, er pliktoppfyllende, gjør lekser 

og leker med venner. Men bare ti dager 

etter at hun fyller 12 år blir livet slik hun 

kjenner det, snudd på hodet. Og vi vet alle 

hvorfor. 24. februar 2022 starter Russland 

sin invasjon av Ukraina og Kharkiv er plutselig 

under angrep. Yeva bor hos farmoren 

sin, missilene flyr forbi vinduene deres og 

de søker tilflukt i kjelleren. Hun tar med 

seg dagboken sin, og bestemmer seg for 

å skrive ned alt som skjer. Og resultatet er 

denne boka. 

De første dagene av krigen er naturlig nok 

preget av usikkerhet, redsel og panikk. 

Men det er også en slags normalitet som 

forsøkes å opprettholdes. Yeva sender 

meldinger med venner som er i andre deler 

av byen, noen har forsøkt å flykte – 

andre har besluttet å bli hvor de er. Men 

folk samler seg, de hjelper hverandre, lager 

mat sammen og prøver å beholde roen. 

Men mest av alt, de prøver å beholde livet. 

Det er en del hverdagslige stunder som 

skildres mellom all frykten, det gjør 

det hele så nært. Boka er Yevas unike 

perspektiv på hendelsene vi har sett på 

nyhetene. Den gir et innblikk i hvordan 

menneskene i Ukraina blir tvunget til å 

sette livet på vent, for å kunne overleve. 

Det var vanskelig å legge fra seg boka, men 

noen ganger måtte jeg bare stoppe å lese 

for å forsøke å ta innover meg hva hun 

faktisk har skrevet. 

Dette er en selvbiografisk dagbokroman. 

Noen ganger er det vanskeligste med å 

lese sakprosa å vite at dette faktisk er 

sant. Hver hendelse har skjedd, hvert ord 

kommer fra en 12 år gammel jente som har 

opplevd det. Det er intimt, umiddelbart og 

ekstremt modig. Det er en lettlest bok med 

et mektig innhold. Livene til ukrainerne blir 

aldri det samme igjen, og det minste vi kan 

gjøre er å lytte til deres historier. 

25

Maren Skolem 

Hva jeg gjorde med 

pengene 

Aschehoug 2022 


Hva jeg gjorde med pengene handler om Johanne som får penger av Medietilsynet 

for å bli med det populære bandet «Ask for October» på en 

månedslang europaturné mot at hun skriver en reportasje om dem. 

Reportasjen blir aldri noe av, og fra hennes 

side var det heller aldri meningen – hun 

var bare nødt til å være med på den 

turneen, og trengte penger for å få det til. 

Johanne er journalist i studentavisa. Hun 

identifiserer seg som et skrivende tekstmenneske, 

og beskrives ikke som særlig 

attraktiv eller glamorøs – og gjør egentlig 

ganske lite ut av seg. Lillesøstera Aina er 

hennes rake motsetning. Hun er kjendisblogger, 

talentfull fiolinist og veldig 

populær. Stemninga mellom søstrene 

er ikke særlig god. Og verre blir det når 

Johanne insisterer på å henge seg på et 

av Ainas største høydepunkter i livet hittil: 

hun skal nemlig få være med som gjestefiolinist 

på turneen til «Ask for October». 

Det mest populære bandet akkurat nå. 

Den sjarmerende gitaristen Torjus egler seg 

inn på Aina, men Johanne vet hva han kan 

være i stand til. 

spennende flørt, ender i et overgrep. 

Johanne vil ikke fortelle om sin opplevelse 

til noen. Mye av spenningen i boka er 

knyttet til om Johanne klarer å holde lillesøsteren 

unna Torjus. Alle tror at Johanne 

er interessert i Torjus, men vi som lesere 

vet jo den egentlige grunnen. 

Boka tar for seg et tungt og viktig tema, 

innpakket i en original fortelling. Det er 

en slags Metoo-historie, basert på en 

festvoldtekt som offeret for enhver pris 

ikke vil at noen skal vite om. Boka utforsker 

reaksjoner, følelser og ettervirkningene av 

et slikt overgrep, og hvordan mistenkeliggjøringen 

påvirker offerets sannhet. 

Forfatteren budskap er klart: den som 

opplever noe vondt, må dele opplevelsen. 

Skyld og skam blir mindre når man deler 

det med andre. 

Vi får vite at Johanne tidligere har intervjuet 

den sjarmerende gitaristen Torjus for 

studentavisa. Etterpå havner de hjemme 

hos henne, men det som starter som en 

26

Monika Steinholm 

Ikke la de døde 

komme hit 

Illustrert av Anneli Furmark 

Vigmostad og Bjørke 2022 


Litteraturen sitt unikum er at vi blir kjent med tenkesett som er framande 

for oss. Den øver opp empati. Eg meiner at skrekksjangeren er best til å 

dykke ned i karakterar som skiljer seg frå normalen. 

Ikke la de døde komme hit er slik. Hovudpersonen 

Cecilia er ein framand. Vi får ikkje 

vite stort om henne. Ho er i bil. På veg vekk 

frå noko. Landskapet er framandt. Fylt med 

uhygge. 

Dei einaste teikna til liv er former for død. 

Visna bukettar ved ein fjellvegg i ein brå 

sving. Eit reinkadaver ved ein rasteplass. 

Kråka som riv i kjøtrestane. Råte. Ho køyrer 

vidare. Mot kvelden svingar ho inn på ein 

skogsveg. Køyrer til endes, kor det ligg 

eit gamalt småbruk. Mobilen har ikkje 

dekning. 

Brått står det ein mann og ei dame på 

trappa. Begge med synlege kross-smykke. 

-Er du åleine? spør mannen. 

-Eg har køyrt feil, svarer Cecilia. 

Dama kjem ned. Rekker fram handa. 

-Eg heiter Tora. Dette er Erik. Vi har 

venta på deg. Bli med inn. 

Cecilia blir med inn i eit grenseland 

mellom røynd, draum og mareritt. 

Ikke la de døde komme hit, ein tittel med 

stor apell, viskar ut skiljet mellom døde og 

levande. Saman med Cecilia blir ein usikker 

på kven som er kva. Saman med Cecilia 

blir ein usikker på skiljet mellom vondt og 

godt, og mellom synd og frelse. 

Konservativ kristendom er eitt tema. Det 

tek reelt av med gamaltestamentlege 

ofringar. Eg digga den biten. Boka er ikkje 

kun dømmande til det kristne. Her er 

nyansar i alt. 

Men er for mykje uavklart? Tidsplana blir 

diffuse. Fortid og notid eksisterer innimellom 

side om side. Kva forhold har 

Cecilia til familien ho møter? Kvifor er ho ei 

dei venta på? Her er mykje stoff som kallar 

på gjentekne lesningar. Og det må seiast 

at språket til Steinholm ikkje alltid flyter 

like godt. 

Boka krever ein trent lesar, trass i at ho er 

relativt tynn. Eg meiner det ligg ei historie 

her som fortener eit større episk rammeverk. 

Men viss bøker helst skal vere tynne 

vil den gode historia slite. Ynskjer vi det? 

27

Therese Garshol Syvertsen 

Sting 



Hvordan tenke på det utenkelige? Hvordan leve med det som ikke er til å 

leve med? 

Dette er spørsmålene Emma må finne ut 

av når hun skrives ut fra sykehuset. For 

Emma er den eneste overlevende etter en 

familietragedie. Før var det henne, mamma 

og pappa i samme hus. Så ble det henne 

og mamma i huset, og pappa i egen leilighet. 

Nå er det bare Emma. 

Eller, heldigvis ikke bare Emma. Det er også 

mormor. Mormor som har sin egen sorg å 

bære på, men allikevel gjør det hun kan for 

barnebarnet. Det er Emmas psykolog, som 

Emma både synes er fin å ha, men som 

også er fryktelig innpåsliten. Det er også en 

nabogutt, som prøver å få Emma til å se at 

det fortsatt er en verden der ute som det 

er verdt å leve i. 

Men Emma vil holde både verden, hodet 

sitt og kroppen sin på en armlengdes avstand. 

Ikke minst vil hun holde sannheten 

på en armlengdes avstand. For når det 

bare er du som vet hva som skjedde, så må 

det da være lov å lage en versjon som du 

kan leve med? 

Som sin debut som ungdomsbokforfatter 

har Therese Garshol Syversen virkelig gått 

for noe av det tyngste man kan skrive om, 

og dette er ikke en lett bok å lese. Garshol 

Syversen har heldigvis et nøkternt språk 

om de mest grusomme ting, som gjør at 

hendelser og personer får skinne sterkt 

alene. Boka skifter mellom tilbakeblikk 

på Emmas liv fram til tragedien, og livet 

hennes nå. Dette grepet skaper en intens 

stemning, og tilbakeblikkene blir som tikkende 

bomber. 

Dette er ikke en bok for alle. Den kan 

være både dvelende og langsom, som en 

ulmebrann. Sting er en bok for dem som 

liker det alvorlige og psykologiske. Det er 

en bok for dem som liker at en bok er ærlig 

og troverdig. Dette er kanskje særlig en 

bok for de som selv har opplevd utenkelige 

ting, og de som trenger en bok som ikke 

skygger unna hvor jævlig det kan være å 

leve videre, men også det håpet som ligger 

der framme. 

Hvis Sting blir Therese Garshol Syversens 

første og siste ungdomsbok, vil det bli et 

stort tap for norsk ungdomslitteratur. 

28

Trude Tjensvold 

Raud Volvo 



Jenny oppholder seg mange timer i skogen, gjerne hver dag. I skogen passer 

hun inn, og der er hun ikke for stor og ikke for liten, slik hun føler seg alle 

andre steder. 

Jenny og bestevenninna, Ann-Sofi, er begge 

14 år og de går i samme klasse. Jenny har 

begynt å observere hvordan de utvikler seg 

i utakt. For mens Jenny er mer som et barn 

og interesserer seg for skogen og fugler, er 

Ann-Sofi på full fart inn i den rebelske ungdomstida. 

Ann-Sofi rykker fra sine jevnaldrende, 

som hun sier er sykt barnslige, 

og oppsøker eldre ungdommer. Hun har 

begynt å røyke og interesserer seg for hva 

hun skal ha på seg, og ikke minst har hun 

oppdaget de eldre gutta. Hun er spesielt 

opptatt av Mikke som akkurat har fått 

lappen og kjører rundt i en rød Volvo. 

Jenny ser opp til Ann-Sofi og ønsker å være 

mer som henne. Hun er nysgjerrig og har 

også lyst til å være mer voksen. Det er nærmest 

et innfall som gjør at hun plutselig 

en dag sitter i Mikkes Volvo. Han tar henne 

med på tur i bilen og hun tar noen dumme 

og uoverveide avgjørelser. Etter en stund 

stopper Mikke bilen, han leier henne ut i 

skogen. Der legger han henne ned på skogbunnen 

og kler av henne. Hun protesterer 

ikke. 

Trude Tjensvold er illustratør, bilde kunstner 

og forfatter og denne boka er en hybrid 

mellom tekst og bildebok og er utgitt i 

samarbeid med Leser søker bok. 

Raud Volvo er en lavmælt bok med 

naivistiske tegninger som kler historien 

godt. Teksten er lett og fin, bildene er virkningsfulle 

og illustrerer den sterke historien, 

og fargebruken er nedtonet og 

knapp. 

Etter å ha lest denne boka får jeg litt 

samme følelsen som jeg satt igjen med 

etter å ha lest Anna Fiskes illustrerte roman 

Elven. Den fikk hun Bragepris for i 2018, og 

jeg ble aldri helt sikker på hvilket publikum 

den var rettet mot. Når det kommer til Raud 

Volvo tror jeg det er et poeng at den er et 

godt utgangspunkt for å samtale om overgrep 

– for alle. 

29

Brynjulf Jung Tjønn 

Kvit, norsk mann 



Brynjulf Jung Tjønn ble hentet fra Sør-Korea til Norge for å bli odelsgutt og 

mjølkebonde, en rolle han ikke greier å oppfylle. 

Hvem er han da? Hvor kommer han fra, 

sånn egentlig? Det siste får han stadig 

spørsmål om. Da koronaen kommer til 

Norge får han også spørsmål om han har 

vært i Kina i det siste, og flere som krysser 

gata når de ser ham, sånn for sikkerhets 

skyld. For når du ikke er hvit, norsk mann, 

da må du stå til ansvar for alt som skjer i 

land hvor folk ligner på deg. Samtidig må 

du passe på å alltid være takknemlig for 

at du fikk lov til å komme til Norge, hvis 

du skulle finne på å si noe annet så får du 

raskt beskjed. 

Da er det ikke rart hvis du bærer på en 

drøm om å en dag våkne opp med blå 

øyne, blondt hår og hvit hud. Og en dag 

våkne opp som hvit, norsk mann. 

Alle disse erfaringene formidler Brynjulf 

Jung Tjønn på en enkel, men hardt slående 

måte i diktsamlinga Kvit, norsk mann. 

Boka er ikke gitt ut for ungdom, men jeg vil 

allikevel si at den passer særdeles godt for 

de unge. En grunn er den lett tilgjengelige 

formen diktene har. Her kommer erfaringer, 

følelser og drømmer rett fram og nakent 

ut. Nettopp den nedstrippede formen 

gjør at jeg opplever diktene som ekstra 

kraftfulle, og jeg måtte lese boka i mindre 

porsjoner. For det jeg leser om er til grine 

av, til å bli forbanna av! 

De sterke følelsene som fremkalles er den 

andre grunnen til at jeg mener denne diktsamlingen 

passer ekstra godt for ungdom. 

Både for ungdom som også er adopterte 

og som vil finne trøst i å kjenne seg igjen, 

og for de som ikke er adopterte, og som 

trenger innblikk i denne hverdagen. For å 

sitere NRKs anmeldelse, skrevet av Shana 

Fevang Mathai: «Kunst som dette er en 

snarvei inn mot økt forståelse, mer empati, 

og større respekt.» 

Mer enn ett dikt gir oss en historietime, 

samfunnsfagtime og norsktime på bare 

noen få linjer. Sjelden har det vel kommet 

en diktsamling som egner seg mer for 

diskusjon og refleksjon enn denne. 

30

Willow G. Wilson 

Nesten normal: 

Ms Marvel 1 

Illustrert av Adrian Alphona. Oversatt av Daniel Reinsfelt 

Outland 2022 


Er det en ting alle vet, så er det at superhelttegneserier er for gutter! 

Bortsett fra at det er ikke helt sant, er det 

vel? Det er i hvert fall ikke sant når det kommer 

til Ms Marvel, det har jeg fått se med 

helt egne øyne på biblioteket mitt! Der har 

jeg hatt jentegjenger hvor Ms Marvel går 

på rundgang, og jeg har hatt voksne damer 

med hijab som låner med seg hele serien i 

slengen! Hva er dette for en tegneserie som 

har en sånn appell? 

Nesten normal i Ms Marvel-serien introduserer 

oss for tenåringsjenta Kamala Khan 

fra New Jersey. Hun er en nerdete fangirl 

som elsker å skrive fanfiction om sitt store 

idol Captain Marvel. Hun er også muslim, 

og har foreldre fra Pakistan. Foreldre som 

sier at de stoler på henne, men ikke på alle 

andre, og derfor ikke vil la henne dra på fester. 

Festen blir en skuffelse, og som ikke det 

var nok: når hun er på vei hjem havner hun 

i en mystisk tåke, besvimer og begynner å 

se syner av sine superheltidoler. Da hun 

våkner opp igjen har hun fått superkrefter! 

Hun kan blant annet endre utseendet slik 

at hun ser nøyaktig ut som Captain Marvel. 

Ikke bare har hun fått evnen til å endre utseende 

sitt, hun kan også endre kroppen på 

enda mer dramatisk vis. Hun kan bli både 

kjempehøy og bitteliten, få kjempestore 

never og lange, raske bein. Med andre ord: 

livet til Kamala ble plutselig mye mer 

spennende, men også fryktelig mye mer 

komplisert! 

Ms Marvel har blitt en av de store salgssuksessene 

til Outland de siste årene. En 

del av forklaringen ligger i at den har fått 

de som ikke har kjøpt superhelttegneserier 

før til å flokke til, kanskje fordi de nå kunne 

se en karakter som lignet mer på dem selv. 

Den vil appellere spesielt til de som føler 

seg dratt mellom to verdener: det stedet de 

vokser opp, og det stedet foreldrene vokste 

opp. Den vil også passe godt for alle som 

liker en god superhelthistorie! For 

Ms Marvel har mye humor, en engasjerende 

historie, flotte tegninger og skikkelig 

klassiske slåsscener. 

31

Anne Wisløff 

Lik meg: første gang 



«-Nå kan du ligge, Sofie! Der kom det. Som om det eneste som teller med 

at Sofie fyller 16 år er at hun er over den seksuelle lavalderen. 

Hun har akkurat pakka opp gavene, og 

nesten alle sammen handler om sex. Hun 

har til og med fått en dildo. En svær, hudfarga 

dildo med blodårer og baller og et lite 

hull i tuppen. Jeg får frysninger av å se på 

den. ”Unnskyld meg, men er dette realistisk 

størrelse liksom? Sarah tar dildoen ut 

av hånda til Sofie og lukter på den. Det er 

stille noen sekunder før alle begynner å le.” 

(Sitat fra s. 6.) 

Sjette sesong av den populære NRKserien 

Lik meg kom tidligere i år, og jeg vet 

om mange som hadde gledet seg veldig 

til den skulle komme! Sjette sesong har 

også blitt roman, så her er det altså dobbel 

grunn til å feire. Nå har «Lik meg»-gjengen 

begynt i 10. klasse, og seksualundervisning 

står på timeplanen. Uheldigvis for læreren, 

kan vi vel si, som helt tydelig er ukomfortabel 

med å undervise i akkurat dette emnet. 

For det er mye elevene lurer på. Ikke at de 

rekker opp hånda for å spørre, men når de 

får muligheten til å skrive ned spørsmålene 

sine anonymt på en lapp, kommer de virkelige 

spørsmålene frem: «Har jeg for trangt 

hull?» «Er det farlig å onanere ca. 6 ganger 

hver dag?» «Er jeg avhengig av porno?» 

Og det som alle til slutt lurer på: hvem har 

skrevet hvilken lapp? 

I Første gang forteller Oda, Sofie, Stella 

og Leo i hvert sitt kapittel. Boka komplementerer 

serien på en ypperlig måte, synes 

jeg, og gir oss et enda bedre innblikk i tankene 

og følelsene til hovedpersonene. 

Historien er ærlig og humoristisk, og man 

blir glad i karakterene. 

Boka har også blitt anmeldt mange 

ganger på Uprisen, og det er spennende å 

høre hva ungdommen selv mener. Andreas 

fra Oslo sier at «Personlig er jeg en stor fan 

av oppbygningen til boken Lik meg, men jeg 

kan dessverre ikke gi denne boken et høyt 

terningkast for utseende.» Jenny fra Eide 

sier at boka «er veldig fengende og oppslukende, 

lett å leve seg inn i, og man kan godt 

kjenne seg igjen.» Vanessa fra Hvaler sier 

at «Jeg gir denne boken terningkast 5, fordi 

den var litt kjedelig i starten, men fikk mer 

og mer spenning.» Anna Bianca fra Høylandet 

sier at «jeg synes boka var kjempebra. 

Beste boka jeg har lest hittil i Uprisen.» 

Så kommer anmelderne til å nominere 

Lik meg til Uprisen 2022? Jeg krysser i iallfall 

fingrene. 

32

Molly Øxnevad 

Feminin gange 

Oktober 2022 

Presentert av Merehte Næss 

Dette er noe så sjeldent som en bok om trans-ungdom fra Norge, en helt 

eksklusiv fortelling om et tema som til nå ikke har fått en særlig stor plass i 

den norske litteraturen. 

Dette er en roman dedikert til kjønnsinkongruens 

– altså opplevelsen av en 

uoverensstemmelse mellom kjønnsidentitet 

og fødselskjønn. 

Dette er Molly Øxnevad sin andre bok. 

Debutromanen hennes En sånn rød 

amerikansk scooter ble gitt ut da hun 

hadde et guttenavn – så Molly er altså selv 

transkvinne, men dette er ikke en selvbiografi. 

Dette er aktivisme i romanform. 

Tor og Liam er på vei fra Stavanger til Oslo i 

en gammel varebil. Liam er trans, har skiftet 

navn og juridisk kjønn - og nå skal han 

til konsultasjon på Riksen for bekreftende 

behandling. Tor er med som støtte, for de 

pleide å være kjærester, men det er de ikke 

lenger. Allikevel vil Liam ha med seg Tor på 

reisen. Boka beskriver også vennskap og 

kjærlighetsrelasjoner, det synliggjør hvor 

viktig sosial og emosjonell støtte er i 

krisesituasjoner. Feminin gange er en bok 

på drøyt 100 sider, men det er nok av 

spenning i boka, og det hele bygger seg 

opp til det brutale møtet med legen på 

Riksen. 

Det er ubehagelig å lese om det krenkende 

«avhøret» Liam må gjennom under 

konsultasjonen. Spørsmål om yndlingsfargen 

er rosa eller blå, om han tegnet seg 

selv med kjoler da han var barn, og hvem 

han tenker på når han onanerer. Han blir 

møtt med en overfladisk tilnærming, som 

om ønsket hans om bekreftende behandling 

bare er noe han har «fått for seg». 

Dette er en viktig og sterk historie som 

passer unge lesere. Man får et unikt innblikk, 

og masse nyttig informasjon, men 

samtidig ingen egentlig oversikt eller forklaring. 

Det skaper et rom hvor leseren blir 

utfordret til å reflektere, og derfor er dette 

en bok som passer godt som utgangspunkt 

for diskusjoner. Boka kan både gi 

trøst og støtte til dem som står i liknende 

situasjoner, men like viktig vil boka kunne 

føre til at andre får empati og forståelse for 

dem som faktisk står i dette. 

33

NOTATER 

34

NOTATER 

35

Viken fylkesbibliotek 

Grønland 58 

3045 DRAMMEN 

www.vikenfylkesbibliotek.no

Nye ungdomsbøker fra Ungdomsbokgildet 2022

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?