Språkhjernen

Kapittel 1. Språkevne – hva er det, og hvem har det?
at vi tenkte så abstrakt; det var i hvilken grad vi abstraherer fra det
konkrete. Ikke bare gjelder dette enkeltord, som å snakke om «å være
firkanta» når man er litt usmidig, eller om å «stå ved en korsvei» når
vi må treffe et valg, men metaforiske tenkemåter gjennomsyrer hele
vår måte å danne begreper på. For eksempel tenker vi på en diskusjon
som et konkret objekt med en overflate. Se på disse eksemplene: Vi
har dekket det punktet/La oss gå over dette på nytt/ Du har beveget
deg bort fra temaet//Der er du inne på noe. Språklige uttrykk, derimot,
er konteinere, vi går ut fra at de rommer noe: Ordene hans
virket hule/Betydningen ligger i ordene/Fang ideen med den rette
formuleringen. Til og med i grammatikken går vi fra det konkrete
til det abstrakte. Preposisjoner i språk verden over er for eksempel
oftest avledet av navn på kroppsdeler: fra baken har vi avledet «bak»;
i engelsk er det likedan for kroppsdelen rygg: back. I norsk lager vi
også verb av kroppsdelene, som i å fronte, albue seg frem, håndtere,
rygge, knesette. Disse verbene brukes ofte om abstrakte situasjoner
hvor kroppsdelene ikke er del av handlingen. Dessuten er evnen til å
abstrahere knyttet til å forstå at noe som ikke er til stede, likevel kan
eksistere. Hva tenker biene som foretar dansen sin – langt fra stedet
de «snakker» om? Og hva med tilskuerne, som ikke engang har vært
der?
Hvordan skal vi så avgrense hva språk er? Ofte har vi hørt at avansert
stemmebruk og finjusterte taleorganer er det som skiller oss fra andre
primater, som jo ikke naturlig har språk, sier man. Det var det at
strupehodet senket seg etter at vi begynte å gå på to bein som satte
oss i stand til å snakke. 2 Men her er det viktig å merke seg at tale ikke
er det samme som språk. Det at vi bruker stemmebånd og munnhule
til å frembringe språklyder er én ting, mens det tankemessige som
ligger i det å ha et språk, er en helt annen: ord og begreper, hvordan
ord settes sammen og utbroderes, mulige og faktiske hendelser, når
det skjedde, og så videre, det tilhører språkets kognitive side. Når
det gjelder på hvilken måte språklige ytringer bringes frem til mottakerne,
det språklige mediet, er det klart at dette kan gjøres på veldig
mange måter; vi er ikke avhengige av taleorganene for å ha et fullverdig
språk. Hørselshemmede mennesker bruker det visuelle mediet til å
14