Snakk om bok - Ei håndbok om bokprat av Mona Ekelund
Boka er utgitt av prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek med støtte fra Nasjonalbiblioteket.
Boka er utgitt av prosjektet Formidlingskompetanse i folkebibliotek med støtte fra Nasjonalbiblioteket.
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
SNAKK OM BOK!<br />
<strong>Ei</strong> hånd<strong>bok</strong> <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat<br />
<strong>Mona</strong> <strong>Ekelund</strong><br />
FORMIDLINGSKOMPETANSE<br />
I FOLKEBIBLIOTEK
SNAKK OM BOK!<br />
<strong>Ei</strong> hånd<strong>bok</strong> <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat<br />
FORMIDLINGSKOMPETANSE<br />
I FOLKEBIBLIOTEK
Boka er utgitt <strong>av</strong> prosjektet Formidlingsk<strong>om</strong>petanse i folkebibliotek<br />
med støtte fra Nasjonalbiblioteket.<br />
1. opplag 2023<br />
Tekst: <strong>Mona</strong> <strong>Ekelund</strong><br />
Grafisk design: Karine Dalene<br />
Omslagsdesign: Karine Dalene<br />
Illustrasjoner: Jens Kristensen<br />
Layout: Christine <strong>Ei</strong>dset<br />
Trykk: Byråservice<br />
ISBN 978-82-692515-6-2<br />
ISBN 978-82-692515-7-9 (ePub)<br />
ISBN 978-82-692515-8-6 (PDF)
Innhold<br />
INNHOLD<br />
Å snakke <strong>om</strong> bøker......................................................................................................................................................... 7<br />
Forord....................................................................................................................................................................................... 8<br />
Takk............................................................................................................................................................................................ 9<br />
Innledning............................................................................................................................................................................ 10<br />
BOKPRAT - HISTORIKK OG DEFINISJON........................................... 11<br />
Bokprat og andre former for litteraturformidling..................................................................................... 13<br />
Bokprat før og nå............................................................................................................................................................. 13<br />
Bokpratkurs på 2000-tallet....................................................................................................................................... 14<br />
HVORFOR ER BOKPRAT SÅ VIKTIG....................................................... 15<br />
Folkebibliotekenes forpliktelser........................................................................................................................... 15<br />
Kulturfondbøker............................................................................................................................................................. 16<br />
God markedsføring....................................................................................................................................................... 16<br />
Lesing i et samfunnsperspektiv........................................................................................................................... 16<br />
Bøker trenger formidling.......................................................................................................................................... 17<br />
Biblioteket og demokrati.......................................................................................................................................... 18<br />
Eksempel på hvordan <strong>bok</strong>samlingen kan være et speilbilde <strong>av</strong> demokratiet.................... 18<br />
Bibliotekarrollen.............................................................................................................................................................. 19<br />
Hvorfor <strong>bok</strong>prat?............................................................................................................................................................. 19<br />
BOKPRAT - STEG FOR STEG....................................................................... 20<br />
Planlegging <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat................................................................................................................... 20<br />
Bestillingen......................................................................................................................................................................... 20<br />
Antall bøker......................................................................................................................................................................... 21<br />
Bokutvalg og målgrupper........................................................................................................................................ 21<br />
Lydbøker............................................................................................................................................................................... 22<br />
Hvor lenge skal hver <strong>bok</strong>prat vare?................................................................................................................... 23<br />
Hvordan kan man øve på forhånd?................................................................................................................... 23<br />
Manus eller ikke?............................................................................................................................................................ 23<br />
Oppvarming....................................................................................................................................................................... 24<br />
Ytre framtoning............................................................................................................................................................... 24<br />
Tilstedeværelse................................................................................................................................................................ 24<br />
Bruk <strong>av</strong> digitale hjelpemidler................................................................................................................................. 25<br />
Bokpratens ulike deler..................................................................................................................... 26<br />
Anslag.................................................................................................................................................................................... 26<br />
Anslag med superlativer eller overskriftsord................................................................................... 26<br />
Anslag med spørsmål...................................................................................................................................... 26<br />
Forfatterrelaterte anslag................................................................................................................................ 26<br />
5
Tabloide anslag.................................................................................................................................................. 27<br />
Anslag s<strong>om</strong> appellerer til spesielle målgrupper.......................................................................... 27<br />
Rekvisitter.............................................................................................................................................................. 27<br />
Dikt............................................................................................................................................................................. 28<br />
Anslaget skal fenge publikum................................................................................................................. 28<br />
Jeg-fortellingen............................................................................................................................................................... 29<br />
Hoveddel <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat......................................................................................................................... 31<br />
Frossen scene - fattigmannskino med sansebeskrivelser................................................................ 31<br />
Bakgrunnsramme........................................................................................................................................................ 32<br />
Handling.............................................................................................................................................................................. 33<br />
Plott......................................................................................................................................................................................... 33<br />
Personer............................................................................................................................................................................... 34<br />
Tema....................................................................................................................................................................................... 34<br />
Høytlesning........................................................................................................................................................................ 35<br />
Stemmebruk..................................................................................................................................................................... 36<br />
En <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> en samtale fra en scene...................................................................................................... 36<br />
Avslutning <strong>av</strong> <strong>bok</strong>praten................................................................................................................. 37<br />
Oppsummering <strong>av</strong> forfatterskapet.................................................................................................................... 37<br />
Bilder s<strong>om</strong> ligner............................................................................................................................................................. 37<br />
Egen vurdering................................................................................................................................................................ 37<br />
Hva sitter vi igjen med................................................................................................................................................ 38<br />
Bokprat og helhetsopplevelse..................................................................................................... 38<br />
Å snakke med publikum <strong>om</strong> lesing.................................................................................................................. 39<br />
Tid og rytme...................................................................................................................................................................... 40<br />
Ekstrasørvis........................................................................................................................................................................ 40<br />
Eksempel på <strong>bok</strong>prat........................................................................................................................ 42<br />
Anslag.................................................................................................................................................................................... 43<br />
Bakgrunnsramme......................................................................................................................................................... 43<br />
Sansebreskrivelser......................................................................................................................................................... 43<br />
Handling............................................................................................................................................................................... 43<br />
Avslutning........................................................................................................................................................................... 43<br />
K<strong>om</strong> i gang med <strong>bok</strong>prat!.............................................................................................................. 44<br />
Noen tips på tampen.................................................................................................................................................. 44<br />
Litteraturliste.................................................................................................................................................................... 45<br />
Bøker s<strong>om</strong> nevnes s<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat-eksempler.............................................................................................. 46<br />
6
Å SNAKKE OM BØKER<br />
Å snakke <strong>om</strong> bøker er noe bibliotekarer gjør ofte og gjerne. Bokprat,<br />
kaller vi det, når snakken er planlagt og rettet til større eller mindre<br />
grupper. Spørsmålet s<strong>om</strong> melder seg for den uerfarne er: Hvordan<br />
kan <strong>bok</strong>prat gjøres på en engasjerende og profesjonell måte? Eller<br />
for den mer erfarne: Hvordan kan jeg fornye meg i måten jeg<br />
snakker <strong>om</strong> bøker på?<br />
I utdanningen <strong>av</strong> bibliotekarer har det lenge vært behov for<br />
læremateriell <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat. <strong>Mona</strong> <strong>Ekelund</strong>, s<strong>om</strong> selv er en svært<br />
erfaren <strong>bok</strong>prater, og s<strong>om</strong> har vært gjesteforeleser <strong>om</strong> saken på<br />
Bibliotek- og informasjonsstudiene ved OsloMet, har nå skrevet en<br />
innføringstekst i <strong>bok</strong>pratens kunst. Jeg har vært en <strong>av</strong> konsulentene<br />
underveis, og er glad for å kunne si at denne lille <strong>bok</strong>a vil være til stor hjelp for både nye<br />
og gamle <strong>bok</strong>pratere. Den blir et viktig tilskudd til pensum på bibliotekarutdanningen og<br />
til profesjonens faglitteratur.<br />
Åse Kristine Tveit<br />
Åse Kristine Tveit er bibliotekar, litteraturviter og har en PhD i bibliotek- og<br />
informasjonsvitenskap. Hun arbeider s<strong>om</strong> førsteamanuensis ved bibliotekarutdanningen på<br />
OsloMet – storbyuniversitetet. I mange år har hun undervist studenter i litteraturformidling og<br />
i barnelitteratur. Tidligere har hun blant annet vært barnebibliotekar og litteraturkritiker. Hun<br />
har skrevet og redigert flere fagbøker, blant annet Biblioteket i litteraturen (2019).<br />
7
FORORD<br />
Gjenn<strong>om</strong> hele mitt yrkesaktive liv s<strong>om</strong> bibliotekar har jeg<br />
hatt et sterkt engasjement for formidling. Jeg har ønsket å<br />
formidle bøker og lesing, og jeg har ønsket å formidle det<br />
moderne folkebibliotekets fantastiske muligheter. Bokprat<br />
er en måte å formidle begge deler på. Og kanskje er<br />
<strong>bok</strong>prat den aller beste måten å formidle bøker på? Bokprat<br />
er ikke-digital k<strong>om</strong>munikasjon, ansikt til ansikt med<br />
øyekontakt, engasjement, opplysningsverdi, underholdning,<br />
handling og drama. Bokprat kan formidle fortellingene <strong>om</strong><br />
selve livet, <strong>om</strong> gleder, sorger og alvor s<strong>om</strong> møter alle<br />
mennesker før eller siden.<br />
<strong>Snakk</strong> <strong>om</strong> muligheter! Vi er mange s<strong>om</strong> vet hvor stille og fint, eller hvor halsbrekkende,<br />
hårreisende og rystende bøker kan berike oss. Men ikke alle vet dette, for bøkene har<br />
sterk konkurranse fra mange hold. Bøkene trenger at vi løfter dem ut <strong>av</strong> hylla og<br />
snakker <strong>om</strong> dem, og ikke minst fortjener folk der ute å få vite <strong>om</strong> alle de fine bøkene<br />
s<strong>om</strong> finnes.<br />
S<strong>om</strong> ansatt ved et fylkesbibliotek gjenn<strong>om</strong> nesten 30 år har jeg hatt det privilegium å<br />
kunne delta på en mengde kurs. Denne <strong>bok</strong>a viser til noen <strong>av</strong> kursene s<strong>om</strong> har vært<br />
relatert til <strong>bok</strong>prat. I tillegg har jeg tenkt og i praksis selv prøvd ut ulike måter å gjøre<br />
en <strong>bok</strong>prat på. Boka <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat utgjør en oppsummering <strong>av</strong> hva jeg har lært <strong>av</strong> andre<br />
og erfart selv.<br />
<strong>Mona</strong> <strong>Ekelund</strong><br />
<strong>Mona</strong> <strong>Ekelund</strong> er utdannet lærer og bibliotekar og har ellers tatt to ulike k<strong>om</strong>petansegivende<br />
videreutdanninger for bibliotekarer. Hun har jobbet på folkebibliotek s<strong>om</strong> barnebibliotekar i 10<br />
år og senere s<strong>om</strong> rådgiver på fylkesbibliotek i nærmere 30 år. Arbeidsfelt har vært formidling i<br />
mange former; kurs- og møtevirks<strong>om</strong>het, arbeid med Den kulturelle skolesekken, arbeid med<br />
lesestimulering. Hun har sittet i Norsk kulturråds prosautvalg og i juryen for Brageprisen. <strong>Mona</strong><br />
har holdt flere egne kurs og foredrag og har vært gjesteforeleser på OsloMet en rekke ganger.<br />
8
TAKK<br />
Takk til Mette Langeland, Linn T. Sunne, Vanja Øyrås og Åse Kristine Tveit i referansegruppen<br />
s<strong>om</strong> har gitt verdifulle råd og innspill underveis.<br />
Takk til Christine <strong>Ei</strong>dset og Ingeborg Hagen s<strong>om</strong> tålmodig har lest korrektur og hjulpet fram<br />
en forbedret språklig versjon.<br />
Takk også til Kari <strong>Ekelund</strong> for tips <strong>om</strong> forskning og pålitelige referanser.<br />
Takk til Viken fylkesbibliotek for positiv velvillighet samt ryddig ledelse <strong>av</strong> arbeidet med <strong>bok</strong>a.<br />
Takk til Åse Kristine Tveit s<strong>om</strong> satte det hele i gang ved å invitere meg s<strong>om</strong> gjesteforeleser til<br />
OsloMet og s<strong>om</strong> har bidratt med verdifulle innspill fra et særlig nyttig ståsted; nemlig<br />
bibliotekarutdanningen.<br />
Takk til prosjektet «Formidlingsk<strong>om</strong>petanse i folkebibliotek» s<strong>om</strong> gjenn<strong>om</strong> midler fra<br />
Nasjonalbiblioteket har gjort <strong>bok</strong>a mulig.<br />
9
INNLEDNING<br />
Bibliotekarer har lang tradisjon for å presentere bøker muntlig for et publikum. Dette er en<br />
mors<strong>om</strong> og takknemlig oppg<strong>av</strong>e s<strong>om</strong> gir mye tilbake til den s<strong>om</strong> formidler. Det å presentere<br />
bøker muntlig kan også ha stor markedsføringseffekt for et bibliotek. En slik aktivitet, s<strong>om</strong> vi<br />
her kaller <strong>bok</strong>prat, har likevel opp gjenn<strong>om</strong> årene fått lite oppmerks<strong>om</strong>het både i<br />
bibliotekarutdanningen og i praksisfeltet. Det finnes heller ikke mye litteratur <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat.<br />
I denne hånd<strong>bok</strong>a vil vi se nærmere på hva en <strong>bok</strong>prat er, og hvordan man kan planlegge og<br />
gjenn<strong>om</strong>føre en <strong>bok</strong>prat. Målet med hånd<strong>bok</strong>a er å inspirere. Det er også et poeng å<br />
oppsummere mål, metoder og erfaringer fra ulike <strong>bok</strong>pratkurs s<strong>om</strong> er gjort fra årtusenskiftet<br />
og fram til nå, samt gi litt teoretisk bakgrunn for <strong>bok</strong>prat.<br />
Boka har tre hoveddeler; først en innledende del med blant annet litt historikk og en diskusjon<br />
rundt definisjonen <strong>av</strong> begrepet <strong>bok</strong>prat. Deretter følger en kontekstuell og argumenterende<br />
del hvor nytten <strong>av</strong> <strong>bok</strong>pratvirks<strong>om</strong>het i forhold til kostnader og ressursbruk diskuteres. Siste<br />
del <strong>av</strong> hånd<strong>bok</strong>a gir konkrete råd og tips <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat steg for steg, særlig til de s<strong>om</strong> aldri har<br />
gjort det før. Synes du at denne hånd<strong>bok</strong>a gir en overveldende mengde råd og tips, så kan du<br />
velge ut noen <strong>av</strong> dem. Følg din egen magefølelse og kjenn etter hva s<strong>om</strong> er riktig for deg. Mer<br />
rutinerte <strong>bok</strong>pratere finner kanskje inspirasjon og et og annet tips s<strong>om</strong> kan supplere egne<br />
arbeidsmåter.<br />
I hånd<strong>bok</strong>a brukes et "vi" s<strong>om</strong> språklig adresserer den til bibliotekarer. Når "vi" brukes i<br />
hånd<strong>bok</strong>a, så er vi bibliotekarer. En grunn til dette er at begrepet <strong>bok</strong>prat mest sannsynlig<br />
oppsto nettopp blant bibliotekarer, og at det først og fremst brukes <strong>av</strong> bibliotekarer. Samtidig<br />
henvender hånd<strong>bok</strong>a seg like gjerne til andre grupper s<strong>om</strong> måtte finne den interessant, både i<br />
og utenfor folkebibliotekene.<br />
Hånd<strong>bok</strong>a er utgitt med støtte fra prosjektet "Formidlingsk<strong>om</strong>petanse i folkebibliotek", s<strong>om</strong> er<br />
finansiert <strong>av</strong> Nasjonalbiblioteket. Prosjektet startet i januar 2021 og har s<strong>om</strong> mål "å styrke<br />
folkebibliotekenes formidlingsk<strong>om</strong>petanse, ved samordning og videre utvikling <strong>av</strong><br />
k<strong>om</strong>petansehevende tiltak fra fylkesbibliotekene, utdanningstilbydere og andre<br />
samarbeidspartnere" (Nasjonalbiblioteket, u.å.).<br />
10
BOKPRAT - HISTORIKK OG DEFINISJON<br />
Begrepet <strong>bok</strong>prat brukes <strong>av</strong> flere enn bibliotekarer, og det finnes også ulike definisjoner <strong>av</strong> det.<br />
For eksempel snakker noen <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> en samtale <strong>om</strong> bøker mell<strong>om</strong> to eller flere<br />
personer, mens bibliotekarer oftest tenker på en formidlingssituasjon der bøker blir presentert<br />
for et publikum. Siden andre altså gir ordet en annen betydning enn bibliotekarer gjør, må vi<br />
<strong>av</strong>klare hva s<strong>om</strong> her menes med <strong>bok</strong>prat.<br />
Amerikanske bibliotekarer var tidlig ute med å bruke <strong>bok</strong>prat for å friste publikum til å lese<br />
bøker, og booktalk ble etter hvert et begrep i USA. I artikkelen “Booktalking: That Was Then<br />
and This Is Now” (Bodart, 2010) går det frem at den amerikanske bibliotekaren Amelia H.<br />
Munson (1893-1972) startet med <strong>bok</strong>prat ved New York Public Library allerede i 1920-årene.<br />
11
Hensikten var å få unge mennesker interessert i bøker og lesing. Munson definerte booktalk<br />
s<strong>om</strong> en k<strong>om</strong>binasjon <strong>av</strong> en <strong>bok</strong>anmeldelse og en begrenset gjenfortelling <strong>av</strong> <strong>bok</strong>a. Bodart<br />
mener at dette ligner mye på den definisjonen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> brukes i dag.<br />
Hun framholder at det er ikke nok å si <strong>om</strong> ei <strong>bok</strong> at "den er meget god, den <strong>bok</strong>a bør dere<br />
lese". Bokprateren må evne å selge inn <strong>bok</strong>a til publikum uten å virke autoritær eller<br />
moraliserende, og tilhøreren må finne motivasjonen til å lese den. Dette kan skje ved hjelp <strong>av</strong><br />
spørsmål og forestillinger s<strong>om</strong> kan skape nysgjerrighet og bilder i tilhørerens eget hode. Det<br />
siste er <strong>av</strong> stor betydning for hvordan det arbeides med <strong>bok</strong>prat i dag og for definisjonen s<strong>om</strong><br />
danner grunnlaget for denne hånd<strong>bok</strong>a.<br />
Foreløpig har ikke bibliotekfagfeltet i Norge samlet seg <strong>om</strong> en presis definisjon <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat. Vi<br />
ser at ordet <strong>bok</strong>prat nok først og fremst brukes innad i miljøet; det vil si bibliotekarer imell<strong>om</strong>.<br />
Når folkebibliotek har arrangementer der bøker blir presentert for et åpent publikum, brukes<br />
vanligvis ikke ordet <strong>bok</strong>prat. I stedet reklameres det med for eksempel “<strong>bok</strong>presentasjoner”,<br />
“årets nye bøker”, eller lignende.<br />
Ordet prat indikerer gjerne noe uformelt og muntlig. Med ordet <strong>bok</strong> før prat kan vi regne med<br />
at praten gjelder bøker. Dessuten har vi allerede <strong>av</strong>klart at bibliotekarer s<strong>om</strong> regel ikke bruker<br />
<strong>bok</strong>prat <strong>om</strong> en prat mell<strong>om</strong> to eller flere personer, men <strong>om</strong> presentasjon <strong>av</strong> bøker. I denne<br />
hånd<strong>bok</strong>a er begrepet <strong>bok</strong>prat derfor definert s<strong>om</strong> følgende:<br />
En <strong>bok</strong>prat er en planlagt muntlig presentasjon <strong>av</strong> en<br />
eller flere bøker s<strong>om</strong> har s<strong>om</strong> mål å informere <strong>om</strong><br />
bøker og gjerne inspirere et publikum til<br />
å lese bøkene.<br />
Bokprat kan altså bety både presentasjon <strong>av</strong> en enkelt <strong>bok</strong> og en lengre presentasjon <strong>av</strong> flere<br />
bøker etter hverandre.<br />
Vi kan føye til at noen <strong>bok</strong>prater først og fremst er ment å skulle gi informasjon <strong>om</strong> bøker, ofte<br />
beregnet på spesielle yrkesgrupper s<strong>om</strong> lærere og bibliotekarer. Bokprat kan også være nyttig<br />
for foreldre slik at de kan veilede videre, uten selv å ha lest bøkene. Vi skal heller ikke se bort fra<br />
at en <strong>bok</strong>prat kan være så inspirerende, informativ og underholdende at den er verdt å høre på<br />
selv <strong>om</strong> tilhøreren i utgangspunktet ikke har til hensikt å lese <strong>bok</strong>a eller bøkene.<br />
12
Bokprat og andre former for litteraturformidling<br />
Litteraturformidling skjer på forskjellige arenaer og plattformer, i både større og mindre<br />
formater. Det er relevant å snakke <strong>om</strong> ulike sjangre, både muntlige og skriftlige, innenfor<br />
litteraturformidling. En baksidetekst på ei <strong>bok</strong> kan eksempelvis være en egen sjanger. Dette er<br />
en kort, salgsfremmende tekst uten kritiske motforestillinger. En litteraturanmeldelse i en <strong>av</strong>is<br />
er en annen sjanger. En anmeldelse er ikke i utgangspunktet salgsfremmende, men mer en<br />
oppsummering <strong>av</strong> kritikerens positive og negative synspunkter på <strong>bok</strong>a, gjerne begrunnet<br />
med litteraturfaglige argumenter. Et <strong>bok</strong>bad kan være et tredje eksempel på en<br />
litteraturformidlingssjanger der både en forfatter og en intervjuer k<strong>om</strong>mer til orde. Det er<br />
naturlig å regne <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> en egen litteraturformidlingssjanger, s<strong>om</strong> er særlig knyttet til<br />
folke- og skolebibliotekmiljøet.<br />
Bokprat er en form for litteraturformidling s<strong>om</strong> egner seg godt ansikt til ansikt i et fysisk r<strong>om</strong>.<br />
Mens en litteraturanmeldelse er ment for et allerede lesende publikum, er bibliotekenes<br />
<strong>bok</strong>pratere på mange arenaer; i biblioteket, på skoler, i lunsjpauser på arbeidsplasser, og i<br />
foreninger der de møter mennesker med ulike interesser og varierende leseerfaring. Mens<br />
anmeldere ofte er litteraturvitere s<strong>om</strong> opererer med litteraturfaglige termer s<strong>om</strong> folk flest<br />
kanskje ikke bruker, er en <strong>bok</strong>prat i større grad tilpasset forskjellige målgrupper.<br />
En <strong>av</strong>grensning til andre litteraturformidlingssjangere kan være nyttig for enda bedre å kunne<br />
rendyrke sjangeren <strong>bok</strong>prat. Dette igjen vil kunne fremheve bibliotekarers rolle innen<br />
litteraturformidling, og heve interessen for og kvaliteten på <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> formidlingssjanger.<br />
Bokprat før og nå<br />
I et historisk dokument fra Sarpsborg k<strong>om</strong>mune kan vi lese følgende fra året 1949: "Nic Stang<br />
var den første s<strong>om</strong> presenterte årets litteratur." (Sarpsborg k<strong>om</strong>mune, u.å.). Dette høres<br />
definitivt ut s<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat, og det ligner mye en <strong>av</strong> aktivitetene s<strong>om</strong> en del fylkesbibliotek i en<br />
årrekke har holdt på med, nemlig presentasjoner <strong>av</strong> årets nye kulturfondbøker.<br />
Det er grunn til å tro at flere folkebibliotek enn Sarpsborg har tilbudt lignende presentasjoner,<br />
kanskje til og med tidligere enn 1949. Likevel må vi kunne si at tilfeldigheter har preget<br />
<strong>bok</strong>prataktivitetene i Norge nesten helt opp til vår tid, fram til revidering <strong>av</strong> bibliotekloven i<br />
2013, der aktiv formidling er <strong>om</strong>talt s<strong>om</strong> en virks<strong>om</strong>het alle folkebibliotek forventes å ha i sin<br />
portefølje. Det har vært tilfeldig <strong>om</strong> det har foregått noen <strong>bok</strong>pratvirks<strong>om</strong>het i regi <strong>av</strong><br />
bibliotekene, og det har vært, <strong>om</strong> ikke tilfeldig, så i hvert fall opp til den enkelte<br />
<strong>bok</strong>pratbibliotekar, hvordan det har vært gjort.<br />
På 1990-tallet var hele bibliotek-Norge opptatt med å legge <strong>om</strong> til digital drift. Da digitale<br />
løsninger etter hvert var k<strong>om</strong>met på plass rundt årtusenskiftet, begynte det å dukke opp kurs<br />
s<strong>om</strong> handlet <strong>om</strong> utadrettet virks<strong>om</strong>het. Bokprat var et tema s<strong>om</strong> raskt k<strong>om</strong> på dagsordenen,<br />
og det vokste frem et uttrykt ønske <strong>om</strong> kurs i <strong>bok</strong>prat. På dette tidspunkt fantes det ingen<br />
s<strong>om</strong> underviste i <strong>bok</strong>prat, ei heller noen s<strong>om</strong> hadde en oppskrift på hvordan dette kunne<br />
gjøres. Foregangspersoner måtte derfor lete etter et sted å starte og prøve seg fram.<br />
13
Bokpratkurs på 2000-tallet<br />
De aller første kursene i <strong>bok</strong>prat var bygget på metodikk fra muntlig fortellerkunst. Det vil si at<br />
man blant annet brukte sansebeskrivelser for å skape bilder i hodene på publikum og jegfortellinger<br />
for å skape nærhet og identifikasjon. Man lånte fortellergrep fra film og scene og<br />
bygget en dramaturgi rundt hver enkelt <strong>bok</strong>prat. Kursleder Marianne Svarstad brukte nettopp<br />
muntlig fortellerkunst s<strong>om</strong> utgangspunkt for sine kurs rundt årtusenskiftet. I 2012 g<strong>av</strong> hun ut<br />
ei <strong>bok</strong> <strong>om</strong> dette temaet med tittelen Da sannheten fikk klærne på – en innføring i muntlig<br />
fortellerkunst (Svarstad, 2012).<br />
En annen kursholder fra denne tiden er regissør Else Barratt-Due. Med sin erfaring fra scene<br />
og fra skuespillerfaget holdt hun kurs <strong>om</strong> fysisk framtoning og tilstedeværelse på scenen,<br />
stemmebruk og kroppsspråk. Hun har også gitt ut <strong>bok</strong>en På scenen i ditt eget liv - hvordan<br />
formidle et budskap og trives foran publikum (Barratt-Due, 2011).<br />
Bibliotekar og forteller Marit Hallen holdt <strong>bok</strong>pratkurs for bibliotekarer så sent s<strong>om</strong> i 2016.<br />
Hallen brukte sin praktiske erfaring s<strong>om</strong> bibliotekar og formidler, sammen med<br />
fortellerbakgrunnen, til å gi konkrete og treffsikre råd for å bli gode <strong>bok</strong>pratere (M. Hallen,<br />
personlig k<strong>om</strong>munikasjon, 2016).<br />
Det er mye å lære <strong>av</strong> tidligere kurslederes metodikk. Mange <strong>bok</strong>pratere har, bevisst eller<br />
ubevisst, en del <strong>av</strong> disse første kursledernes råd i sin verktøykasse og tilpasser disse til sin egen<br />
måte å gjenn<strong>om</strong>føre <strong>bok</strong>prat på.<br />
14
HVORFOR ER BOKPRAT SÅ VIKTIG?<br />
KPR AT?<br />
De fleste vil trenge tid, trening og helst veiledning via kurs eller fra kollegaer for å bli gode og<br />
trygge <strong>bok</strong>pratere s<strong>om</strong> evner å inspirere et publikum. Det er derfor god grunn til å reflektere<br />
rundt alle de positive ringvirkninger s<strong>om</strong> <strong>bok</strong>pratvirks<strong>om</strong>het gir, sett opp mot ressursbruken i<br />
bibliotekene. Dette kapittelet argumenterer for hvorfor det er viktig å satse på <strong>bok</strong>prat.<br />
Folkebibliotekenes forpliktelser<br />
Lov <strong>om</strong> folkebibliotek <strong>av</strong> 1985 ble endret i juni 2013 og gjort gjeldende fra 01.01.2014. I lovens<br />
kapittel 1, § 1, s<strong>om</strong> <strong>om</strong>handler bibliotekenes formål og virks<strong>om</strong>het, heter det blant annet at<br />
"Folkebibliotekene skal ha til oppg<strong>av</strong>e å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell<br />
virks<strong>om</strong>het, gjenn<strong>om</strong> aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til<br />
disposisjon for alle s<strong>om</strong> bor i landet" (Folkebibliotekloven, 1985, § 1). Formuleringen "aktiv<br />
formidling" utgjør det viktige tillegget her. Loven forplikter, og det gjør også det faktum at<br />
folkebibliotekene blir finansiert gjenn<strong>om</strong> offentlige midler. Befolkningen må kunne se at<br />
bibliotekene bidrar i samfunnsbyggingen.<br />
15
Kulturfondbøker<br />
I Norge har vi et kulturfond s<strong>om</strong> støtter utgivelse <strong>av</strong> norsk og oversatt litteratur ved å<br />
finansiere innkjøp <strong>av</strong> årets nye litteratur s<strong>om</strong> så distribueres til folkebibliotekene. Noen<br />
fylkesbibliotek har gjenn<strong>om</strong> mange år hatt en egen ordning for å formidle kulturfondbøkene.<br />
Formidlingen skjer ved at utvalgte bibliotekarer, eller lektører, leser seg gjenn<strong>om</strong><br />
kulturfondbøkene og deretter formidler dem videre til andre bibliotekarer. Formidlingen kan<br />
handle <strong>om</strong> for eksempel innhold, sjanger og hvem bøkene kan passe for. Dette er <strong>bok</strong>prat<br />
s<strong>om</strong> krever en del ressurser, men s<strong>om</strong> også har skapt en arena for utprøving og for å skaffe seg<br />
erfaringer. Kulturfondet muliggjør utgivelse <strong>av</strong> et bredt utvalg bøker, også bøker man ikke<br />
forventer høye slagstall på. Det er viktig at disse bøkene også formidles.<br />
God markedsføring<br />
Synlighet utad er viktig både for biblioteket s<strong>om</strong> institusjon og for yrkesgruppen bibliotekarer.<br />
Bokprat er mer enn <strong>bok</strong>presentasjoner, da <strong>bok</strong>prat også utgjør en eksponering <strong>av</strong> hele vår<br />
institusjon, vår virks<strong>om</strong>het og vårt fag. Bokprat er derfor et viktig markedsføringsverktøy for<br />
biblioteket s<strong>om</strong> bibliotekarer må være seg bevisst og bruke på best mulig måte.<br />
Lesing i et samfunnsperspektiv<br />
Litteraturformidling rettet mot barn, unge og voksne er viktigere enn noen gang. I en tid da<br />
fritidstilbudene er mange og skjermene frister med stadig nytt innhold, har eksponering fra en<br />
stillestående <strong>bok</strong>rygg i en hylle begrenset virkning. Medieundersøkelser viser at både barn,<br />
unge og voksne oftere velger andre aktiviteter enn lesing (Schiro, 2022). "Hvorfor skal vi lese?<br />
Jeg gidder ikke lese", kan barn og unge ofte si. De s<strong>om</strong> ikke har fått smaken på hva ei <strong>bok</strong> kan<br />
tilby, kan lett tenke slik og heller trykke seg fram til en tv-serie. I og for seg hadde det kanskje<br />
ikke vært så farlig <strong>om</strong> ikke alle har lyst til å lese. Folk har forskjellige interesser, og vi kan ikke<br />
forvente at alle skal interessere seg for skrivekunsten. Det er ikke alle s<strong>om</strong> liker teater eller<br />
opera heller.<br />
Litteratur er imidlertid mer enn en kunstform. Bøker representerer et viktig springbrett til å<br />
kunne mestre lesekunsten s<strong>om</strong> igjen er en forutsetning for utdanning og yrkesliv. I artikkelen<br />
"En <strong>av</strong> fem 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv" heter<br />
det blant annet:<br />
Ved å sammenligne resultater fra 2000 og fram til 2018 finner<br />
forskerne at de fleste norske 15-åringer har tilfredsstillende eller<br />
gode leseferdigheter. Forskerne er likevel mest bekymret for at<br />
hver femte elev presterer under det de betegner s<strong>om</strong> kritisk<br />
grense: svakere leseforståelse enn det s<strong>om</strong> de antar er<br />
nødvendig, for å kunne ta videre utdanning og delta i yrkeslivet<br />
(Heie, 2020).<br />
16
Vi vet i dag mye <strong>om</strong> leseferdigheter, hvor viktige de er, hva s<strong>om</strong> skaper leseferdigheter og<br />
hvordan det står til med leseferdighetene til barn og unge i Norge. Mestrer man ikke<br />
lesekunsten, vil man støte på vanskeligheter i livet.<br />
Bøker trenger formidling<br />
For mange er det enklere å skru på en skjerm og surfe litt rundt enn å finne fram til ei <strong>bok</strong> s<strong>om</strong><br />
treffer. Uansett alder kan det å orientere seg i vrimmelen <strong>av</strong> bøker være en overveldende<br />
oppg<strong>av</strong>e. Bok og leser trenger derfor å bli koblet sammen. Bøkene trenger at noen tar dem<br />
fram, presenterer dem og frister til å lese dem. En <strong>bok</strong>prat kan tilby publikum fininnstilte<br />
lesetips fra ulike sjangre og ulike temaer, informasjon <strong>om</strong> de nyeste bøkene, hva s<strong>om</strong> kan<br />
passe for den enkelte, og til og med hjelp til å sette ord på egen litteratursmak.<br />
Alt tyder på at voksne s<strong>om</strong> er i posisjon til å påvirke barn og unge, så s<strong>om</strong> foreldre, lærere og<br />
bibliotekarer, må stå på for å inspirere til lesing, både for at flere skal oppdage gledene ved å<br />
lese, og også for at alle skal få den nødvendige lesetreningen. Bokprat kan være en gylden<br />
mulighet til å generere mer lesing og for å styrke befolkningens leseferdigheter.<br />
17
Biblioteket og demokrati<br />
I dag er et folkebibliotek med sine mange og interessante programtilbud så mye mer enn et<br />
sted å låne bøker. Når biblioteket har gått fra å være en utlånsstasjon til å bli en kulturarena, er<br />
det relevant å spørre: Hvilken rolle spiller den tradisjonelle kjerneoppg<strong>av</strong>en, nemlig<br />
<strong>bok</strong>samlingen og utlån? Hvilke anledninger har vi til å vise bredden og betydningen <strong>av</strong> en<br />
kostbar <strong>bok</strong>samling?<br />
Eksempel på hvordan <strong>bok</strong>samlingen kan være et speilbilde<br />
<strong>av</strong> demokratiet<br />
En fysisk <strong>bok</strong>samling, selvsagt sett sammen med digitale tilbud, kan sees på s<strong>om</strong> et speilbilde<br />
<strong>av</strong> demokratiet. En god samling har bøker <strong>av</strong> et bredt spekter <strong>av</strong> forfattere, og innenfor et<br />
bredt spekter <strong>av</strong> fag og temaer. En slik <strong>bok</strong>samling viser mangfold, dybde og bredde. Dette er<br />
en side ved biblioteket s<strong>om</strong> sjelden løftes fram i dag. Hva betyr en <strong>bok</strong>samling i et større<br />
perspektiv, bortsett fra at den utgjør en gratis mulighet for alle til å låne bøker? Det snakkes<br />
<strong>om</strong> at demokratiet er truet. En god <strong>bok</strong>samling speiler mangfold og ytringsfrihet og synliggjør<br />
at det kan finnes flere synspunkter på en sak. En <strong>bok</strong>prat er derfor ikke bare en fin mulighet til<br />
å trekke fram enkeltbøker, men også til å vise bibliotekets hensikt og muligheter.<br />
I en <strong>bok</strong>prat kan vi trekke fram ulike bøker s<strong>om</strong> viser en sak fra flere ståsteder. Et kontroversielt<br />
eksempel kan være abort. Dette er nok ikke et tema s<strong>om</strong> man velger i en hvilken s<strong>om</strong> helst<br />
<strong>bok</strong>prat, men s<strong>om</strong> kan passe for et gitt publikum eller i en gitt situasjon. Det kan for eksempel<br />
være en <strong>bok</strong>prat for rådgivere i sosial- og helsetjenesten eller ansatte og studenter i helsefag,<br />
eller en setting der temaet skal debatteres. Abortspørsmålet er fortsatt aktuelt, og det er sterke<br />
meninger på begge sider <strong>av</strong> debatten.<br />
I en <strong>bok</strong>prat med abort s<strong>om</strong> tema kan vi starte med et historisk tilbakeblikk. Hva er skrevet <strong>om</strong><br />
abort i nær og fjernere fortid? Hvem ønsket abort og hvorfor, og hvordan var mulighetene for<br />
abort før? Her kan vi for eksempel trekke frem Norske kvinners liv og kamp: 1850-2000:<br />
utvalgte emner <strong>av</strong> Bodil Chr. Erichsen, s<strong>om</strong> har et kapittel s<strong>om</strong> beskriver abortstriden på 1970-<br />
tallet og trekker linjene bakover. Vi kan videre se på bøker og artikler s<strong>om</strong> argumenterer for<br />
selvbestemt abort s<strong>om</strong> en selvsagt rettighet for kvinner, s<strong>om</strong> Abort<strong>bok</strong>a: vårt liv! Vår kropp!<br />
s<strong>om</strong> inneholder tekster <strong>av</strong> Eli Aaby, Camilla Hestvik, Astri Melheim og Jorun Gulbrandsen.<br />
For å synliggjøre bibliotekets nøytrale posisjon, og samtidig underbygge samfunnets behov for<br />
en åpen debatt, må vi også presentere bøker s<strong>om</strong> viser et annet syn på saken. Her kan vi finne<br />
bøker s<strong>om</strong> handler <strong>om</strong> skepsis til abort, og s<strong>om</strong> kan vise hvilken hjelp og hvilke alternativer en<br />
kan tilby kvinner s<strong>om</strong> enten tviler eller helst ikke vil ta abort. Når grenser flyttes: <strong>om</strong> ufødt liv,<br />
helse og forskning <strong>av</strong> Ola Didrik Saugstad kan være et eksempel på dette.<br />
Vi kan også presentere skjønnlitterære bøker der kvinner blir uønsket gr<strong>av</strong>ide, og der vi får ta<br />
del i kvinnenes tanker, tvil og valg. Utgivelser fra noen år tilbake har fått ny aktualitet, slik s<strong>om</strong><br />
Hendelsen <strong>av</strong> Annie Ernaux og Ikke la dem kle deg forsvarsløs naken <strong>av</strong> Tove Nilsen, s<strong>om</strong><br />
handler <strong>om</strong> kvinners rett til selv å velge abort. I Torborg Nedreaas’ Av måneskinn gror det<br />
ingenting møter vi en kvinnelig hovedperson s<strong>om</strong> etter press fra mannlig partner påfører seg<br />
selv abort, mens Elin Brodins <strong>bok</strong> Madonna med barn handler <strong>om</strong> en jente s<strong>om</strong> vil beholde<br />
barnet selv <strong>om</strong> andre presser på for at hun skal ta abort.<br />
S<strong>om</strong> vi ser, kan <strong>bok</strong>prat være en mulighet til å vise <strong>bok</strong>samlingen tematisk og med forfatteres<br />
og samfunnsdebattanters ulike syn i et spørsmål. Dette synliggjør dermed et folkebiblioteks<br />
rolle i et demokratisk samfunn der både store og evige spørsmål, og nye tanker og ideer, kan<br />
diskuteres fritt. Filosof og professor i rettsvitenskap og etikk Martha Nussbaum hevder at ved å<br />
18
lese <strong>om</strong> andre mennesker med andre erfaringer og andre synspunkter, får man innsikt i at<br />
verden kan se annerledes ut fra et annet ståsted. Slik fostrer lesing empati og i videre<br />
betydning også demokrati, med aksept for andres meninger (Nussbaum, 2016).<br />
Bibliotekarrollen<br />
Hva gjør egentlig en bibliotekar til daglig? Publikum har antakelig noen vage forestillinger <strong>om</strong><br />
dette. Arbeid med <strong>bok</strong>valg, innkjøp, klargjøring <strong>av</strong> bøker, utstillinger, programmering, og<br />
utvikling <strong>av</strong> nettsider og digitale tjenester synes i liten grad fra utsiden. I dag er dessuten flere<br />
publikumstjenester s<strong>om</strong> før innebar kontakt med personale blitt aut<strong>om</strong>atiserte eller<br />
selvbetjente, s<strong>om</strong> reservering, utlån, innlevering og henting <strong>av</strong> reserverte bøker.<br />
Stillingsannonser viser at mange folkebibliotek ansetter personale med annen utdanning enn<br />
en bibliotekfaglig, og det diskuteres <strong>om</strong> bibliotekaryrket er under press. Dette k<strong>om</strong>mer fram i<br />
artikkelen "Vi søker deg med relevant høyere utdanning": K<strong>om</strong>petansebehov i det<br />
bibliotekfaglige profesjonsfeltet” (Gjestrum et al., 2018). Med bakgrunn i dette er det relevant å<br />
argumentere for at bibliotekarer må synes. Vi må synes på lokalnivå både i bygd og i by, og vi<br />
må synes i massemedia. Bibliotekaren er bibliotekets ansikt utad, og <strong>bok</strong>prat er en unik<br />
mulighet til å synliggjøre bibliotekarrollen.<br />
Hvorfor <strong>bok</strong>prat?<br />
Det finnes, s<strong>om</strong> vi ser, rikelig med argumenter for å satse på <strong>bok</strong>prat i bibliotekene. Bokprat er<br />
en oppg<strong>av</strong>e s<strong>om</strong> det er lett å knytte til bibliotekarrollen, og s<strong>om</strong> publikum lett skjønner verdien<br />
<strong>av</strong>. Når vi lykkes i å gjøre denne jobben bra, blir <strong>bok</strong>prat et varemerke s<strong>om</strong> kan få både<br />
biblioteket og bibliotekaren til å skinne.<br />
19
BOKPRAT - STEG FOR STEG<br />
Planlegging <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat<br />
Jo ferskere man er s<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prater, jo mer har man å vinne på å planlegge en <strong>bok</strong>prat godt.<br />
Planlegging <strong>om</strong>fatter utvelgelse <strong>av</strong> bøkene man skal presentere for den aktuelle gruppen, en<br />
vurdering <strong>av</strong> hvor mange bøker man skal ta med, og forberedelse <strong>av</strong> presentasjon <strong>av</strong> hver<br />
enkelt <strong>bok</strong>.<br />
Bestillingen<br />
Noen ganger kan bestiller k<strong>om</strong>me med konkrete ønsker for hva <strong>bok</strong>praten skal handle <strong>om</strong>.<br />
Selvsagt er det både riktig og fornuftig å etterk<strong>om</strong>me ønsker, men ikke regn med at den s<strong>om</strong><br />
bestiller <strong>bok</strong>praten alltid kan formulere den mest relevante bestillingen. Det er uansett<br />
fornuftig å gå i dialog med bestiller for å finne ut hva forventningene er. Når noen sier at de vil<br />
høre <strong>om</strong> nye bøker, behøver ikke det alltid å være kun årets bøker, og det trenger ikke å være<br />
bare r<strong>om</strong>aner og fortellinger. Bokprateren vil uansett bruke sin kunnskap og erfaring for å<br />
finne de optimale bøkene til en bestemt gruppe.<br />
20
Antall bøker<br />
Hvor mange bøker man skal presentere per gang, varierer. Er det en skoleklasse man treffer<br />
ofte, kan det være nok med bare noen få nye bøker til hver <strong>bok</strong>prat. Det samme gjelder <strong>om</strong><br />
det er en fast <strong>bok</strong>prat for voksne på biblioteket til faste tider. Samtidig finnes det <strong>bok</strong>pratere<br />
s<strong>om</strong> har lyktes med å snakke seg gjenn<strong>om</strong> mell<strong>om</strong> 30 og 40 bøker på en interessant måte,<br />
men vanligvis er dette altfor mange bøker. Det er nok få blant et vanlig publikum s<strong>om</strong> orker å<br />
høre <strong>om</strong> mer enn 20 bøker på en gang, så kanskje ligger det ideelle antallet nærmere 10 enn<br />
20. Uansett er det smart å ta med seg noen flere bøker enn man tror man rekker å snakke <strong>om</strong>,<br />
da det gir en mulighet til å improvisere. Man kan velge flere bøker fra en sjanger s<strong>om</strong> man<br />
opplever at treffer publikum der og da, eller s<strong>om</strong> stemningen innbyr til. Hvis man ser at<br />
publikum har fått nok, kan man skifte <strong>bok</strong> og tema eller rett og slett <strong>av</strong>slutte <strong>bok</strong>praten.<br />
Bokutvalg og målgrupper<br />
En god <strong>bok</strong>prat bør kunne begeistre og inspirere publikum. En <strong>bok</strong>prat skal også bygge bro<br />
fra en tekst til en leser. Bokprateren bør derfor bruke tid på å prøve å tenke seg inn i de<br />
forskjellige publikumsgruppenes ønsker og behov. Hvilke temaer kan tenkes å være<br />
interessante for akkurat denne gruppen? En <strong>bok</strong>prat kan gjerne være salgsfremmende, men<br />
innsalget bør <strong>av</strong>speile <strong>bok</strong>praterens ærlige mening basert på erfaring, faglig begrunnelse og<br />
skjønn.<br />
Hva slags bøker tar man med seg til en <strong>bok</strong>prat? Det sier seg selv at alder er en viktig faktor å<br />
ta hensyn til når man skal planlegge en <strong>bok</strong>prat. For barn og unge må ikke bøkene være for<br />
barnslige for den aktuelle alderen og heller ikke for krevende å lese. For andre målgrupper kan<br />
alder si noe <strong>om</strong> hvilken livssituasjon folk er i, og dermed noe <strong>om</strong> hva man kan forvente at de<br />
interesserer seg for. Er det en gruppe med studenter eller småbarnsforeldre? Er det<br />
pensjonister eller tenåringer? I tillegg k<strong>om</strong>mer spesielle interesser hos den gruppen man skal<br />
snakke til. Det kan være en husflidsgruppe, en turnforening, en jeger- og fiskerforening, en<br />
Lions- eller Rotary-forening, en lesesirkel eller et idrettslag. Det kan også for eksempel være en<br />
klasse der mange har samme hobby- eller fritidsaktivitet. Det blir s<strong>om</strong> regel vellykket å ta med<br />
nytt og spennende lesestoff innenfor gruppens interessefelt.<br />
Et godt råd er å ta med noen overraskelser også, for eksempel bøker s<strong>om</strong> er helt utenfor hva<br />
man tenker at gruppen forventer. Dette kan skape en overraskende effekt i <strong>bok</strong>praten, samt<br />
bidra til å utfordre publikum slik kunst og kultur skal gjøre. Dette underbygger også vår<br />
påstand <strong>om</strong> at <strong>bok</strong>samlingen har både dybde og bredde. Det kan være noe s<strong>om</strong> provoserer,<br />
eller noe s<strong>om</strong> gruppen absolutt ikke visste at de ønsket. Man kan for eksempel ta med en<br />
diktsamling i en forsamling der man ikke forventer at folk leser dikt, en håndplukket barne<strong>bok</strong><br />
til en pensjonistgruppe for å si litt <strong>om</strong> hva barn i dag leser, eller noen spennende og velskrevne<br />
sakprosabøker selv <strong>om</strong> bestiller forventer r<strong>om</strong>aner. Blant sakprosabøkene er det mye<br />
spennende og godt lesestoff, og dette er en sjanger s<strong>om</strong> publikum ikke så lett finner fram til<br />
selv.<br />
Et tips for å finne fram til de gode bøkene er å ta en titt på bøker s<strong>om</strong> har vært n<strong>om</strong>inerte til<br />
eller har vunnet <strong>bok</strong>priser, s<strong>om</strong> for eksempel Brageprisen, Bokhandlerprisen og Tarjei Vesaas’<br />
debutantpris. Det er gode grunner til at noen bøker blir n<strong>om</strong>inerte til disse prisene, og dette<br />
kvalitetsstempelet forsvinner ikke selv <strong>om</strong> det har gått noen år.<br />
Så mange s<strong>om</strong> 20 % <strong>av</strong> dem s<strong>om</strong> går ut <strong>av</strong> skolen i Norge, har generelle lesevansker. Dette er<br />
over en million nordmenn. Av Norges befolkning har ca. 5 % (noen forskere oppgir oppimot<br />
10%) spesifikke lese- og skrivevansker, kalt dysleksi (Dysleksi Norge, u.å.). Husk derfor også<br />
21
alltid å ha med noen bøker s<strong>om</strong> er lette og raske å lese, og s<strong>om</strong> samtidig passer for det<br />
aktuelle publikums alder. For å unngå å stigmatisere kan man for eksempel si at <strong>bok</strong>a er lett å<br />
lese, at den har gode skrifttyper og at den er på under 50 sider. Det er mange s<strong>om</strong> setter pris<br />
på bøker s<strong>om</strong> er raske å lese, og s<strong>om</strong> samtidig kan gi en god leseropplevelse og være til<br />
ettertanke. Grafiske r<strong>om</strong>aner er et godt eksempel på dette.<br />
Når det gjelder bøker for voksne i denne kategorien, er det verdt å sjekke den såkalte 100-lista<br />
til foreningen Leser søker <strong>bok</strong> (Leser søker <strong>bok</strong>, u.å.). Denne lista inneholder <strong>bok</strong>tips for "de<br />
s<strong>om</strong> leser i motvind", s<strong>om</strong> det heter på nettsiden deres. Bøkene på lista har god typografi og<br />
gode illustrasjoner, og de er varierte og interessante for mange. Bøkene er kvalitetssikrede, og<br />
lista blir stadig fornyet.<br />
Lydbøker<br />
Lydbøker ble opprinnelig produsert for personer med dokumentert behov for innlest tekst. I<br />
dag produseres lydbøker for et stort publikum, og flere og flere oppdager at lydbøker gir<br />
mulighet til å lese bøker selv <strong>om</strong> tida er knapp.<br />
Lydbøker kan gjerne tas med i en <strong>bok</strong>prat. De kan presenteres s<strong>om</strong> et generelt tilbud s<strong>om</strong><br />
muliggjør lesing på nye måter og i nye situasjoner. Det går også å an løfte fram lydbøker s<strong>om</strong><br />
fortjener ekstra oppmerks<strong>om</strong>het, for eksempel fordi de har en særlig god innlesning, eller fordi<br />
teksten egner seg ekstra godt s<strong>om</strong> høytlesning.<br />
22
Hvor lenge skal hver <strong>bok</strong>prat vare?<br />
Det finnes ingen regel for den ideelle lengden på en <strong>bok</strong>prat, men det virker s<strong>om</strong> det er<br />
enighet <strong>om</strong> at en <strong>bok</strong>prat <strong>om</strong> en enkelt<strong>bok</strong> kan variere fra under ett minutt til fem minutter,<br />
en sjelden gang lenger. En kort <strong>bok</strong>prat kan være like god s<strong>om</strong> en lang. Det samme gjelder<br />
<strong>om</strong> vi har en bunke bøker s<strong>om</strong> skal presenteres. Hele <strong>bok</strong>pratstunden kan vare fra noen<br />
minutter til en halv time, eller bort imot en time ders<strong>om</strong> vi opplever at publikum klarer å ta inn<br />
informasjonen vi gir.<br />
Hvordan kan man øve på forhånd?<br />
Ikke alle snakker naturlig og ubesværet foran en forsamling, men øving hjelper. De fleste kan<br />
bli gode <strong>bok</strong>pratere hvis motivasjonen er der. Trikset er enkelt og sikkert velkjent: øving i<br />
ener<strong>om</strong>, gjerne foran speilet. Prøv å gjenskape situasjonen i eget hode der du s<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prater<br />
står på en scene, og der publikum sitter foran deg. Øv på å snakke flytende <strong>om</strong> bøkene. Øv <strong>om</strong><br />
og <strong>om</strong> igjen, til du er fornøyd. Når du har gjort det mange nok ganger, finner du etter hvert en<br />
trygghet. Etter øving i ener<strong>om</strong>, er det lurt å teste ut <strong>bok</strong>praten på kollegaer s<strong>om</strong> oppfordres til<br />
å være kritiske venner. En kritisk venn skal gi ros og positiv oppbakking, men er også forpliktet<br />
til å si fra <strong>om</strong> det er noe s<strong>om</strong> kan bli bedre, og særlig <strong>om</strong> det var noe s<strong>om</strong> fungerte dårlig.<br />
Manus eller ikke?<br />
Et spørsmål s<strong>om</strong> dukker opp når vi planlegger en <strong>bok</strong>prat, er <strong>om</strong> vi kan bruke manus. Den<br />
enkelte må <strong>av</strong>gjøre hva s<strong>om</strong> fungerer best for seg. Noen dyktige <strong>bok</strong>pratere snakker<br />
ubesværet i vei, og det virker s<strong>om</strong> <strong>om</strong> de ikke bruker manus. Kanskje gjør de det likevel, men<br />
de kan teksten så godt at de ikke trenger å se på den. Det kan også hende at <strong>bok</strong>pratere<br />
improviserer, slik at ord og setninger i <strong>bok</strong>praten blir valgt i øyeblikket. Dette kan gjøre at<br />
publikum føler at de er med i prosessen og at de er med på å tenke høyt, noe s<strong>om</strong> igjen skaper<br />
kontakt og nærvær. Helt improvisert er det nok uansett ikke. Bokprateren har jo lest den<br />
aktuelle <strong>bok</strong>a og formulert tanker rundt den i hodet, og har dermed gjort en forberedelse, selv<br />
<strong>om</strong> ordene s<strong>om</strong> brukes velges der og da.<br />
Kanskje er det den muntlige og delvis improviserte formen s<strong>om</strong> fungerer aller best overfor et<br />
publikum. Imidlertid er ikke alle k<strong>om</strong>fortable med å snakke uten manus. Da er det like greit å<br />
23
ha noe å holde seg til, i hvert fall til man kjenner seg trygg. Et manus behøver ikke<br />
nødvendigvis formuleres ord for ord. Stikkord på små lapper eller pappbrikker kan være<br />
en tilstrekkelig hjelp.<br />
Oppvarming<br />
For å unngå at stemmen blir hes, sprekker eller blir pipete, er det<br />
lurt å varme den opp. Alle stemmer fungerer bedre oppvarmet, og<br />
på nettet finnes det mange gode råd <strong>om</strong> hvordan dette kan gjøres<br />
grundig og effektivt. Det hjelper også godt bare å nynne litt med<br />
munnen lukket. Begynn i l<strong>av</strong>e toneleier og jobb deg gradvis<br />
oppover. Nynn og la stemmen gli opp og ned. Å knegge s<strong>om</strong> en<br />
hest med munnen lukket hjelper også. Husk å teste stemmen før<br />
du begynner ved å snakke litt høyt for deg selv. Det tar noen<br />
minutter før en stemme er blitt "varm" og fungerer på sitt beste.<br />
Ytre framtoning<br />
Før man begynner å snakke, danner publikum seg en<br />
oppfatning og et førsteinntrykk. Hvordan ser <strong>bok</strong>prateren ut?<br />
Hårfarge og frisyre? Hvordan kler vedk<strong>om</strong>mende seg? Noen<br />
ganger er det planlagt at <strong>bok</strong>prateren har kledd seg ut. Dette<br />
gjelder kanskje særlig hvis publikum består <strong>av</strong> barn og når<br />
spesielle bøker skal presenteres, for eksempel grøssere med<br />
spøkelser, hekser og troll. Det går også an å kle seg ut s<strong>om</strong><br />
figurer fra kjente barnebøker, for eksempel karakterer fra Harry<br />
Potter-serien. I slike tilfeller er det iøynefallende utseendet et<br />
bevisst valg s<strong>om</strong> er gjort for å skape kontakt med publikum og<br />
for å få til en artig inngang til <strong>bok</strong>praten. Ders<strong>om</strong> vi skal framstå<br />
s<strong>om</strong> oss selv, kan det være lurt å tenke gjenn<strong>om</strong> hvordan vi ønsker å bli oppfattet. Valg <strong>av</strong> klær,<br />
sminke og hårfrisyre kan gjøre at publikum tenker mer på utseendet vårt enn på innholdet i<br />
det vi sier. Særlig gjelder dette et barnepublikum. Til syvende og sist står vi fritt til å være den vi<br />
er i klesdrakt og øvrig utseende, men det kan være lurt samtidig å være forberedt på at det<br />
kan k<strong>om</strong>me mulige reaksjoner fra publikum.<br />
Tilstedeværelse<br />
Viktigere enn hår og klær er det å kunne framstå s<strong>om</strong> trygg og med en viss ro, selv <strong>om</strong> man<br />
innvendig kan være spent med s<strong>om</strong>merfugler i magen. Det er naturlig, men en <strong>bok</strong>prater bør<br />
fra utsiden se ut s<strong>om</strong> hen mestrer situasjonen. Bevissthet rundt egen pust er en god start.<br />
Regelmessig pust med gode, dype åndedrag langt ned i magen virker beroligende på<br />
kroppen. Dette kan man lese mer <strong>om</strong> i <strong>bok</strong>a På scenen i ditt eget liv: Hvordan formidle et<br />
budskap og trives foran et publikum (Barrat-Due, 2011). Her står det også noe <strong>om</strong> at kroppen<br />
må ha landet når den står på scenen, og hvordan kroppen best faller til ro ved å stå trygt<br />
plantet med vekta likt fordelt på begge bein. Da er man "jordet" og til stede her og nå, og har<br />
det beste utgangspunktet for å konsentrere seg <strong>om</strong> oppg<strong>av</strong>en.<br />
24
Før man begynner å snakke, er det lurt å søke øyekontakt med tilhørerne. Innenfor Den<br />
kulturelle skolesekken eksisterer det et uttrykk s<strong>om</strong> heter "å nå ut over scenekanten". Det<br />
betyr at det holder ikke å befinne seg på en scene og samtidig være inne i sin egen mentale<br />
boble når man prøver å formidle noe. Den s<strong>om</strong> er på en scene, må være til stede i øyeblikket.<br />
Hen må være bevisst k<strong>om</strong>munikasjonen med salen, og også det ansvaret og de mulighetene<br />
s<strong>om</strong> ligger i det. Prøv å unngå å flakke med blikket, men møt rolig blikkene til tilhørerne, la<br />
gjerne øynene gli over salen og møt blikket til så mange s<strong>om</strong> mulig.<br />
Det er s<strong>om</strong> regel best å formidle stående. Når vi står, framstår vi s<strong>om</strong> mer energiske, samtidig<br />
s<strong>om</strong> vi kan forflytte oss rundt på scenen. Det går eventuelt an ta et skritt i retning <strong>av</strong> publikum<br />
når det er noe spesielt vi ønsker å understreke, eller <strong>om</strong> vi ser at noen holder på å falle litt ut.<br />
Kroppsspråk med armer og bein kan også være fint når det passer med det vi skal si, ders<strong>om</strong> vi<br />
er <strong>av</strong> den gestikulerende typen.<br />
Bruk <strong>av</strong> digitale hjelpemidler<br />
Selv <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat først og fremst er en muntlig form, kan vi ha god nytte <strong>av</strong> digitale<br />
hjelpemidler underveis i presentasjonene. For en <strong>bok</strong>prater s<strong>om</strong> kjenner seg litt utrygg, kan<br />
det være fint å lene seg på for eksempel en Power Point-presentasjon. For mer erfarne og<br />
rutinerte <strong>bok</strong>pratere er dette en fin variasjon underveis. Det kan kjennes <strong>av</strong>lastende at<br />
publikum ser på noe annet enn <strong>bok</strong>prateren hele tida, og k<strong>om</strong>mer man litt "ut <strong>av</strong> det", vil<br />
bildene kunne hjelpe en på sporet igjen.<br />
Det mest åpenbare er å legge inn bilder <strong>av</strong> bøkenes forsider i Power Point-presentasjonen.<br />
Disse hentes lett fra forlagenes hjemmesider. Ved å bruke forsidebilder slipper man å slepe<br />
med seg en bunke tunge bøker, og publikum vil se forsidene vel så godt s<strong>om</strong> på medbrakte<br />
bøker. Man kan også vise noen illustrasjoner fra ei <strong>bok</strong>, ders<strong>om</strong> <strong>bok</strong>a har dette.<br />
Bilder <strong>av</strong> forfattere kan være fint å ta med, men <strong>av</strong>klar da <strong>om</strong> bildene er til fri bruk. Finnes<br />
bildene på forlagenes hjemmesider, er de s<strong>om</strong> regel det. En del kjente malerier er <strong>av</strong>bildet og<br />
finnes på nettet. Disse kan også passe i en <strong>bok</strong>prat, særlig når de gjengir en følelse eller en<br />
stemning s<strong>om</strong> kan knyttes til den aktuelle <strong>bok</strong>a s<strong>om</strong> <strong>om</strong>tales. Om det er fri tilgang til å bruke<br />
slike bilder, <strong>av</strong>henger <strong>av</strong> <strong>om</strong> maleren eller fotografen har vært død i minst 70 år.<br />
Musikk, lydeffekter og korte klipp fra lydbøker kan brukes i en <strong>bok</strong>prat. Videre kan vi lenke til<br />
<strong>bok</strong>trailere og vise eksempler på disse. På nettet finnes oppskrifter på hvordan man kan lage<br />
sin egen <strong>bok</strong>trailer, med anvisning til hva man har lov til og ikke lov til. Det finnes også ferdige<br />
<strong>bok</strong>trailere s<strong>om</strong> kan brukes.<br />
Når vi bruker tekniske hjelpemidler, eller <strong>om</strong> vi via Power Point-presentasjon lenker til<br />
nettsteder med lyd og bilder, må vi være sikre på at alt er tilgjengelig og fungerer. Det er lite<br />
mors<strong>om</strong>t i en formidlingssituasjon å oppleve teknikk s<strong>om</strong> ikke fungerer, så det er lurt å ha en<br />
alternativ plan ders<strong>om</strong> all teknikk skulle svikte. Vi må også være sikre på at det vi lenker til og<br />
gjengir er innenfor opph<strong>av</strong>srettslige korrekte rammer.<br />
25
Bokpratens ulike deler<br />
Begrepet <strong>bok</strong>prat brukes både <strong>om</strong> en hel presentasjon <strong>av</strong> et utvalg bøker og <strong>om</strong> <strong>om</strong>talen <strong>av</strong><br />
en enkelt <strong>bok</strong>. En <strong>bok</strong>prat <strong>om</strong> en enkelt <strong>bok</strong> kan bestå <strong>av</strong> flere deler; et anslag s<strong>om</strong> er en<br />
innledning, en hoveddel og en <strong>av</strong>slutning. Hver <strong>av</strong> disse delene kan k<strong>om</strong>poneres på mange<br />
ulike måter.<br />
Anslag<br />
En god måte å starte en <strong>bok</strong>prat på, er å bruke et anslag. Et anslag er noen få innledende<br />
setninger s<strong>om</strong> ikke nødvendigvis handler direkte <strong>om</strong> <strong>bok</strong>a, men s<strong>om</strong> har s<strong>om</strong> oppg<strong>av</strong>e å fange<br />
oppmerks<strong>om</strong>heten til publikum. Ideelt sett er anslaget kort og treffende, og gjerne satt litt på<br />
spissen. Det holder med en til tre setninger. Et anslag kan gjøres på eksempelvis følgende<br />
måter:<br />
Anslag med superlativer eller overskriftord<br />
Dette er en ganske vanlig form for anslag s<strong>om</strong> raskt hever interessen for <strong>bok</strong>a. Bokprateren<br />
starter med å oppsummere <strong>bok</strong>a med noen få nøye utvalgte ord, s<strong>om</strong> gjerne setter<br />
leseropplevelsen på spissen. Eksempler på bruk <strong>av</strong> slike ord, gjerne i innbyrdes k<strong>om</strong>binasjoner,<br />
kan være "forfatteren har skrevet en fantastisk, livsbejaende og samtidig provoserende r<strong>om</strong>an”<br />
eller “forfatteren har denne gangen levert den mest uhyggelige, skremmende og grøssende<br />
<strong>bok</strong> jeg har lest på lenge." Bruk gjerne litt tid på å finne de rette og mest presise ordene og<br />
varier bruken <strong>av</strong> dem. Her er noen forslag til ord s<strong>om</strong> kan brukes i et anslag: medrivende,<br />
kvalmende, oppløftende, provoserende, rasende, opprivende, irriterende, overraskende,<br />
opplysende, livsbejaende, intens, rabiat, bisarr, utmalende, mangfoldig, oppløftende eller<br />
humoristisk.<br />
Anslag med spørsmål<br />
Et retorisk spørsmål s<strong>om</strong> ikke skal besvares høyt, kan være et fint anslag. Det kan være<br />
spørsmål s<strong>om</strong> går på hva tilhørerne har lest, opplevd eller vet, for eksempel: “Har noen <strong>av</strong> dere<br />
vært skikkelig redd noen gang? Da vil dere forstå hvordan hovedpersonen i denne <strong>bok</strong>a hadde<br />
det da …” Andre eksempler kan være “er det noen her s<strong>om</strong> tror på spøkelser? Når det er mørkt<br />
og dere ikke får sove? Denne <strong>bok</strong>a forteller merkelige ting …” eller “kanskje har noen <strong>av</strong> dere<br />
mistet en venn noen gang? Da skjønner dere …” Vær forberedt på at å stille spørsmål til en<br />
barnegruppe kan resultere i at noen ikke oppfatter at spørsmålene er retorisk ment, men<br />
begynner å svare høyt. Ders<strong>om</strong> det ikke er ønskelig, roer man ned så godt s<strong>om</strong> mulig og går<br />
videre i <strong>bok</strong>praten.<br />
Forfatterrelatert anslag<br />
Man kan knytte anslaget til en forfatter s<strong>om</strong> antas å være kjent for gruppen, for eksempel: “Er<br />
det noen her s<strong>om</strong> har lest noe <strong>av</strong> Jørn Lier Horst? Nå har han k<strong>om</strong>met med en helt ny <strong>bok</strong>, og<br />
den <strong>bok</strong>a har akkurat k<strong>om</strong>met til biblioteket” eller “tidligere skrev Vigdis Hjorth mye <strong>om</strong><br />
forelskelse. Denne <strong>bok</strong>a handler <strong>om</strong> noe helt annet, nemlig ...” Andre eksempler kan være “de<br />
fleste vet at Gunnar Staalesen er en kjent krimforfatter fra Bergen. Men Bergen har flere<br />
krimforfattere …” eller “mange her har lest bøkene til Nina Lykke. Hvilken <strong>av</strong> bøkene hennes er<br />
til nå den beste? Det vil det være ulike meninger <strong>om</strong>, men jeg mener i hvert fall …”<br />
Man kan også bruke ukjente forfattere ved forfatterrelatert anslag: “Dette er en forfatter dere<br />
nok ikke har hørt <strong>om</strong>, men jeg tipper at <strong>om</strong> kort tid vil han eller hun høre til blant<br />
kjendisforfatterne i Norge."<br />
26
Noen mener at man ikke skal nevne <strong>bok</strong>as tittel og forfatter før til slutt i hver enkelt <strong>bok</strong>prat.<br />
Da vil publikum lettere beholde engasjementet og nysgjerrigheten for <strong>bok</strong>a. De tenker kanskje<br />
“har jeg hørt <strong>om</strong> denne før?” eller “hvem kan ha skrevet dette tro?” Bokprateren kan <strong>av</strong>slutte<br />
med å si for eksempel “nå lurer dere sikkert på hvem s<strong>om</strong> kan ha skrevet dette. Er det noen<br />
s<strong>om</strong> vil gjette?” Dette kan være et poeng å ta med seg, særlig overfor et publikum s<strong>om</strong> har litt<br />
leseerfaring.<br />
Tabloid anslag<br />
Et anslag inspirert <strong>av</strong> tabloide nyhetsoppslag kan være en skikkelig vekker. Et eksempel på et<br />
slikt anslag kan være: "I går tok et debattprogram på TV opp problemet med at mange barn<br />
vokser opp i familier der rus og fattigd<strong>om</strong> utgjør hverdagen. I <strong>bok</strong>a Stargate <strong>av</strong> Ingvild Rishøj<br />
blir vi, midt i førjulstiden, med inn hverdagen til to søstre, skolejenter, og en rus<strong>av</strong>hengig far.”<br />
Et annet eksempel på et tabloid anslag kan være: “Dere har sikkert hørt <strong>om</strong> idrettsstjernen<br />
s<strong>om</strong> nylig innrømmet bruk <strong>av</strong> anabole steroider. Denne <strong>bok</strong>a handler <strong>om</strong> en s<strong>om</strong> gjorde<br />
akkurat det samme.” Ved tabloide anslag kan vi godt dra på litt. Jo mer tabloid nyheten er,<br />
desto mer pirrer den og skaper nysgjerrighet.<br />
Anslag s<strong>om</strong> appellerer til spesielle målgrupper<br />
Noen ganger kan man starte med et anslag s<strong>om</strong> er ment å treffe spesielle målgrupper direkte,<br />
for eksempel: “Dette er ei <strong>bok</strong> for de s<strong>om</strong> tåler en del, de s<strong>om</strong> ikke skygger unna en skikkelig<br />
grøsser!” eller “dette er ei <strong>bok</strong> for de s<strong>om</strong> liker rare hovedpersoner.” Et slikt anslag kan også<br />
handle <strong>om</strong> publikums interesser, s<strong>om</strong> for eksempel “dette er ei <strong>bok</strong> for de s<strong>om</strong> liker<br />
friluftsliv/fotball/historie”, eller <strong>om</strong> dagsaktuelle temaer, s<strong>om</strong> for eksempel “klimaforandringer<br />
blir stadig mer synlig. Maja Lunde har nå skrevet en ny viktig <strong>bok</strong> <strong>om</strong> akkurat dette.”<br />
Rekvisitter<br />
Rekvisitter kan fungere veldig godt s<strong>om</strong> anslag, spesielt for mindre barn. Viser man fram en<br />
gjenstand til publikum får man oppmerks<strong>om</strong>het og man skaper nysgjerrighet. Ders<strong>om</strong><br />
hovedkarakteren i ei <strong>bok</strong> er en bjørn, kan man ta med en teddybjørn, og starte med å<br />
presentere den før man bygger bro over til den aktuelle <strong>bok</strong>a. Man kan også kjøpe dokker s<strong>om</strong><br />
forestiller kjente karakterer, s<strong>om</strong> NRKs Brillebjørn s<strong>om</strong> man møter i bøkene <strong>av</strong> Ida Jackson.<br />
En rekvisitt trenger ikke bare være en hovedkarakter eller en<br />
gjenstand s<strong>om</strong> får mye oppmerks<strong>om</strong>het i <strong>bok</strong>a. Det kan like<br />
gjerne være noe s<strong>om</strong> har en mindre fremtredende plass, men<br />
s<strong>om</strong> likevel fører tilhørerne rett inn i handlingen, s<strong>om</strong> en bil, en<br />
l<strong>om</strong>melykt, et forstørrelsesglass, et smykke, en nøkkel, en stein, et<br />
skjell også videre. For mindre barn kan det være spennende hvis<br />
man samler rekvisittene i en pose s<strong>om</strong> barna kan trekke ut <strong>av</strong>.<br />
Barna trekker en gjenstand, og sannelig har bibliotekaren ei <strong>bok</strong><br />
<strong>om</strong> akkurat det!<br />
Et bilde eller et fotografi kan være en interessant rekvisitt. Å spille<br />
et musikkstykke, enten det er klassisk eller moderne, er også<br />
effektivt for å sette en stemning, ders<strong>om</strong> musikken er relevant for<br />
teksten.<br />
27
Dikt<br />
Presenter gjerne hele diktsamlinger i en <strong>bok</strong>prat sammen med andre sjangere. Et enkeltdikt<br />
kan være et naturlig valg <strong>av</strong> anslag for en diktsamling. Et enkeltdikt kan også fungere godt<br />
s<strong>om</strong> anslag for andre sjangere, s<strong>om</strong> en r<strong>om</strong>an eller en sakprosa<strong>bok</strong>, gitt at diktet ikke er for<br />
langt. Mange r<strong>om</strong>aner problematiserer mell<strong>om</strong>menneskelige relasjoner, for eksempel<br />
forholdet mell<strong>om</strong> mor og datter. Diktet “Si at du stapper moren din opp i en koffert – Hva får<br />
du da?” fra samlingen Regnværsgåter <strong>av</strong> Gro Dahle handler <strong>om</strong> akkurat dette, og kan brukes<br />
til å ta med publikum inn i den samme tematikken.<br />
Faren ved å bruke dikt kan være at det tar for mye tid, at framføringen <strong>av</strong> diktet kan virke<br />
teatralsk, eller at diktet kan overskygge <strong>bok</strong>praten og selve <strong>bok</strong>a s<strong>om</strong> skal presenteres. Korte<br />
humoristiske dikt fungerer ofte godt.<br />
Anslaget skal fenge publikum<br />
Det er helt sikkert mulig å finne flere måter å lage et godt anslag på. Disse eksemplene er<br />
ment å inspirere, og de kan også k<strong>om</strong>bineres og brukes til å spinne videre på. Poenget er at<br />
man finner en innledning s<strong>om</strong> raskt får publikum til å spisse ørene. Det er også viktig for<br />
variasjonens skyld at man ikke bruker samme type anslag for alle bøkene man snakker <strong>om</strong>.<br />
28
Jeg-fortelling<br />
Om en jeg-fortelling kan kalles et anslag, kan diskuteres. En jeg-fortelling går utover rammene<br />
for hva s<strong>om</strong> kan kalles en kort innledning. Men en jeg-fortelling passer heller ikke helt inn i<br />
hoveddelen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>praten, siden den fungerer s<strong>om</strong> en innledning til ei <strong>bok</strong> og utgjør en egen<br />
fortelling. Jeg-fortellingen blir derfor her <strong>om</strong>talt mell<strong>om</strong> anslag og hoveddel.<br />
En jeg-fortelling krever tid og plass. Den er personlig og kan på sitt beste skape interesse og<br />
troverdighet for innholdet i ei <strong>bok</strong>. Den kan også vekke tilhørernes empati og innlevelse. Bøker<br />
handler ofte <strong>om</strong> noe s<strong>om</strong> mange har opplevd, s<strong>om</strong> forelskelse, flytting, å ha et kjæledyr, miste<br />
en venn, problemer i nære relasjoner eller fysiske og psykiske påkjenninger. Dette kan vi<br />
fortelle <strong>om</strong> og bruke s<strong>om</strong> innledning ders<strong>om</strong> vi har opplevd noe <strong>av</strong> det samme.<br />
Man kan også, hvis man klarer å gjøre det troverdig, bruke en jeg-historie s<strong>om</strong> man ikke<br />
nødvendigvis har opplevd i sin helhet selv, men s<strong>om</strong> kunne vært selvopplevd. Følgende lille<br />
fortelling har faktisk skjedd i virkeligheten:<br />
Undertegnede skulle presentere ungd<strong>om</strong>s<strong>bok</strong>a Minnesota og støvet <strong>av</strong> Kjartan Hjulstad for en<br />
gruppe lærere i videregående skole. Om denne <strong>bok</strong>a skriver forlaget blant annet: “To brødre<br />
vokser opp i et indianerreservat, i en verden s<strong>om</strong> ikke levner dem særlig håp for fremtiden. Det<br />
er dop, alkoholisme, familievold, kriminalitet og rasisme midt iblant tenåringsforelskelser og<br />
familie- og søskenkjærlighet.”<br />
29
Jeg startet med å fortelle en episode fra min yngste sønns tid på videregående skole. Vi hadde<br />
svart ja til å være vertskap for elever fra USA på besøk i Norge. Det viste seg at gutten s<strong>om</strong> k<strong>om</strong><br />
til oss tilhørte urbefolkningen i Amerika, på engelsk gjerne kalt Native Americans. Han k<strong>om</strong> fra<br />
et reservat i staten Arizona og het Jessie. Under besøket k<strong>om</strong> jeg til å spørre hvordan det<br />
hadde seg at han, <strong>av</strong> alle elever på en skole, ble en <strong>av</strong> de heldige s<strong>om</strong> fikk reise helt til Norge<br />
(reisen ble betalt <strong>av</strong> en organisasjon). Var det loddtrekning, tro? Han svarte raskt og kort:<br />
“Because I don’t h<strong>av</strong>e a record, and I was the only one in my class” (“fordi jeg var den eneste i<br />
klassen s<strong>om</strong> ikke har et rulleblad”).<br />
Den k<strong>om</strong>mentaren ble sittende hos meg. Den sier mye <strong>om</strong> hvor vanskelig det er å være ung i<br />
et reservat og hvor vanskelig det er å være Native American i dagens USA. Jeg refererte<br />
k<strong>om</strong>mentaren og brukte den i en liten jeg-fortelling i starten <strong>av</strong> <strong>bok</strong>praten. Jeg merket at<br />
sitatet <strong>av</strong> den korte replikken fra Jessie gjorde inntrykk på publikum. Den skapte interesse og<br />
empati, i tillegg til at den underbygget troverdigheten og alvoret i ungd<strong>om</strong>s<strong>bok</strong>a til Kjartan<br />
Hjulstad.<br />
Jeg-fortellinger kan være effektive, og på sitt beste skaper de en fin kontakt med publikum.<br />
Samtidig er dette også en form s<strong>om</strong> kan tippe over og oppleves påtrengende og i verste fall<br />
ubehagelig for publikum. Metoden bør brukes med måte, og s<strong>om</strong> eksempelet med Jessie<br />
viser; en jeg-fortelling behøver ikke nødvendigvis dreie seg så mye <strong>om</strong> <strong>bok</strong>praterens egne<br />
følelser.<br />
30
Hoveddelen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>prat<br />
Mens anslaget godt kan ta utgangspunkt i noe utenfor <strong>bok</strong>a, bør man i hoveddelen i<br />
<strong>bok</strong>praten gå inn i selve <strong>bok</strong>a og mer spesifikt fortelle hva den handler <strong>om</strong>, for eksempel<br />
personer, handling og sted. Her kan det være lurt å nyttiggjøre seg <strong>av</strong> appellfaktorene s<strong>om</strong> er<br />
beskrevet i Lesersørvishånd<strong>bok</strong>a (Øyrås, 2021). Appellfaktorene bidrar til å beskrive<br />
leseopplevelsen, og gjør det enklere å trekke ut de aspektene ved <strong>bok</strong>a s<strong>om</strong> kan være<br />
interessante for leseren.<br />
I det følgende gis det eksempler på hva du kan ta utgangspunkt i når du k<strong>om</strong>mer til<br />
<strong>bok</strong>pratens hoveddel. Velg utfra overskriftene nedenfor hva du synes passer for den aktuelle<br />
<strong>bok</strong>a, og velg hva du selv har lyst til å ta utgangspunkt i. Er du opptatt <strong>av</strong> bakgrunnsmiljø med<br />
tids- og stedskoloritt, legger du mest vekt på det. Synes du personene er det mest interessante<br />
ved <strong>bok</strong>a, bruker du mest plass til å beskrive disse.<br />
Frossen scene – fattigmannskino med sansebeskrivelser<br />
Å skape bilder i hodene på publikum er en nøkkel til innlevelse hos tilhøreren. Hoveddelen <strong>av</strong><br />
en <strong>bok</strong>prat kan for eksempel starte med en scene fra <strong>bok</strong>a. Målet med dette er å få tilhørerne<br />
til å se for seg scener fra <strong>bok</strong>a s<strong>om</strong> en film. Et artig n<strong>av</strong>n på dette fen<strong>om</strong>enet er<br />
fattigmannskino. For at publikum skal kunne få opp egne bilder, må vi gi dem input.<br />
31
Da passer det å bruke verktøy og grep fra fortellermetodikken og også by på sansebeskrivelser.<br />
Vi må fortelle hva vi sanser i den aktuelle scenen, hva vi hører, ser og lukter. Vi må beskrive for<br />
eksempel lyder, farger, lys, mørke, kulde, lukter og så videre. Når vi forteller <strong>om</strong> dette uten å si<br />
så mye <strong>om</strong> handling, kalles det en frossen scene. Det er delte meninger <strong>om</strong> hvorvidt<br />
<strong>bok</strong>prateren kan være fri til å utvide sansebeskrivelsene slik at de i praksis er mer<br />
utbroderende enn forfatterens. De s<strong>om</strong> måtte ha betenkeligheter med dette, kan gardere seg<br />
og eventuelt si: “Jeg husker denne scenen i <strong>bok</strong>a akkurat slik …” Uansett er en <strong>bok</strong>prat en<br />
subjektiv sjanger.<br />
Følgende kan eksempelvis tas med i en frossen scene:<br />
Når foregår handlingen i den aktuelle scenen (år, årstid, tid på døgnet)?<br />
Foregår handlingen i Norge eller i et annet land, ute i naturen, i en by eller<br />
inne i et bestemt r<strong>om</strong>, på et tog, på en skole, på en kafe?<br />
Hvilke farger kan sees? På himmelen, i naturen, på bygninger, på biler, i<br />
interiør?<br />
Hvilke lyder kan eventuelt høres? Er det fuglekvitter, trafikkstøy, musikk,<br />
fjerne stemmer, hundebjeff, lyden <strong>av</strong> regn?<br />
Hva kjenner vi lukten <strong>av</strong>? Sigarettrøyk, bålrøyk, parfyme, matlukt, maling,<br />
urin, utedo, nyslått gress, sjø? Vær så spesifikk s<strong>om</strong> mulig. Er det ute i<br />
naturen, så fortell hvor. Er det ved sjøen, på fjellet eller i skogen? Lukter det<br />
bl<strong>om</strong>ster, fortell hvilken bl<strong>om</strong>st. Er det roser, syriner, nelliker eller liljer?<br />
Fattigmannskino er et effektivt virkemiddel, og det skal derfor ikke så mye til før publikum<br />
oppfatter en stemning og får opp bilder i hodene sine. Det er ikke nødvendig å beskrive lyd og<br />
lukt ved hver scene. Det er heller ikke lurt å ha sansebeskrivelser <strong>av</strong> hver <strong>bok</strong> når man snakker<br />
<strong>om</strong> flere bøker. Da blir fremgangsmåten forutsigbar, og <strong>bok</strong>praten risikerer å framstå s<strong>om</strong><br />
parodisk.<br />
Bakgrunnsramme<br />
Noen ganger trenger publikum litt bakgrunnsinformasjon før <strong>bok</strong>prateren forteller <strong>om</strong><br />
handlingen. Hvor i verden foregår handlingen? Når skjer det? Hva slags miljø er vi i? Er det en<br />
r<strong>om</strong>an s<strong>om</strong> forteller <strong>om</strong> kolonitida i Afrika eller India på 1930-tallet? Hvor ligger synsvinkelen;<br />
hos kolonisatorene eller hos de s<strong>om</strong> er blitt koloniserte? Er vi i Oslo under andre verdenskrig,<br />
eller er bakgrunnsrammen London på 1960-tallet? Eller kanskje er vi på Stovner i Oslo på 2020-<br />
tallet? Det kan være en mors<strong>om</strong> og kreativ prosess å finne, samt beskrive riktig tids- og<br />
stedskoloritt til ulike miljøer.<br />
Kanskje er det noe spesielt s<strong>om</strong> allerede har skjedd før <strong>bok</strong>as egentlige handling starter, og<br />
s<strong>om</strong> får betydning for den videre handlingen? Hvis forfatteren bruker plass på denne typen<br />
informasjon i begynnelsen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>a, og særlig hvis det s<strong>om</strong> har skjedd er <strong>av</strong> skjellsettende<br />
karakter, oppsiktsvekkende, dramatisk eller traumatisk, bør <strong>bok</strong>prateren vurdere <strong>om</strong> det også<br />
bør være med. For eksempel kan hovedpersonen ha vært utsatt for en alvorlig ulykke eller ha<br />
mistet nære pårørende, eller noen kan ha mistet alt de eier. Dette er viktig informasjon når det<br />
skjer rett før eller i starten <strong>av</strong> <strong>bok</strong>as handling.<br />
32
Handling<br />
Vi vet fra før, for eksempel fra Lesersørvis, at mye handlingsreferat øker tempoet i ei <strong>bok</strong>. Slik er<br />
det også med <strong>bok</strong>prat. Handlingsgjengivelse øker rytmen og skaper dynamikk i <strong>bok</strong>praten.<br />
Hvor mye man skal gjengi <strong>av</strong> handlingen bør vurderes opp mot helheten i den enkelte <strong>bok</strong>prat<br />
og hele <strong>bok</strong>pratpresentasjonen. Har vi brukt tid på en frossen scene og/eller en beskrivelse <strong>av</strong><br />
bakgrunnsrammen eller en personbeskrivelse, passer det fint med litt action og beskrivelser <strong>av</strong><br />
handlingen. Beskrivelsen under er et eksempel på en sekvens s<strong>om</strong> vil øke tempoet i <strong>bok</strong>praten<br />
og kanskje hanke inn tilhørere i ferd med å falle ut. Her er det naturlig å fortelle i raskt tempo!<br />
Han reiste seg så brått at stolen veltet, styrtet ut <strong>av</strong><br />
klasser<strong>om</strong>met, bortover korridoren, tok trappene i tre steg,<br />
sparket opp utgangsdøra, løp ut og hev seg på sykkelen,<br />
tråkket i vill fart ned bakken, skrenset i svingen og rakk<br />
akkurat å bråstoppe foran butikken i det bussen k<strong>om</strong>.<br />
Når det gjelder handlingsgjengivelse, er det viktig å stoppe i tide. For mye<br />
handlingsgjengivelse i <strong>bok</strong>praten kan fort minne <strong>om</strong> en middels god skolestil med mye<br />
oppramsing. Vi skal heller ikke fortelle hele handlingen, eller for mye <strong>av</strong> den, slik at det blir<br />
unødvendig å lese <strong>bok</strong>a! Handlingsbeskrivelsen kan føre oss fram til et <strong>av</strong> <strong>bok</strong>as<br />
høydepunkter, til et punkt der spenningen er bygget godt opp. Der må vi stoppe, selvsagt<br />
uten å røpe hvordan det går.<br />
Plott<br />
I stedet for mye oppramsende handlingsreferat, kan vi beskrive plottet i <strong>bok</strong>a. Plott kan ifølge<br />
Hallen (2016) defineres s<strong>om</strong>:<br />
“en kort tolkning <strong>av</strong> sammenhengen mell<strong>om</strong> hendelser<br />
og karakterutvikling i en fiksjonstekst, med vekt på<br />
hvordan sammenhengen kan skape spenning og<br />
nysgjerrighet.”<br />
Begrepet plott er beskrevet <strong>av</strong> den britiske forfatteren E.M. Forsters i <strong>bok</strong>a Aspects of the<br />
Novel (1927), og han illustrerer det med følgende eksempel: "Kongen døde, og dronningen<br />
døde etterpå" er en fortelling eller handlingsrekkefølge. "Kongen døde, og så døde dronningen<br />
<strong>av</strong> sorg" er derimot et plott."<br />
33
Personer<br />
Hoveddelen <strong>av</strong> en <strong>bok</strong>prat kan også ta utgangspunkt i en eller flere karakterer i <strong>bok</strong>a og la<br />
disse få plass. Det er ikke nødvendigvis alltid best å fokusere på hovedpersonen. Velg en<br />
person i r<strong>om</strong>anen s<strong>om</strong> du synes virker interessant og beskriv for eksempel utseende, klesdrakt,<br />
holdning, uttrykk i øynene og kroppsspråk.<br />
Hvordan ser karakteren ut?<br />
Har hen spesielle kjennetegn, s<strong>om</strong> fregner, føflekker,<br />
lange ører, store føtter eller smale lepper?<br />
Hva slags klær har hen på?<br />
Gestikulerer karakteren mye?<br />
Går hen med lange skritt?<br />
Flakker karakteren med øynene?<br />
Gjør hen kast med hodet?<br />
Det går også an å beskrive hvilke relasjoner, følelser og forbindelser det er mell<strong>om</strong> bipersonen<br />
og hovedpersonen. Når personen er beskrevet, må vedk<strong>om</strong>mende knyttes til tema eller<br />
handling. Slike overganger kan lages for eksempel slik: "Denne personen (bruk gjerne n<strong>av</strong>n) er<br />
hovedpersonens beste venn", "denne personen k<strong>om</strong>mer til å lage mye trøbbel for<br />
hovedpersonen" eller "denne personen utfordrer leseren med sin …"<br />
Hvis vi tar utgangspunkt i en <strong>av</strong> hovedpersonene:<br />
Endrer personen seg gjenn<strong>om</strong> <strong>bok</strong>a?<br />
Hvilke følelser vekker personen i meg? Hvorfor?<br />
Liker vi personen?<br />
Har personen en venn?<br />
Er personen selv en god venn?<br />
Står personen i et dilemma?<br />
Hvis personen står i et dilemma, kan vi forsterke det ved for eksempel å si: "Hvis Per hadde<br />
sittet her ved siden <strong>av</strong> meg i den stolen, hadde han nok tr<strong>om</strong>met med fingrene på låret hele<br />
tiden. Og det er ikke så rart, hvis dere hadde visst hva han tenkte på, hadde dere forstått det."<br />
Det er ikke sikkert dette står i <strong>bok</strong>a i det hele tatt, men noe vi eventuelt kan føye til for egen<br />
regning. Siden vi bruker en hypotetisk form, "hvis Per hadde sittet her ved siden <strong>av</strong> meg ...", har<br />
vi vårt på det tørre.<br />
Igjen kan vi se til Lesersørvis, der karakterer blir beskrevet s<strong>om</strong> en <strong>av</strong> appellfaktorene.<br />
Tema<br />
Potensielle lesere vil vite hva <strong>bok</strong>a handler <strong>om</strong>, gjerne fortalt i kortform ved å angi tema. S<strong>om</strong><br />
regel har ei <strong>bok</strong> flere temaer, men det er ikke nødvendig å gå inn på alle. Her gjør vi et utvalg<br />
utfra hvilke temaer vi selv synes er mest interessante, og/eller hvilke temaer tilhørerne antas å<br />
mene er de mest interessante. Noen mener at vår tid preges <strong>av</strong> overfladiskhet og mangler<br />
arenaer for drøfting <strong>av</strong> eksistensielle spørsmål. Hvis vi klarer å løfte innholdet opp på et<br />
34
filosofisk nivå og vise hvordan <strong>bok</strong>a kan inspirere til ettertanke og diskusjon, har vi antakelig<br />
fått fram det aller viktigste og mest spennende ved <strong>bok</strong>a. Vi får vist hvor viktige bøker er s<strong>om</strong><br />
utgangspunkt for dybderefleksjon og diskusjon, blant annet fordi bøker har så mye mer plass<br />
enn andre medier.<br />
I stedet for å si at Mio, min Mio <strong>av</strong> Astrid Lindgren handler <strong>om</strong> vennskap (noe s<strong>om</strong> ikke er feil)<br />
og reisen til Landet i det fjerne, kan vi si at den dypest sett handler <strong>om</strong> lengselen etter foreldre<br />
og å finne igjen en far, eller at den dypest sett handler <strong>om</strong> kampen mell<strong>om</strong> det onde og det<br />
gode. Kirsten Thorups <strong>bok</strong> Til vanvidd, til døden handler <strong>om</strong> andre verdenskrig, og reiser<br />
essensielle spørsmål <strong>om</strong> nazisme: “Hva er egentlig nazisme? Hvem blir nazister? Hva gjør<br />
nazisme med mennesker på det indre plan?”<br />
Høytlesning<br />
En høytlesning kan være et forfriskende innslag s<strong>om</strong> skaper variasjon. Ved å la høytlesning<br />
utgjøre hoveddelen <strong>av</strong> en <strong>bok</strong>prat slippes forfatteren <strong>av</strong> verket til. Vi hører forfatterens egen<br />
tone, stemme og språk, noe s<strong>om</strong> i seg selv er et poeng. Velg en sekvens fra <strong>bok</strong>a s<strong>om</strong> pirrer<br />
nysgjerrigheten, gjerne brukt s<strong>om</strong> en cliffhanger, slik at du stopper å lese akkurat i det noe<br />
spennende er i ferd med å skje. En halv side kan være nok, en sjelden gang kan man lese<br />
halvannen. Det går også an å lese flere korte biter fra samme <strong>bok</strong>. Da er det greit å si: "Og her<br />
hopper jeg litt …"<br />
35
Det er ikke nødvendig å være profesjonell skuespiller for å lese høyt godt nok. Teksten i seg<br />
selv gjør ofte mye <strong>av</strong> jobben så lenge du leser flytende og tydelig. Bevisst bruk <strong>av</strong> korte og<br />
lengre pauser er et enkelt og effektivt virkemiddel for å variere tempoet og for å fremheve<br />
deler <strong>av</strong> teksten. Pauser kan også brukes når handlingen blir spennende og når den s<strong>om</strong><br />
forteller gjerne vil holde tilhørerne på pinebenken lengst mulig for å dra ut spenningen.<br />
Stemmebruk<br />
De s<strong>om</strong> vil, og s<strong>om</strong> kjenner seg trygge på høytlesning, kan benytte stemmen til å fargelegge<br />
teksten i større grad. For eksempel har det en effekt å gradere stemmestyrken. Bibliotekar,<br />
formidler og forteller Marit Hallen, s<strong>om</strong> i flere år reiste rundt i landet og holdt <strong>bok</strong>pratkurs,<br />
snakket <strong>om</strong> stemmebruk i tre grunn-nivåer (M. Hallen, personlig k<strong>om</strong>munikasjon, 2016).<br />
Å snakke/lese i pluss: Bruk høy stemme, gjerne fulgt <strong>av</strong> tydelig kroppsspråk<br />
og gestikuleringer. Merk at du har mulighet til å variere tempoet, enten ved å<br />
snakke fort med høy stemme, og eller å senke tempoet og fortsatt snakke<br />
høyt, og med trykk på hvert ord. <strong>Snakk</strong>er du fort med høy stemme, vil det<br />
være et sterkt virkemiddel. Da er det gjerne noe s<strong>om</strong> står på spill s<strong>om</strong> virkelig<br />
haster. For eksempel at det brenner! <strong>Snakk</strong>er du langs<strong>om</strong>t med høy stemme<br />
blir virkningen poengterende; det kan være aktuelt når du vil understreke et<br />
budskap.<br />
Å snakke/lese i null: <strong>Snakk</strong> så nøytralt s<strong>om</strong> mulig med vanlig stemme i vanlig<br />
tempo. Dette er det nivået vi bruker mest, og s<strong>om</strong> skal danne bakteppe og<br />
kontrast når vi bruker pluss eller minus.<br />
Å snakke/lese i minus: Hvisk eller bruk l<strong>av</strong> stemme, få ord og mange pauser.<br />
Dette er et godt triks særlig i en barnegruppe, da det får barna til å lytte og<br />
høre etter.<br />
Videre kan du, ders<strong>om</strong> du er god til å etterligne dialekter, la en <strong>av</strong> karakterene i <strong>bok</strong>a få snakke<br />
for eksempel trøndersk, nordlending eller bergensk. I NRK Super er det vanlig å høre ulike<br />
dialekter, noe s<strong>om</strong> skaper variasjon og gjør det lettere for tilhørerne å skille karakterene fra<br />
hverandre. Bøker med mye direkte tale og et stort persongalleri er særlig egnet for denne type<br />
variasjoner.<br />
En <strong>bok</strong>prat s<strong>om</strong> en samtale fra en scene<br />
Noen fylkesbibliotek arrangerer hvert år presentasjoner <strong>av</strong> årets kulturfondbøker der<br />
målgruppen er bibliotekansatte. Det har vært eksperimentert med form, ved at man blant<br />
annet har prøvd å erstatte en vanlig <strong>bok</strong>prat med en samtale <strong>om</strong> ei <strong>bok</strong> mell<strong>om</strong> to personer på<br />
en scene, på hver sin stol med et lite bord imell<strong>om</strong>. Når to personer forholder seg til samme<br />
<strong>bok</strong>, åpner det lettere for flere tolkninger, og <strong>bok</strong>presentasjonen får et mer åpent perspektiv.<br />
En samtale tar mer plass enn en <strong>bok</strong>prat, <strong>bok</strong>st<strong>av</strong>elig talt. Det tar lenger tid, krever mer<br />
personale, mer rigging og utstyr, men det kan det være verdt. Det skaper dynamikk, og fordi<br />
det ligner mer på <strong>bok</strong>bad gir det kanskje <strong>bok</strong>praten et snev <strong>av</strong> glamour.<br />
36
Avslutning <strong>av</strong> <strong>bok</strong>praten<br />
En klassisk fortelling har gjerne hode, kropp og hale. Slik kan det være med <strong>bok</strong>prat også.<br />
Anslaget er hodet, hoveddelen er kroppen, og <strong>av</strong>slutningen er halen. En <strong>bok</strong>prat kan <strong>av</strong>sluttes<br />
på ulike måter.<br />
Oppsummering <strong>av</strong> forfatterskapet<br />
En oppsummering <strong>av</strong> et forfatterskap kan være en fin <strong>av</strong>slutning. Her kan man for eksempel si<br />
"dette er etter min mening den beste <strong>bok</strong>a fra forfatteren til nå.", "for denne <strong>bok</strong>a er forfatteren<br />
n<strong>om</strong>inert til ..." eller "ringen er sluttet. Her vender forfatteren tilbake til et tema fra hens<br />
tidligere bøker."<br />
Bøker s<strong>om</strong> ligner<br />
Å foreslå bøker s<strong>om</strong> minner <strong>om</strong> den vi nettopp <strong>om</strong>talte, gir publikum en følelse <strong>av</strong> å få<br />
ekstrasørvis og et inntrykk <strong>av</strong> at <strong>bok</strong>prateren kan mye <strong>om</strong> bøker. I tillegg til å være en fjær i<br />
hatten for <strong>bok</strong>prateren, er dette også en sjanse til å dra nytte <strong>av</strong> bredden i <strong>bok</strong>samlingen og<br />
vise hvor mye biblioteket har å by på. Man kan vise til bøker <strong>om</strong> samme tema, samme<br />
tidsepoke, samme bakgrunnsramme, samme type hovedperson eller samme sjanger. "Bøker<br />
s<strong>om</strong> ligner" er grundig <strong>om</strong>talt i Lesersørvishånd<strong>bok</strong>a (Øyrås, 2021).<br />
Egen vurdering<br />
Bokpraterens ærlige mening <strong>om</strong> ei <strong>bok</strong> vil også være en <strong>av</strong>slutning <strong>av</strong> interesse for publikum.<br />
Hvis vi sier at “dette er en <strong>av</strong> mine f<strong>av</strong>oritter i år”, “dette er ei <strong>av</strong> årets beste bøker” eller “dette er<br />
ei <strong>av</strong> de beste bøkene jeg har lest de siste ti årene”, vil det være en flott <strong>av</strong>slutning med tyngde.<br />
Hvis vi begrunner, bør det være kort.<br />
Noen mener at man bør unngå å snakke <strong>om</strong> bøker man selv ikke<br />
liker. Det kan være vanskelig å etterleve i bibliotekaryrket siden vi<br />
må forholde oss til hundrevis <strong>av</strong> nye bøker hvert år. Antakelig<br />
finnes det lesere til alle bøker, og s<strong>om</strong> profesjonelle må vi også<br />
forholde oss til bøker vi selv ikke liker og finne måter å formidle<br />
disse på. Ders<strong>om</strong> det på samme arbeidsplass finnes flere <strong>av</strong> de<br />
ansatte s<strong>om</strong> jobber med <strong>bok</strong>prat, kan vi overlate bøker vi selv<br />
absolutt ikke liker til en <strong>av</strong> våre kolleger. Ellers kan man referere til<br />
anmeldelser s<strong>om</strong> oppsummerer <strong>bok</strong>a på en positiv måte. Man kan<br />
også flytte fokus over på mottakerne og snakke <strong>om</strong> hvem man tror<br />
vil like <strong>bok</strong>a.<br />
Det går også selvsagt an også gjøre et nummer ut <strong>av</strong> det at man ikke likte ei <strong>bok</strong>, si det rett ut<br />
og nettopp med det få noen <strong>av</strong> tilhørerne interesserte. For det første kan det åpne opp for en<br />
fin dialog med publikum, og for det andre kan det vise at det faktisk er lov å mislike bøker.<br />
37
Hva sitter vi igjen med<br />
Avslutningen kan gjerne løftes opp på et filosofisk og eksistensielt nivå ved at vi snakker <strong>om</strong><br />
hvilke moralske og etiske dilemmaer ei <strong>bok</strong> reiser. Videre kan vi si noe <strong>om</strong> hvilke tanker og<br />
spørsmål vi sitter igjen med etter vi har lest <strong>bok</strong>a. Vi kan også si at dette er ei viktig <strong>bok</strong>, fordi<br />
den sier noe <strong>om</strong> livets vanskelige valg. Dette er kanskje den <strong>av</strong>slutningen s<strong>om</strong> kan gjøre mest<br />
inntrykk.<br />
Leseopplevelser kan være så mangt, og folk leser <strong>av</strong> ulike grunner. Det er selvsagt greit å si at<br />
“denne <strong>bok</strong>a var en deilig og uk<strong>om</strong>plisert <strong>bok</strong> s<strong>om</strong> ga et fint <strong>av</strong>brekk i hverdagen” eller at man<br />
kjente seg løftet og optimistisk etter å ha lest <strong>bok</strong>a. Andre opplevelser <strong>av</strong> ei <strong>bok</strong> kan være for<br />
eksempel “denne <strong>bok</strong>a ga meg frydefulle grøss”, eller “dette var en skikkelig pageturner s<strong>om</strong><br />
fikk tida til å gå kjempefort”. En leseropplevelse kan også være at “denne <strong>bok</strong>a passer å lese på<br />
senga fordi den har et rolig tempo og en varm tone s<strong>om</strong> får pulsen ned.”<br />
Bokprat og helhetsopplevelse<br />
Å være publikum på en <strong>bok</strong>pratstund der flere bøker blir presentert, kan være mer enn en<br />
<strong>bok</strong>-for-<strong>bok</strong>-opplevelse. Publikum vil, i tillegg til å få en rekke <strong>bok</strong>tips, også få en<br />
helhetsopplevelse. Etterpå gjør de seg kanskje noen refleksjoner og tenker: “Hva fikk jeg<br />
egentlig vite i dag? Hvilke bøker har jeg fått lyst til å lese? Hvordan opplevde jeg den s<strong>om</strong><br />
presenterte bøkene? Virket vedk<strong>om</strong>mende reflektert, troverdig, dyktig i faget sitt? Sitter jeg<br />
igjen med noe <strong>av</strong> betydning? Gikk tida fort?”<br />
Det er kanskje også noen blant publikum s<strong>om</strong> er utålmodige eller kjeder seg og synes at hele<br />
foredraget er uinteressant. Vi regner ofte med at de fleste mener det samme s<strong>om</strong> oss, nemlig<br />
at lesing er et gode. Men k<strong>om</strong>mer vi ut <strong>av</strong> biblioteket, for eksempel til en forening der<br />
medlemmene møtes på grunn <strong>av</strong> andre interesser enn litterære, kan det hende at det finnes<br />
noen s<strong>om</strong> ikke er aktive <strong>bok</strong>lesere. Vær lydhør for at det er ulike oppfatninger <strong>om</strong> bøker og<br />
lesing.<br />
38
Å snakke med publikum <strong>om</strong> lesing<br />
En <strong>bok</strong>prat blir lett mest en enveisformidling fra bibliotekar til publikum. Det er naturlig, da det<br />
tross alt er bibliotekaren s<strong>om</strong> har forberedt en formidlingsstund, og publikum s<strong>om</strong> har<br />
k<strong>om</strong>met nettopp for å høre hva bibliotekaren har å si. I denne settingen kan publikum føle seg<br />
ekstra ivaretatt ders<strong>om</strong> man i tillegg til å snakke <strong>om</strong> tekst og forfatter også evner å flytte fokus<br />
over på leseren og gi noen innspill s<strong>om</strong> de fleste vil finne nyttige. Da kan det være fint å trekke<br />
inn konseptet Lesersørvis og nevne de seks appellfaktorene hendelsesforløp,<br />
bakgrunnsramme, karakterer, språk, tone og tempo. Man snakker ikke nødvendigvis <strong>om</strong> alle<br />
på en gang, men utdyper kanskje en faktor s<strong>om</strong> karakteriserer <strong>bok</strong>a. Appellfaktorene utgjør et<br />
språklig verktøy for leseren til å bli mer bevisst sin egen litterære smak, og dermed til bedre å<br />
sette ord på hva en liker ved ei <strong>bok</strong>. Mange vil nok kunne få en aha-opplevelse og glede seg<br />
over å kunne rydde i begrepene rundt egne preferanser når det gjelder lesing.<br />
En <strong>bok</strong>prat er en ypperlig anledning til å snakke <strong>om</strong> lesing generelt. Vi må prøve å formidle<br />
noe <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> er spesielt med å lese. Barn og unge blir ofte oppfordret til å lese bøker fordi<br />
lesing gir dem bedre ordforråd, man blir bedre på rettskriving, kan utvikle empati for andre,<br />
kan lære mye gjenn<strong>om</strong> litteraturen og dermed oppnå bedre karakterer på skolen. Dette er<br />
selvsagt også sant.<br />
Hva kan ei <strong>bok</strong> gi oss, hvis vi ser bort fra konkrete nyttehensyn s<strong>om</strong> for eksempel bøker s<strong>om</strong> en<br />
støtte i skolearbeid? Hva skiller lesing fra å høre på musikk, se teater eller en film? Mens film,<br />
teater og konserter i stor grad er opplevelser s<strong>om</strong> skjer i et r<strong>om</strong> sammen med andre, og<br />
dermed blir en fellesopplevelse, er lesing, bortsett fra høytlesning, noe man gjør alene. Det er<br />
en stillferdig aktivitet, der leseren opplever en tekst i møte med sitt eget indre. Vi kan si at<br />
lesing er en ens<strong>om</strong> aktivitet, men ens<strong>om</strong> i en positiv forstand. Nettopp fordi man er alene med<br />
teksten, får man også en helt personlig opplevelse. Akkurat det kan kjennes godt, kanskje<br />
særlig for en s<strong>om</strong> er ung. De fleste unge mennesker har stunder da de kjenner seg ens<strong>om</strong>me<br />
og annerledes enn andre. En leseopplevelse kan gi trøst og styrke, og en får noe fint s<strong>om</strong> er<br />
bare ens eget og s<strong>om</strong> bygger opp under egenfølelse og selvstendighet.<br />
Om <strong>bok</strong>prateren klarer å sette egne ord på hva s<strong>om</strong> er fint med lesing, kan det ha en positiv<br />
virkning på publikum. Kanskje vi også kan selge inn lesing s<strong>om</strong> en annerledes opplevelse, og<br />
s<strong>om</strong> et rolig alternativ når man vil være litt alene og ha det stille rundt seg.<br />
Vi må anta at det kan sitte folk blant publikum s<strong>om</strong> har dårlige opplevelser med lesing. Det<br />
gjelder både voksne og barn. Kanskje har lesevansker vært en utfordring, eller kanskje det er<br />
noen s<strong>om</strong> aldri helt har funnet ei <strong>bok</strong> de har likt. Kanskje har de bøker hjemme de aldri har fått<br />
lest ferdig, og s<strong>om</strong> nå står der og gir dem dårlig samvittighet. Det skaper neppe leseglede, og<br />
det er kanskje ikke noen god opplevelse for dem å høre på en <strong>bok</strong>prat.<br />
Vi må derfor formidle at lesing og bøker ikke er så alvorlig. Det gjør for eksempel ingenting <strong>om</strong><br />
en ei <strong>bok</strong> ikke blir lest ferdig! Det kan være mange grunner til at det ikke skjer. Kanskje likte<br />
man ikke <strong>bok</strong>a, eller den ble for tung å lese. Alle bøker trenger ikke bli lest fra perm til perm. En<br />
diktsamling inneholder kanskje bare noen få dikt s<strong>om</strong> appellerer. Det samme kan gjelde<br />
fortellinger eller noveller. Når det gjelder faglitteratur, er det enda mer selvsagt. Har man<br />
funnet den bruksanvisningen, eller det kapittelet man var på jakt etter, behøver man ikke lese<br />
gjenn<strong>om</strong> alle de andre. Det er lov å finlese en innholdsfortegnelse og deretter velge ut de<br />
kapitlene s<strong>om</strong> interesserer, og det også er lov å legge fra seg en r<strong>om</strong>an s<strong>om</strong> ikke treffer.<br />
39
Tid og rytme<br />
Hvis tilhørerne opplever at tida går fort, gjør <strong>bok</strong>prateren antakelig en god jobb. Tilhørernes<br />
opplevelse <strong>av</strong> tid underveis kan vi et stykke på vei regulere. En <strong>bok</strong>prat, både en enkelt <strong>bok</strong>prat<br />
og en samlet presentasjon <strong>av</strong> flere bøker, har tempo og rytme. En bevisst bruk <strong>av</strong> tempo og<br />
rytme gir oss også en mulighet til å k<strong>om</strong>ponere en helhet og bygge opp dramaturgien i<br />
<strong>bok</strong>praten. En rytme oppstår når man gjentatte ganger begynner å snakke <strong>om</strong> ei ny <strong>bok</strong>.<br />
Ders<strong>om</strong> hver eneste presentasjon følger de samme punktene når det gjelder anslag, hoveddel<br />
og <strong>av</strong>slutning, vil det oppleves monotont. S<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prater bør man være bevisst progresjon,<br />
dramaturgi og oppbygging <strong>av</strong> hele <strong>bok</strong>pratpresentasjonen.<br />
Akkurat s<strong>om</strong> hver enkelt <strong>bok</strong>prat kan ha hode og hale, kan <strong>bok</strong>pratstunden s<strong>om</strong> helhet også<br />
ha det. Det vil si at vi bevisst bør velge hvilken <strong>bok</strong> vi vil starte med, og hvilken vi vil <strong>av</strong>slutte<br />
med. Den første <strong>bok</strong>a bør være en s<strong>om</strong> kan gripe fatt i tilhørerne, kanskje noe spennende eller<br />
oppsiktsvekkende. Deretter kan vi senke intensiteten, ved at de neste bøkene vi snakker <strong>om</strong><br />
ikke trenger å ha samme evne til å vekke oppsikt s<strong>om</strong> den første. Ders<strong>om</strong> det er mulig, kan vi<br />
prøve å finne ei <strong>bok</strong> s<strong>om</strong> kan være et dramaturgisk høydepunkt. Den kan k<strong>om</strong>me et stykke ut i<br />
rekken, og kanskje kan den aller siste <strong>bok</strong>a være en s<strong>om</strong> vekker ettertanke.<br />
Det er ikke nødvendig å gi hver <strong>bok</strong> lik tid og oppmerks<strong>om</strong>het. Ikke lag <strong>bok</strong>pratene like lange!<br />
Ved å variere lengden på <strong>bok</strong>pratene skapes det en dynamikk. Ti på topp-forfattere s<strong>om</strong> får<br />
mye oppmerks<strong>om</strong>het i media trenger ikke nødvendigvis lange <strong>bok</strong>prater.<br />
Bør man droppe bestselgerne helt i <strong>bok</strong>prat rettet mot et åpent publikum? Selv <strong>om</strong> publikum<br />
også ofte er kjent med bestselgerne, kan det være et poeng å ta med en og annen <strong>av</strong> disse<br />
også. Kanskje er publikum nysgjerrig på hva <strong>bok</strong>prateren mener <strong>om</strong> akkurat disse. Dessuten<br />
kan slike bøker skape gjenkjennelse og kontakt med publikum. Velger man å ta med<br />
bestselgere i <strong>bok</strong>praten, så ikke bruk mye tid på dem. Tar man dem ikke med, kan det være et<br />
poeng å forklare hvorfor.<br />
Ekstrasørvis<br />
Det er selvsagt <strong>av</strong>gjørende for publikums opplevelse at hver enkelt <strong>bok</strong>prat er godt forberedt<br />
og vel gjenn<strong>om</strong>ført. En <strong>bok</strong>prat kan med hell bygges ut til noe mer enn å gi en rekke <strong>bok</strong>tips.<br />
Den kan for eksempel utvides til å bli en helhetsopplevelse s<strong>om</strong> minner mer <strong>om</strong> et foredrag<br />
eller et kåseri.<br />
Voksne s<strong>om</strong> k<strong>om</strong>mer til biblioteket for å høre en <strong>bok</strong>prat er ofte velutdannede og<br />
kulturinteresserte mennesker. For dem er det interessant å høre også <strong>om</strong> det s<strong>om</strong> rører seg<br />
generelt i <strong>bok</strong>bransjen. Vi har, s<strong>om</strong> aktører innen litteraturfeltet, formell og uformell kunnskap<br />
<strong>om</strong> <strong>bok</strong>bransjen s<strong>om</strong> vil interessere publikum. Få vil huske alt s<strong>om</strong> blir sagt <strong>om</strong> alle bøkene.<br />
Mer sannsynlig er det at de vil huske hva s<strong>om</strong> blir sagt mell<strong>om</strong> hver <strong>bok</strong>presentasjon, ders<strong>om</strong><br />
vi har noe interessant eller pirrende å fortelle.<br />
Mell<strong>om</strong> hver enkelt <strong>bok</strong>prat kan vi derfor fylle på med bransjekunnskap, historier og egne<br />
opplevelser med bøker eller forfattere, hva <strong>bok</strong>anmeldere har sagt og skrevet, og kanskje også<br />
litt sladder. Vi kan ellers fortelle <strong>om</strong> ferske forfattere s<strong>om</strong> det er verdt å være oppmerks<strong>om</strong> på,<br />
detaljkunnskap <strong>om</strong> enkeltforfattere <strong>om</strong> hvor de bor, hvor gamle de er, hvilke vaner de har, for<br />
eksempel hvor de skriver og ellers hva s<strong>om</strong> sies <strong>om</strong> dem, og hva de forteller <strong>om</strong> seg selv. Det<br />
kan være kunnskap <strong>om</strong> de ulike <strong>bok</strong>prisene vi deler ut i Norge, hvilken status disse har og<br />
hvem s<strong>om</strong> har fått priser, eller det kan være sladder fra forlagenes hagefester der noen har<br />
gjort noe oppsiktsvekkende. Noe <strong>av</strong> dette blir gjengitt i media, men blir fort glemt <strong>av</strong> de fleste.<br />
Vi kan ta vare på slike små historier og anekdoter og fortelle <strong>om</strong> dem i <strong>bok</strong>pratsammenheng.<br />
40
Ikke minst kan det være artig for publikum å få litt sjangerkunnskap. Det er for eksempel ikke<br />
bare de s<strong>om</strong> jobber i biblioteket s<strong>om</strong> kan synes det er interessant å vite at biografier kan deles<br />
inn i undersjangre; selvbiografien, r<strong>om</strong>anbiografien, biografien skrevet <strong>av</strong> en nært beslektet<br />
person og forskerbiografien. Man kan også tenke litt høyt rundt interessen for biografier. Jo<br />
eldre man blir, desto mer interessert er man i å lese <strong>om</strong> levd liv, sies det. Samtidig vet vi at<br />
biografier også interesserer barn. Hva er det s<strong>om</strong> er interessant med biografier? Hva er det ved<br />
biografier s<strong>om</strong> pensjonister liker, og hva er det ved biografier s<strong>om</strong> fascinerer barn? Sammen<br />
med publikum kan vi gjøre oss noen tanker rundt dette.<br />
En annen sjanger s<strong>om</strong> også vil ha mange lesere er krim. Dette er en sjanger s<strong>om</strong> det er lett å<br />
finne triggende detaljer <strong>om</strong>, og lokal krim er et fen<strong>om</strong>en s<strong>om</strong> kan <strong>om</strong>tales med eksempler. Det<br />
er bemerkelsesverdig at så mange byer i Norge, ja til og med daler og tettsteder, har sin egen<br />
krimforfatter. Det er lenge siden det bare var Bergen og Oslo s<strong>om</strong> hadde egne detektiver s<strong>om</strong><br />
fartet rundt i byen for å <strong>av</strong>dekke kriminelle handlinger. I dag har også Tønsberg, Larvik,<br />
Fredrikstad, Trondheim, Tr<strong>om</strong>sø, Hamar og Østerdalen, for å nevne noen, slike lokale<br />
etterforskere s<strong>om</strong> lesere kan følge på skurkejakt i kjente <strong>om</strong>givelser.<br />
Relevant kulturstoff og bransjekunnskap kan nevnes i begynnelsen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>praten, det kan<br />
flettes inn mell<strong>om</strong> noen <strong>av</strong> <strong>bok</strong>presentasjonene, eller det kan brukes <strong>av</strong>slutningsvis. Dette vil<br />
bryte opp rytmen i <strong>bok</strong>praten og gjøre den mer dynamisk, samtidig s<strong>om</strong> publikum får et<br />
innblikk i litteraturfeltet.<br />
41
Eksempel på <strong>bok</strong>prat<br />
Elise Kristensen ved Hamar bibliotek gjør i forbindelse med Kulturfondstafetten en <strong>bok</strong>prat <strong>om</strong><br />
Kirsten Thorups <strong>bok</strong> Til vanvidd, til døden. Elise har gitt tillatelse til å gjengi <strong>bok</strong>praten, og til at<br />
den kan brukes s<strong>om</strong> eksempel. Bokpraten kan også ses på YouTube (Innlandet<br />
fylkesk<strong>om</strong>mune, u.å.).<br />
Elises <strong>bok</strong>prat er beregnet på bibliotekarer, men kunne også vært holdt for andre målgrupper.<br />
Bokpraten virker dynamisk og fengende, den er kort og fyndig (litt over to minutter), og er<br />
likevel tilstrekkelig lang. Mange tilhørere vil bli nysgjerrige og få lyst til å lese denne <strong>bok</strong>a. Det<br />
er en interessant <strong>bok</strong>prat <strong>av</strong> flere grunner. Den viser oss hvordan Elise bruker og setter<br />
sammen ulike k<strong>om</strong>ponenter fra verktøykassen. Siden vi trenger noen konkrete eksempler for å<br />
kunne forklare flere mulige fremgangsmåter i en <strong>bok</strong>prat, skal vi se på hva s<strong>om</strong> eventuelt<br />
kunne vært gjort annerledes. Bokpraten til Elise står støtt slik den er, så forslag til forandringer<br />
gjøres her kun <strong>av</strong> pedagogiske grunner.<br />
En <strong>av</strong> styrkene ved Elises <strong>bok</strong>prat, er at den er muntlig i formen. Det kan godt være at Elise har<br />
planlagt hvert ord, men det virker ikke sånn. Bokpraten virker planlagt i innhold, men likevel<br />
forfriskende spontan i muntlig språk og form. Det anbefales å oppleve <strong>bok</strong>praten på YouTube,<br />
men for at vi skal kunne diskutere elementene i <strong>bok</strong>praten, er den her gjengitt tilnærmet<br />
korrekt skriftlig.<br />
Kirsten Thorup, snart 80 år, har skrevet en rasende, intelligent, intens og fantastisk<br />
<strong>bok</strong> fra andre verdenskrig, ulikt noe annet jeg har lest fra andre verdenskrig.<br />
Her møter vi danske Harriet s<strong>om</strong> nettopp har blitt enke etter at mannen hennes<br />
styrtet da han meldte seg til tyske Luftwaffe. De var ikke sånn supernazister, litt sånn<br />
halvnazister, det var enkelte sider ved nazismen de likte. Han ville beskytte finnene<br />
mot Sovjet, så han meldte seg til tjeneste for Luftwaffe og ble skutt ned. En<br />
offiserskollega <strong>av</strong> ham, en høyerestående offiser fra München, inviterer derfor Harriet<br />
til et rekreasjonsopphold i München, og Harriet plasserer de to små sønnene sine på<br />
et barnehjem for å dra til München i 1942.<br />
Boka starter direkte, rett på toget, det stinkende, fæle toget fulle <strong>av</strong> soldater og piss,<br />
for å si det rett ut, og stank, og hun tar toget ned til München, og der skal hun bo hos<br />
overklassefruen Gudrun, s<strong>om</strong> også er dansk. En helt forferdelig dame, også veldig<br />
mors<strong>om</strong> på mange måter, pillemisbruker og alkoholiker. Holder fasaden for enhver<br />
pris, og er fullstendig del <strong>av</strong> det skuespillet s<strong>om</strong> nazismen ønsket at man skulle være.<br />
Det er ikke lov å si meningen sin, man skal støtte Hitler fullt og helt. Man skal<br />
behandle østarbeiderne, Ludmillaene, s<strong>om</strong> sl<strong>av</strong>er, noe Harriet er alt for frittenkende<br />
og selvstendig til å klare å gjøre.<br />
Boka er intens, uten kapitler, uten <strong>av</strong>snitt, og du er i tankestrømmen til Harriet hele<br />
tida. Dette er en <strong>bok</strong> for alle kanskje litt mer viderek<strong>om</strong>ne lesere, men også for de<br />
s<strong>om</strong> er interessert i 2. verdenskrig. Også Elena Ferrante-lesere kan lese denne her,<br />
alle s<strong>om</strong> liker historiske r<strong>om</strong>aner, liker r<strong>om</strong>aner <strong>om</strong> sjelekval og etiske dilemmaer og<br />
hvordan det er å være menneske.<br />
Jeg anbefaler også Kirsten Thorups <strong>bok</strong> "Erindringer <strong>om</strong> kjærlighet" s<strong>om</strong> hun fikk<br />
Nordisk råds litteraturpris for i 2017.<br />
42
Anslag<br />
Vi ser at Elise velger et anslag s<strong>om</strong> er en blanding <strong>av</strong> superlativer og forfatterrelatert anslag.<br />
Dette gjør at vi blir hektet på <strong>bok</strong>praten helt fra starten <strong>av</strong>.<br />
Bakgrunnsramme<br />
Etter anslaget gir hun et kort riss <strong>av</strong> bakgrunnen for handlingen. Hun gjør dette effektivt og<br />
elegant i én sveip. Bakgrunnsrammen gir informasjon s<strong>om</strong> danner grunnlag for plottet,<br />
intrigen og senere handling. Det er essensielt å vite at Harriet nylig har blitt krigsenke etter<br />
mannen s<strong>om</strong> var flyver i Luftwaffe, og at hun og mannen har vært på nazistisk side under<br />
krigen. Det er også essensielt at paret ikke har vært ledende og helt overbeviste nazister, men<br />
litt halvveis med. Med dette vet publikum nok til å henge med videre.<br />
Men s<strong>om</strong> sagt, vi skal <strong>av</strong> pedagogiske grunner se hvordan elementene i Elises <strong>bok</strong>prat kunne<br />
vært bygget videre ut. Ders<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prateren hadde valgt en lenger <strong>bok</strong>prat for akkurat denne<br />
<strong>bok</strong>a, kunne man gått dypere inn i Harriets bakgrunn, for å forklare hvordan ekteparet h<strong>av</strong>net<br />
på nazistisk side, <strong>om</strong> tvilen, troen og hvordan tilfeldigheter og bekvemmelighetshensyn får<br />
mennesker til å gjøre valg.<br />
Sansebeskrivelser<br />
Etter bakgrunnspresentasjonen får vi et eksempel på en scene s<strong>om</strong> er beskrevet med<br />
sanseopplevelser. Vi hører <strong>om</strong> det stappfulle toget på vei til München, stinkende <strong>av</strong> urin. Disse<br />
sansebeskrivelsene kunne vært utvidet ders<strong>om</strong> <strong>bok</strong>prateren hadde valgt en lenger <strong>bok</strong>prat.<br />
Man kunne man dvelt lenger ved togscenen. Vi kunne hørt <strong>om</strong> anklene til Harriet s<strong>om</strong> hadde<br />
hovnet opp fordi det var så varmt, og fordi hun måtte stå hele veien. Vi kunne hørt mer <strong>om</strong><br />
lydene på toget, tuting, hvining fra bremser eller rytmen fra toghjulene på skinnegangen. Vi<br />
kunne hørt mer <strong>om</strong> luften inne i toget; i <strong>bok</strong>a er den beskrevet s<strong>om</strong> ulidelig varm, klam og<br />
innestengt. Og kanskje hadde vi i enda større grad fornemmet krigsstemningen ders<strong>om</strong> det<br />
hadde vært nevnt at togvinduene <strong>om</strong> natten var totalt nedblendet for at ikke toget skulle<br />
oppdages <strong>av</strong> engelske b<strong>om</strong>befly.<br />
Handling<br />
Vi ser at Elise ikke røper mye <strong>av</strong> handlingen. Hun bygger nesten hele <strong>bok</strong>praten på det s<strong>om</strong><br />
skjer før Harriet k<strong>om</strong>mer til München. Riktignok får vi noen hint <strong>om</strong> hva s<strong>om</strong> kan skje videre;<br />
vertinnen viser seg å ha sider s<strong>om</strong> Harriet ikke visste <strong>om</strong>. I det hele tatt er det mye i München<br />
s<strong>om</strong> Harriet ikke visste noe <strong>om</strong>, fordi mye foregår bak en pyntelig fasade. For eksempel kan<br />
hushjelpene fra Øst-Europa, Ludmillaene, ifølge nazismen behandles s<strong>om</strong> undermennesker.<br />
Elise har vært spars<strong>om</strong> med handlingsreferat, men det virker tilstrekkelig: Leseren blir veldig<br />
nysgjerrig på hva s<strong>om</strong> skjer videre!<br />
Avslutning<br />
Elise <strong>av</strong>slutter <strong>bok</strong>praten med en anbefaling og med å nevne at Kirsten Thorup har fått<br />
Nordisk Råds litteraturpris. Det er en fin måte å sette punktum på s<strong>om</strong> gir troverdighet og<br />
status til både forfatteren og den <strong>om</strong>talte <strong>bok</strong>a, og s<strong>om</strong> også sier noe <strong>om</strong> <strong>bok</strong>praterens utvalg.<br />
En kunne <strong>av</strong>slutningsvis også føye til noe <strong>om</strong> hva en sitter igjen med etter å ha lest <strong>bok</strong>a;<br />
ettertanken. Boka trigger leseren til å gjøre seg noen refleksjoner <strong>om</strong> nazismen og hva den<br />
gjør med mennesker.<br />
Tusen takk til Elise Kristensen for at vi fikk lov å bruke eksempelet.<br />
43
K<strong>om</strong> i gang med <strong>bok</strong>prat!<br />
S<strong>om</strong> tidligere nevnt kreves det tid og trening for å bli en god <strong>bok</strong>prater. Siden det k<strong>om</strong>mer nye<br />
bøker hvert år, vil det i et folkebibliotek kreve årlige ressurser til stadig å forberede nye<br />
<strong>bok</strong>prater. Denne kostnaden må bibliotekene vurdere opp mot nytte og vinning.<br />
Å starte med <strong>bok</strong>prat er ikke bare opp til den enkelte bibliotekar. Bokpratvirks<strong>om</strong>het rettet<br />
mot publikum må <strong>av</strong>klares med ledelsen. Ders<strong>om</strong> ditt bibliotek ennå ikke har begynt å jobbe<br />
systematisk med <strong>bok</strong>prat kan det være en ide å ta opp temaet med din nærmeste leder og<br />
foreslå at <strong>bok</strong>prat blir en sak på flere personalmøter. Da får dere god tid til å finne ut hvordan<br />
dere best kan k<strong>om</strong>me i gang, hvordan dere best kan drifte en slik virks<strong>om</strong>het over tid og i<br />
hvilke fora dere vil prioritere å <strong>bok</strong>prate. Diskuter gjerne ressursbruk i forhold til kost-nytte.<br />
K<strong>om</strong>pensasjon i form <strong>av</strong> overtid eller <strong>av</strong>spasering er også spørsmål s<strong>om</strong> vil k<strong>om</strong>me opp.<br />
Argumenter for hvorfor dere skal gjøre <strong>bok</strong>prat til et tilbud fra biblioteket, finnes i rikelig monn.<br />
Se for eksempel kapittelet “Hvorfor er <strong>bok</strong>prat så viktig?”<br />
Noen tips på tampen:<br />
Ders<strong>om</strong> ditt bibliotek allerede er i gang med <strong>bok</strong>prat kan du melde din<br />
interesse for å bli med i et <strong>bok</strong>prat-team og foreslå en diskusjon der dere<br />
kan ta opp hvordan dere kan samarbeide, gjøre hverandre bedre og<br />
utnytte ressursene best mulig.<br />
Øvelse gjør mester her s<strong>om</strong> på de fleste andre <strong>om</strong>råder.<br />
Har du først gjort alt arbeidet med å forberede en <strong>bok</strong>prat, koster det lite<br />
å holde den flere ganger. Tenk etter <strong>om</strong> biblioteket kan tilby den til flere,<br />
i eller utenfor biblioteket.<br />
Det er s<strong>om</strong> regel en takknemlig oppg<strong>av</strong>e å snakke <strong>om</strong> bøker.<br />
Publikum vil stort sett synes at du er flink!<br />
44
LITTERATURLISTE<br />
Barratt-Due, E. (2011). På scenen i ditt eget liv: Hvordan formidle et budskap og trives foran<br />
publikum. Cappelen Damm.<br />
Bjørnstad, L. (2016, 26. juli). Skjønnlitteratur kan gjøre oss mer empatiske.<br />
https://forskning.no/sosiale-relasjoner-psykologi/skjonnlitteratur-kan-gjore-oss-merempatiske/406453<br />
Bodart, J. R. (2010)Booktalking: That Was Then and This Is Now. The Library Connection.<br />
ALAN,38(1), https://doi.org/10.21061/alan.v38i1.a.7<br />
Folkebibliotekloven. (1985). Lov <strong>om</strong> folkebibliotek (LOV-1985-12-20-108). Lovdata.<br />
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1985-12-20-108<br />
Forsters, E.M. (1927). Aspects of the Novel. Mariner Books.<br />
Gjestrum, L., Tallerås, K., Tveit ÅK. (2018) “Vi søker deg med relevant høyere utdanning”:<br />
K<strong>om</strong>petansebehov i det bibliotekfaglige profesjonsfeltet. Nordisk Tidsskrift for<br />
informationsvitenskab- og kulturformidling, 7(3), 22-41. https://oda.osl<strong>om</strong>et.no/odaxmlui/handle/10642/6450<br />
Hallen, M. (Red.). (2016). Fortell mer! I N. Aalstad (Red.), Les meg: Hånd<strong>bok</strong> i litteraturformidling<br />
(s. 52-77). Ena forlag.<br />
Heie, M. (2020, 27. oktober). En <strong>av</strong> fem 15-åringer leser så dårlig at de vil få problemer i videre<br />
utdanning og yrkesliv. https://forskning.no/barn-og-ungd<strong>om</strong>-kjonn-og-samfunn-partner/en<strong>av</strong>-fem-15-aringer-leser-sa-darlig-at-de-vil-fa-problemer-i-videre-utdanning-og-yrkesliv/1756917<br />
Innlandet fylkesbibliotek. (u.å). Til vannvidd til døden <strong>av</strong> Kirsten Thorup. YouTube.<br />
https://youtu.be/sxnM5QqRXXs<br />
Leser søker <strong>bok</strong>. (u.å). 100-lista. Hentet 18. januar 2023.<br />
https://lesersoker<strong>bok</strong>.no/formidling/100lista/<br />
Nasjonalbiblioteket. (u.å.). Om prosjektet.<br />
https://bibliotekutvikling.no/formidlingsk<strong>om</strong>petanse/<strong>om</strong>-prosjektet/<br />
NTB (2022, 22. Juni). Undersøkelse: Dobbelt så mange gutter s<strong>om</strong> jenter leser ikke bøker.<br />
https://www.dags<strong>av</strong>isen.no/nyheter/innenriks/2022/06/22/undersokelse-dobbelt-sa-mangegutter-s<strong>om</strong>-jenter-leser-ikke-<strong>bok</strong>er/<br />
Nussbaum, M.C. (2016). Litteraturens etikk: følelser og forestillingsevne. Pax.<br />
Sarpsborg k<strong>om</strong>mune (u.å.). Fra <strong>bok</strong>messen til litteraturuka. https://litteraturuka.c<strong>om</strong>/historikk<br />
Schiro, E. (2022, 3. mai). Norsk mediebar<strong>om</strong>eter 2021. Statistisk sentralbyrå.<br />
https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/tids-og-mediebruk/artikler/norsk-mediebar<strong>om</strong>eter-2021<br />
Svarstad, M. (2012). Da Sannheten fikk klærne på: ei innføring i muntlig fortellerkunst.<br />
Biblioteksentralen.<br />
Øyrås, V. (2021). Lesersørvis: Lesersørvishånd<strong>bok</strong>. Viken fylkesbiblikotek.<br />
45
BØKER SOM NEVNES SOM BOKPRAT-EKSEMPLER<br />
Brodin, E. (1996). Madonna med barn. Grøndahl og Dreyer.<br />
Dahle, G. (1994). Regnværsgåter. Cappelen.<br />
Erichsen, B. (2017). Norske kvinners liv og kamp: 1850-2000: utvalgte emner. Res Publica.<br />
Ernaux, A. (2020). Hendelsen (H.M. Solberg. Overs.). Gyldendal. (Opprinnelig utgitt 2000).<br />
Gulbrandsen, J. (Red.). (2019). Abort<strong>bok</strong>a - vårt liv! Vår kropp!. Forlaget rødt!<br />
Hjulstad. K. (2015). Minnesota og støvet. Gyldendal.<br />
Jackson, I. (2017). Den store Brillebjørn-<strong>bok</strong>a – de fire første bøkene i en!. Gyldendal.<br />
Lindgren, A. (2017). Mio, min Mio (A-M. Bjorvand, Overs.). Cappelen Damm. (Opprinnelig utgitt<br />
1954).<br />
Nedreaas, T. (1947). Av måneskinn gror det ingenting. Aschehoug.<br />
Nilssen, T. (1974). Aldri la dem kle deg forsvarsløst naken. Cappelen.<br />
Rishøi, I. (2021). Stargate - en julefortelling. Gyldendal.<br />
Saugstad, O.D. (2007). Når grenser flyttes: Om ufødt liv, helse og forskning. Avenir.<br />
Thorup, K. (2021). Til vanvidd, til døden. Gyldendal.<br />
46
<strong>Ei</strong> hånd<strong>bok</strong> <strong>om</strong> <strong>bok</strong>prat<br />
Sulten på informasjon <strong>om</strong> bøker er stor hos Norges<br />
befolkning, jamfør populære litteraturprogrammer i radio<br />
og TV, høye besøkstall både ved de store<br />
litteraturfestivalene og ved mindre forfattermøter i<br />
litteraturhus og på bibliotekene. Utnytter folkebibliotekene<br />
publikums interesse for informasjon <strong>om</strong> bøker godt nok?<br />
Bokprat er et formidlingsverktøy s<strong>om</strong> egner seg svært<br />
godt til å vekke interesse for bøker. Denne hånd<strong>bok</strong>a<br />
argumenterer for hvorfor bibliotekene bør satse på<br />
nettopp <strong>bok</strong>prat. Hvordan kan vi bli enda bedre til å<br />
planlegge og gjenn<strong>om</strong>føre en <strong>bok</strong>prat?<br />
Målet er å inspirere til mange gode <strong>bok</strong>prater både i og<br />
utenfor bibliotekene, samt plassere bibliotekene enda<br />
tydeligere på kartet i lesestimuleringens og litteraturformidlingens<br />
tjeneste.