MAY_UNIKUM_WEB
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
“Min sommer lukter av suksess,<br />
hva gjør din?”<br />
Avtroppende daglig leder<br />
fra Unikum ønsker<br />
alle herlige studenter<br />
en fantastisk sommer!<br />
Studentavisen for Agder GRATIS | Mai 2023<br />
ØSTSIA STENGER TIDLIG // KOSTHOLD OG EKSAMEN // 7 GRUNNER TIL Å IKKE STUDERE VED UIA
Hvorfor<br />
gråter jeg<br />
så mye?<br />
Er det viktig<br />
å ha sex i<br />
studietiden?<br />
Hvordan<br />
håndterer jeg<br />
sjalusi?<br />
Hvordan kan<br />
jeg få mer<br />
selvtillit?<br />
Still anonyme spørsmål til leger, rådgivere,<br />
psykologer, helsesykepleier og fysioterapeuter.<br />
UANSETT HVA DU LURER PÅ...<br />
Spør oss eller se hva andre spør om på sia.no/studenterspor<br />
STUDENTENES<br />
TRENINGSSENTER<br />
50%<br />
STUDENT<br />
RABATT<br />
Les mer om gjesttrening på spicheren.no
LEDER<br />
MAKT<br />
Makt, et begrep som kan<br />
bety så mangt i forskjellige<br />
kontekster, samt å være i et<br />
konstant ambivalent forhold som<br />
kontinuerlig redefineres. Hjemme<br />
her i husstanden er det konstant en<br />
maktkamp mellom meg og katten,<br />
hun har makt over min søvnsyklus,<br />
jeg har makt over matskålen<br />
hennes. Man er konstant eksponert<br />
for maktforhold, selv i små<br />
vennskap, og så fort en ubalanse<br />
oppstår fører det ofte til splid eller<br />
rett og slett brudd i vennskapet.<br />
Noen ganger finner man seg rett<br />
og slett ikke i å bli behandlet<br />
urettferdig eller som drit, og da er<br />
det bedre med brudd enn ytterligere<br />
frustrasjon, forbannelse og forakt.<br />
Vi er også eksponert for makt fra<br />
høyere plan, og hvor urettferdig den<br />
kan føles. Årets jordbruksoppgjør<br />
som var halvdelen av det kravet<br />
som ble forslått først kan ikke<br />
ha føltes ut som annet enn et<br />
opprivende nederlag, og de sitter<br />
i en tapende maktposisjon. Saken<br />
med politivold i Kongsberg samt<br />
de slettede bevisene derifra<br />
er enda et eksempel på mulig<br />
utnytting av makt og mange merker<br />
ubalansen, skalaen tipper i favør<br />
av maktmisbrukeren enn offeret.<br />
Men hvorfor aksepter vi det?<br />
Hvorfor nekter de fleste av oss å<br />
inngå i relasjoner hvor skalaen<br />
av makt favoriserer den andre,<br />
men godtar at andre maktforhold<br />
får lov å opptre i sine egne<br />
interesser uten motsvar fra oss?<br />
Og hvorfor er vi blinde til vårt<br />
eget bidrag til skalaen? Er det ikke<br />
bønder som produserer livsviktig<br />
mat for oss? Kan ikke folket<br />
samle seg og nærmest påtvinge<br />
avskjedigelse av embedsmenn<br />
som gjør grove brudd på<br />
regelverket de sverger å håndheve?<br />
Makt er en skummel kraft. En tår<br />
av den og man blir blind på sin<br />
egen hybris, blind til skalaen. Men<br />
den som er blind, står i fare for å<br />
tråkke feil, og jo mere man bygger<br />
seg selv opp, jo hardere faller man.<br />
Jeg har spilt Bioshock 2 i mange<br />
år, men ikke før i nyere tid har jeg<br />
virkelig lært meg å sette pris på et<br />
sitat fra antagonisten som samlet<br />
folket i spillet mot en felles fiende:<br />
«And yet…alone, each man is a<br />
priosner to bias. Drema, delusion, or<br />
the pain of a phantom limb – to one<br />
man, they are as real as rain. Reality<br />
is consensus…and the people are<br />
losing faith. Take a walk Andrew.<br />
It is raining in Rapture…and you<br />
have simply chosen not to notice.»<br />
INNHOLD<br />
4 8 grep for å overleve jobb-sommer<br />
6 Coop Prix Gimlevang er åpen igjen!<br />
7 Dikthjørnet<br />
8 Forever a foreigner?<br />
10 Kulturkalenderen for studenter<br />
14 Amerika, frihetens lystårn<br />
17 Book Review: Good Omens<br />
18 Universiteter uenige om Persona Non Grata<br />
19 Unikum is recruiting<br />
20 Hvordan praksis og UiA nesten<br />
drepte min lyst til å bli lærer<br />
24 Pit Stop<br />
26 Når min rustne kropp, går mot lesesal tungt…<br />
28 Short-story:The Most Beautiful Girl in the World<br />
31 Kjønnskvottering ødelegger for kvinner og menn<br />
33 Annotating books: what, why and how<br />
34 Østsia stenges halvannen<br />
måned tidligere enn vanlig<br />
37 Oppskrift: Tilslørte pikekyss<br />
38 Poduniverset<br />
40 Bokanmeldelse: Sauejakten av Haruki Murakami<br />
41 Q&A med fadderstyrene i Grimstad og Kristiansand<br />
42 7 Grunner hvorfor du IKKE bør studere på UiA<br />
Tobias Klausen<br />
redaktor@unikumnett.no<br />
4843 1050<br />
Redaksjon:<br />
ANSVARLIG REDAKTØR :<br />
Tobias Klausen<br />
FOTOGRAFER:<br />
Anjali Mariampillai, Embla Eskilt Hagelisletto, Ida Marie<br />
Bruun, Ingrid Nordvik Krossbakken, Vilde Hagen Svanberg<br />
UTGITT AV: Studentavisen Unikum, ved Universitetet i Agder<br />
POSTADRESSE: Serviceboks 422, 4604 Kristiansand S<br />
BESØKSADRESSE: Universitetsveien 24, 4630 Kristiansand S<br />
ORG.NR.: 984 544 677<br />
TELEFON: 911 45 962<br />
EPOST: redaktor@unikumnett.no<br />
NETTSIDE: unikumnett.no<br />
TWITTER: twitter.com/unikumnett<br />
FACEBOOK: facebook.com/studentavisenunikum<br />
INSTAGRAM: instagram.com/unikumnett<br />
Publisert Mai 2023<br />
Utgave nummer 05<br />
Unikum er studentavisen ved Universitetet i Agder og andre<br />
institusjoner tilknyttet Studentsamskipnaden i Agder. Avisen er<br />
politisk og religiøst uavhengig, og blir drevet på frivillig basis.<br />
Unikum følger Vær Varsom-plakaten og redaktørplakaten. Føler<br />
du deg urettferdig behandlet eller på noen måte uriktig fremstilt<br />
av Unikum, ber vi deg kontakte redaksjonen.<br />
REDAKTØRER:<br />
Nettredaktør<br />
Nyhetsredaktør<br />
Kulturredaktør<br />
Fotoredaktør<br />
Debattansvarlig<br />
GRAFISK ANSVARLIG:<br />
Natalia Bogdanova<br />
FORSIDE:<br />
Sandra Victoria Eriksson<br />
Anjali Mariampillai<br />
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Evgeniia Kadyrova<br />
Johan Pedersen Betsi<br />
JOURNALISTER/SKRIBENTER:<br />
Alexander Horpestad, Embla Eskilt Hagelisletto, Halvor<br />
Nyhus Hagen, Katrine Bryggeså Øydna, Kristin Raanes<br />
Vassdal, Ida Marie Bruun, Ingrid Nordvik Krossbakken,<br />
Johan Pedersen Betsi, Mattias Johannessen, Nikola<br />
Plavsic, Mahbod Javaheri, Stig Even Lillestøl, Tobias<br />
Klausen, Vilde Hagen Svanberg<br />
DESKEN:<br />
Alexander Horpestad, Anjali Mariampillai, Eskild Furøy, Halvor<br />
Nyhus Hagen, Janne Kathinka Fogen. Jasmine Ramos, Johan<br />
Pedersen Betsi, Mariana Rodrigues, Natalia Bogdanova, Odd<br />
Magne Vatne, Tobias Klausen, Victoria Smuk<br />
KORREKTUR:<br />
Ida Marie Bruun, Janne Kathinka Fogen, Kristin Raanes Vassdal,<br />
Martin Hoftun, Ricke-Karia Vikingstad, Sandra Victoria Eriksson,<br />
Silje Gullhav, Tobias Klausen, Vilde Hagen Svanberg<br />
DAGLIG LEDER:<br />
Halvor Nyhus Hagen<br />
TRYKKING:<br />
Bjorvand & Co<br />
OPPLAG:<br />
450<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 3
TIPS<br />
8 GREP FOR Å OVERLEVE<br />
JOBB-SOMMER<br />
Ida Marie Bruun<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: Freepik // freepik // rawpixel.com<br />
Alle jentene på masteren din skal på tur til Italia, lillebror skal på<br />
språkreise i England og eksen skal til Nord-Norge og gå toppturer<br />
med den nye kjæresten sin. Alle har planer utenom du, for du skal<br />
jobbe. Du er stuck hjemme, og har knapt 3 dager sammenhengende<br />
med fri i sommer. Og hva gjør du da, annet enn å scrolle på<br />
instagram i lunsjen og se på alt du går glipp av? Her kommer tips<br />
til noen ting du kan gjøre for å skape sommerstemning likevel, og<br />
glede deg over de små tingene!<br />
1. Reality check<br />
Man kan føle at sommerferien bør være et livsforvandlende og<br />
uforglemmelig eventyr. Det er hvert fall normalen i bøkene og<br />
filmene vi har vokst opp med. På instagram og tiktok ser det også<br />
ut som om alle andre har det nettopp slik. Men det er helt normalt<br />
at sommeren også består av flest hverdager. Noen steder i verden<br />
er det til og med normalt å aldri ha frihet, trygghet eller anledning<br />
til å nyte livet. Du er ikke alene, og det er helt ok og helt normalt å<br />
være stuck på ett sted en hel sommer.<br />
2. Bruk tid ute hver dag<br />
Okey, så får du ikke vært på Galdhøpiggen eller i London. Du må<br />
kanskje være inne i timevis på de fineste sommerdagene. Men du<br />
kan likevel utnytte solen der du kan. Kanskje du kan spise frokost<br />
på trappa, ta lunsjpausen ute, eller velge å gå eller sykle til jobb.<br />
3. Ta tilbake fritiden din<br />
Det å være student er slitsomt, fordi du ikke er ferdig når du går<br />
hjem fra forelesning. Det er alltid en eksamen å lese til. Og du vet den<br />
tingen du har utsatt fordi du måtte prioritere å studere? Den boka<br />
du har utsatt å lese, det kurset du har venta med, det prosjektet du<br />
aldri fullførte, den filmappa du skulle rydde i, familiemedlemmet<br />
du aldri ringer eller besøker. Nå er det på tide å gjøre det! Eller<br />
bare nyt at du slipper å ha noe hengende over deg når du har fri,<br />
og slapp av med god samvittighet. Du må faktisk ikke gjøre noe som<br />
helst. I de fleste jobber kan du legge igjen uniformen og ansvaret i<br />
døra på vei ut.<br />
4. Lag en sommer-spilleliste<br />
Bruk musikk til å ta del i opplevelsen av at det er sommer. Lag en<br />
spilleliste med sommerlåter som gir deg skikkelig god-følelse. Eller<br />
hva med en liste med sommerlige bøker eller feel good-filmer som<br />
du kan kose deg med?<br />
5. Putt bær og frukt i vannet ditt<br />
Dette høres kanskje litt banalt ut, men det vi spiser og drikker<br />
betyr mye for hvordan vi føler oss. Bare det å putte bringebær og<br />
sitron i drikkeflaska, eller å pakke med vannmelon og jordbær i<br />
nistematen, kan gi deg en skikkelig frisk sommerfølelse! Hvis ikke<br />
dette er helt din greie, så kanskje du får den samme følelsen av<br />
å investere i noen nye sommerklær, skifte bakgrunn på mobilen,<br />
eller plante blomster på balkongen eller i kjøkkenvinduet. Hvilke<br />
hverdagslige ting kan du gjøre litt mer sommerlige?<br />
6. Ta en staycation<br />
Hva med å låne ei hytte eller ta inn på et hotellrom der du er, bare<br />
for en natt eller to? Man trenger ikke alltid å reise så langt. Det<br />
er uansett deilig å få noen andre impulser, spise middag uten å<br />
ta oppvasken og å våkne på et nytt sted. Ta med deg ei venninne,<br />
kjæresten din eller nyt det helt aleine. Alternativt kan man ta med<br />
seg en gjeng og spise hotellfrokost, uten overnatting. De fleste<br />
hoteller tilbyr en plass ved frokostbordet mot betaling. Ingenting<br />
gir meg mer feriefølelse!<br />
7. Lek turist i egen by<br />
Når man er på ferie i en fremmed by, rekker man ofte over<br />
mye. Man rekker kanskje innom både stranden, et museum, en<br />
restaurant og en handlegate på samme dag. Det betyr at du egentlig<br />
bare trenger noen timer til rådighet for å oppleve noe gøy der du<br />
bor! Hvilke ting ville du ha utforsket om du kom hit som turist?<br />
Se etter museer og gallerier, spesielle butikker, besøksgårder,<br />
botaniske hager og parker, restauranter og cafeer, aktiviteter,<br />
badeplasser, kajakkutleie, spesielle bygninger, guidede turer og<br />
turistattraksjoner. Sjekk ut.no for gåturer og naturopplevelser. Du<br />
kan også se på stedstagger på instagram for å se hva andre har<br />
gjort på stedet der du er. Hvis det er i Kristiansand du er strandet i<br />
sommer, kryr det av ting å finne på!<br />
8. Planlegg moro<br />
Hvis du ikke har så mange fridager, og du vil ha det gøy – planlegg!<br />
Lag en liste over ting du ønsker å gjøre i sommer. Sjekk kalenderen<br />
din, og pass på å utnytte fridagene du har til å sjekke av ting på lista.<br />
Tenk over det praktiske, som at klesvasken er tatt og at du har lagt<br />
deg tidlig nok dagene før. Forbered deg, slik at du har overskudd<br />
til å ha det gøy og bruke tiden sånn som du ønsker når du har fri.<br />
4
Unikums tips til sommeraktiviteter<br />
Piknik i parken eller ved sjøen<br />
Roadtrip til nabokommunen<br />
Brettspillkveld<br />
Grille hjemme eller på engangsgrill<br />
Plante blomster eller grønnsaker<br />
Dra på Randesund lysstøperi<br />
Gå turer i nærområdet<br />
Organiser, puss opp eller rydd hjemme<br />
Sitte ute på cafe<br />
Lær å lage blomsterkrans<br />
Inviter på kveldsmat eller boller<br />
Gå tur i Ravnedalen<br />
Reise i svømmehallen eller på kino<br />
Fisketur<br />
Gjør Yoga eller tren utendørs<br />
Send brevpost til noen<br />
som bor langt unna<br />
Dra på stranda<br />
Følg med på facebook-siden<br />
«hva skjer i Kristiansand»<br />
Spille fotball eller volleyball<br />
Bak jordbærkake<br />
Ri på hest<br />
Begynn å lære et nytt språk<br />
eller et instrument<br />
Filmkveld med popkorn<br />
Plukk bær<br />
Sov i telt<br />
Gå på konsert<br />
Dyreparken<br />
Prøv å snorkle<br />
Book en massasje<br />
Ta en is<br />
Lag bål på stranda<br />
Inviter venner til midtsommar-feiring<br />
Gå barbeint<br />
Klatrepark<br />
Temafester<br />
Geocaching<br />
Spill kubb eller croquet<br />
Harryhandel i Sverige<br />
Heng opp lyslenker ute<br />
Garasjesalg eller loppemarked<br />
Ta danskebåten<br />
Lag hjemmelaget iste eller limonade<br />
Lag en oase på balkongen, trappa<br />
eller inne ved et vindu<br />
Ha vannkrig, eller lag ditt<br />
eget basseng i hagen<br />
Spis et måltid ute<br />
Bruk en hel dag i senga<br />
Se på skyene<br />
Lån bøker på biblioteket<br />
Prøv en skjerm-fri dag<br />
Vask bilen<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 5
NYHET<br />
Coop Prix Gimlevang<br />
er åpen igjen!<br />
Vilde Hagen Svanberg<br />
Skribent<br />
Foto: Unikum // Vilde Hagen Svanberg<br />
Illustrasjon: Freepik // pch.vector; Adobestock // alex_bond<br />
Coop Prix på baksiden av universitetet i Kristiansand har vært<br />
stengt siden januar 2022 på grunn av en brann i leilighetene i<br />
andre etasje. Åpningen har blitt forskjøvet opptil flere ganger, men<br />
torsdag 27. april kl. 10:00 presis var endelig dagen her – gjenåpning!<br />
Mange hadde møtt opp for å få med seg begivenheten. Naboer,<br />
studenter, stamkunder og nåværende og tidligere ansatte ventet<br />
spent i formiddagssola på at båndet skulle klippes og rundturen<br />
i nyoppussede lokaler kunne begynne. Før snoren ble klippet<br />
fikk vi noen velvalgte ord fra Kay Arne Rakstang Nedrejord,<br />
regiondirektør for Coop Sørvest, og butikksjef Alexander Hjort. Det<br />
er tydelig at nærbutikken har vært savnet, og de gleder seg til å<br />
åpne for kunder igjen. Vi har til og med hørt rykter om at dette<br />
er den mest innbringende Coop-butikken per kvadratmeter i hele<br />
Norge!<br />
- Det er helt nydelig! Da slipper jeg å handle på Joker hele tiden,<br />
der er det så dyrt. Post i butikk er også tilbake, det er deilig å slippe<br />
å reise langt for å hente den. Jeg tror det er veldig fint for både<br />
nærmiljø og studenter at Prixen har åpnet igjen, for de er blant<br />
annet så flinke på kampanjer, f.eks. er de gode på tilbudsvarer som<br />
går ut på dato og 3 for 2 på bakevarer, sier hun.<br />
Innvendig ventet det både kake og kaffe for de fremmøtte, samt en<br />
liten omvisning for de som hadde lyst. Det viser seg at nesten alle<br />
varene står tilnærmet helt på samme sted som før brannen, så det<br />
skulle ikke være noe problem å finne frem.<br />
Unikum ønsker Prixen velkommen tilbake!
Dikt hjørne<br />
POEM<br />
Visions of Gideon<br />
Anjali Mariampillai<br />
Web Editor<br />
Illustrasjon: AdobeStock // BrAt82<br />
i wish i could say that i had loved you for the last time. but i cannot<br />
for certain do that and have faith in myself that i will make it out<br />
alive. it plays like a film in my head, not even sure that it happened.<br />
that you happened.<br />
is it a video<br />
is it a video<br />
my delusions are blurring my eyes, tears filling them like a thick fog<br />
every time i think of you. i recall the memories like writing something<br />
down and erasing it a hundred times, still feeling the imprint, the<br />
indentation of pencil to fragile parchment.<br />
do i remember you and your arms embracing me or do i remember<br />
fire, mistaking it for soft warmth?<br />
visions of Gideon<br />
visions of Gideon<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 7
OPINION<br />
Forever a<br />
Nikola Plavsic<br />
Writer<br />
Photo: freepik // rawpixel.com<br />
Have you ever thought about whether you are ever going to become<br />
an equal part of a Norwegian society? Are you ever going to sound<br />
native when speaking the Norwegian language and wearing the<br />
traditional clothing during the 17th of May celebrations, confident<br />
that you will understand everything that people mumble to you<br />
in their drunken voices, not having to apologize that you do not<br />
understand their dialects or that you are still learning the language.<br />
These largely unnecessary worries do become an obsession to<br />
some expats after some time living in Norway. The pressures<br />
of the smaller communities that are put onto the newly arrived<br />
immigrants can be truly overwhelming.<br />
What are international students whispering<br />
about behind the closed doors?<br />
Many of us, who moved here as foreign students, have been facing<br />
a rational fear of not being accepted, not being included, feeling<br />
alienated, alone, helpless and underprivileged compared to most<br />
of our peers at university. But who are we to talk about not being<br />
privileged when we are receiving a high-quality education, free of<br />
charge, affordable student housing, free language course, access to<br />
many welfare services by the state and a complete freedom to be<br />
who we truly are in Norway. But is this enough? How hard it is to<br />
live with a bipolar-like attitudes that daily shift from a complete<br />
happiness to helplessness and fears, that only newly arrived<br />
international students may feel?<br />
The alienation that one might feel after moving to Norway as an<br />
international student (most often full degree seeking students, that<br />
will stay here for several years) is something that is rarely talked<br />
about outside of the social circles of the international students. The<br />
shame of asking for help when needed and the embarrassment of<br />
not speaking the language can cause many troubles getting used<br />
to the life in such a small, conservative city such as Kristiansand.<br />
The overall good image of Norway, as an international hub and<br />
one of the most popular options for international students due to<br />
its universal free higher education (up until 2023, sadly this has<br />
changed dramatically overnight, as you can read about in our last<br />
issue), has been a constant for decades. The recent drastic changes<br />
and shifts to the right, more nationalistic side of the politics are<br />
already quickly affecting the international community in Norway,<br />
especially students at the universities. The richest country in the<br />
world, proud of its welfare models and socialist views is going to<br />
make studying in this country a luxury, if you are from the Global<br />
South (read – less fortunate countries). Since the new law about<br />
tuition fees will not affect prosperous EU countries, it will make<br />
an enormous change in demographics of foreign<br />
students in Norway.<br />
But many students have benefited by the<br />
generosity of the Norwegian state. The gratitude<br />
must never be outshined by the dissatisfactions<br />
and disappointments. The privilege to everyone<br />
that breathes in Norway is there, without a<br />
doubt. But does that automatically exclude the<br />
desire to change for the better and listen to the<br />
international students’ struggles?<br />
UiA is a very welcoming, safe space for foreign<br />
students that is really trying hard to accommodate<br />
the needs of everyone, regardless of their<br />
nationality and the power of their passports.<br />
International students can always turn to their<br />
study advisors who can always reach out to help<br />
in any way they can. But as we all know, the life<br />
of a student is not only situated in the university<br />
micro-world setting, but equally spent outside of<br />
the campus as well, where the local community<br />
can be less accepting and not understanding of<br />
the difficulties of being an expat.<br />
Knock, knock, may I<br />
work in here?<br />
What has been mostly discussed<br />
in the international circles in<br />
Kristiansand is without a doubt,<br />
most prominently, difficulty<br />
of finding any kind of job.<br />
Having access to legally<br />
work up to 20 hours a<br />
week but not more<br />
than that, not<br />
speaking the<br />
Norwegian<br />
language,<br />
not having<br />
8
foreigner?<br />
particularly lot of experience working<br />
since most students are in their 20s and<br />
on top of that, just being a foreigner,<br />
is still an issue in 2023, or so it seems<br />
to those who hopelessly try to get a job<br />
that will make the ends meet. One very<br />
important thing that many Norwegian<br />
students forget about, is the fact that<br />
foreign students almost never have a<br />
right to access help from Lånekassen,<br />
therefore completely relying on one’s<br />
own work. Can a part time job, with<br />
a minimum wage cover most of our<br />
costs? Yes, absolutely. Norway has a<br />
great minimum wage in most industries,<br />
so the money truly should never be a<br />
great problem here. Finding a job is a<br />
gargantuan struggle, especially in a small<br />
city like Kristiansand. There have been<br />
many instances where the students were<br />
sent away immediately because they did<br />
not speak the Norwegian language. Shall<br />
we consider this a discrimination based<br />
on nationality or simply a capitalistic<br />
mindset that does not care about worker’s<br />
skills and personality, but rather about<br />
the most efficient way to benefit<br />
from a worker that is able to<br />
fully understand and speak<br />
Norwegian. Why would a<br />
local clothing store employ<br />
a foreigner when they<br />
could employ a local<br />
Norwegian? How do<br />
we even approach<br />
issues like<br />
this? We can<br />
suppose<br />
t h a t<br />
these<br />
questions are in the hands of the politicians that are sitting in the<br />
parliament, but at the end of the day, it is the average citizens who<br />
are business owners and often have a power to decide about the<br />
students’ future in the Norwegian job market.<br />
Forever alone?<br />
That leads us to the question of networking in Kristiansand. How<br />
difficult it really is to create a social circle that includes not only<br />
other internationals, but also local Norwegians as well? It has<br />
proved to be quite a challenge, considering it is already difficult<br />
for other Norwegians that moved from other parts of Norway to<br />
Kristiansand, to establish a network of friends and acquaintances.<br />
The small city mentality is going strong here without a doubt, why<br />
would Kristiansand be any different than any other small town in<br />
any country? Another fact that we just have to calmly accept and<br />
learn that there are pros and cons of living in a small city and we<br />
simply cannot have everything. Luckily, most of the Norwegian<br />
youth speaks English fluently, so it is very easy to communicate<br />
with everyone on a daily basis, but mostly within the university<br />
limits. It is quite a task being allowed into the already established<br />
social circles that many locals have for their entire lives. To put it<br />
simply – it is very difficult. But it is not impossible. There must be a<br />
full understanding of the generally shy nature of Norwegians and<br />
patience and subtle approach might also help. Those that travelled<br />
extensively and lived abroad before, will know that this is not a<br />
case specific to Norway, but it might be more challenging over here,<br />
especially in smaller communities. Once the trust of Norwegians is<br />
gained, the friendships that can be created can last a long time!<br />
The gratitude<br />
As I am writing this article, the word ‘gratitude’ constantly<br />
keeps spinning in my head. Staying levelheaded and grateful for<br />
everything that we have gotten here, but at the same time, how can<br />
we thrive as humans if we do not constantly evaluate the social<br />
state of the place we are in? Is Norway immune to the critique from<br />
anyone that never even lived in Norway before until recently, have<br />
not participated in building of this society and don’t even speak<br />
the language and understand the cultural customs of Norway?<br />
We can see that Norway is not immune to a constructive criticism<br />
and is an open shooting range, where everyone can express their<br />
dissatisfaction and thoughts freely, knowing that someone WILL<br />
listen. That is exactly the beauty of this society, and the reason why<br />
Norway is what it is today and why many of us students from faraway<br />
are here.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 9
KULTUR<br />
Kultur trenger ikke<br />
å koste skjorta!<br />
Kristin Raanes Vassdal<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: AdobeStock // Katsiaryna<br />
Kjære alle kulturelskere, kjære alle lesere av kulturkalenderen. Denne måneden blir min siste spalte i Unikum<br />
før jeg til høsten begynner å jobbe som lærer. Min tid i Kristiansand, og i Unikum, har vært kort, men jeg har<br />
virkelig kost meg maksimalt. Det er gøyere enn man skulle tro å se sine ord, og sitt eget navn, på trykk. Jeg<br />
håper at jeg har åpnet øynene deres til hvor mye kulturelt som skjer i byen og fått minst en av dere til å gå<br />
på et kulturarrangement. Jeg ønsker dere alle lykke til med eksamen, og god sommer! Takk for meg
Kulturkalenderen for studenter<br />
18.05 - 23.07<br />
Hva: Hvor er min venns hus?<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 30. mai. 2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Sort katt, hvit katt// Balkanfest m.<br />
DJ. Dobranotch<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Onsdag 31. mai. 2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: Broken flowers<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Torsdag 1. jun. 2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
Hva: The short films of David Lynch<br />
Hvor: Cinemateket<br />
Når: Tirsdag 6. jun. 2023, kl. 18:00<br />
Pris: 70<br />
MUSIKK<br />
Hva: Sølvstrupene 10 + 1 år<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 23 mai<br />
Pris: 100<br />
Hva: Norsk på norsk<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 25. mai<br />
Pris: 150<br />
Hva: AADAL [neo jazz]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Fredag 26. mai kl.21:00<br />
Pris: 165<br />
Hva: Dangerface [punk-rock]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 27. mai kl.21:00<br />
Pris: 170<br />
Hva: Vinnere av Ung Klassisk + Ung<br />
Komposisjon<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 1.juni kl.18:00<br />
Pris: 150<br />
Hva: Nils Horn [Göteborg Indie],<br />
Kelterson [pop/rock], Mono-Gram<br />
[rockelektro]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Fredag 2.juni kl.20:00<br />
Pris: Pris enda ikke annonsert<br />
Hva: Klubb Kosmos<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 10. juni kl.21:00<br />
Pris: Pris og mer info på Facebook<br />
Photo: Teateret.no<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 11
Hva: Weird Omen [60‘s garage]<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Fredag 16. juni kl.21:00<br />
Pris: Pris enda ikke annonsert<br />
Hva: Sommerkonsert med Kristiansand<br />
janitsjar<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 16.juni<br />
Pris: 100<br />
Hva: Redemption Goth Club med DJ<br />
Halfface<br />
Hvor: Vaktbua<br />
Når: Lørdag 24. juni kl.21:00<br />
Pris: Pris enda ikke annonsert<br />
Hva: Spis grønt, sunt og billig!<br />
Hvor: Teateret<br />
Når: 7. juni 18:00-20:00<br />
Pris: 200 (inkluderer foredrag,<br />
oppskriftshefte, planter, og middag)<br />
Hva: Gatemarked 2023 med<br />
Gatemagasinet MOT<br />
Hvor: Øvre torv (Kristiansand)<br />
Når: Lørdag 10.juni kl.12:00<br />
Pris: Gratis<br />
FOREDRAG<br />
Hva: Litteratursalong med Bruno<br />
Jovanovic<br />
Hvor: Kilden<br />
Når: 9.juni kl.20<br />
Pris: 200 (inkluderer middag)<br />
Hva: Omvisning i klosterhagen<br />
Hvor: Naturmuseum og botanisk hage,<br />
Universitetet i Agder<br />
Når: Torsdag 15.juni kl.18:00–19:00<br />
Pris: Gratis, men krever påmelding. Se<br />
mer info på Facebook<br />
Månedens anbefalinger:<br />
Denne perioden anbefaler jeg både «Finissage og<br />
kataloglansering» (25 mai), og sommerutstillingen<br />
på Odderøya (3-4 juni), for den kunstinteresserte.<br />
Kanondagen på Kristiansand kanonmuseum<br />
(4.juni) for den krigsinteresserte. Samt<br />
standupshowet “The End Of The Rainbow” (2.<br />
juni) for de som liker en god latter.<br />
ANNET<br />
Hva: Den Internasjonale kulturfestivalen<br />
Hvor: Torvet<br />
Når: Lørdag 3.juni kl.11:00–18:00<br />
Pris: Gratis<br />
Hva: Den store kanondagen<br />
Det blir både musikkspilling av Tveit<br />
Union, kanonkjøring og foredrag ved<br />
Endre Wrånes.<br />
Hvor: Kristiansand kanonmuseum<br />
Når: Søndag 4.juni kl. 11:00–17:00<br />
Pris: 55<br />
Sommertips:<br />
Er du blakk, men gira på konsert? Jobb frivillig på<br />
festivaler og få gratis inngang! Kristiansand har en<br />
rekke festivaler som frister med gratis inngang om man<br />
jobber frivillig. På de fleste er det mulig å være frivillig<br />
både før, under og etter festivalen, med mange ulike<br />
arbeidsoppgaver. De tre festivalene er: Palmesus 30 juni<br />
til 1.juli, Måkeskrik 7- 8 juli, og Ravnedalen live 12.-15.<br />
juli. Festivalene er en glimrende mulighet til å både få<br />
nye venner, oppleve festivalen på innsiden, og ikke minst<br />
sikre seg gratis inngang! Trykk deg inn på hver enkelt<br />
festival for mer informasjon.<br />
12
KRISTIANSAND–HIRTSHALS<br />
TA EN DAGSTUR<br />
MED SUPERSPEED<br />
COLOR CLUB<br />
FRA<br />
50,– *<br />
PER PERSON<br />
KRS-SH23-19<br />
SJEKK VÅRE FRISTENDE TILBUD I DELI SHOP. HER KAN DU GJØRE KUPP!<br />
ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER ALLTID LAVE PRISER<br />
KUN<br />
299 90<br />
PR KG<br />
KUN<br />
149 90<br />
2 KG<br />
KUN<br />
79 90<br />
PR KG<br />
Indrefilet av storfe<br />
900–1 200 g, frys<br />
SuperOnsdag - pris 269 90<br />
Kyllingbryst<br />
2 kg, frys<br />
SuperOnsdag - pris 139 90<br />
Indrefilet av svin<br />
400–500 g, frys<br />
SuperOnsdag - pris 69 90<br />
ALLTID LAVE PRISER<br />
ALLTID LAVE PRISER<br />
KUN<br />
79 90<br />
PR PK<br />
KUN<br />
64 90<br />
PR PK<br />
FRA<br />
249,-<br />
Bacon<br />
900 g, kjøl<br />
SuperOnsdag - pris 74 90<br />
Spareribs<br />
500 g, kjøl<br />
SuperOnsdag - pris 54 90<br />
Buffet med drikke<br />
Prisen gjelder på SuperOnsdag<br />
NB! Color Club-medlemmer får 10 % på en mengde varer om bord<br />
Les mer og bli medlem på colorline.no/colorclub<br />
colorline.no | 22 94 42 00<br />
Ved bestilling på terminal tilkommer 70,–<br />
Ved bestilling på terminal og telefon tilkommer servicehonorar<br />
APRIL MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 45 13<br />
*Ikke-medlem fra 99,–. Tur/retur samme dag. Ta med bil fra 190,–. Bestilles tidligst 14 dager før avreise.
DEBAT T<br />
Amerika,<br />
frihetens lystårn<br />
Gjesteskribent Mahbod Javaheri<br />
Illustrasjon: Freepik // vectorpouch // freepik<br />
Photo: freepik // vwalakte<br />
Kjære leser, jeg vil anta vi alle er svært godt kjent med historiene<br />
om det frie og demokratiske USA. Hvordan de mot alle odds seiret<br />
med hjelp av demokratiske krefter mot det autoritære britiske<br />
imperiumet. Og derved frigjorde i starten et dusin stater, som<br />
endte opp med å sette et ledende eksempel på håp og drømmer i<br />
den frie verden.<br />
Slik er det ihvertfall blitt presentert for mennesker over hele<br />
verden. Jeg ønsker å argumentere for det stikk motsatte i denne<br />
teksten, og gjøre leserne bevisst på en del fakta angående det<br />
‘’frie og demokratiske’’ USA som forhåpentligvis vil bringe en<br />
del nyanser, i en debatt som ofte er kjennetegnet av en simpel<br />
og svært overfladisk forståelse av USA. Med andre ord den<br />
forståelsen som er kjent som den generelle og bredt aksepterte<br />
forståelsen av USA i det såkalte demokratiske vesten.<br />
USA har siden sin opprinnelse vært et autoritært diktatur for de<br />
færreste, for å gi dette poenget litt dybde, drar vi tilbake til 1776.<br />
Etter en hardt kjempet kamp mot de britiske kolonimaktene,<br />
kom en liten vennegjeng av eliter i parykk til å skrive under en<br />
grunnlov for dette nye imperiet som de grunnla. Dette er kjent som<br />
et av historiens mest heroiske øyeblikk, der gode og barmhjertige<br />
europeiske menn med hvite parykker, grunnla det som skulle bli<br />
frihetens lystårn. dette er etter min mening den mest utopiske<br />
fantasien som har eksistert i mennesket til nå i historien.<br />
Grunnloven til de Forente stater ble stiftet av en ekstremt liten og<br />
begrenset gjeng svært rike slaveeiere, som ikke ønsket noe særlig<br />
mer enn endelig å få muligheten til å gjøre mye verre og mer<br />
brutale handlinger enn det de tidligere fikk lov til å gjøre av det<br />
britiske monarkiet. Tro det eller ei, men de får faktisk det (også<br />
ondskapsfulle) britiske monarkiet til å se ut som engler.<br />
Pga. printefeil ved forrige publikasjon så blir<br />
denne artikkelen publisert på nytt.<br />
To svært sentrale eksempler jeg vil minne dere om her, er blant<br />
annet å oppnå et grønt lys og sikre friheten til såkalte ‘’settlers’’<br />
til å bosette seg ulovlig på indianernes land gradvis, helt til<br />
vestkysten av Amerika, hvor de sendte flere og flere folk. Og<br />
voldelig fjernet indianerne fra landene sine.<br />
Og for ikke å glemme større økonomisk frihet til å bringe og eie<br />
slaver for de rikeste i Amerika, uten noen som helst form for<br />
britiske restriksjoner eller skatter. Ubegrenset frihet for hvite,<br />
rike menn, men ubegrenset tyranni og autoritet blir samtidig<br />
utført blir mot de svakeste i samfunnet.<br />
Konstitusjonen (Grunnloven) deres har gjort dette svært tydelig for<br />
oss. Den er preget av en ideologi som da var populær blant eliten:<br />
med navn klassisk liberalisme, som ble tolket og implementert på<br />
en måte som garanterte uendelig frihet til å utføre de mest brutale<br />
handlinger for de rikeste land-og industrieierne. Samtidig som<br />
den garanterte spikeren i kisten for alle andre mennesker som<br />
ble nødt til å kaste bort hele sin kropp og eksistens til å slave for<br />
profitten til de få på toppen. I grunnloven betydde også ‘’frihet’’<br />
nemlig friheten til å etnisk rense hundrevis av forskjellige<br />
folkeslag, med svært rike og varierte kulturer, og deres nasjoner<br />
fra kartet. Bygget opp av tre århundrer med slaveri mot en rekke<br />
ulike afrikanske folk, som førte til døden til enda flere, ukjente<br />
titalls millioner.<br />
For et land som konstant propagandiserer om hvor mye de<br />
elsker demokratiet, har de svært patetisk med demokrati på egen<br />
hjemmebane, hvis man ser nærmere på det. For hvor virkelig<br />
demokratisk er de forente stater?<br />
De har et komplett fravær av økonomisk demokrati for å nevne<br />
det første, med arbeidere i USA som praktisk talt har absolutt null<br />
14
ettighet til å fritt ytre kritikk, eller nærmest noen meninger, på<br />
sine egne arbeidsplasser hvor de skal tilbringe 1/3 av livene sine.<br />
Hvordan har det seg slik at folket som produserer produktene,<br />
tjenestene og gjør alle nødvendige handlinger for å styre landet,<br />
har absolutt null kontroll over hvordan noe blir gjort? Økonomien<br />
deres har økt i produktivitet, med alle de teknologiske fremskritt<br />
som har effektivisert arbeidet, nå produserer vi mye mer på mye<br />
mindre energi enn for 30 år siden. Men all profitten av dette<br />
går tilbake til private oligarker sine hender, som deretter delvis<br />
finansiererpolitikere og andre apparater.<br />
Selv om vi glemmer alle disse økonomiske ufrihetene,<br />
er likevel ikke selve det ‘’demokratiske’’ systemet<br />
deres noe å skryte av heller. For eksempel,<br />
i mange lokale valg er det ofte kun ett valg du kan gjøre på<br />
stemmeseddelen. Det samme gjelder i praksis også i valget av<br />
president, som man er så heldig å ha hvert fjerde år, med den<br />
gylne muligheten til å velge mellom det ene høyrekstreme partiet,<br />
eller det andre høyreekstreme partiet. Dette har totalt blottet det<br />
amerikanske folket for tillit til systemet, og har ført til at dersom<br />
‘’har ikke stemt’’ var en kandidat, så ville den kandidaten ha<br />
vunnet alle presidentvalg de siste 50 årene. Det er ikke så rart at<br />
vanlige folk blir oppgitt. Ettersom de rikeste milliardærene kan<br />
finansiere, og derfor selv får velge hvilke kandidater de vil skal<br />
dukke opp på stemmeseddelen. Dermed oppnår de full kontroll<br />
over systemet, og forsikrer seg om at hvem som enn vinner, så<br />
vinner plutokratene* også.<br />
(Plutokrat er en milliardær som har nok makt til å kjøpe og<br />
påvirke politikken*)<br />
I USA er politikken drevet av kampanjedonasjoner og<br />
lobbyvirksomhet, det er derfor ikke så rart at alle som stiller opp<br />
til presidentvalg også tilfeldigvis er en svært rik multimillionær.<br />
Omtrent alle de ulike grenene av den amerikanske staten er fylt<br />
til randen med ekstremt rike mennesker, mens majoriteten av<br />
befolkningen såvidt har skrapt sammen en inntekt høyere enn<br />
50.000 dollar årlig per husholdning. (Cirka 535 000 NOK idag, med<br />
11 kroner per dollar.) Et fantastisk eksempel på et demokrati,<br />
ikkesant?<br />
Hva med frihet da? Vi har jo blitt fortalt hele vårt liv av mange<br />
kilder at det landet er fylt til randen med frihet. Men hvorfor<br />
har det seg slik at dette store, frie landet har den størreste<br />
befolkningen av fengselsinnsatte i hele verden? Ikke bare har<br />
USA det største antall fengselsinnsatte i verden totalt, men også<br />
det høyeste antallet per 100.000 mennesker.<br />
For å settedette i perspektiv, har Kina, med en befolkning på 1.8<br />
milliarder, cirka 1,6 millioner innsatte i fengsel. USA derimot,<br />
med kun 350 millioner, har en fengslet befolkning på 2.3 millioner<br />
mennesker, så med ¼ av Kina sin befolkning kan det flotte frie<br />
Amerika skryte på seg nesten en million flere fengselsinnsatte.<br />
Etter min mening så er dette litt av en måloppnåelse!<br />
Dette tallet overser forresten totalt alle de barna som er holdt i<br />
ulike konsentrasjonsleirer.<br />
Det er ikke rart, i et land som gir skyhøye straffer til fattige og<br />
minoritetsgrupper, for dersom de ikke sikrer en sterk populasjon<br />
i fengslene, så får den staten kuttet pengeoverføringer fra<br />
selskap som eier private fengsel, som betaler statene og sender<br />
bestillinger, på å sende flere f.eks svarte og latinamerikanske<br />
fanger til fengslene deres. Slike selskap finansierer blant annet<br />
også en del politikere med millioner av penger årlig.<br />
Det er godt kjent at svarte amerikanere er dømt til mye strengere<br />
straffer for å røyke marijuana, selv om marijuanabruk er ganske<br />
likt mellom svarte og hvite folk. Det er ikke så rart for et land som<br />
under slaveritiden tvang hver svart person til å gjøre omtrent<br />
3-4 forskjellige jobber hver, men med en gang slaveri ble stoppet<br />
var det plutselig ingen jobber å gi til svarte folk. Er ikke det litt<br />
mistenkelig?<br />
På en annen side, så føler jeg at jeg har vært veldig urettferdig<br />
mot Amerika i denne teksten, jeg ser ikke bort ifra at USA bryr seg<br />
veldig mye om minoriteters rettigheter likevel! Og det er nettopp<br />
rettigheten fascistene har til å drepe minoriteter. Og retten<br />
APRIL MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 54 15
kapitalistklassen har til å utnytte menneskene, selvfølgelig.<br />
USA støttet entusiastisk diktaturet til Pinochet i Chile, som<br />
oppstod etter det ulovlige kuppet mot Chile sin demokratisk<br />
valgte president Salvador Allende. Kissinger sa som kjent at‘’Chile<br />
sin framtid er altfor viktig for Chilenerene å bestemme.’’ Derfor<br />
hadde USA med sine gode, demokratiske verdier enerett til å lande<br />
med soldater og våpen for å ‘’demokratisk’’ fortelle chilenerne<br />
hva de egentlig trenger. Pinochet-Regimet fortsatte med å drepe<br />
tusenvis av chilenere under CIA sitt tilsyn.<br />
La oss heller ikke glemme det kuppet som ble gjort mot Iran i<br />
1953. Der akkurat samtidig som Iran ville nasjonalisere oljen,<br />
trer CIA inn med et statskupp for å fjerne den demokratisk valgte<br />
Mossadegh. Dette satt Iran på en sti mot kaos som det fortsatt ikke<br />
har gjenoppreist seg fra idag i 2023. Årsaken til dette var igjen<br />
den økonomiske imperialismen som er livsviktig for at USA skal<br />
fortsette sin eksistens som det gjør.<br />
Eller la meg kort nevne diktaturet de innførte i Guetamala for å gi<br />
klar bane til ‘’United Fruit Company’’. Som var en bananprodusent<br />
som alle amerikanske politikere, inkludert CIA hadde aksjer i.<br />
Deette førte til årevis av brutaliteter utført mot det Guatamalske<br />
folket.<br />
Og som siste eksempel på et statskupp har vi kuppet mot Evo<br />
Morales i Bolivia, Dette er såpass ferskt som i 2018.<br />
Det Bolivianske kuppet skjedde mistenkelig nærme en<br />
beslutning som skulle tas av Evo Morales sin regjering, nettopp<br />
å nasjonalisere litiumreservene til landet. De brukes til å lage<br />
batterier til blant annet elektriske kjøretøy og utstyr, en ressurs<br />
som det er avgjørende at amerikansk-økonomisk imperialisme<br />
får kontroll på.<br />
Derfor vil jeg gjerne få leseren til å lure litt på dette spørsmålet:<br />
hvis dette demokratiet deres virkelig var et så overbevisende og<br />
fantastisk system, hvorfor måtte det spres med tanks og bomber<br />
og våpen?<br />
Det er selvfølgelig utrolig mange flere eksempler på slike kupp, og<br />
det er utrolig mange land i verden som vi kan fortelle svært like<br />
historier om, liknende USA sine ulovlige og menneskerettstridige<br />
innblandinger i verden. Faktisk støtter dette frie demokratiske<br />
lystårnet nemlig 73% av alle de autoritære diktaturene som<br />
eksisterer i verden i dag! Det er noe å tygge på. Hvis du teller med<br />
det historiske antallet på alle diktatur som har eksistert tidligere,<br />
stiger dette tallet drastisk.<br />
Da står vi igjen med spørsmålet: Hvorfor driver Amerika med<br />
sånt da?<br />
den amerikanske herskerklassen. Disse er hvitvaskede historier<br />
som bare de minst opplyste og ignorante kan kjøpe. Realiteten er<br />
mye enklere enn de fleste innser, årsaken er ikke verdier, men<br />
materier. Ikke ideer, men penger. Frihet for noen få, basert på<br />
tyranniet mot de mange.<br />
Det er heldigivs en hel verden av folk der ute som hater<br />
amerikansk imperialisme, men her i Europa har til og med<br />
folket en mild og avslappet holdning til dette barbariske landet.<br />
Jeg håper dette endrer seg, og at folk i Norge lærer seg å bedre<br />
sympatisere med ofrene for amerikansk imperialisme, istedet<br />
for med imperialisten selv. At de nekter å være naive når de<br />
hører amerikanske løgner, som at de ønsker å ‘’spre demokrati<br />
til verden.’’<br />
Det er ikke tilfeldig at det er et enormt hat mot USA i enkelte land,<br />
mange av disse folkene har friskt i minne at noen har blitt drept<br />
eller brutalt torturert, eller bombet sønder og sammen av dette<br />
fine demokratiet. Og hatet de har mot Amerika, blir igjen brukt<br />
av Amerika til å rettferdiggjøre fremtidige aggresjoner mot disse<br />
folkene de allerede har såret iflere århundre.<br />
Dette finner du ikke svaret på i historieboken din fra VGS<br />
dessverre, den demokratiske liberale verdensorden er avhengig av<br />
å opprettholde Amerika sin status som demokratiets forkjemper,<br />
og lystårnet til ‘’det frie vesten’’.<br />
Boblen om at Amerika er perfekt har selvfølgelig sprukket en del<br />
i vesten, helt siden år 2016 har Amerika hatt et dalende inntrykk<br />
her. Men jeg mener at det er likevel viktig å påpeke at dette har<br />
pågått lenge, selv om europeerne nylig har våknet opp.<br />
Jeg har i denne teksten argumentert for Amerika sin brutalitet, helt<br />
uten å minne dere på de brutale og ulovlige angrepskrigene som<br />
USA har drevet mot Vietnam, Korea, Irak, Libya og Afghanistan.<br />
Der har de helt unødvendige dødstallene steget opp til flere<br />
millioner, og det i mye nyere tid. Det tar selvfølgelig flere liv for<br />
meg, om jeg skulle ramse opp alle forbrytelsene som er begått<br />
av USA mot menneskeheten, men jeg håper min tekst har bidratt<br />
med et utgangspunkt i å lære om USA, fra et annet perspektiv enn<br />
det vestlige.<br />
For å avslutte så vil jeg ende med et sitat fra Malcolm X,<br />
‘‘You and I have never seen democracy,<br />
all we’ve seen is hypocrisy.’’<br />
Det er fordi menneskerettigheter, frihet og demokrati er i<br />
motsetning til det de sier, noe som er lengst bak i baksetet for<br />
16
REVIEW<br />
Book Review: GOOD OMENS<br />
Photo: freepik // wirestock<br />
Katrine Bryggeså Øydna<br />
Writer<br />
Photo: Goodreads<br />
Numerous tales about the end of times – the apocalypse – have<br />
been told and retold since the very beginning of time. On the<br />
screen, on the page, in the news, on the stage, yes, it’s even in<br />
the Bible. Endless waves of fire, death and destruction thrusted<br />
upon the human race. Resistance is pointless, the end is near,<br />
and everyone will burn in the hottest pits of Hell – at least that’s<br />
how the Bible tells it.<br />
In 1999 a great deal of the world’s population was certain that<br />
the world would end as we moved into the year 2000. People<br />
quit their jobs, sold their houses, and moved into the forest<br />
where they waited for the world to end. I bet they feel pretty<br />
stupid now. Some people believed that the robots would rise<br />
up and murder every single human being<br />
until they ruled the earth. I don’t get why the<br />
robots would to that, to be honest. Seems a bit<br />
pointless. At least put us in cages and use us for<br />
entertainment. Anyway… It`s safe to say that a<br />
great deal of stories have been told about the<br />
apocalypse, however, I guarantee that you have<br />
never experienced anything quite like this.<br />
They say that everyone needs a friend<br />
sometimes and that friend can be found in the<br />
oddest of places. It is safe to say that Crawley,<br />
a demon, and Aziraphale, an angel, indeed met<br />
in the oddest of places. Their “friendship” was<br />
forged right outside the garden of Eden at the<br />
very beginning of time. They both agree that<br />
almighty God might have overreacted a tad<br />
when he evicted Adam and Eve. It was, after all,<br />
just a bloody apple, right?<br />
Over the millennials, Crawley and Aziraphale<br />
continued to bump into one another from time<br />
to time, one trying to outsmart the other. The<br />
demon trying to crucify some woodworker, the angel trying to<br />
distract the romans, the demon making rats carry a particularly<br />
contagious disease, the angel trying to learn humans how to<br />
wash their hands – you get the point. Not making the world a<br />
bad place, but not exactly a good place either. Basically canceling<br />
each other out for the next 6000 years. Yes, the world is 6000<br />
years old. It`s also a libra.<br />
As the millennials go by, they grow quite fond of each other’s<br />
company and the company of humans, and all the great stuff<br />
humans invent. Being an immortal being on earth is pretty<br />
grand. However, as it was predicted since that fatal evening in<br />
the garden, the world must come to an end. This is agreed upon<br />
by both the devil and God almighty. That`s just how the cookie<br />
crumbles, so to speak. And who brings forth the apocalypse? The<br />
antichrist of course, or, as the demons call him, the Adversary,<br />
Destroyer of Kings, Angel of the Bottomless Pit, Great Beast that<br />
is called Dragon, Prince of This World, Father of Lies, Spawn of<br />
Satan, and Lord of Darkness. Crawley finds this name excessive.<br />
Crawley is trusted with the great honor of delivering this ticking<br />
bomb unto the world and bring forth the apocalypse. However,<br />
he quite likes the world and doesn’t really care for an apocalyptic<br />
scheme. Aziraphale agrees. After all, heaven is pretty boring. All<br />
the good musicians and writers are in Hell, and he would quite<br />
like to not spend eternity listening to Salieri.<br />
Who even is Salieri?! Beats Aziraphale.<br />
The unlikely pair therefore forge an ingenious<br />
plan to influence the antichrist (the Adversary,<br />
Destroyer of Kings, Angel of the Bottomless<br />
Pit, Great Beast that is called Dragon, Prince<br />
of This World, Father of Lies, Spawn of Satan,<br />
and Lord of Darkness) with both good and bad<br />
impulses. To cancel him out so to speak – not<br />
making him good, but not really making him<br />
evil. This involves years of tacky costumes<br />
and various kidnappings. It`s quite a clever<br />
plan. After what feels like decades (in reality<br />
it`s 11 years, but Crawley hates children) of<br />
conspiring against divine powers, the time has<br />
come to see if their efforts have borne fruit.<br />
There is only one problem. The child they have<br />
tended to turn out to not be the antichrist after<br />
all. They seem to have misplaced him…<br />
Good Omens is written by Terri Pratchett and<br />
Neil Gaiman, two incredible fantasy writers,<br />
and is incredibly clever, funny, and surprising. The writing<br />
completely catches you off guard and forces you to take turns<br />
you didn’t know would be possible. It is an entirely new and<br />
satirical take on the “inevitable” apocalypse, and I promise you<br />
that you have never seen anything like this before. I loved every<br />
single page of this book and have read it multiple times. My copy<br />
is so worn out and tired that I have considered just putting it<br />
to rest, but I might just read it until the whole thing falls apart.<br />
Then I will buy a new copy.<br />
Read this book. You won`t regret it.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 17
AK TUELT<br />
Universiteter uenige om<br />
Persona Non Grata<br />
Photo: STA.no<br />
Photo: freepik // freepik<br />
Høsten 2022 ble det vedtatt at Norges<br />
forsknings- og høyere utdanningsminister<br />
Ola Borten Moe ble erklært “persona<br />
non grata” ved Universitet i Oslo (UiO)<br />
og Universitetet i Bergen (UiB). Her<br />
på berget har man valgt en mindre<br />
konfronterende linje, i samsvar med<br />
Norsk Studentorganisasjons (NSO) linje.<br />
Et raskt spørsmål til henholdsvis leder<br />
for studentparlamentet i Oslo og leder for<br />
studentparlamentet i Bergen, Oline Marie<br />
Sæther og Andrea Nesvik Voss, bekrefter<br />
begge at saken fortsatt er gjeldende i hvert<br />
fall tre år frem i tid. Ola Borten Moe er altså<br />
uønsket av studentene på UiO og UiB. Men<br />
er han det på UiA?<br />
I et intervju med leder for<br />
Studentorganiasjonen i Agder (STA), William<br />
Thanoothong Svendsen, kommer det frem at<br />
man her ved UiA heller vil gå for en mindre<br />
konfronterende linje. Som leder for STA er<br />
Svendsen også leder for studentparlamentet<br />
her ved Universitetet i Agder.<br />
Svendsen fikk spørsmål om saken hadde<br />
vært diskutert i de politiske foraene her på<br />
UiA. Han kunne avkrefte det, og understrekte<br />
at verken studentparlamentet eller styret i<br />
STA hadde diskutert saken ytterligere.<br />
På spørsmål om hva Svendsen tenkte om<br />
saken svarte han at han stiller seg bak NSOs<br />
18<br />
Johan Pedersen Betsi<br />
debattansvarlig<br />
linje, som er en dialogbasert linje. Han la i<br />
tillegg til at:<br />
– Erklæringen av Borten Moe som persona<br />
non grata har egentlig feilet, da det ikke ser<br />
ut til å ha hatt noen virkning på Borten Moes<br />
førte politikk<br />
Svendsen blir videre utfordret på om<br />
han tror det vil ha en virkning at flere<br />
universiteter, blant annet UiA, vil føre til<br />
større virkning på Borten Moes politikk.<br />
Svendsen svarer følgende:<br />
– Jeg tror ikke det. Hvis to av de største<br />
universitetene i Norge ikke har innflytelse,<br />
så ser det veldig dårlig ut hvis de andre<br />
prøver på det samme. Innflytelsen går jo<br />
bare nedover jo mindre du er<br />
Det er altså en enighet om at Borten<br />
Moe gjør en dårlig jobb, men det er en<br />
uenighet mellom NSO og UiA på en side og<br />
UiO og UiB på en annen om hvordan man<br />
vil uttrykke denne enigheten.<br />
Svendsen vil likevel tenke seg om hvordan<br />
man skal gå frem i saken. Som allerede<br />
nevnt, så er det ingen tvil om at det er<br />
en misnøye med ministeren. Dialog har<br />
blitt forsøkt flere ganger nå, i debatter og<br />
diskusjoner i ulike medier, men uten hell.<br />
Konfrontert med dette forteller Svendsen<br />
at han mener at statsministeren må forstå<br />
at ministeren ikke er egnet i sin posisjon.<br />
På spørsmål om hva det er Svendsen<br />
faktisk mener, bekrefter han at det er et<br />
mistillitsforslag han ønsker skal komme fra<br />
stortinget.<br />
Det virker likevel som et vanskelig problem<br />
for Svendsen å få Stortinget til å forstå<br />
at det er snakk om et mistillitsforslag. Til<br />
tross for ønsket fra Svendsen, stiller han<br />
seg fortsatt bak den dialogbaserte linja til<br />
NSO. Det begrunner han i at ‘‘majoriteten av<br />
studentene fortsatt tror på’’<br />
Vi har derfor valgt å snakke med en<br />
representant for studentene, Martin Jonathan<br />
Pizarro Røiseland, fra studentparlamentet<br />
ved Universitetet i Agder. Røiseland<br />
bekrefter Svendsens påstand om at det later<br />
til å være at majoriteten av studentene ved<br />
Universitetet i Agder fortsatt tror på den<br />
dialogbaserte linja.<br />
Røiseland bekrefter også at de ikke har<br />
diskutert saken om å erklære Borten Moe<br />
persona non grata i studentparlamentet.<br />
Han legger til at han heller ikke har hørt at<br />
noen har diskutert saken uformelt, altså bare<br />
som sladder. For ordens skyld er Røiseland<br />
usikker på om Borten Moe egentlig gjør en<br />
god eller dårlig jobb som minister.<br />
Vi prøvde også å komme i kontakt med<br />
leder for NSO, Maika Marie Godam Dal,<br />
et par ganger, men uten hell. Vi kan bare<br />
konkludere med at NSO fortsatt står på<br />
sin dialogbaserte linje, til tross for at<br />
den tilnærmingen ikke har funket enda.<br />
Spørsmålet for oss som studenter blir vel<br />
da: hvordan skal vi best uttrykke misnøye<br />
med vår minister for forskning- og høyere<br />
utdanning Ola Borten Moe?<br />
Photo: privat
Illustration: Adobestock // alex_bond<br />
<strong>UNIKUM</strong> IS RECRUITING<br />
News Editor<br />
As the news editor, you have to be up to speed with potential news at<br />
UiA and the other universities and keep tabs on potential articles and<br />
stories. You will be part of the Unikum team, participating in meetings<br />
and contributing to the continued development of Unikum as well as<br />
assisting our writers.<br />
Studio Manager<br />
As the studio manager, you are responsible for the podcast studio at<br />
Unikum. The studio is available for all students and it is the studio<br />
manager’s job to keep track of who is using it and when.<br />
YouTube Manager<br />
As YouTube manager, you are a contact person for the people who want<br />
to produce content for Unikum‘s YouTube channel. You will also be<br />
responsible for developing Unikum‘s YouTube channel further, either<br />
by producing content yourself or pitching ideas for others to do (there<br />
is not set requirements of videos needed for each semester).<br />
Unikum is Sørlandet‘s<br />
student newspaper with<br />
an audience of over 13,000<br />
students. The editorial<br />
team consists of 20 to 40<br />
volunteers on a regular<br />
basis.<br />
Unikum publishes one<br />
physical magazine each<br />
month, in addition to<br />
running our own website,<br />
with digital copies.<br />
With us, you‘re able to<br />
work with and learn about<br />
journalism, photography,<br />
podcasts, video, design,<br />
illustration, social<br />
media, marketing and<br />
proofreading.<br />
Join an encredible team,<br />
that will provide you with<br />
unique and valuable skills<br />
and experiences!<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 19
LESERINNLEGG<br />
Hvordan<br />
Praksis og<br />
UiA nesten<br />
Stor dramatisk tittel, jeg vet. Jeg har gått flere runder med meg selv,<br />
kjent på ubehag ved om jeg skulle skrive dette eller ei. Men jo mere det<br />
kribler i magen, jo mere jeg snakker med folk som deler de følelsene<br />
jeg har, jo mere er jeg sikker på at dette er den rette tingen å gjøre.<br />
Jeg husker nøyaktig tidspunktet jeg visste jeg ville bli lærer. En venns<br />
far kjørte meg hjem etter jeg hadde besøkt ham, og faren og jeg<br />
snakket litt om fremtiden min, noe jeg selv ikke visste noe om enda.<br />
Men så sa han at han angret på at han aldri hadde blitt lærer:<br />
«Noe av det fineste man kan gjøre, er vel å geleide unge folk som ikke<br />
vet sin egen vei til rett spor, og om ikke, hjelpe dem så godt man kan.»<br />
DREPTE min<br />
Det trigget noe i meg med meg, og jeg tenkte over alle de lærerne jeg<br />
har hatt opp gjennom tidene, hvor mange flotte mennesker som har<br />
stått ved meg når ting har vært tøft og det har skjedd ting selv min<br />
mor ikke vet om engang. Og jeg elsket faget mitt, herregud, jeg har jo<br />
Lyst til å<br />
holdt ut fem flotte år med det, meg og mine medstudenter. Til tross for<br />
at jeg begynte på universitetet med litt mindre håp om sosiale kretser,<br />
har jeg overgått mine egne forventninger og funnet ut av hvor mye<br />
jeg trives med å være med andre og bygge opp sosiale relasjoner<br />
rundt meg.<br />
bli Lærer<br />
Anonymt leserinnlegg<br />
Photo: freepik // bublikhaus<br />
20<br />
Men jeg skal ikke lyve, å være lærer var alltid en plan B, men plan A<br />
var aldri en trygg plan, og lærer var trolig sikrere enn Plan A. Men<br />
til tross for planens status, var alltid hodet mitt satt på lærer, det var<br />
egentlig aldri tvil om det. Om plan A gikk gjennom, så hadde jeg nok<br />
trolig vært vikar ved siden av. Jeg elsket faget mitt, og over de siste<br />
årene hadde hjertet mitt varmet litt mere opp til barn, jeg skylder den<br />
oppsiktsvekkende utviklingen til min nå tre år gamle nevø.<br />
Jeg følte at å bli lærer virkelig kunne være et av mine kall i livet, en<br />
følelse jeg tror mange søker, en form for bekreftelse for hva en er<br />
ment til å gjøre i denne verden.<br />
Og etter første praksis var denne følelsen forsterket. Meg og<br />
praksislærer arbeidet i et symbiotisk perfekt forhold, jeg hadde en<br />
følelse av beherskelse og min pedagogiske utøvelse fulgte en stigende<br />
linje, og jeg elsket kollegiet, mine medstudenter som satt på kontoret<br />
og gjorde hverdagen til en moro miks av klaging, frustrasjon, mestring<br />
og latter. Alt gikk som det skulle, jeg levde i en liten lykkeboble hvor<br />
jeg kontinuerlig forsikret meg selv om at de siste fem årene hadde<br />
ikke vært bortkastet, jeg var kanskje der jeg hørte hjemme.<br />
Så kom vårsemesteret.<br />
Jeg var fortsatt høy på forrige lykkerus, denne gangen gikk jeg inn med<br />
positive forventinger og gledet meg til å bryne meg på enda mere, lære<br />
mere og være sammen med nye elever og bli kjent med et litt annet<br />
faglig og sosialt miljø i skolen. Jeg var fornøyd med praksisplassen,<br />
praksislærerne var hyggelige ved første møtet, og det virket som at<br />
ingenting stod i veien for at dette ikke ble enda en braksuksess. Men<br />
etter bare to uker, følte jeg at noe skurret.<br />
Denne gangen var jeg satt i parpraksis. Og jeg må starte med å si at<br />
denne personen kommer nok til å bli en fantastisk lærer, med god
faglig kompetanse innenfor sine områder og god pedagogisk<br />
struktur. Men denne personen var ikke min type lærer, tvert imot,<br />
jeg ble satt sammen med noen som var den komplette motpolen<br />
av meg selv, både som person, men også som yrkesutøver. Det var<br />
tydelig fra starten, ikke bare for meg, men også de rundt oss, at<br />
vi hadde vidt forskjellige oppfatninger av strukturen rundt timer.<br />
Jeg anerkjenner i ettertid at jeg var litt vel sta på mitt, og burde<br />
nok vært litt mere åpen, men så tenker jeg, det burde motparten<br />
også vært, for til tross for at vi begge smilte og nikket til forslag,<br />
var ingen av oss særlig åpne for dem. Jeg tror at grunnen til at<br />
konflikten oppstod var over at min praksispartner var akademisk<br />
sterkere enn meg, jeg følte alltid ubalanse, jeg ble usikker på min<br />
egen kunnskap, kompetanse som lærer, og disse usikkerhetene<br />
gjorde at jeg ønsket å «være bedre» enn hen på relasjonsbygging<br />
og jeg kompenserte slik.<br />
Men jeg hadde møte med praksislærerne, noe måtte gjøres, vi<br />
kunne ikke fortsette slik, og visstnok hadde de en oppfatning av<br />
at jeg var en unnasluntrer som fikk min praksispartner til å gjøre<br />
alt, noe som ble forsterket ved at det var det samme narrative min<br />
praksispartner ga dem. Jeg forstod hvorfor denne oppfatningen ble<br />
tildelt meg, det kunne virkelig fremstå slik, men det var ikke min<br />
intensjon, og de siste ukene gjorde jeg virkelig alt jeg kunne for å<br />
motbevise det, og jeg synes faktisk vi hadde et fint og stabilt forhold<br />
mot slutten.<br />
Intensjonen med å nevne dette er ikke å kaste praksispartneren<br />
under bussen, men det er et viktig punkt i det store bildet. Jeg<br />
lover, alle brikkene faller på plass til slutt.<br />
Men fortsatt var det noe som skurret. Jeg følte at hver time<br />
jeg hadde var det noe jeg bommet på, noe som ikke gikk som<br />
planlagt. Jeg tok til meg de tipsene jeg fikk, men innarbeidet dem<br />
litt sakte, noe som ikke førte til umiddelbare, radikale endringer<br />
i undervisningen, heller finjusteringer. Jeg prøvde så godt jeg<br />
kunne, men jeg traff aldri, bommet alltid på målet. Det føltes litt<br />
ut som å skulle svømme til andre siden av elva. Jeg kunne eller<br />
fikk opplæring i alle svømmeteknikkene (pedagogikk), jeg visste<br />
hva målet var (hva skal de lære) og hvordan jeg skulle komme<br />
meg over (hvilke oppgaver skal vi gjøre i timen), men hver gang<br />
så svømte jeg imot strømmen, jeg kom aldri i mål, tvert imot, det<br />
føltes ut som jeg sakte men sikkert druknet.<br />
Observatører fra UiA kom og besøkte oss, våre faglærere fra<br />
UiA skulle observere undervisningen. Tilstanden var nesten<br />
dommedag. Den ene observatøren hadde et rykte for å komme<br />
med hinsides mye konstruktiv (les: negativ) kritikk, med utrolig<br />
mye finpirk. Med denne observatøren gikk det helt okay for meg,<br />
helt til jeg fikk spørsmålet:<br />
«Jeg må spørre deg, vil du egentlig bli lærer? Du ser liksom litt<br />
ukomfortabel ut når du står foran eleven.»<br />
Dette plantet det første frøet av usikkerhet. Ikke om praksisperioden,<br />
de bekymringene hadde blomstret for lenge siden. Nei, dette var<br />
første gang jeg ble konfrontert med at en faglærer ved UiA sådde<br />
direkte tvil med meg i dette yrket. Trolig, om denne faglæreren<br />
leser dette nå, mente hen nok at intensjonen var å skape refleksjon<br />
rundt meg som yrkesutøver.<br />
Kjære faglærer ved UiA, det gjorde det ikke. Istedenfor var dette<br />
starten på det som jeg anser som den nest jævligste perioden i mitt<br />
liv.<br />
Jeg var ikke den eneste som følte på dette, flere som ble observert<br />
av samme faglærer slet i ettertid med om de var flinke nok til å<br />
bli lærere, noe som morbid nok ga meg en form for trøst; jeg var<br />
kanskje ikke overdramatisk eller inkompetent. Men det lå fortsatt<br />
den lille stemmen i bakhodet som hvisket i øret mitt, som den har<br />
gjort veldig mange år av livet mitt: «Du er ikke god nok».<br />
Uke fire, neste faglærer skal se meg i et mitt andre fag. Denne var<br />
jeg ikke like bekymret for, til jeg satt på planleggingsmøtet. Mine<br />
originale planer for timen blir helt fjernet og erstattet med et tema<br />
praksislærer synes var viktigere å fokusere på. Et tema jeg hadde<br />
null tillit til at jeg kunne mestre på et presentabelt nivå til den<br />
timen. Stemmen begynte igjen i hodet mitt, og den hvisket ikke, den<br />
ropte: «Du er ikke god nok! Dette klarer du ikke! Bør du egentlig<br />
bli lærer!?» Jeg følte pusten min ble anspent, og etter møtet så jeg<br />
at jeg nesten hadde bitt meg selv til blods av nervøsitet. Men jeg<br />
skulle prøve, prøve mitt beste, og få til en bra time!<br />
Og atter en gang, gikk jeg rett på trynet. Observatøren var<br />
mere smilende, og prøvde å gi konstruktiv kritikk, men etter<br />
to tilbakemeldinger, følte jeg at jeg skrudde av. Jeg klarte ikke å<br />
smile, ikke å tenke, alt jeg hørte var den stemmen, den jævla<br />
stemmen, som nå skriker i hver krok av hjernen min: «Du er ikke<br />
god nok! Dette klarer du ikke! Bør du egentlig bli lærer!?» Selve<br />
rommet begynte å flimre, og jeg var bekymret for at jeg skulle få<br />
panikkanfall. Ja, faktisk bekymret, jeg var redd for at jeg skulle<br />
bli den ustabile studenten som fanken meg ikke klarte å ta seg<br />
sammen. Men det ble ferdig, praksislærer og faglærer kikket litt<br />
rart på meg, og takket for tiden, men jeg overlevde, og jeg svimte<br />
ikke av.<br />
Uke fem av seks i praksis er overstått. Jeg var redd jeg ikke skulle<br />
bestå, for jeg følte at praksislærerne ikke så det de ønsket, at alt<br />
jeg hadde gjort hele praksisen var bom etter bom, smell på smell.<br />
Det var alltid noe fint, jeg hadde jo en god tone med elevene, og<br />
varierte oppgaver, men til tross for variasjonen så manglet alltid<br />
noe. Men til tross for min redsel, forsikret alle rundt meg om at de<br />
ikke kunne stryke meg uten advarsel. Dette ble litt min frelse fra<br />
angsten, om jeg ikke hadde fått noe hint om det så kunne de ikke<br />
gjøre det.<br />
Så skjer første møtet.<br />
Den sistnevnte faglæreren vil gjerne ha en prat, med meg og<br />
praksislærerne. Dette får jeg vite over telefonen rett før helgen, og<br />
når jeg verbaliserte mine bekymringer får jeg bare «Neida, ikke<br />
stress med det, nyt helgen du». Hen garanterte meg at det ikke<br />
var et advarselsmøte. Men når jeg kom inn i rommet, og møtte<br />
blikkene som stirret på meg, visste jeg alvorligheten. Dette var en<br />
inkvisisjon. Jeg fikk lov å fortelle min side av historien, hvorfor jeg<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 21
ikke hadde gjort slik og slik, hva jeg tror hadde gått galt og også<br />
hvordan mitt samarbeid med praksispartner hadde vært. Også<br />
inkludert var hva som skjedde med meg på møtet når jeg bare «slo<br />
meg av».<br />
Jeg forsvarte meg selv, fortalte om at dette ikke hadde vært en god<br />
periode for meg, mentalt, at jeg hadde slitt litt med at ingenting<br />
funket til tross for at jeg prøvde, og hvordan jeg bare gikk på smell<br />
etter smell. Og jeg åpnet opp, for første gang i alle mine år, til noen<br />
som helst, om mine selvtillitsproblemer.<br />
Hva jeg ble møtt med kan ikke beskrives som noe annet en<br />
forkastelig. Mine mentale problemer ble avfeid av UiA faglæreren<br />
og jeg ble fortalt at «vi er i en profesjon og må oppføre oss<br />
profesjonelt. Tenk om du hadde gjort noe slikt på et foreldremøte,<br />
sånt kan man ikke gjøre i et yrke». Jeg ble kritisert for å ha arbeid<br />
ved siden av, at på grunn av det, la jeg ikke inn nok innsats i praksis,<br />
og fikk vite at praksis bør prioriteres over andre ting ved siden av,<br />
og fikk også høre at «hvordan skal du takle å være lærer når du<br />
ikke takler bare det å ha praksis». Jeg følte meg bare ignorert, og<br />
alt jeg kunne gjøre var etter hvert å bare sitte, nikke og halvsmile,<br />
for jeg innså at slaget var tapt. Uansett hva jeg sa, merket jeg at jeg<br />
hadde et stempel på meg, et stempel jeg ikke kunne unnslippe, og<br />
ved å stride imot det de sa, bare støttet jeg deres oppfatning enda<br />
mere. Så jeg satt der, som en lydig nikkedukke. Jeg spurte i møtet<br />
«er dette er varselmøte» og de forsikret meg nok en gang at det ikke<br />
var det, de var bare «bekymret». Møtet ender, og jeg sitter igjen<br />
med en helt for jævlig følelse i magen, som en stein som vokser i<br />
omfang og gnager på innsiden.<br />
Jeg er enda skremt over at en faglærer ved UiA har dette synet<br />
på mental helse, og har den komplett manglene forståelsen for<br />
studenters livssituasjon, at vi ikke bare kan ta oss fri fra jobb for å<br />
være i praksis, når praksis ikke er betalende arbeidstid.<br />
Siste uken kommer. Jeg satt med håpet om at jeg skulle bestå,<br />
for jeg hadde enda ikke fått advarsel, og jeg så frem til at denne<br />
jævlige opplevelsen skulle være over. Mine medstudenter og<br />
venner trøstet og forsikret meg om at det skal gå bra, jeg tror de<br />
også kunne merke en litt melankolsk holdning bak smilet mitt. Så<br />
kom praksislærer inn, hen skulle bare kjapt si noe til meg. Det er<br />
tre dager igjen av praksis.<br />
«Du får muntlig varsel. Det er varselmøte kl. 16, du møter bare opp<br />
ved kontoret der, okay? Dette skal nok gå fint.»<br />
En tanke jeg ikke har fortalt dere om er en mørk tanke som ofte<br />
slo meg mot slutt av min praksisperiode. Min praksisskole hadde<br />
veldig mange etasjer, og overaskende lite til å stoppe noen fra å<br />
klatre over og bare… falle. Den siste uken holdt jeg meg vekke fra<br />
kanten, for jeg var redd for at ideen ble for fristende. Hens ord<br />
forsterket fristelsen ytterligere.<br />
Mitt verste mareritt hadde skjedd, og jeg var der, mentalt i fritt fall,<br />
mitt eneste ønske var å treffe bunnen og bli ferdig med det.<br />
I møtet satt jeg der, helt aleine, med tre personer fra UiA og en<br />
annen lærer fra praksisskolen. Jeg var på bortebane, og satt i en<br />
kamp hvor det var ujevnt tall spillere på hvert lag. Og motstanderen<br />
stirret meg ned med hva de trolig trodde var medlidenhet, men ble<br />
virket som illvilje.<br />
Jeg får lest opp hvorfor varslet var kommet, og at det hadde vært tvil<br />
ved meg en stund, noe jeg til denne dag enda ikke forstår hvorfor<br />
ikke har blitt utrykt litt tidligere, istedenfor smålige stikk. Jeg blir<br />
nikkedukken igjen, det kommer et par bemerkninger i varselet<br />
som jeg sier ifra er feil, men de blir anerkjent og deretter avfeid.<br />
Men jeg orket ikke lengre å stritte imot, om alle disse folkene satt<br />
her må det jo trolig være noe galt med meg. Stemmen returnerer:<br />
«Du er ikke god nok! Dette klarer du ikke! Bør du egentlig bli<br />
lærer?»<br />
Jeg fikk en helt ny praksislærer, en helt ny klasse, og fire ekstra<br />
timer til å bevise at jeg kunne rette opp feilene.<br />
I ettertid, var møtet nesten en tåkesky, jeg husket ikke lenger helt<br />
hva som hadde skjedd, men på vei hjem leste jeg varselbrevet.<br />
Avsky er kanskje det nærmeste ordet jeg kommer på for å beskrive<br />
følelsen som gjennomsyret meg når jeg leste brevet som var fullt av<br />
feilaktige antagelser og direkte løgner.<br />
I brevet var det knyttet bekymringer til at jeg snakket kun med<br />
elever om gaming, og at jeg hadde over 100 timer arbeid ved<br />
siden av praksisen noe som var direkte løgn. Jeg var ikke til stede<br />
til uformelle samtaler med kollegiet, jeg samarbeidet ikke med<br />
praksispartner og mitt utsagn om min manglende selvtillit, min<br />
åpning om min mentale helse, ble ikke bare brukt mot meg, men<br />
brukt mot meg i en helt annerledes kontekst. Min egen åpenhet ble<br />
brukt mot meg som argumenter for å felle meg<br />
Noen punkter forstår jeg og kunne si meg enig med. Men andre,<br />
var komplett fabrikasjon eller løgn. Og jeg forstod ikke hvorfor,<br />
hvorfor skrev de disse tingene? Jeg snakket masse med elevene om<br />
ting, særdeles lite var om gaming, men faglærer og praksislærerne<br />
visste at jeg likte gaming på fritiden. Ingen av dem hadde snakket<br />
med min praksispartner for å høre om hvordan samarbeidet<br />
hadde gått de siste ukene, kun fått med seg den tøffe starten. Jeg<br />
hadde aldri hatt mere enn 100 timer arbeid ved siden av praksis.<br />
Jeg fikk vite av praksislærerne på forhånd at når jeg ikke hadde<br />
timer brydde de seg ikke om jeg var hjemme eller ei, men åpenbart<br />
var jo dette løgn, for det ble brukt mot meg. Jeg stod igjen i den<br />
klemmen, at jeg følte jeg måtte motkjempe et stempel, et stempel<br />
som nå potensielt kunne bli mitt nederlag.<br />
Men så treffer en tanke meg: Var mange av disse punktene trukket<br />
frem kun for å rettferdiggjøre at noe fra UiA sin side ikke var blitt<br />
gjort ordentlig? Det er ikke ordinær prosedyre å få vite tre dager<br />
før praksis er over at man får mere. Det er ikke ordinært å få ny<br />
praksislærer og ny klasse. Det er ikke ordinært å ikke få noe form<br />
for hint av praksislærere om at du kommer til å få «ikke bestått»<br />
(og i ettertid viste det seg at de hadde vært i tvil en stund uten å<br />
si det direkte til meg). Hva som tidligere hadde vært selvhat ble<br />
forvandlet til irritasjon, frustrasjon til og med. Hvorfor hadde jeg<br />
22
litt stemplet slik jeg hadde, og hvorfor hørte ingen på meg når jeg sa at ting ikke var slik de skal? Hvorfor ville ingen tro på meg, høre<br />
på meg, forstå meg?<br />
Under praksis gikk jeg opp 5 kilo, jeg spiste utelukkende ferdigmat (og dette kommer fra noen som elsker å lage mat), og generelt var<br />
tilnærmet «deppa». Men jeg var idioten, jeg var studenten som fikk slengt i trynet: «Vil du egentlig bli lærer»?<br />
De fire ekstra dagene har jeg aldri stresset så mye og sovet så lite.<br />
Men jeg klarte det. Jeg fikk det til. Hver time føles ut som en suksess, alltid noe småpuss, men jeg fikk det til. Jeg vil rette en så enorm takk<br />
til min daværende praksislærer. Fordi, for første gang i den praksisperioden føltes det ut som noen hørte meg, noen brydde seg, og at jeg<br />
endelig fikk til noe.<br />
Tusen takk til deg, som fikk meg til å få troen på meg selv igjen. Og tusen takk for at du ga meg tilbake gleden ved å være lærer som jeg<br />
hadde mistet.<br />
Jeg sitter nå her, på slutten av denne turen gjennom en forferdelig periode av livet mitt og undrer meg over, hvorfor skrev jeg egentlig<br />
dette? Men jeg vet hvorfor, jeg vil at UiA skal gjøre bedre. Jeg hører kontinuerlig historier som ligner på min, ei venninne hadde fått vite<br />
at «hun smilte for mye og det gir inntrykket av at eleven ikke er her for å lære». Flere ved min praksisplass ytret frustrasjon ved praksis<br />
og manglende forståelse fra UiA sin side. Jeg vil gi en stemme til alle dem som jeg har hørt og stadig hører slike forferdelige opplevelser<br />
fra, dem som ikke tørr å snakke om urettferdigheten og frustrasjonen de opplever. Og jeg vil at UiA skal tenke over, den enorme makten<br />
de sitter med, ikke bare som institusjon, men de faglærerne som arbeider der. Spesielt de innenfor pedagogikk. Hvordan dere kan<br />
påvirke, forme og ikke minst ødelegge.<br />
Dere klarte nesten å knekke meg.<br />
Men jeg står enda, og det er den viktigste seieren jeg har følt i hele mitt liv.<br />
Jeg skal bli lærer.<br />
Unikum har kontaktet avdeling for lærerutdanning for å få en kommentar til leserinnlegget og dette er hva de skrev:<br />
Tilbakemeldinger fra studenter er viktige for lærerutdanningene og for UiA. Vi jobber kontinuerlig med forbedring og i den sammenheng er studentenes<br />
tilbakemeldinger helt nødvendige for oss. Alle studenter oppfordres til å bruke de mulighetene som er til å gi tilbakemeldinger som ligger i kvalitetssystemet, om det<br />
er via emneevalueringer, praksisevalueringer, gjennom tillitsvalgte eller egen involvering i læringssituasjonen. Vi tar selvfølgelig også gjerne imot tilbakemeldinger<br />
utenom de formelle kanalene. Alle henvendelser fra studenter tas alvorlig.<br />
I lærerutdanningene har vi hvert semester flere hundre studenter ute i praksis. Alle skal følges opp på en god måte – det jobber vi med hele tiden. Vi kan ikke uttale<br />
oss om enkeltsaker, men vi vil understreke at det er leit å lese om studentens opplevelser i denne praksisperioden og at studenten har hatt det vanskelig som følge<br />
av det. Enhver vond opplevelse er en for mye og vi ønsker å ta lærdom av det.<br />
Hilde Inntjore<br />
Dekan for lærerutdanningene<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 23
ENTERTAINMENT<br />
PIT STOP<br />
1 2<br />
Down<br />
1. art<br />
2. era in time<br />
3. place to read<br />
4. bad weather<br />
5. news reporter<br />
6. show love<br />
8. flowering<br />
3 4<br />
5 6<br />
7 8<br />
9 10<br />
11<br />
10. combined letters Across<br />
7. 17. mai<br />
9. moving fast<br />
10. good health<br />
11. worker<br />
24<br />
Illustrasjon: freepik
Alle vet at<br />
signaturen<br />
til Munch<br />
er verdifull,<br />
men visste du<br />
at signaturen<br />
til en revisor<br />
er gull verdt?<br />
Tillit til det som rapporteres i landet vårt er viktig. Masterstudiet i regnskap og revisjon er et toårig<br />
studium som gir deg den kompetansen du trenger for å bli statsautorisert revisor, med en signatur<br />
folk kan ha tillit til. En signatur som er gull verdt.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 25
TIPS<br />
Ida Marie Bruun<br />
Skribent<br />
Foto: Unikum // Ida Marie Brunn // UIA.no<br />
Når min rustne kropp,<br />
går mot lesesal tungt…<br />
Eksamenstiden kommer like brått på oss<br />
hvert semester, og inspirerer meg til å<br />
synge denne frasen fra sangen Tir’na noir.<br />
For mange av oss kjennes det fristende,<br />
og kanskje til og med nødvendig, å ty til<br />
sukker, koffein, søvnløse netter og kanskje<br />
rusmidler for å komme gjennom pensum<br />
og bli klar til eksamen. Men kanskje det er<br />
lurere å spille på lag med kroppen?<br />
Et begrep som trender for tiden er biohacking.<br />
Konseptet går ut på at man kan<br />
optimalisere hvordan man fungerer, ved<br />
å «hacke» kroppens biologiske funksjoner.<br />
Hvis man spiser, sover, trener og regulerer<br />
nervesystemet etter boka, vil man kunne<br />
bli en bedre utgave av seg selv. Det finnes<br />
instagram-poster, blogger og nettsider som<br />
omtaler fenomenet, blant annet podcasten<br />
Biohacking Girls som utforsker ulike<br />
teknikker og dietter.<br />
Jeg ble nysgjerrig på om det er mulig å<br />
bruke ernæring og gode vanner som et<br />
verktøy i eksamenstiden, og tok en prat<br />
med Ida Ulrikke Valand, universitetslektor<br />
og doktorgradsstipendiat innen ernæring<br />
og folkehelse på UiA. Hun forteller at det<br />
vi spiser, og vanene vi har, har noe å si for<br />
hvordan vi fungerer, men at ting ikke er så<br />
svart-hvitt. Bio-hacking er et nytt uttrykk<br />
for henne.<br />
- Jeg ble nysgjerrig når du spurte meg om<br />
det, og måtte sjekke det ut. For egen del, og<br />
for oss her på huset, er vi ikke så opptatt<br />
av trender og dietter, og jeg opplever dette<br />
som en trend, hvor målet er å optimalisere<br />
hvordan vi sover og spiser. For min egen<br />
del høres det veldig stressende ut. Hvis alt<br />
må være perfekt, tror jeg bare man blir<br />
sliten og stressa. Og for mye stress over tid,<br />
er i seg sjøl negativt for kroppen! Godt er<br />
godt nok.<br />
Videre forteller hun om at vi ikke trenger å<br />
lytte til alt vi ser i sosiale medier.<br />
26<br />
- I den digitale verden utsettes vi hele tiden<br />
for informasjon utenfra. Hvem som helst<br />
kan fremstå som ekspert på nett, selv om<br />
de egentlig bare er interessert i et tema. Det<br />
kan skje at noen blir opptatt av noe og andre<br />
slenger seg på så det blir en trend, uten at<br />
det nødvendigvis er basert på forskning.<br />
Jeg har studert og jobbet med ernæring<br />
siden 2008, men er fremdeles usikker. Så<br />
når jeg ser folk som er skråsikre blir jeg ofte<br />
skeptisk.<br />
Selv bruker hun oppskrifter og inspirasjon<br />
fra andre på nett, men er skeptisk til<br />
påstander om hva som er sunt og ikke.<br />
- Jeg lurer på hva de baserer det på. Det kan<br />
være lurt å tenke på hvem informasjonen<br />
kommer fra, om de har noe de vil selge<br />
eller promotere og hvilken fagkunnskap<br />
de har. Gode informasjonskilder kan være<br />
vitenskapelige artikler i fagfellevurderte<br />
tidsskrifter, eller informasjonen som<br />
kommer fra for eksempel Helsedirektoratet<br />
og FHI. Hvis man lurer på hva man bør<br />
spise, kan man se på Helsedirektoratets<br />
kostråd.<br />
Stemmer det at man kan påvirke prestasjon<br />
gjennom kostholdet?<br />
- Ja. Kroppen er laget av det vi putter i<br />
den, uttrykket «man blir det man spiser»<br />
stemmer. Hvis vi ikke spiser det vi trenger,<br />
blir vi slitne og presterer dårlig.<br />
Så det er ikke så lett at man kan hacke eller<br />
programmere kroppen til å gjøre det man<br />
vil?<br />
- Nei, det er ikke så enkelt. Vi er dessuten alle<br />
forskjellige, og det varierer mye hvordan<br />
kroppen responderer og hvor stor forskjell<br />
vi kjenner. Genetikk har en del å si.<br />
Men det vi spiser har likevel noe å si for<br />
prestasjonen vår. Jeg spør om jeg vil kunne<br />
merke hva jeg spiste til frokost i dag, på<br />
hvordan jeg presterer og fungerer i dag.<br />
Kan jeg erstatte rusmidler med sunne<br />
vaner?<br />
- Du vil ikke få samme effekt som ved å ta en<br />
pille, men noen vil kunne merke det ganske<br />
fort, og hvert fall i løpet av noen uker. Det<br />
som generelt er bra for helsa på lang sikt,<br />
er også bra for konsentrasjonen her og<br />
nå. Alle vet at piller derimot ikke er bra<br />
for kroppen, og mye koffein og sukker har<br />
også en negativ effekt om man får i seg for<br />
mye av det. For mye koffein kan gi redusert<br />
søvnkvalitet og høyere risiko for sykdom på<br />
sikt. Og hvis vi ikke sover nok og er trøtte,<br />
produserer vi mer sulthormoner. For lite<br />
søvn kan også føre til mer nedstemthet og at<br />
vi blir mer utsatt for sykdom og stress. Når<br />
vi har spist settes mange kjemiske prosesser<br />
i gang, en av de kan være at det blir en liten<br />
betennelsesreaksjon, som er helt normal.<br />
Men ved et veldig usunt kosthold kan det bli<br />
en mer langvarig tilstand. Hvis målet er å<br />
gjøre det bra på eksamen, så er det ikke lurt<br />
å møte opp med en kropp som er helt tom.<br />
Valand forteller at det faktisk er påvist en<br />
sammenheng mellom dårlig søvn og dårlig<br />
kosthold, og mellom depresjon og angst og<br />
kosthold.<br />
- Noen næringsstoffer er veldig viktig<br />
for kroppen og hjernen. I grønnsaker er<br />
det stoffer som beskytter oss, sånn som<br />
antioksidanter, og omega 3, for eksempel<br />
fra fet fisk, er viktig for at hodet skal<br />
fungere. Kostholdet påvirker kjemien i<br />
hjernen og kan påvirke hvor opplagt, glad<br />
og fornøyd vi føler oss. Det finnes faktisk en<br />
sammenheng mellom sterkt bearbeidet mat<br />
med mye sukker og mye salt og depresjon<br />
og angst. Det kan bli en ond sirkel, hvor<br />
depresjon fører til et dårligere kosthold og<br />
motsatt. På den andre siden viser forsking<br />
en beskyttende sammenheng mellom sunt
kosthold og lavere grad av depresjon.<br />
Men mat er mye mer enn bare ernæring og<br />
gode eller dårlige vaner. Det er viktig for<br />
alle, og kanskje særlig for studenter som går<br />
igjennom en stressende eksamensperiode,<br />
med det emosjonelle og sosiale aspektet ved<br />
mat.<br />
- Man skal ikke undervurdere det sosiale<br />
rundt måltidene. Det kan være mye<br />
livskvalitet i et godt og hyggelig måltid!<br />
Og hvis man blir redd for usunn mat så<br />
er det heller ikke bra, det kan i verste fall<br />
utvikle seg til en spiseforstyrrelse. To råd<br />
jeg liker er: Spis bare usunne ting når du<br />
virkelig nyter det, og stopp opp og vær<br />
bevisst og oppmerksom på det du spiser.<br />
Det er unødvendig å spise mye godteri eller<br />
chips fordi man kjeder seg, er trøtt eller<br />
egentlig er sulten. Men har jeg veldig lyst på<br />
sjokolade, da spiser jeg sjokolade og koser<br />
meg med det. Også stopper jeg når jeg er<br />
fornøyd.<br />
Dette prinsippet gjelder også på lesesalen,<br />
påpeker Valand, og hun oppmuntrer<br />
oss til å ta gode pauser i lesingen og<br />
eksamensforberedelsene. Det er lettere å<br />
registrere når man blir mett og fornøyd når<br />
man er til stede i måltidet, sammenlignet<br />
med å spise mens man jobber. Jeg spør om<br />
dette er bedre enn å putte noe i munnen<br />
hele tiden for å holde ut en lang økt?<br />
- Ja, det tror jeg. Kroppen trenger hvile. Og<br />
kanskje er man mer produktiv hvis man tar<br />
gode pauser og jobber effektivt i kortere<br />
økter. Hvor produktiv klarer man å være<br />
om man leser i 14 timer i strekk? Men dette<br />
handler også om studieteknikk og hvordan<br />
vi fungerer med våre ulike hjerner.<br />
Hovedsaken er at man bør være bevisst, og<br />
tenke på hva som fungerer best for en selv.<br />
I en travel studenttilværelse kan det være<br />
vanskelig å finne overskudd til å gjøre<br />
endringer og ta gode valg. Det kan noen<br />
ganger være lettere å enten gå all in og bli<br />
motivert, eller å ikke bruke energi på det i<br />
det hele tatt. Dette synes Valand er veldig<br />
trist.<br />
- Hver eneste frukt og grønnsak man spiser<br />
har en beskyttende effekt. Du vil alltid ha<br />
god effekt av å spise sunt, og det er aldri for<br />
sent å begynne. Man kan tenke på et lavere<br />
nivå, hvis man har veldig lyst på Grandiosa<br />
så kanskje man kan ta en gulrot ved siden<br />
av eller slenge noe grønt på. Og har du lyst<br />
på brus, så drikk først litt vann. De små<br />
tingene har noe å si. Hvis 50% av måltidene<br />
dine er gode, så er det så mye bedre enn om<br />
ingen er det.<br />
Valand råder alle studenter til å spise<br />
ordentlige måltider. Variasjon er<br />
også kjempeviktig! Hun forteller om<br />
tallerkenmodellen, og at man kan<br />
tenke at måltidene skal ha omkring 1/3<br />
karbohydrater, slik som poteter, ris,<br />
pasta, brød el., 1/3 frukt, grønt eller bær<br />
og 1/3 proteinholdige matvarer som fisk,<br />
belgvekster, meieriprodukter, kjøtt el. Det<br />
kan være lurt å velge grove produkter med<br />
fiber, og alltid grønt til middag.<br />
- Nøtter, frukt og grønt er genialt som<br />
mellommåltid på lesesalen, men for<br />
noen kan det fungere bedre å spise seg<br />
skikkelig mett når man spiser, for å slippe<br />
å småspise mellom måltidene. Igjen, her er<br />
vi forskjellige. Når man er i eksamensbobla<br />
fokuserer man ikke på så mye annet, og det<br />
er helt greit å ta noen lettvinte løsninger<br />
når man trenger det. Men prøv å lage rom<br />
for å ta deg tid til å nyte maten i godt selskap<br />
innimellom.<br />
Når det er vanskelig å trekke ting i fra, er<br />
det kanskje lurt å fokusere på hva man kan<br />
legge til, for å gi kroppen mer av det den<br />
trenger.<br />
- Jeg er opptatt av å fremme helse, og det er<br />
ikke sånn at det med minst kalorier alltid<br />
er sunnest. Det sunneste er det som gir<br />
kroppen masse næring. Sukker er tomme<br />
kalorier som ikke gir kroppen noe, men når<br />
det gjelder næringsrik mat er det viktig å få<br />
nok. Mat er krefter, overskudd og medisin.<br />
Å få nok av alt det gode er viktig i møte<br />
med eksamenstid og stress. Nok hvile, nok<br />
søvn, nok vann og nok næring. Kanskje<br />
er det ikke så lett å «hacke» kroppen som<br />
det er en datamaskin, og kanskje får man<br />
ikke samme umiddelbare effekt av et eple<br />
som av snus eller energidrikk. Men det er<br />
tydelig at kosthold har mye å si for hvordan<br />
kroppen har det, og for hvordan vi fungerer.<br />
Og en god natts søvn og et næringsrikt,<br />
mettende måltid vil ikke bare hjelpe deg<br />
å være opplagt og klar for eksamen i dag,<br />
det vil også være til hjelp i morgen, og har<br />
ingen negative bivirkninger. Valand nevner<br />
faktisk også at kostholdet vårt påvirker<br />
samfunnet.<br />
- For vår forskningsgruppe er studenter en<br />
prioritert gruppe. Mange av dere skal også<br />
bli foreldre om noen år, og kostholdet man<br />
har i årene før man får barn har mye å si<br />
for barnets helse. Din helse er i stor grad<br />
påvirket av kostholdet til dine foreldre og<br />
besteforeldre. Noen stoffer i maten virker<br />
som signalstoffer som kan slå av og på<br />
gener! Derfor kan dere tenke på det, at dere<br />
kan ta gode valg i dag som gjør en forskjell<br />
for utgangspunktet til et nytt liv.<br />
Det høres litt skummelt ut!<br />
- Ja, kanskje litt. Men det går bra med<br />
de fleste. Det er ikke slik at det vil gjøre<br />
en enorm forskjell på individnivå. Men<br />
det handler om å gi noen det aller beste<br />
utgangspunktet. Og man kan se det i stor<br />
grad på befolkningen! På befolkningsnivå<br />
vil man kunne se hvordan for eksempel<br />
nivåene av jod i kostholdet til unge kvinner<br />
påvirker IQ’en til neste generasjon. Ved<br />
å spise bedre, kan vi forebygge og unngå<br />
sykdommer i samfunnet og faktisk gjøre en<br />
stor forskjell.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 27
SHORT-STORY<br />
The Most Beautiful Girl in the World<br />
Illustrasjon: Freepik // freepik<br />
Tobias Klausen<br />
Editor in Chief<br />
“Mommy, are we there yet?”<br />
“No sweetie, we still got a couple of more hours. Why don’t you try<br />
to sleep a bit more?<br />
“But I’ve already slept SO much! I just want this ride to be over!”<br />
“I know baby, I know, I want to get there too. Practice one of your<br />
songs though, you can never get in enough practice.”<br />
“…Fine.”<br />
But Megan doesn’t start singing, twiddling instead with the seatbelt,<br />
watching the black strip race up and down between her fingertips.<br />
At least that left a few moments of respite for me to breathe, as I<br />
hide an exhausted yawn behind my shielding arm. The freeway<br />
is starting to take its toll on me, and I wish that I would have had<br />
the time to stop for just a single moment to rest. But I couldn’t, we<br />
wouldn’t make the show then.<br />
Instead, to take my mind off sleep’s constant intrusion, I cast the<br />
occasional glance at my daughter, her mind lost in the endless<br />
lights of the night sky, her finger tracking the passing cars, as if<br />
she kept score. I had tried salvaging what was possible of her frilly<br />
hair in a neat little bow, but with each flick of her head, the ribbon<br />
lost its grip, her unruly hair fighting to be released from its strict<br />
constraints. Ever since she was born, I’ve had this irresistible urge<br />
to comb my fingers through it, but as time passed, the growing<br />
adolescence in her prohibited it, now, if I was allowed, it was out<br />
of mercy.<br />
My daughter, my gorgeous little girl.<br />
Why did the other kids tease her so? I could never understand.<br />
What sat next to me, was the most beautiful girl I had ever laid<br />
eyes on. I’ve always blamed it on shyness, Megan was too shy,<br />
hiding behind her enormous glasses, just like she had always<br />
hidden behind my skirt since the very first day of kindergarten.<br />
At least when the other moms asked. But deep down, I blamed<br />
myself, if only Megan could have more than the patched clothes,<br />
tattered schoolbag and the lunchbox marred with advertisements.<br />
Life truly wasn’t fair; Megan was at a disadvantage the moment<br />
she was born. And yet, she never let that stand in her way, forging<br />
her own path forward. I admired that, more than anything in the<br />
whole damn world. This wretched world didn’t deserve someone<br />
like Megan. I didn’t deserve someone like Megan.<br />
Perhaps that’s why I’m doing this, it’s my redemption. I hope Mrs.<br />
McKlusky will understand too. There wasn’t a sliver of malice in<br />
my heart, only love. Not that forgiveness had ever been my top<br />
priority, I can live with whatever filth they throw at me. I can<br />
handle it. I have to.<br />
“Do you think they’ll hear me?” Megan asked.<br />
“Of course they will, in a crowd of millions I would hear you even<br />
if they all screamed! How could they not hear you?”<br />
“But didn’t you tell me you have super hearing, mommy? Do you<br />
know if Isabella has it?”<br />
“The only reason she would not hear you, is if she went deaf right<br />
at that moment. And what’s the chances of that?”<br />
“Hmm, not very high?”<br />
“No, it’s not. Just like I said when you were worried that I would<br />
get hit by a meteorite when you learned about space in school. The<br />
chances are slim.”<br />
And with the mention of space, her gaze trailed off into the galaxies<br />
that were on display, the stars twinkling in her eyes. I would look<br />
towards the stars as well, relishing in their beauty, but lately,<br />
something about the vastness of the cosmic canvas frightened me,<br />
or I simply refused to look at the light, afraid I might be drawn into<br />
its dazzle. Instead, I looked forward.<br />
My phone keeps lighting up and buzzing, the screen flashing “Mrs.<br />
McKlusky”. I curse myself for not putting it on silent mode, but in<br />
case something happened with the venue or booking, I needed to<br />
know. I had always been paranoid that the gods had something<br />
against me, my terrible luck reenforced this sentiment. But not<br />
today, they couldn’t despise me so, robbing me of this. But that’s<br />
what I thought when the doctor gave me the news too…<br />
The GPS sounded a dry, British “Take a left on route 78”, which<br />
startled me, luckily reinvigorating my sleepy stature. Megan’s<br />
face lit up in anticipation, that now we’re closer than ever since<br />
the GPS hadn’t spoken for the last hour and a half. She didn’t read<br />
the remaining time stating “3:17”. And I wouldn’t tell her either.<br />
Sometimes, it’s better to live in a fantastical delusion, than in the<br />
soul-crushing reality.<br />
28
***<br />
“Ma’am, please, calm yourself.”<br />
“I am calm! We’re only fifteen minutes late! You people can’t be this<br />
uptight about the timeframe! Isn’t there a little leeway!?”<br />
I was glad Megan was still in the bathroom, I wouldn’t want her<br />
to see the agitated tomato her mother had turned into, a trait she<br />
had inevitably inherited, albeit she used it rarely. Unlike me, who<br />
would blossom with the slightest heat.<br />
“Ma’am, if we allowed everyone leeway, no one would be on time.<br />
I’m sorry, but I can’t let you in.”<br />
“Do you know how many hours we’ve been driving!? I’ve practically<br />
broken every speed limit in every state just to get here! Please,<br />
there must be a way, please, it’s for my daughter, she loved the film,<br />
and she just wants to see Isabella perform…”<br />
After the scorching rays of heat, the blazing anger is replaced<br />
by a mellow raincloud, and my eyes drip with the admittance of<br />
desperation.<br />
“Please, she just wants to see Isabella, that’s all she wants…” I<br />
whisper with a sunken head, my words barely escaping the forest<br />
of my uncombed hair.<br />
I feel disgusted by my own weakness, sulking in front of this<br />
security guard. I just want to do this one thing right, and I can’t.<br />
But as my head rises, I am met by the gaze of another mother. She<br />
can see, understand the pain surging through me.<br />
“I’ll call my boss, hear if there is a way to make an exception this<br />
time, okay? But don’t get your hopes up,” she replies, grazing my<br />
arm with a sentiment of understanding.<br />
“Thank you, thank you, thank you,” I say, sniffling away the<br />
remaining pain, swallowing it whole, so that Megan couldn’t see<br />
this one fleeting moment of vulnerability. I did not want her to<br />
remember me like that. Wait, Megan…!<br />
“M-mommy?”<br />
I always told Megan, that in a crowd of billions, my gaze would<br />
always find her, and in this instance, my promise is put to the test.<br />
I scan the crowded halls, watching the scurrying animals shuffling<br />
around for soft drinks, jackets, souvenirs or whatever else this<br />
venue has to offer. But it doesn’t take more than a few blinks to<br />
spot her, her freckled lion plushie encased in her shielding arms<br />
like a totem of protection against the hoards, against unfamiliarity.<br />
Her massive glasses magnify the tears welling in her eyes, and the<br />
scorching I feel in my heart is shame. I pounce towards her, cursing<br />
my own negligence, shielding her in a warm embrace.<br />
“Oh-oh I’m so sorry baby, there’s so many people here, mommy got<br />
a bit confused that’s all, I’m so sorry baby,” I console, stroking her<br />
frilly long hair.<br />
“I-I thought you had left me,” Megan sniffles.<br />
“Oh no, nonononono, mommy would never leave you, look at me<br />
angel, mommy will never leave you, alright?” I say hugging her<br />
tighter, afraid of letting go.<br />
Time freezes, I have no idea how long I stand there, comforting my<br />
poor baby, but time thaws as I hear the familiar voice call out:<br />
“Ms. Langdon?”<br />
I turn, and standing over me is my possible salvation.<br />
“Yes?” I stutter slightly, fear mixed within my words.<br />
“Good news, my boss said it would be fine just this once. Please<br />
come with me so we can find you seating. And who’s this little girl?”<br />
The guard extends a hand towards Megan, and her immediate<br />
response is recoiling, tucking deeper into my overcoat.<br />
“Megan, don’t be so shy, this nice lady is going to show us to our<br />
seats, isn’t that fantastic?” I encourage.<br />
Megan slowly lifts her head, her frightened eyes peeking through<br />
one of the tattered holes in the overcoat. She doesn’t respond,<br />
merely stare in fear, but I can feel it in her clenching hands around<br />
my waist, she’s mustering courage.<br />
“M-M-Megan,” she finally stammers.<br />
“Megan, what a beautiful name. Are you ready to see Isabella,<br />
Megan? I think it’s going be a great show. Just come with me and<br />
mommy, and it’ll start in a few minutes,” the security guard smiles.<br />
Finally, Megan lets go, however, one tiny hand connects firmly<br />
with mine. She is ready. A sense of pride blossoms on my face. As I<br />
look over at the security guard, there is a sense of unity, her smile<br />
extending not just to Megan, but to me as well. And I could see it,<br />
her walkie lighting up, but she constantly turns it off.<br />
***<br />
The audience roars with applause as act 1 finishes, a warm-up<br />
performance by some theatrical troupe, however, in the same<br />
flamboyant and extravagant flare as Isabella usually performs in. I<br />
look around and see all these lavish people, their children adorned<br />
with outlandish amounts of fanfare. And all Megan clings unto is<br />
the homemade stuffed lion. Mrs. McKlusky had tried very hard<br />
to replicate Isabella’s, however, had confused the stains of her<br />
computer screen for dots on the pattern, thus the lion shared as<br />
many freckles as Megan had. Luckily, that made Megan love it even<br />
more. I hope, that Mrs. McKlusky would forgive me. But I couldn’t<br />
let her make that call. With the condition the apartment was in the<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 29
last month, there would be no trial. But sitting here, and watching the glimmer in my girl’s eyes, made it all worth it. And I hope, Megan<br />
thought so too.<br />
So many thoughts race through my head, I try to discard them, but like a hydra, if one is cut down, three more emerges. This is Megan’s<br />
moment; I can’t let myself be distracted. I have never seen her this excited for anything ever, her eyes practically popping out from<br />
behind their glassy containers. My brave…little…girl.<br />
I feel a wave of exhaustion wash over me, instinctively my hand reaches for the water bottle. I heave for air, not noticing how heavy my<br />
breathing is if it wasn’t for some parents on the row in front of us staring angrily at me, as if my fatigue is ruining their lives. Luckily,<br />
Megan is too ecstatic to notice, and I gulp several ounces before it can flare up once more.<br />
I just need to hold on a bit longer, the concert isn’t that long. If only I could afford some more comfort, then this entire ordeal would be a<br />
breeze. But I am my mother’s child, born from unfortune into unfortune.<br />
“Mommy, I think Isabella is next! It’s starting mommy, it’s starting!”<br />
“Yes baby…it’s going to be wonderful. A moment we’ll never forget… right angel?”<br />
Megan is too enthralled to reply, but I know she’ll never forget this. I’m a lousy mother, creating problems not memories. I wanted,<br />
so badly, to be a great mother. To correct what was done wrong. But I know something. I brought into this wretched world the most<br />
beautiful girl. She will fix it; she will make it a better place. She will… do what I can’t.<br />
“Mommy! It’s starting!”<br />
“Yes, baby, I’m listening, sing your song. I’m sure Isabella will love it.”<br />
The sounds which previously engulfed me start to mesh into a beautiful symphony, the lights dazzling in radiant shimmers. I clench<br />
Megan’s hand, desperately clinging on. I just want…a few more moments with her, please…please. I’m not ready.<br />
“Do you love me baby?”<br />
“I love you mommy. But are you okay mommy?”<br />
She’s smiling.<br />
She’s so beautiful.<br />
Don’t let anyone tell you otherwise Megan.<br />
You’re the most beautiful girl in this world.<br />
And I love you.<br />
30
Kjønnskvottering ødelegger<br />
for kvinner og menn<br />
DEBAT T<br />
Gjesteskribent Stig Even Lillestøl<br />
Illustrasjon: Freepik // freepik<br />
Republisert fra iNyheter med tillatelse av skribent<br />
Problemet med kjønnskvoter er innlysende. Man skal ikke forskjellsbehandle på grunnlag<br />
av medfødte egenskaper. I vestlige land har det lenge vært tverrpolitisk enighet om<br />
denne grunnleggende holdningen. Så la oss ikke sparke opp vidåpne dører.<br />
Å argumentere mot kjønnskvotering på et filosofisk og verdimessig<br />
grunnlag er bortkastet tid. Vi er nemlig alle enige om at det er<br />
prinsipielt galt å diskriminere på grunnlag av kjønn. De som synes<br />
kjønnskvoter er en god idé, er nemlig de som mener at vi må gjøre<br />
oss unntatt fra prinsippene våre, bare denne ene gangen − av en<br />
eller annen grunn.<br />
Like rettigheter er den politiske naturtilstanden i et fritt land, og<br />
bevisbyrden faller på de som vil diskriminere. De som vil ta fra deg<br />
rettighetene dine må altså kunne fortelle deg hvorfor de vil gjøre<br />
noe slikt. Og det har de gjort. Så la oss se på argumentene deres, og<br />
demontere de én etter én:<br />
Makt<br />
Argumentet som brukes oftest i forsvar av kjønnskvoter, går<br />
ut på at kvinner er underrepresentert på en rekke områder i<br />
samfunnet som resultat av undertrykkelse, gjerne takket være vårt<br />
«patriarkalske system».<br />
Noen mener derfor at kjønnskvotering er løsningen: Hvis politikken<br />
vår nekter menn tilgang til stillinger som kulturen vår i all tid har<br />
nektet kvinner tilgang til, så vil endelig kvinnene få slippe til.<br />
Problemet med dette argumentet er at man tar for gitt at<br />
kjønnsbalanse bestemmes av maktkamp. Dette er feil.<br />
Det er ingenting som tyder på at vi har færre kvinnelige ingeniører,<br />
gründere eller styremedlemmer fordi kvinner er nektet muligheten<br />
til å delta på disse områdene.<br />
Det finnes derimot et hav av vitenskap som belyser biologiske<br />
forskjeller mellom kvinner og menn. Blant forskere innenfor<br />
evolusjonær biologi og psykologi har det vært en etablert konsensus<br />
i rundt 40 år om at kvinner og menn velger ulikt fordi vi er ulike.<br />
For de spesielt interesserte som vil lære mer om dette, vil jeg<br />
anbefale David Buss som første stopp. Han har blant annet skrevet<br />
pensumbøker som brukes på biologistudiet ved Universitetet i<br />
Bergen. Blant bøkene hans er «Evolutionary Psychology» og «Why<br />
Women Have Sex» to av mine favoritter.<br />
Legg også merke til hvordan kjønnskvotering nesten utelukkende<br />
skjer for kvinner, og da innenfor lukrative yrker. Hvis<br />
kvinneundertrykkelse var årsaken til at vi hadde mannsdominerte<br />
yrker, så burde vi jo også ha kjønnskvoter for kvinnene som ikke<br />
slipper til som snekker, yrkessjåfør, tømrer, betongfagarbeider,<br />
rørlegger, maskinist, eller mekaniker.<br />
Tilsynelatende forstår alle at biologiske kjønnsforskjeller ligger<br />
til grunn for kjønnsskjevheten i mannsdominerte yrker med lave<br />
lønninger. Når gjennomsnittslønna i et mannsdominert yrke<br />
nærmer seg syv siffer derimot, så er det kvinneundertrykkelse som<br />
forklarer skjevhetene.<br />
Kvinner og menn er ulike<br />
Jeg vil også vise til det berømte likestillingsparadokset som viser<br />
at jo mer likestilling man oppnår i en befolkning, jo skjevere blir<br />
kjønnsfordelingen i arbeidsmarkedet.<br />
Innenfor STEM-yrkene (Science, Technology, Engineering,<br />
Mathematics) så har Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Sveits<br />
langt færre kvinner enn mindre likestilte land, som Saudi-Arabia,<br />
Marokko, Tunisia, og Algeria.<br />
Hvorfor? Jo, fordi kvinner foretrekker i større grad enn menn å<br />
jobbe i sosiale yrker, og når de får friheten til å velge, så velger de<br />
yrkene de selv har mest lyst å jobbe i.<br />
Med kjønnskvotering prøver vi nå altså å rulle tilbake det liberale,<br />
frie samfunnet vi har skapt.<br />
De som opplever det utenkelig at kvinner er skrudd sammen<br />
annerledes enn menn, har i min mening et nedlatende og<br />
kvinnefiendtlig verdenssyn. Disse menneskene ser på mannen<br />
som en «fasit» og en standard som kvinner må leve opp til.<br />
Hvis kvinner ikke tjener like mye penger som menn, og hvis kvinner<br />
ikke tar like mye plass i yrkene menn liker best, så betraktes dette<br />
som «feil» vi må rette opp i.<br />
Det er utrolig nedlatende å fortelle kvinner at de ikke klarer seg<br />
uten hjelp fra politikere.<br />
I stedet for å fremme mannefiendtlige konspirasjonsteorier om<br />
at menn undertrykker kvinner, så bør disse menneskene heller<br />
spørre seg: Kanskje er kvinnene inne på noe? Kanskje er folkene<br />
vi omgir oss med i hverdagen viktigere enn tallet på lønnsslippen?<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 31
Dessuten fungerer ikke den nedlatende politikken som ønsket. The<br />
Economist har tatt for seg 10 år med data på kjønnskvoter, og de<br />
konkluderte med at kvoter verken klarer å øke produktiviteten<br />
eller å hjelpe kvinner.<br />
Kvotene er grovt skjevfordelt<br />
Det er viktig å påpeke at kjønnskvotering ikke er god<br />
likestillingspolitikk, ettersom likestilling er hele poenget med slike<br />
kvoter til å begynne med.<br />
I 2019 publiserte NRK en flott og nyansert artikkel som tok for<br />
seg fem myter om likestilling. Der kommer det frem at kvinner<br />
får kjønnspoeng til hele 120 studieprogram, mens menn bare får<br />
kjønnspoeng til syv studieprogram. Dette skjer samtidig som at 6<br />
av 10 studenter i høyere utdanning er kvinner.<br />
I praksis er det altså slik at kvoter og kjønnspoeng bare gir kvinner<br />
særegne rettigheter og fordeler, selv på de områdene hvor kvinner<br />
står sterkere enn menn. Det er utrolig dårlig likestillingspolitikk.<br />
Gruppeidentitet<br />
Det må sies at ikke alle forkjempere for kjønnskvotering er ute<br />
etter å rette opp i kvinneundertrykkelse. Noen mener simpelthen<br />
at kvotene bare skal sørge for at alle grupper er representert der<br />
hvor representasjon er viktig.<br />
Skal man tenke slik, må man først dele mennesker inn i grupper.<br />
Kjønn er bare én av uendelig mange arbitrære måter å gjøre dette<br />
på.<br />
Alle taper<br />
Man kan enkelt se hvordan menn taper på kjønnskvotering. Vi blir<br />
presset ut av de arenaene vi er best på, og vi har ingen interesse av<br />
å kvotere oss selv inn på kvinnedominerte arenaer.<br />
Men det er ikke bare menn som taper på kjønnskvotering.<br />
Kjønnskvoter står i direkte strid med meritokratiet. Hvis du ikke<br />
har lov å ansette den beste kandidaten fordi vedkommende har feil<br />
kjønnsorgan mellom beina, så må du av definisjon ansette noen<br />
mindre kvalifiserte.<br />
Når kandidater kan vurderes for sine individuelle egenskaper<br />
derimot, så kan legekontoret ansette den beste legen. Bilverkstedet<br />
kan ansette den beste mekanikeren. Militæret kan håndplukke de<br />
mest brutale soldatene. Posten kan ansette den dyktigste sjåføren.<br />
Partiene kan velge de dyktigste politikerne.<br />
Hva gjør så det med oss arbeidere?<br />
Jo, når du ikke kan bruke gruppeidentitet til å presse deg inn i<br />
arbeidslivet, så må du utvikle de egenskapene som gjør deg mest<br />
attraktiv som individ.<br />
Vil du bli sjåfør, må du kunne kjøre pent og punktlig. Vil du bli<br />
lege, må du kunne medisinfaget. Vil du bli politiker, må du kunne<br />
kommunikasjon.<br />
Når bedrifter får ansette de dyktigste, så vinner hele samfunnet.<br />
Både kvinner og menn.<br />
Hvis kvinner skal få representasjon, hvorfor ikke de med mørk<br />
hud? Kanskje deres gruppeidentitet antyder en levd erfaring og et<br />
perspektiv som kan være verdifullt?<br />
Flott. Nå har vi kvoter for både kvinner og mørkhudede. Men<br />
hva da med jøder? Samer? Rullestolbrukere? Transpersoner?<br />
Krigsveteraner? Homofile? Muslimer?<br />
Glutenallergikere?<br />
Alle disse gruppene består av folk med<br />
egenskaper og innsikt som kan være av verdi<br />
i ulike situasjoner.<br />
Så hvordan skal da bedriftene klare å finne ut<br />
hvem de bør ansette?<br />
Jo, den beste måten blir da å vurdere hver enkelt person som<br />
et individ. Og i et meritokratisk system så er det jo nettopp det<br />
man gjør, slik vi i vesten har gjort i lang tid, helt til vi begynte med<br />
kjønnskvotering.<br />
Historisk sett har det aldri kommet noe godt ut av å dele<br />
opp befolkninger og sette mennesker i bås på grunnlag av<br />
gruppeidentitet, og jeg ser absolutt ingenting godt på horisonten<br />
denne gangen heller.<br />
32
Annotating books: what, why and how<br />
TIPS<br />
Anjali Mariampillai<br />
Web Editor<br />
Photo: Unikum // Anjali Mariampillai<br />
You’re probably asking “Anjali, why the hell would you annotate fiction books like you’re reading for an<br />
exam?”. It’s because I’m insane, that’s why. Also, I hyper fixate on every book I read. But seriously, if you<br />
love books just as much as me, then annotating is a fun activity you can incorporate into your reading<br />
experience!<br />
Annotating is basically taking notes, underlining, and tabbing the books you read, and many people have<br />
different ways of doing this. Let me take you through my method!<br />
You’ll need:<br />
- Book tabs preferably in a variety of colours (I like to use ones I can write on in postit<br />
type paper, instead of the transparent ones since the writing gets smudgy on it).<br />
- A pen or a pencil (I like to use a 0.5 mechanical pencil, because of the look of the sharp lines).<br />
- An eraser if you use a pencil.<br />
The main part of annotating for me is using book tabs, so that I can easily find back certain<br />
moments and thoughts in the book I’m reading. The categories I divide the book tabs into vary for<br />
each book that I read, but I usually go for the same key categories. For each colour of book tabs,<br />
I assign a function to it. For example, I am currently reading the book Fresh Water for Flowers,<br />
and this is how I’m tabbing it:<br />
- This made my heart swell.<br />
- I really like this quote.<br />
- Fuck, this hurt.<br />
- Great language/description.<br />
- New words/explanations.<br />
The process here is that I put the coloured tab corresponding with the category, to mark when<br />
in the book it occurs. Annotating is mostly underlining parts of the book that makes you feel any<br />
of these things. I also scribble down thoughts in the margins of the book or in blank spaces, just<br />
to reflect while I’m reading. For me, this process gives me a deeper understanding of the book,<br />
and I just adore the way handwriting looks in books. I underline quotes that stand out, I put<br />
brackets around longer paragraphs that I want to highlight, and I circle around words that need<br />
explanations, and use the coloured tab to write the explanation when I figure out what it means.<br />
As a writer, I love finding inspiration in books and literary works. Annotating helps me a lot with<br />
this process. Annotating has me going back to books I’ve read years ago, and flipping through my<br />
own notes, and it really takes me back to how I felt when I first read the books. It’s a wonderful<br />
feeling and a very rewarding activity - and I hope this was helpful! Happy reading!
AK TUELT<br />
ØSTSIA<br />
stenges halvannen måned<br />
tidligere enn vanlig<br />
Tobias Klausen<br />
Editor in Chief<br />
Vilde Hagen Svanberg<br />
Skribent<br />
Foto: Kamilla Valand<br />
31. mars holdt Østsia et av sine mere kjente arrangementer «Tøm<br />
Tanken». Som det ligger i ordet, så skal tankene tømmes fordi<br />
baren har sin siste åpningsdag for semesteret, men denne gangen<br />
markerte det også siste gang Østsia hadde sine dører åpne før de<br />
stengte permanent. For flere av oss som har vært lenge på UiA og<br />
kjenner til Østsia, er dette betraktelig mye tidligere enn vanlig, hvor<br />
de som regel har stengt i midten av mai når eksamensperioden går<br />
i gang for fult for de fleste studier.<br />
hvorfor de stengte tidligere. Vi snakket med<br />
en av de frivillige ved en senere anledning,<br />
Jenny Bekkevold Gulbrandsen, som utrykket<br />
frustrasjon over situasjonen:<br />
- I starten når jeg fikk vite det, var jeg sint,<br />
lei meg. Det å ha torsdagsquiz på Østsia har<br />
vært mitt livsverk det siste året, og det føles<br />
urettferdig at de stoppet det så tidlig.<br />
Photo: private<br />
Photo: private<br />
Photo: private<br />
Dette innebærer at flere studenter mister en fast<br />
møteplass, og også da det faste arrangementet<br />
torsdagsquizen. Lene Kollerud var til stede på<br />
Østsias siste quiz, og synes det har vært lite<br />
informasjon om den tidlige nedstengingen.<br />
- Jeg synes det var litt dumt [at de stengte<br />
tidlig]. Vi pleier jo å dra på quiz på torsdager<br />
og det hadde vært et fint avbrekk nå i<br />
eksamensperioden. I tillegg så føler jeg at<br />
stengingen kom litt ut av det blå og at det ikke var forventet. Ja, de<br />
nevnte at det var siste quiz men det virket som det bare ble nevnt i<br />
forbifarta, noe som kom brått på.<br />
Vi snakket også med Simon Lynau som sier<br />
seg enig samt synes det er dumt å miste en<br />
studentplass:<br />
- [Østsia] er det eneste rene «studentstedet» i<br />
Kristiansand og ved å fjerne dette vil studenter<br />
henge mindre på skolen og utekvelder vil bli<br />
dyrere for oss. Jeg lurer veldig på hvorfor<br />
de måtte stenge tidlig. Har de begynt noe<br />
oppussing og arbeid der inne, eller har de bare stengt uten å<br />
begynne? Trist med ikke noe mere quizkvelder.<br />
Når vi spurte SiA om hvorfor de stengte tidligere enn vanlig ønsket<br />
ikke SiA å kommentere saken.<br />
Unikum deltok også på siste torsdagsquizen til Østsia, og der<br />
virket det til at flere av de frivillige hadde fått lite informasjon om<br />
Hun legger til at det likevel er litt deilig<br />
også, fordi det har tatt opp hele tiden fra mandag til torsdag å lage<br />
quizen.<br />
- Men det har jo vært verdt det, noen av de faste lagene kom opp<br />
etter siste quizen og takket for all det vi har lagt i quizen,» legger<br />
hun til med et smil.<br />
Det ser ut til å være blandede følelser blant de andre frivillige<br />
om det at Østsia stenger ned tidligere enn vanlig og permanent.<br />
Gulbrandsen sier at noen er glade det er over, og at de har sagt<br />
takk og farvel, dette skal de aldri gjøre det igjen, mens for andre<br />
frivillige har Østsia vært den sosiale plattformen hvor man kan<br />
henge med vennene. Spesielt understreker hun at det nå ikke er<br />
andre plasser de kan uformelt henge uten forventinger av å kjøpe<br />
noe eller som har plass til dem.<br />
- Hvor skal vi møtes om vi ikke har Østsia?<br />
I tillegg spør vi henne litt om hvorfor noen er så ferdig, spesielt i lys<br />
av at vi har inntrykket at flere frivillige virker lei Østsia.<br />
- I min tid som frivillig, så var vi en såpass liten gjeng frivillige, at<br />
jobben vi gjorde ikke føltes ‘frivillig’ lengre.<br />
Hun utdyper at man ofte følte seg pushet til å ta vakter for å ikke<br />
ha dårlig samvittighet ovenfor hverandre, og at til tross for at det<br />
er frivillig, var det fortsatt jobb, et arbeid å gjøre.<br />
- Vi er studenter, vi har ikke alltid for mye ekstra tid til overs og vi<br />
velger å bruke det på Østsia. Vi føler ikke vi blir sett eller at de over<br />
34
oss er takknemlig nok i forhold til hvor mye man gir. Godene er jo<br />
… så som så, du får en brus når du jobber og litt billigere priser.<br />
Når spurt om ikke ledelsen kunne hjelpe dem med å avlaste<br />
arbeidstrykket litt slik at man ikke måtte drifte på dårlig<br />
samvittighet, forteller hun at hun tror ikke de vet helt hva som skjer<br />
internt på Østsia i forhold til arbeidsoppgaver og arbeidstrykk:<br />
- Jeg er ikke sikker på at om en av oss ikke hadde gjort en oppgave,<br />
så hadde ledelsen visst hva de skulle har gjort. Jeg er ikke den<br />
eneste som har hørt det, men de fra øvre hold er aldri innom Østsia<br />
nesten. Flere frivillige som har jobbet og vært der i flere år har<br />
så vidt sett dem. Jeg tror ikke de ville ha steppet inn om jeg for<br />
eksempel ikke hadde laget quiz, da hadde den nok bare blitt avlyst.<br />
Det viser seg også at ingen av de frivillige på Østsia har fått vite fra<br />
ledelsen om hvorfor de stenger tidligere.<br />
- Igjen, dette går på at vi ikke føler oss verdsatt og at vi ikke er<br />
‘verdige’ den informasjonen. Samme med BARE, vi fikk informasjon<br />
om det alt for sent, og fikk samme informasjonen som alle andre<br />
samtidig som alle andre nesten. Vi måtte faktisk klage samtlige<br />
ganger før de valgte å gi oss den informasjonen.<br />
Hun mistenker også at grunnen til at Østsia blir lagt ned tidligere<br />
ikke bare er for å fokusere på studenthuset BARE, men også at<br />
ressursene er verdt mere der, at de ikke tjener på å bruke dem på<br />
Østsia.<br />
Når Gulbrandsen blir spurt om de har fått noe takk for arbeidet de<br />
har lagt ned i frivilligheten, mener hun det er mangel på dette også:<br />
- Vi i styret har prøvd å gi våre frivillige så mye som mulig med<br />
fester og sammenkomster og slikt. Men jeg kan faktisk ikke huske<br />
at de fra øvre hold har gitt oss en ordentlig takk for det vi har gjort.<br />
Vi må etterspørre takknemligheten.<br />
Det Gulbrandsen håper studenthuset BARE vil gjøre bedre er å<br />
verdsette den frivilligheten som studentene legger i det:<br />
- Jeg håper jo på at [ledelsen] kan lære av å verdsette det arbeidet<br />
folk legger inn mere da, enten ved å faktisk si det eller gi bedre<br />
goder til de frivillige, noe vi nevnte på et av våre siste møter med<br />
dem. Jeg håper jo og tror at det kommer til å bli bedre på BARE, at<br />
de frivillige blir mere verdsatt der.<br />
Når SiA ble gitt utsagnene fra Gulbrandsen ga de denne<br />
kommentaren på e-post:<br />
- SiA er utrolig takknemlig og stolte over den innsatsen de<br />
godt over tusen frivillige som har vært innom Østsia de siste 20<br />
årene har lagt ned. De frivillige har lagt ned titusenvis av timer i<br />
dugnadsinnsats opp gjennom årene og uten den innsatsen hadde<br />
ikke Kristiansand vært den studentbyen den er i dag. SiA takker<br />
alle frivillige for innsatsen og håper at de frivillige i Kristiansand<br />
Studentsamfunn tar stafettpinnen fra Østsia videre med seg ned på<br />
BARE Studenthus.<br />
Unikum har også vært i kontakt med<br />
Andreas Engeset, leder av Kristiansand<br />
Studentsamfunn som skal stå for<br />
arrangementer og frivilligheten ved<br />
BARE Studenthus, som svarer dette om at<br />
Østsia stenger sine dører:<br />
- Da jeg hørte at Østsia stengte ned i mars<br />
tenkte jeg at det var dumt fordi det er<br />
mange som liker å gå på Østsia og spesielt<br />
torsdagsquizen. Nå viderefører Kristiansand Studentsamfunn<br />
heldigvis torsdagsquizen på Bare Studenthus. Da tar vi vare på det<br />
gode konseptet og stemningen som har vært på Østsia med Quiz<br />
hver torsdag.<br />
Videre skriver han til oss om sine ambisjoner for foreningen:<br />
- For meg som leder av Kristiansand Studentsamfunn er<br />
det kjempeviktig å lage en studentforening som har et godt<br />
arbeidsmiljø hvor alle føler seg velkommen og hvor studenter kan<br />
være sosiale, få erfaringer, venner og lære masse! Jeg er veldig<br />
heldig som har en fantastisk gjeng frivillige og styremedlemmer<br />
som virkelig ønsker å skape den beste møteplassen for studentene<br />
i Kristiansand, uansett skole og studieretning. Det å være frivillig<br />
skal være gøy - og det jobber vi for at det skal være i Kristiansand<br />
Studentsamfunn. Studenter som er nysgjerrige er hjertelig<br />
velkommen til å ta turen innom eller sende en mail for å teste<br />
hvordan det er å være frivillig.<br />
BARE studenthus har planlagt åpning til studiestart neste semester<br />
14. august.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 35<br />
Photo: Instagram:kristiansand_studentsamfunn
Snart ferdig på UiA,<br />
men ikke ferdig<br />
med UiA?<br />
Bli med i UiA Alumni, nettverket for tidligere<br />
og nåværende studenter ved UiA.<br />
Gratis medlemskap som gir deg:<br />
• Invitasjoner til gjenforeningstreff og faglige arrangement<br />
• Karriereveiledning og eget utviklingsprogram med<br />
mentorordning<br />
• Større nettverk og muligheter for samarbeid<br />
• Rabatter og tilbud<br />
Ikke mist kontakten med studievenner<br />
og UiA. Registrer deg på uia.no/alumni<br />
36
KULTUR<br />
OPPSKRIFT<br />
Illustrasjon: freepik // freepik<br />
Ingrid Nordvik Krossbakken<br />
Skribent<br />
OPPSKRIFT<br />
– Tilslørte pikekyss –<br />
Tilslørte pikekyss er ein vri på den tradisjonelle tilslørte<br />
bondepiker. Her bruker ein pikekyss/marengs saman<br />
med fløtekrem og friske bær, perfekt når ein skal ha<br />
ein enkel dessert.<br />
Ingrediensar<br />
Friske blåbær og<br />
bringebær<br />
Foto: Unikum // Ingrid Nordvik Krossbakken<br />
Kremfløte<br />
Pikekyss/marengs<br />
Slik gjer du:<br />
1. Lag pikekyss eller kjøp på butikken<br />
2. Pisk kremfløte til krem, her<br />
treng ein ikkje tilsette sukker fordi<br />
pikekyssa og bæra er søte nok<br />
3. Knus pikekyss i grove biter<br />
4. Legg pikekyssbitar, krem og bær lagvis<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 37
KULTUR<br />
PODUNIVERSET:<br />
Vilde Hagen Svanberg<br />
Skribent<br />
Illustrasjon: Freepik // freepik<br />
Dette er Unikums siste utgave for i år. Jeg håper både denne månedens Podunivers og alle<br />
tidligere anbefalinger kan hjelpe deg gjennom kjedelige sommerjobber, husarbeid, lange<br />
togreiser eller å slå i hjel noen timer på stranda. I arkivet på nettsiden vår bør det ligge podcastanbefalinger<br />
som passer enhver smak. God sommer!<br />
SØNDAGSQUIZ MED HASSE OG TOPHE<br />
Herrene Hasse Hope & Christopher Pahle - aka Hasse<br />
og Tophe - er langt over middels interessert i quiz.<br />
Før koronapandemien inntok landet i mars 2020,<br />
ledet de tirdagsquiz på et utested i Oslo for et par<br />
hundre deltakere, men da restriksjoner vanskeligjorde<br />
personlig oppmøte, gikk de online for flere tusen<br />
mennesker, på det meste hele 10.500! Dette har gjort<br />
dem kjent langt utenfor Oslos grenser, og undertegnede<br />
fikk selv tiden til å gå med Hasse og Tophes digitale<br />
quizzer under koronaperioden. Men de har jo ikke<br />
stoppet enda! Selv om quizzene ikke er digitale lenger,<br />
har de både gitt ut bok og nå også denne podcasten.<br />
I Søndagsquiz lager de til lun søndagsstemning når<br />
de tar med seg ti spørsmål hver til brunsjbordet. Her<br />
kan du konkurrere mot deg selv, venner, familie,<br />
kollegaer eller noen helt andre i eget tempo – bare<br />
pause podcasten. Hver episode avslutter med fasiten<br />
på dagens quiz.<br />
MUSIKKROMMET<br />
I podden Musikkrommet gir programlederne Sandeep<br />
og Anna deg de gode historiene bak musikken du bryr<br />
deg om. Og den du ikke visste at du digger – for her kan<br />
du finne mye ny musikk å høre på. Kanskje virka ikke<br />
bandet eller artisten som noe for deg, men hva om du<br />
plutselig fikk vite at musikken ble brukt til å protestere<br />
mot Putin eller at artisten bak en hit-låt er sporløst<br />
forsvunnet? Og hvorfor fører monsterhiten «All I Want<br />
For Christmas Is You» til drapstrusler hver jul? Plutselig<br />
var det kanskje litt interessant å høre hvordan denne<br />
musikken høres ut likevel, og vipps så har du utvidet<br />
ditt eget musikkunivers bittelitt. Kanskje du også lærer<br />
noen nye ting om dine favorittartister eller hvorfor<br />
noen artister ser ut til å aldri gå av moten. En morsom<br />
og lærerik podcast om både norske og internasjonale<br />
artister.<br />
38
SOMMEREN<br />
KOMMER!<br />
ANNE-KAT OM 90-TALLET<br />
Den norske komikeren Anne-Katrine Hegna Hærland,<br />
bedre kjent som Anne-Kat, er kanskje ikke den mest<br />
kjente kvinnen blant dagens unge. Men 90-tallet er i<br />
vinden som aldri før (bortsett fra på 90-tallet kanskje),<br />
og jeg kan tenke meg få som er bedre til å fortelle om<br />
90-tallets ville og fargerike historier enn Anne-Kat. Hun<br />
er mest kjent som første kvinnelige programleder i Nytt<br />
på nytt, og er en god historieforteller. I denne podden<br />
tar hun deg med på en reise gjennom 90-tallet. Hun<br />
deler av egne opplevelser og erfaringer, samtidig som<br />
hun har et humoristisk skråblikk på popkulturen og<br />
nyhetsbildet i Norge på den tiden. For det var mye som<br />
skjedde! Alt fra kong Olavs død, til OL på Lillehammer,<br />
til lanseringen av kondomer med fruktsmak.<br />
JEG ELSKER DEG DIN JÆVEL<br />
«Jeg elsker deg» er kanskje noen av de vanskeligste<br />
ordene man kan si til et annet menneske. Nettopp<br />
derfor sier de fleste ikke dette ofte nok til de de er<br />
glade i. Podcasten Jeg elsker deg din jævel samler<br />
gode historier om oppturer og nedturer, krangler og<br />
kjærlighet i forskjellige vennskap. For, ja, romantiske<br />
kjærlighetspodder, parterapi osv. finnes det allerede<br />
nok om. Mange følelser oppstår når deltakerne i<br />
podden plutselig skal snakke om hva som gjør at de<br />
elsker noen, så forbered deg på en (muligens) tårevåt<br />
seanse. Gode venner forteller historier som da Linn<br />
Skåber trodde at bestevenninnen Ine Jansen var en<br />
gutt da de først møttes, Abu og Mayoo forteller om da de<br />
ble arrestert sammen, og Vegard Harm er takknemlig<br />
for at Funkygine kom inn i livet hans da han trengte<br />
det som mest. Fellesnevneren i alle episodene er at<br />
vennskapet har holdt gjennom tykt og tynt, men den<br />
aller beste episoden er nok episoden om Ragnhild (90)<br />
og Maja (89) som har vært venner i hele 80 år, gjennom<br />
alt fra krig og klining til alderdom!<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 39
ANMELDELSE<br />
Bokanmeldelse:<br />
Sauejakten av Haruki Murakami<br />
Embla Eskilt Hagalisletto<br />
Kulturredaktør<br />
Photo: Embla Eskilt Hagalisletto<br />
«En sauejakt?» tenker du kanskje. Ja, boka handler om sauer. Og<br />
nei, Murakami blir aldri kjedelig.<br />
Sauejakten (1982) er en roman av den japanske bestselgerforfatteren<br />
Haruki Murakami. Romanen handler om en ung mann som blir<br />
kontaktet av en mektig mann kalt Sjefen, som har en sentral<br />
posisjon i både politikken og økonomien i Japan. Sjefen kontakter<br />
hovedpersonen på bakgrunn av reklamebyrået som han jobber i.<br />
I en av deres annonser har de brukt et bilde av en sau med en<br />
stjerne på ryggen. Det er denne sauen som har en kobling til Sjefen.<br />
Hovedpersonen blir bedt om å fjerne reklamen, om ikke vil han<br />
måtte bøte med livet. I tillegg til drapstrusselen blir han tvunget ut<br />
på leting etter sauen avbildet i annonsen. Slik blir hovedpersonen<br />
fanget i en posisjon der han er tvunget til å følge jakten på sauen,<br />
samtidig som han hverken vet akkurat hva han leter etter eller<br />
hvorfor – dette er et mysterium både for leseren og hovedpersonen<br />
selv. Personen tar med seg kjæresten – som har utrolig vakre ører<br />
- på denne sauejakten. Med dette blir vi ledet inn i Murakamis<br />
absurde univers.<br />
Språket i boka er humoristisk, lett og lekent, samtidig som innholdet<br />
er spennende og intenst. Et humoristisk element i boka er ironi:<br />
«Ubåten var et fossil, og en av karene hadde klaustrofobi. Men alt<br />
det der var ikke til hinder for at det gikk bra til slutt. […] En dag<br />
lager de vel en film hvor hele menneskeheten blir utslettet i en<br />
atomkrig, men det går bra til slutt».<br />
I tillegg inneholder boka en haug av bokstavelig talt saftige<br />
skildringer:<br />
«Hun var omkring tyve, og det skulderlange håret var ulastelig<br />
frisert som pisket krem på en kake. Frisyren duvet lystig, fra<br />
venstre til høyere, til rytmene, og skumpet tilbake til midten når<br />
sangen sluttet».<br />
Skildringene gjør at man som leser får se verden fra et annerledes<br />
– og kanskje mer barnlig – perspektiv:<br />
«Jeg la meg tilbake i hotellsengen, med telefonrøret i hånden, og<br />
stirret opp i taket. Jeg kunne ha ligget på havbunnen og telt<br />
fisk, tenkte jeg.»<br />
Murakami gjør at vi får se verden igjennom en helt<br />
annen linse. Det er dette, etter min mening, som gjør<br />
boka til et godt stykke poesi. Dette skaper en varm og<br />
behagelig leseropplevelse.<br />
«Som jeg satt der og stirret både lenge og vel, begynte<br />
ting å smelte i regnet».<br />
Disse skildringene bidrar til en drømmende atmosfære,<br />
som setter et surrealistisk preg over hele boka. Selve handlingen er<br />
rar og gir ikke særlig mye mening; noe som nettopp kjennetegner<br />
Murakamis univers. Karakterene er langt ifra perfekte, og de er<br />
ikke noen som man nødvendigvis selv vil være. I Sauejakten finner<br />
vi tydelige spor av magisk realisme, en stilart som preger flere av<br />
Murakamis bøker; magiske elementer slippes ned i en forholdsvis<br />
«vanlig» eller realistisk verden. Disse rare elementene korrigerer<br />
alt det vanlige og fyller boka med spenning. Mye tyder på at en<br />
dypere mening skjuler seg under overflaten av boka. Med sin store<br />
andel symboler og metaforer kan romanen rett og slett oppleves<br />
som en stor novelle, og perfekt om du liker å tolke. Gjennomgående<br />
føres det også filosofiske dialoger.<br />
For å forstå bokas kjerne – som kan virke ganske uforståelig - vil<br />
jeg komme med et forslag til tolkningen av et symbol; nemlig sauen<br />
med stjerne på ryggen. Sauer blir ofte sett på som dumme, simple<br />
og avhengige av andre. Dette virker derimot ikke å være tilfellet<br />
med denne sauen, som er svært verdifull. Vi får vite at Sjefen er<br />
«saueløs» og ligger for døden. Det at han er saueløs blir sett på<br />
som noe tragisk, og noe han ikke vil være. Som sagt er Sjefen en<br />
mektig skikkelse. Dette kan muligens skyldes at sauen (med stjerne<br />
på ryggen) har vært inne i ham, som en slags egenskap som har<br />
hatt stor betydning for karrieren hans; en egenskap som kan få<br />
deg til å nå langt til topps og som er fryktelig verdifull. Dette kan<br />
være knyttet til selvstendighet, det å ha en sterk vilje og det å ha en<br />
retning eller mening i livet. Hovedpersonen har derimot aldri hatt<br />
sauen i seg. Han fremstår ganske tom, følelsesløs og virker ikke å<br />
ha noen mål og mening i livet. Jeg har derfor spurt meg: er jakten<br />
på sauen med stjerneformet fødselsmerke egentlig jakten på en<br />
mening i livet?<br />
I tillegg til denne (mulige) symbolikken, blir sauene noe som bidrar<br />
til mystikken. Det er interessant at Murakami klarer å få noe så<br />
alminnelig som sauer til å bli noe så mystisk. Dette avhenger<br />
nok av hvilke egenskaper han tillegger sauekarakterene og at de<br />
oppfører seg på en måte som man kanskje ikke ville forventet. Vi<br />
møter ulike saueforbindelser som sauen med en stjerne på ryggen,<br />
saueprofessoren, en flokk med sauer og sauemannen. Sauemannen<br />
er kanskje den karakteren som sitter mest klistret i etterkant. Han<br />
er en merkelig mann i forkledning som snakker veldig fort, og for å<br />
få fram dette har Murakami utelatt mellomrom i setningene hans.<br />
Kanskje oppleves møtet med sauemannen så mystisk fordi han<br />
virker å både vite og forstå mer enn han vil avsløre, i tillegg til<br />
at personen under forkledningen er tett knyttet til hovedpersonen<br />
selv - som ikke forstår noen ting.<br />
I korte trekk vil jeg anbefale boka fordi den er lettlest, samtidig som<br />
den har et rikt språk og unike skildringer. Den er spennende og<br />
har en gjennomgående intensitet som er så mystisk at den nesten<br />
blir litt nifs. Den er dypt filosofisk, humoristisk, surrealistisk,<br />
drømmende, og utrolig rar. Og alle disse elementene blir balansert<br />
perfekt.<br />
40
Q&A med fadderstyrene i<br />
Grimstad og Kristiansand<br />
AK TUELT<br />
Halvor Nyhus Hagen<br />
Daglig Leder<br />
Photo: UIA.no<br />
Om kun noen få måneder er det klart for nytt<br />
studieår. Universitetet i Agder har tusenvis<br />
av nye studenter hvert år, og fadderne<br />
spiller en viktig rolle i å gjøre overgangen<br />
til høyere utdanning så smidig som mulig.<br />
Som fadder er man ikke bare en støtte og<br />
veileder for de nye studentene, men man<br />
er også med på å skape et inkluderende og<br />
sosialt studiemiljø. Rollen som fadder er<br />
derfor veldig viktig og veldig gøy.<br />
Det er fortsatt mulighet til å melde seg<br />
som fadder, men kanskje du fortsatt er litt<br />
usikker på om du vil eller ikke?<br />
Unikum har snakket med fadderstyrene<br />
i både Kristiansand og Grimstad hvor vi<br />
stilte noen spørsmål som kanskje du som<br />
fadder lurer på.<br />
Hvordan kan folk som ikke kan komme<br />
på Fadderopplæring få informasjon om å<br />
være fadder?<br />
Fadderopplæringen finner sted på lørdagen<br />
før fadderuken, og det er viktig å møte opp<br />
fordi man vil lære mye viktig informasjon<br />
angående rollen som fadder. For de som<br />
ikke kan møte opp på opplæringen, er det<br />
mulig å kontakte nestlederne i fadderstyret<br />
(Mia Aabrekk i Grimstad på fadder-grmnestleder@uia.no<br />
og Karen Stenersen i<br />
Kristiansand på fadder-krs-nestleder@<br />
uia.no) for å få informasjonen tilsendt<br />
på e-post. Fadderne får også tilgang til<br />
en Facebook-gruppe som inneholder<br />
mye viktig informasjon og veiledning.<br />
Etter opplæringen får fadderne utdelt<br />
fadderposene med t-skjorter, armbånd<br />
og annet utstyr, og de som ikke kan møte<br />
opp på opplæringen kan planlegge med<br />
nestlederne når de skal få utdelt dette.<br />
Om man mangler ideer for aktiviteter<br />
med fadderbarna, er det noen som kan<br />
bistå med råd til dette?<br />
Både i Grimstad og Kristiansand vil det bli<br />
arrangert en rekke arrangementer, både av<br />
fadderstyret, forskjellige linjeforeninger,<br />
Studenthuset BARE/Bluebox og andre<br />
aktører. Det vil også legges ut diverse<br />
aktiviteter og arrangementer både på SiA<br />
sin aktivitetskalender og i Facebookgruppen<br />
til fadderne. Det viktigste er å finne på<br />
aktiviteter slik at fadderbarna føler seg<br />
godt tatt imot og har mulighet til å bli kjent<br />
med sine medstudenter!<br />
Noen tips til aktiviteter å gjøre i Grimstad:<br />
– Fadderstyret har utstyr til uteaktiviteter<br />
som man kan låne (Kubb, crocket, ringtoss<br />
osv) som dere kan låne og ha på<br />
Groos, utenfor UiA eller hjemme.<br />
– Gå på minigolf! Fadderne får gratis<br />
inngang og resten av studentene<br />
betaler bare 40kr i fadderuken!<br />
– Vær turist i egen by. Gå på museer,<br />
kjente plasser og oppdag nye steder.<br />
– Grilling er alltid gøy, og kan ikke<br />
minst være ganske billig!<br />
– Bading på Groos.<br />
– Utleie på Bua! På bua.no kan du finne<br />
mye ulikt sports- og friluftsutstyr gratis!<br />
– Bli godt kjent i sentrum og se dere<br />
rundt. Og om noen ideer kommer<br />
opp underveis på turen – ikke<br />
vær redd for å endre planen!’<br />
Er det noen hovedaktiviteter dere synes<br />
hver faddergruppe bør delta på?<br />
I Grimstad vil det være en del store<br />
arrangementer på BlueBox ved<br />
universitetet, på Syden, rundt i Grimstad<br />
og på Groos. Det er også flere mindre<br />
arrangement i løpet av uken som vil bli<br />
veldig gøy og perfekte for å bli kjent med<br />
mange og ha en spennende, varierende og<br />
sosial fadderuke.<br />
Fadderstyret i Kristiansand anbefaler alle å<br />
bli med på byvandring og arrangementene<br />
på Studenthuset BARE, Kristiansand sitt<br />
nye studenthus. Fadderstyret håper også<br />
at mange vil være med på deres egne<br />
fadderarrangmenter<br />
Hvordan foreslår dere at studenter<br />
som er nye på UiA og ønsker å delta<br />
i fadderuken, men som ikke har<br />
faddergruppe eller faddere tilgjengelige<br />
på sitt program skal gå frem?<br />
I noen tilfeller, som for enkelte<br />
masterprogram, vil det mangle faddere.<br />
Om du ikke selv blir kontaktet kan du enten<br />
ta kontakt med en fadder eller fadderstyret.<br />
Du vil da bli plassert på en faddergruppe.<br />
Imidlertid vil det ikke være sikkert om du<br />
blir plassert på en gruppe fra ditt eget studie.<br />
Likevel er alle arrangmenter og aktiviteter<br />
under fadderuken åpen for alle studenter,<br />
så selv om du ikke har er faddergruppe er<br />
det selvfølgelig mulig å komme, møte nye<br />
medstudenter og bli kjent med både UiA og<br />
byen!<br />
Hva gjør man som fadder når flertallet<br />
i faddergruppen ikke ønsker å være<br />
fadderbarn (enten grunnet personlige<br />
årsaker eller fordi de har vært tidligere)?<br />
Gjør f.eks. Fadderstyret noe for å sørge<br />
for at faddere ikke får slike grupper?<br />
Om dette skjer kan du ta kontakt med<br />
fadderstyret eventuelt andre faddere for å<br />
omorganisere faddergruppene.<br />
Å melde seg som fadder på UiA kan være en<br />
fantastisk mulighet til å hjelpe nye studenter<br />
med å få en god start på studietiden sin<br />
og samtidig skape nye vennskap og gode<br />
minner. Siste frist for å melde seg som<br />
fadder er 1. juni.<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 41
SATIRIKUM<br />
SATIRE: Hvorfor du IKKE bør studere på UiA<br />
Halvor Nyhus Hagen<br />
Daglig Leder<br />
Photo: Unikum // Natalia Bogdanova<br />
Illustrasjon: Freepik //freepik//lexamer//milano83//dgim-studio//brgfx<br />
Hvert år bruker UiA svært mye tid, ressurser<br />
og penger på å fremme UiA som et flott og<br />
fantastisk universitet. I løpet av mine fem<br />
år som student her har jeg blitt vandt til å<br />
regelmessig se ting som «Hvorfor du bør<br />
studere på UiA!» og «3 grunner til å studere<br />
på Sørlandet!» dukke opp her og der. Særlig<br />
den siste tiden har UiA og SiA jobbet dag og<br />
natt for å pumpe ut innlegg på sosiale medier<br />
for å få Kristiansand til å virke som verdens<br />
beste studentby. Selv om jeg er enig i mye av<br />
det som sies om UiA, så føler jeg det er vår<br />
plikt som studentavis å gi et mer realistisk<br />
bilde av hvordan det VIRKELIG er å studere<br />
på UiA. Så her er min litt bitre (og selvfølgelig<br />
helt saklige) liste over grunner til at du IKKE<br />
bør studere på UiA.<br />
Grunn nr. 1: UiA sin manglende evne til å varme sine<br />
egne bygg<br />
Nye studenter i Kristiansand er så heldige<br />
at de får oppleve byen på sitt aller beste og<br />
varmeste når de først flytter hit i juli/august.<br />
Om sommeren er det god S på Sørlandet.<br />
Den største bekymringen folk har, er om de<br />
får plass på plenen ved bystranda den dagen<br />
eller ikke. Og selv om man har bodd her i<br />
flere år, så glemmer man helt hva som venter<br />
om kun noen få måneder. Man glemmer<br />
helt at hele Kristiansand snart vil bli omgjort<br />
til en grå sølepytt så fort vinteren kommer.<br />
Vinteren på Sørlandet er så deprimerende at<br />
selv de lykkeligste blant oss får lyst til å hoppe<br />
ut av vinduene i B3..<br />
Så når jeg kommer våt og grinete inn på<br />
UiA klokka 08:00 en mørk januarmorgen så<br />
hjelper det ikke særlig på humøret at det er<br />
så FUCKINGS KALDT inne på skolen! Det er<br />
nesten fascinerende hvordan det kan være så<br />
kaldt inne i et offentlig bygg. Og jeg er absolutt<br />
ikke interessert i å høre unnskyldninger<br />
som «ååå men strømmen er så dyr» fra UiAledelsen.<br />
Det er faktisk ingen som bryr seg.<br />
Bare skru opp temperaturen.<br />
42<br />
Grunn nr. 2: UiA sine ikke-eksisterende leseplasser<br />
Få ting irriterer meg mer i livet enn overfylte<br />
leseplasser. Å komme klokken 10:00 inn på<br />
biblioteket og måtte kjempe meg til en ledig<br />
pult er noe jeg kjenner meg meget ferdig<br />
med. Første og andre etasje på biblioteket er<br />
til tider en ren motorvei med studenter som<br />
desperat prøver å finne en ledig plass somi<br />
tillegg har lademuligheter. Personlig har<br />
jeg i det siste lagt fra meg all livsglede ved å<br />
sette meg ned i kjelleren. Jeg føler kjelleren til<br />
biblioteket er stedet der slitne og deprimerte<br />
studenter som meg selv samles for å gråte<br />
sammen. Jeg er også 100% sikker på at noen<br />
har dødd mellom arkivskapene der nede.<br />
Vi trenger desperat noen nye leseplasser.<br />
Helst et sted med store vinduer og med en<br />
potteplante på hvert bord!<br />
Grunn nr. 3: UiA sine merkelige studenter<br />
Folk som velger å studere på UiA, inkludert<br />
meg selv, er en egen rase mennesker. Vi er<br />
så sære at jeg vet ikke om jeg vil kalle oss<br />
mennesker engang. Det virker som om alle<br />
som flytter til Kristiansand får en merkelig<br />
spirituell tilnærming til apekatten Julius.<br />
Han er vår alles hersker og vi gjør alt for å<br />
etterligne hans oppførsel. Dette er meget<br />
merkbart på UiA, og særlig på biblioteket.<br />
For er du en av de idiotene som legger jakken<br />
din og noen bøker på pulten vedsiden av deg<br />
for å holde den av for kompisen din som ikke<br />
kommer før om tre timer så håper jeg virkelig<br />
at du slår en tå i en dørkarm. Er det virkelig<br />
så viktig å sitte vedsiden av hverandre?<br />
Det samme gjelder for alle dere som later<br />
som dere spiller inn Podcast når folk rundt<br />
åpenbart sitter og jobber. For meg er det<br />
absolutt helt uakseptabelt å prate inne i<br />
lesesaler og på biblioteket. Gå ut hvis dere<br />
skal snakke! Ute i Vrimle og i kantina er det<br />
selvfølgelig helt lov til å prate og kose seg,<br />
men også der finnes det grenser. Dersom<br />
du bruker mer tid på å prate høylytt med<br />
vennene dine istedenfor å jobbe så er det<br />
kanskje på tide å komme seg hjem. Dette<br />
gjelder særlig dersom klokken er 18:30 på<br />
en fredagskveld og det sitter en sliten og<br />
lei femteårsstudent ved siden av dere som<br />
åpenbart stressleser til eksamen.<br />
Grunn nr. 4: UiA sin manglende evne til å bygge ok<br />
bygninger<br />
Flere av bygningene og rommene på Campus<br />
har til tider fått blodet mitt til å koke. Man<br />
kan faktisk ikke snakke sammen inne på et<br />
grupperom på UiA, uten at alle som sitter<br />
rundt hører hele samtalen ord for ord. Jeg<br />
vil helst unngå at mine dype samtaler blir<br />
overhørt av tilfeldig forbipasserende.<br />
Det hadde også vært veldig nice om UiA<br />
kunne ha bygd noen undervisningsrom som<br />
faktisk har velfungerende ventilasjon og hvor<br />
man ikke må kjempe med sine medstudenter<br />
om de få stikkontaktene som rommet har.<br />
Grunn nr. 5: „Student“skipnaden i Agder<br />
Okei så jeg kan mest sannsynlig skrive en<br />
hel sak dedikert til min misnøye til SiA.<br />
Likevel velger jeg å oppsummere de viktigste<br />
punktene her.<br />
Jeg, men likhet med alle andre UiA-studenter,<br />
begynner å bli kraftig lei av at SiA skal på<br />
død og liv suge ut alt vi har av oppsparte<br />
sparepenger. Hvorfor må jeg selge en nyre<br />
for å få råd til en baugette i kantina? Hvorfor<br />
må jeg selge sjelen min til djevelen for å få<br />
råd til pensumbøkene i bokhandelen? Og<br />
hvorfor i HELVETE har min månedsleie økt<br />
med 500 FUCKINGS kroner!??!!??!?!?!?? Og<br />
ikke kom her SiA med deres unnskyldninger<br />
om at dere har konkurransedyktige priser.<br />
Jeg vil ikke høre det! Vet du hva som ikke er<br />
konkurransedyktig? Stipendet til en student…<br />
Kan vi ikke alle bare bestemme oss for å
oikotte SiA frem til de faktisk innser at de ikke<br />
kan holde på sånn her? Jeg skjønner at de må øke<br />
prisene for å dekke de høye lønnskostnadene til<br />
ledelsen, men det finnes vel grenser!?<br />
Grunn nr. 6: Kaffeautomatene<br />
Jeg er faktisk helt sikker på at jeg opptil flere<br />
ganger har blitt forgiftet av kaffeautomatene<br />
på UiA. Å kjøpe kaffe i de automatene gir oss<br />
nøyaktig en 50/50 sjanse for å få en sort væske<br />
som kan minne om kaffe eller straight up<br />
sølevann. Jeg er for øvrig fullt klar over at jeg<br />
kan gå opp i kaffebaren og kjøpe en kaffe av<br />
verdens hyggeligste personell, men føler jeg<br />
av prinsipp vil unngå at SiA tar mer penger<br />
fra meg. Da velger jeg sølevann til 15 kr (!!!)<br />
isteden.<br />
Jeg er oppriktig nysgjerrig på hva som er<br />
vaskerutinene til de maskinene. Har de noen<br />
gang blitt vasket?<br />
Grunn nr. 7: toalettene i Vrimle.<br />
Jeg ønsker faktisk å ha en dyp og lang samtale<br />
med personen som designet toalettene i Vrimle.<br />
Hvem var det som virkelig hadde ideen om å<br />
legge inn bevegelsessensor istedenfor en vanlig<br />
nedtrekksknapp? I teorien kan jeg forstå at<br />
dette er en god ide, men da må faktisk disse<br />
bevegelsessensorene fungere som de skal.<br />
Litt for ofte har jeg opplevd at den begynner<br />
å trekke ned for tidlig, noe som er MEGET<br />
ubehagelig for en stakkar som bare vil gjøre<br />
sitt fornødne. Den er også veldig god på å ikke<br />
trekke ned når jeg vil at den skal gjøre det. Er<br />
noe merkelig nedvergende å gå frem og tilbake<br />
inne på et trangt toalett i et forsøk på å spyle<br />
ned sitt eget avfall.<br />
Kan dere ikke bare installere noen føckings<br />
knapper da, UiA?<br />
OPPSUMMERING<br />
Jeg kunne helt fint ha fortsatt min lille liste om<br />
hvorfor du IKKE bør studere på UiA. Jeg har<br />
faktisk 530 flere grunner. Likevel setter jeg en<br />
strek her før UiA velger å kaste meg ut. Isteden<br />
håper jeg UiA og SiA kan ta denne listen til seg,<br />
og faktisk prøve å fikse problemene jeg tar opp.<br />
Om UiA ikke har råd til å fikse problemene<br />
mine så kan de alltids låne et par millioner fra<br />
SiA. De har garantert råd til det….<br />
MAI 2023 <strong>UNIKUM</strong> NR 5 43
BSU<br />
Boligsparing<br />
for ungdom<br />
BSU er den desidert beste formen for boligsparing for unge mennesker!<br />
• Du kan spare inntil 27 500 kroner i året.<br />
• Du kan totalt spare 300 000 kroner på kontoen.<br />
• Du kan spare til og med det året du fyller 33 år.<br />
• Du får skattefradrag på 20 prosent av årlig innbetalt sparebeløp.<br />
• Du får ikke skattefradrag dersom du helt eller delvis eier en bolig.<br />
• Pengene du har spart opp må brukes til å kjøpe bolig eller<br />
betale boliglån<br />
• Du kan ta ut de pengene du har satt inn samme år.<br />
• Når du avslutter BSU-kontoen din, kan du ikke opprette ny<br />
BSU-konto senere.<br />
www.sor.no | tlf.: 38 10 92 00<br />
facebook.com/sparebankensor