Vern Om Livet nr. 2-2023

VERN OM LIVET
Nr. 2 2023
Kjempet for
datteren sin … 12
Verdien av
langsomhet … 14
Menneskeverd må
være mer enn
et pynteord … 16
LIVSVERNPRISEN
2023
LØFTER FREM
LIVSVIKTIGE VERDIER
BRØDRENE VEBJØRN OG EIMUND SAND FÅR ÅRETS LIVSVERNPRIS

VERN OM LIVET
Medlemsblad utgitt av Menneskeverd
Nr. 2 2023
Konstituert generalsekretær og ansvarlig redaktør:
Maria Elisabeth Selbekk
maria@menneskeverd.no
Redaktør:
Susanne Ward Ådlandsvik
susanne@menneskeverd.no
Adresse:
Storgaten 10 b, 0155 Oslo
22 34 09 00
post@menneskeverd.no
www.menneskeverd.no
Layout: Miriam Sæter
Forsidefoto: Øyvind Ganesh Eknes
Gaver til Menneskeverd:
3000.15.51228
Menneskeverds styre:
Hege Fagermoen (styreleder)
Jens Espeland (nestleder)
Anne-Grethe Akselsen
Frida Andersen Halleraker
Francesca Lønstad Bleken
Elisabeth Bakke Husabø
Håkon Sigland
Richard Aune (1. vara)
Ester Madelen Lorentzen (2. vara)
Mikal Valland Nordli (3. vara)
Rådgivende utvalg:
Faglig etisk utvalg og markedsutvalg
– HAR DU MØTT ET VITNE,
HAR DU SELV BLITT ET VITNE
Tirsdag 23. mai deles Livsvernprisen for 2023 ut på Hotel
Continental i Oslo. Det er en stor begivenhet for Menneskeverd,
og både stab, styret og mange medlemmer er med på denne
årlige markeringen. Prisen deles ut til personer eller organisasjoner
som har bidratt positivt til å verne om menneskeverdet, og har med et par
unntak blitt delt ut hvert år siden 1997.
I år går prisen til kunstnerbrødrene Vebjørn og Eimund Sand for deres arbeid med å
løfte fram grunnleggende verdier som menneskeverd, demokrati og frihet gjennom
kunstinstallasjonen Roseslottet.
Hvis du ikke har besøkt Roseslottet ved Frognerseteren i Oslo, så vil jeg virkelig
anbefale deg å ta turen. Roseslottet er et kunstprosjekt utformet som en dannelsesreise
hvor vi kan oppdage, reflektere og ta inn over oss hvilke verdier som ligger
til grunn for frihet og demokrati. Med okkupasjonen av Norge som bakteppe,
konkretiserer Vebjørn og Eimund Sand menneskeverd-tanken for oss og viser oss
hvilke konsekvenser det har for både samfunn og enkeltindivider når menneskeverdet
blir tatt fra oss.
– Jeg tror at vi kunstnere er et eller annet sted mellom en prest og en lege, sa Vebjørn
Sand da staben var på omvisning på Roseslottet tidligere i vår.
– Kunsten berører mennesket på grunnleggende eksistensielle måter. Vi kunstnere
jobber med menneskelige og eksistensielle, store og små deler av menneskelivet.
Vi er ikke her på jorden så veldig lenge. Derfor har det vært viktig for meg å gjøre
noe vesentlig, og det har jeg blant annet gjort gjennom menneskemøtene med tidsvitnene
fra krigen. Har du møtt et vitne, så har du selv blitt et vitne, fortalte han oss.
INNHOLD
11 TIDLIGERE PRISVINNERE
12 EN FARS KAMP FOR DATTEREN
14 VERDIEN AV LANGSOMHET
15 PODKAST VERDT Å LYTTE TIL
16 MENNESKEVERD MÅ VÆRE
MER ENN ET PYNTEORD
18 DIN HJERTESAK I TESTAMENTET
19 AKTUELT
4LIVSVERNPRIS TIL
KUNSTNERBRØDRE
Opplag: 9.000
Trykkeri: Østfold Trykkeri
Medlem av
Innsamlingskontrollen
Menneskeverd er en livsvernorganisasjon og
jobber for å fremme livsrett, likeverd og
livshjelp. Vi vil synliggjøre verdien av ethvert
menneskeliv: Fra før vi er født, ved nedsatt
funksjonsevne og ved livets avslutning.
Menneskeverd har tre hovedroller: Vi vil gjennom
aktiv formidling bygge kunnskap og holdninger,
og motivere til innsats for menneskeverdet. Vi
vil være et kompetansesenter for dem som søker
informasjon om våre temaer. Vi vil være en aktør
som skaper politiske resultater.
Menneskeverd bygger sitt arbeid både på
det kristne menneskesynet og på Lejeuneerklæringen,
som begge sier at alle menneskeliv
er like mye verdt.
Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om
livets artikler og reportasjer, står for forfatterens/
intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds
meninger kommer til uttrykk gjennom lederen
og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds
stab.
Vern om livet arbeider etter Vær Varsomplakatens
regler for god presseskikk.
ISSN: 0333-158X
En enorm innsats har gått med i å bygge opp Roseslottet og gjøre det tilgjengelig
for publikum. Under omvisningen stoppet vi opp ved verdenserklæringen om
menneskerettigheter, skrevet på en plakett i sentrum av utstillingen. Der leste vi
høyt sammen: «Alle mennesker er født frie og med samme iboende menneskeverd
og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle
mot hverandre i brorskapets ånd.»
– Denne formuleringen har fått en oppgradering, påpekte Vebjørn Sand.
– Vi har satt «iboende» foran «menneskeverd», etter inspirasjon fra Helga Arntzen,
grunnlegger av Hvite busser og Aktive fredsreiser, fordi menneskeverdet er ikke noe
du tar på deg, det er noe du har iboende, sa han.
Dette iboende menneskeverdet har vært førende for Vebjørn og Eimund Sand
i utviklingen av den storslåtte utstillingen Roseslottet. Vi gleder oss over å gi
Livsvernprisen 2023 til brødrene, og oppfordrer alle som har mulighet, til å avlegge
Roseslottet et besøk.
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Generalsekretær Morten Dahle Stærk har foreldrepermisjon frem til mai 2024.
Maria Elisabeth Selbekk er konstituert generalsekretær i denne perioden.
MENNESKEVERDS STAB
Maria Elisabeth Selbekk
Konstituert generalsekretær
Bjarne Fevang
Administrasjonsleder
Kristin Rudstaden
Informasjonsansvarlig
Susanne Schiager Ferreira
Markedsansvarlig
Susanne Ward Ådlandsvik
Informasjonskonsulent
Sara Marie Grimstad
Undervisningsansvarlig
Mirjam Dorthea Hansen
Prosjektmedarbeider
Fredrik Høst Hansen
Undervisningskonsulent
Morten Dahle Stærk
Generalsekretær
(Permisjon)

LIVSVERNPRISEN
2023
– Vi må holde
flammen levende
Hvordan kan geometriske
figurer og billedkunst hjelpe
oss til å ta vare på verdier som
menneskeverd, demokrati og frihet?
Brødrene Eimund og Vebjørn Sand
har bygget et gullslott i skogen
for å minne oss på at vi aldri må
ta disse verdiene for gitt.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
FOTO ØYVIND GANESH EKNES
«Alle mennesker er født frie og med
samme iboende menneskeverd og
menneskerettigheter.»
Tusenvis av skoleelever har stått på
toppen av Oslo og gjentatt disse ordene
etter en av guidene på Roseslottet.
Menneskeverds stab står her denne
vårdagen og gjentar ordene etter
Vebjørn Sand, en av de to kunstnerne
som har bygget opp den storslåtte kunstparken
ved inngangen til Nordmarka.
Eimund Sand er den andre. De to
brødrene får årets Livsvernpris for sitt
arbeid med å løfte fram grunnleggende
verdier som menneskeverd, demokrati
og frihet gjennom kunstinstallasjonen
Roseslottet.
Gullbeholdningen vi mistet
Som et Soria Moria i gull er Roseslottet
godt synlig fra Oslo sentrum. Fem gullforgylte
søyler symboliserer krigsårene
og motstandskampen. Gullet er det edle,
det som skal vare bestandig, og verdiene
som det norske samfunnet bygger
på. Den egentlige gullbeholdningen som
vi mistet under okkupasjonen.
– Når jeg skal fortelle barn hva
Roseslottet er, så sier jeg at vi bygger
et gullslott i skogen. Som skjuler det
største og vakreste av alt, nemlig
friheten, sier Vebjørn.
Roseslottet er et pedagogisk prosjekt, en
sansearena og en dannelsesreise hvor
besøkende kan oppdage, reflektere og
ta inn over seg hvilke verdier som ligger
til grunn for frihet og demokrati, og hva
som ble frarøvet oss under okkupasjonen
i Norge.
→
4 5 5

– Roseslottet skal være en solid påminnelse
om at disse verdiene ikke er en
selvfølge, men noe vi er nødt til å ta vare
på. De er en flamme som må holdes
levende, sier Eimund og Vebjørn, som
deler det kunstneriske ansvaret for
Roseslottet.
Utfyller hverandre
Litt over tre år skiller de to brødrene.
Vebjørn og tvillingbroren Aune ble født
i mars 1966. I juni 1969 kom Eimund
og tvillingsøsteren Ane. Søskenflokken
består også av storebror Håvard, som
ble født i 1964.
Ideen til Roseslottet har vokst fram
gjennom flere år, og det er ikke det
første prosjektet de to brødrene samarbeider
om. De har jobbet sammen
i snart tre tiår, om store prosjekter
som Keplerstjernen på Gardermoen,
Leonardobroen i Ås og Trollslottet som
sto på samme sted som Roseslottet
vinteren 1997–98.
– Vi har ulike styrker og egenskaper og
utfyller hverandre godt, sier de.
Etter åpningen av Roseslottet for snart
tre år siden, har 350 000 mennesker
besøkt utstillingen, og prisene har haglet
over brødrene. De har mottatt Oslo bys
kunstnerpris, bydel Vestre Akers kulturpris,
Frederikprisen og Sønstebyprisen.
Og det amerikanske tidsskriftet Time
Magazine har kåret Roseslottet til et
av verdens 100 beste steder å besøke.
Men de er ikke blitt verken blasert eller
bortskjemt, og uttrykker stor glede og
takknemlighet over å få Menneskeverds
livsvernpris for 2023.
– Det er en stor ære og anerkjennelse
å få denne prisen. Det er flott å få en
bekreftelse på at vår fortelling er blitt
NÅR JEG SKAL FORTELLE BARN HVA ROSESLOTTET
ER, SÅ SIER JEG AT VI BYGGER ET GULLSLOTT I
SKOGEN. SOM SKJULER DET STØRSTE OG
VAKRESTE AV ALT, NEMLIG FRIHETEN.
– Å skjule det onde bak idyll og skjønnhet kaller
jeg mitt Arendtske grep, forteller Vebjørn Sand.
Bildet i bakgrunnen viser nazistledere i festlig
lag under planlegging av Holocaust.
På toppen av Roseslottet ligger «De ufødtes
stjerne», som er et meditasjonsobjekt for troen på
menneskeverdet. Her blir også Menneskerettighetserklæringen
lest opp – og gjentatt – av grupper på
omvisning.
Vebjørn Sand
Er kjent både som maler, grafiker og prosjektskaper.
Utdannet fra Statens Kunstakademi i Oslo og Kunstakademiet
i Praha. Studerte videre ved The Art Students League
i New York. Kunstneren har vært elev av malerne Walther
Aas og Rolf Schønfeldt og de amerikanske malerne Ronald
Sherr, Peter Cox, Michael Burban og Frank Porcu. Står bak
prosjektene «Trollslottet», «Leonardobroa» og «Kepler-
stjernen». I 2006 skapte han Leonardo da Vincis bro av
is i Dronning Maud Land, Antarktis. Isbroa på sydpol-
kontinentet skulle sette søkelys på global oppvarming og
er et pågående prosjekt.
Isbroa har også blitt reist på Grønland i 2009, utenfor
FN-bygningen i New York i 2008 og under miljøtoppmøtet
i København i 2009. Vebjørn har de siste årene vært
aktuell med to male-serier fra andre verdenskrig;
hørt og lagt merke til. Og Livsvernprisen
er en pris som setter søkelys på den
delen av utstillingen som handler om
de tre verdiene som ble satt ut av kraft
under okkupasjonen, sier Eimund.
– Å få Livsvernprisen er en stor oppmuntring.
Enhver pris vi får er også
viktig med tanke på sterkere forankring
i samfunnet og videre søknader
om støtte, sier Vebjørn.
Teamwork
Kunstinstallasjonen har kostet
50 millioner kroner, finansiert ved
hjelp av salg av kunst og bidrag fra
givere, dugnadsånd og gode avtaler
med bedriftene og selskapene som
har vært med å bygge Roseslottet. To
millioner har de fått i statlig støtte. Og
tomten får de låne av Oslo kommune
ut 2025. Billettinntekter og salg av
kaffe og programmer bidrar til den
daglige driften – som ble dyrere enn
først antatt.
– Den største utfordringen med et sånt
prosjekt er å skaffe kapitalen. I tillegg
til alle tillatelser som trengs. Malingen
er en måte å avreagere på, sier Vebjørn,
som bor og maler i et nedlagt fabrikklokale
han leier i Sørkedalen.
Begge understreker at de deler prisen
med alle som har jobbet med prosjektet.
– Roseslottet er teamwork, og vi ville
ikke klart det uten de flotte menneskene
som har båret – og bærer – prosjektet
sammen med oss, sier de.
Vebjørn Sand
«Individets Valg» og «Guernica – et vendepunkt».
Kilde: www.roseslottet.no
20 ansatte og en rekke frivillige
sørger for at utstillingen
→
6 7

kan være åpen hver dag og at maskineriet
på Roseslottet smøres når det trengs.
En scene rommer jevnlige kulturarrangement,
og Roseslottet har sin egen
musikalske leder og arrangementssjef.
Individets valg
På vei opp til toppen av Roseslottet har
vi gått på opplysningens vei og passert
greske vaser – amforaer – hvor vi kan
lytte til visdomsord fra antikkens filosofer.
Vi har gått under Leonardos bro
– som symboliserer kontakten mellom
mennesker, nasjoner og kulturer – og
mellom fortid, nåtid og fremtid. Vi har
passert «Historiens ansikter», portretter
av mennesker som var tidsvitner, ofre
fra krigen eller som på ulike måter bidro
i motstandskampen. Vi har sett bilder
av krigsfangenes lidelser, hverdagsliv
under okkupasjonen og krigsseilernes
drama. Historier fra en ikke altfor
fjern fortid, om menneskets evne til
grusomhet og vågemot, bestialitet og
nestekjærlighet.
– Vi ønsker å fortelle historien om krigen
uten å demonisere eller glorifisere. Det
som står sentralt, er individet og dets
valg. Noen mennesker tok valg som har
blitt stående som mektige heltedåder,
mens andre tok valg som har blitt
stående som de største forbrytelsene
mot menneskeheten, sier Vebjørn.
Ondskapens banalitet
I «Ellinors hus» får vi et grufullt glimt av
en av disse forbrytelsene: Forfølgelsen
av de norske jødene og Holocaust,
fortalt gjennom historien til fem år
gamle Ellinor Meiran. Hun ble deportert,
fraktet med transportskipet Donau
og drept i Auschwitz i desember 1942.
JEG ØNSKER Å LØFTE DE TRE
PRINSIPPENE RETTSSTAT, DEMOKRATI
OG HUMANISME NED FRA IDEENES HIMMEL
OG OPP FRA BIBLIOTEKENES KJELLERE OG
PLASSERE DEM PÅ JORDA SOM VISUELLE
FORMER PUBLIKUM KAN BERØRE OG
TIL OG MED GÅ INN I.
Eimund Sand
Som en grell kontrast er bildet av
skålende, feststemte nazistledere som
nettopp har funnet «den endelige
løsningen» på «det europeiske jødespørsmålet».
Lederne var samlet i
Berlin-forstaden Wannsee i januar 1942
for å drøfte samordning og gjennomføring
av Holocaust.
– Å skjule det onde bak idyll og skjønnhet
kaller jeg mitt Arendtske grep,
forteller Vebjørn.
Han refererer til den tyske politiske
tenkeren og skribenten Hanna Arendt
som dekket rettssaken mot Adolf
Eichmann i Jerusalem i 1961. Eichmann
sto tiltalt for folkemord etter å ha vært
en av de hovedansvarlige for logistikken
under Holocaust. I en artikkel i tidsskriftet
The New Yorker lanserte Arendt
begrepet «Ondskapens banalitet», som
handler om menneskets sviktende evne
til å tenke selv. Hun hevdet at Eichmann
ikke var spesielt ond, men begikk feil
ved å være ekstremt lovlydig i et ondt
system og ved ikke å tenke på personlig
ansvar i en større sammenheng.
– Geometrien er et universelt språk og en
brobygger, sier Eimund Sand, som er hovedarkitekten
bak de geometriske figurene og
designet til dekoret på hovedkonstruksjonene.
Bak ser vi en av søylene i gull som symboliserer
krigsårene og motstandskampen.
Eimund Sand
Kunstneren arbeider hovedsakelig med geometriske skulpturer
og har i mange år turnert med en forestilling om
matematikkens historie på barne- og ungdomsskoler. Har
skrevet boken om prosjektene «Trollslottet», «Leonardobroa»
og «Keplerstjernen», boken Vennskapets øyeblikk,
som er et kulturhistorisk essay og boken Montebellostjernen.
Til Majorstua skole i Oslo skapte han skulpturen «Sfærisk
dodekaeder» som var en gave fra NHO til skolens 100-års
jubileum. I 2017 skapte han Altersmykket til den nybygde
Jessheim kirke, i samarbeid med broren Vebjørn. Den åtte
meter høye stjernen er en forvandlet Keplerstjerne der
armene er gjennomsiktige prismer. Eimund Sand driver
SandAtelier på Tjøme, som er et verksted der nye geometriske
kunstformer utvikles.
Kilde: www.roseslottet.no
– Hannah Arendt minner oss om
at ondskap kan ligge som en latent
mulighet i alle mennesker, sier han.
Det første tidsvitnet
Roseslottets navn er inspirert av den
tyske motstandsgruppen «Den hvite
rose». De var en ikke-voldelig gruppe
som i stedet for våpen brukte ordet mot
naziregimet. Ved siden av den 3,5 meter
høye rosen ser vi portrettet av tidsvitnet
Traute Lafrenz som var med i gruppen.
Hun var det første tidsvitnet Vebjørn
malte. Hun ble arrestert for sin tilknytning
til Den hvite rose, men unnslapp
dødsstraff ved å overliste nazistene.
Foran bildet av Traute Lafrenz står det
denne dagen en vase med blomster.
– Hun døde for tre dager siden, nesten
104 år gammel. Inntil hun døde, var
hun det siste gjenlevende medlemmet
av Den hvite rose, forteller Vebjørn.
MENNESKEVERD OG MENNESKERETTIGHETER
ER OGSÅ UNIVERSELLE, DERFOR ER
GEOMETRIEN VELEGNET TIL Å FORTELLE
OM DISSE VERDIENE.
Eimund Sand
Møtene med de mange tidsvitnene har
satt sterke spor hos kunstneren.
– Jeg har møtt fantastiske mennesker
som har gjennomlevd helt ekstreme
ting. De har kjempet med livet som
innsats. Fredsprisvinneren Elie Wiesel
har sagt at når du har møtt et vitne, har
du selv blitt et vitne. Jeg tror vår fremste
oppgave er å bygge videre på vår kultur,
og for meg gir det mening å handle på
vegne av noe større. Når vi går inn
i mytene og de store fortellingene,
åpner det seg noe universelt som
hjelper oss til å holde menneskesynet
levende, sier han.
→
8 9

Et universelt språk
Vebjørn har stått for billedkunsten,
Eimund er hovedarkitekten bak de
geometriske figurene, og sammen har
de utviklet de store installasjonene.
De er begge opptatt av at verdiene
Roseslottet representerer, skal bli noe
mer enn abstrakte ideer. At de skal bli
konkrete for oss gjennom sansene.
– Jeg ønsker å løfte de tre prinsippene
rettsstat, demokrati og humanisme
ned fra ideenes himmel og opp fra
bibliotekenes kjellere og plassere dem
på jorda som visuelle former publikum
kan berøre og til og med gå inn i,
sier Eimund.
For å gjøre dette, bruker han geometri.
– Geometrien er et universelt språk og
en brobygger. En amerikansk kube, en
fransk kube og en russisk kube ser helt
like ut. Menneskeverd og menneskerettigheter
er også universelle, derfor
er geometrien velegnet til å fortelle om
disse verdiene. I dette språket peker vi
på at demokrati, rettsstat og humanisme
ikke bare er samfunnsinstitusjoner,
de er først og fremst sinnstilstander,
forankret i oss. Rettsstaten som likevekt
med deg selv og med andre.
Demokratiet, å lytte til sin egen og til
andres stemme. Humanismen, å søke
vennskap med seg selv og med de man
møter. Roseslottet er et leirbål alle kan
sitte rundt, en visjon som forener og et
verdifellesskap som alle deler på tross
av forskjeller, sier han.
– Kunst inneholder alltid mye symbolikk
og mange lag av betydning og
referanser. Vi har en besøkende som
har vært her 60 ganger, og som sier
han oppdager noe nytt hver gang,
smiler Vebjørn.
NOEN MENNESKER TOK VALG SOM HAR
BLITT STÅENDE SOM MEKTIGE HELTEDÅDER,
MENS ANDRE TOK VALG SOM HAR BLITT
STÅENDE SOM DE STØRSTE FORBRYTELSENE
MOT MENNESKEHETEN.
Vebjørn Sand
Den umistelige humanismen
Når vi går ut av Roseslottet, kan vi
lese et sitat av jurist og rettshistoriker
Otto Gritschneder: «Den som sover i et
demokrati, våkner opp i et diktatur».
– Det fantastiske med humanismen er
at individet står i sentrum. Under totalitære
krefter er det motsatt – da står
det totalitære over individet, og hvis
ikke individet innordner seg, skal det
kontrolleres, undertrykkes eller tilintetgjøres.
Derfor må vi passe på at vi ikke
sovner. Vi må holde flammen levende
og aldri ta humanismen for gitt, understreker
brødrene Sand. ◆
Vebjørn og Eimund Sand vokste opp i Bærum og på Hvaler i Østfold i en søskenflokk
på fem. Foran f.v.: Eimund og Ane, i midten f.v.: Aune, Håvard og Vebjørn. Bak sitter
foreldrene Kari og Øivind Sand.
Les mer om Roseslottet
på www.roseslottet.no
FOTO ROLF UTGÅRD
Tidligere
prisvinnere
Elin Brodin
fikk prisen fordi hun gjennom
forfatterskap og debattinnlegg
har engasjert seg sterkt i
kampen mot provosert abort og
medisinsk forskning som truer
menneskeverdet.
Marte Wexelsen Goksøyr
fikk prisen for sitt sterke bidrag
i debatten rundt selektering og
tidlig ultralyd.
2013
Thorvald Steen
fikk prisen fordi han bidrar til
å styrke gode holdninger til
menneskets verdi uavhengig av
yteevne og sykdomsbilde.
Salum Kashafali
fikk prisen for sin åpenhet om
sin alvorlige øyesykdom og sitt
engasjement for inkludering,
mangfold og respekt uavhengig av
hvem du er og hvor du kommer fra.
Ola Didrik Saugstad
og Torleiv Ole Rognum
fikk prisen fordi de kjemper for
livet og menneskeverdet i en tid
der teknologien stadig utfordrer
våre verdier og etiske grenser.
Bettina og Stein Husebø
fikk prisen for sitt langvarige
arbeid og engasjement for
mennesker i livets siste fase og
for å løfte fram de syke og eldres
iboende verdighet.
Signe og Geir Lippestad
fikk prisen for sitt engasjement
for mennesker med nedsatt
funksjonsevne og for sitt arbeid
for mangfold og inkludering av
funksjonshemmede i arbeidsliv
og medier.
Kristin Clemet
fikk prisen for sitt mangeårige
engasjement for abortsaken og
debatten om sorteringssamfunnet.
Med faglig tyngde og en respektfull
tone har hun løftet viktige etiske
resonnementer inn i en vanskelig
og ofte polarisert debatt.
Menneskeverd har delt ut Livsvernprisen
hvert år siden 1997, med unntak av årene
1999 og 2003. Alle vinnerne har vært like
verdige, og her presenterer vi noen av dem.
1997 2007 2008
2012 2010 2009
2022
2014
2020
Margreth Olin
fikk prisen for synliggjøringen
av menneskets verdi gjennom
dokumentarfilmen Onkel Reidar.
Marianne Mjaaland
fikk prisen for å bidra til
åpenhet om kvinners erfaringer
og opplevelser knyttet til
svangerskapsavbrudd.
2017
Per Fugelli
(1943–2017) fikk prisen for
sin evne til å snakke naturlig og
ærlig om døden, samtidig som
han inspirerte til livsglede.
2019
Birgit Lovise
Røkkum Skarstein
fikk prisen for sitt arbeid med å
styrke posisjonen til mennesker
med nedsatt funksjonsevne.
10 11

Tanken på at kona skulle ta abort, var absurd for
Håkon. Han kjente en samhørighet med barnet sitt
fra det øyeblikket han hørte det lille hjertet banke.
KJEMPET
FOR
DATTEREN
SIN
ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCK
Jeg sa at jeg skjønte at hun ikke følte seg klar til å bli mor, men
at jeg ikke kunne være delaktig i drap på mitt eget barn.
Han blir stille. Tenker tilbake på den opprivende tiden.
– Jeg følte meg desperat, og til slutt hadde jeg ikke flere
alternativer. Jeg sa til henne at hvis hun tok abort, ville min
kjærlighet for henne dø. Da ville jeg gå fra henne.
Faren presset moren
Hvis vi tar en svipptur tilbake til Håkons ungdomstid, forstår
vi bedre hvorfor han kjempet så hardt for at kona skulle
beholde barnet deres. Da han var midt i tenårene, fikk han
vite at han kunne hatt en eldre søster eller bror.
– Moren min ble gravid noen år før jeg ble født, men faren
min var ikke klar for å bli far. Han tvang henne til å ta abort.
Mamma fortalte at det døde noe inni henne da det skjedde.
Det er det verste hun har opplevd. Foreldrene mine holdt
sammen noen år til, men de er skilt i dag. Og selv om faren
min i ettertid har angret og bedt mamma om tilgivelse, har
det preget familien i alle år. Jeg fikk flere søsken senere, men
det har vært smertefullt å tenke på at jeg kunne hatt en eldre
søster eller bror, forteller han.
– Hvis du tar abort, dør min
kjærlighet for deg, sa Håkon til
kona si da hun ikke ville beholde
barnet de ventet.
TEKST SUSANNE WARD ÅDLANDSVIK
Håkon er ikke hans egentlige navn. Vi møter ham et sted på
Østlandet, og det er mest av hensyn til datteren at han ikke
ønsker å stå fram med navn og bilde. Men også fordi han har
fått så mye hets og hat de gangene han har fortalt historien sin.
– Mange kvinner reagerer sterkt på at jeg overtalte kona mi
til å beholde barnet vårt. De mener at en mann bør holde seg
unna den avgjørelsen – og at det er fullt og helt kvinnens valg.
Ingen vei tilbake
Da kona til Håkon ble gravid for snart seks år siden, følte hun
seg ikke klar til å bli mor. Hun var i begynnelsen av 20-årene,
han var noen år eldre.
– Hun brukte spiral, men ble gravid likevel, forteller han.
De måtte til lege for å få fjernet spiralen, og mens de var der,
ble de spurt om de ville høre hjerterytmen til barnet.
– Da jeg hørte det bankende, lille hjertet, var jeg solgt. Da var
det ingen vei tilbake. Jeg ønsket så inderlig å bli pappa, og
tanken på å fjerne barnet var helt absurd, sier han.
Tiden som fulgte, ble krevende og kaotisk. Kona var fast
bestemt på å ta abort. Håkon tryglet henne om å la være.
DET ER EN HELT UMULIG TANKE FOR OSS BEGGE
AT VI IKKE SKULLE HATT DATTEREN VÅR.
– Jeg sa til henne at det aldri er noe perfekt tidspunkt å bli
foreldre på. Nå hadde vi muligheten til å få et potensielt friskt
barn, og da forsto jeg ikke hvorfor hun ikke ville bære det
fram. Men hun sto på sitt, forteller han.
Mer og mer desperat
Han følte seg maktesløs.
– Jeg følte at jeg ikke hadde noen mulighet til å påvirke valget
hennes. Jeg ble mer og mer desperat og prøvde å overtale
henne på alle tenkelige og utenkelige måter. Hun var troende,
så jeg sa til henne at det å ta abort var i strid med troen hennes.
Har takket ham
Etter at Håkon stilte ultimatum, gikk kona med på å bære fram
barnet. Hun ville ikke miste ham.
– Kjærligheten for meg gjorde at hun ombestemte
seg, forteller Håkon.
Til sommeren er det fem år siden
datteren ble født.
– Hun er en trygg og god og solid lita jente. En solstråle med
egne meninger, smiler han.
Ekteskapet mellom Håkon og kona tok slutt for et par år siden,
men datteren er jevnlig hos pappa’n sin, noe leiligheten full
av leker bærer preg av.
– Vi har begge to et veldig nært og godt forhold til datteren
vår. Og moren hennes, som nå er min ex-kone, takker meg
ofte for at jeg overtalte henne til å ikke ta abort. Det er en helt
umulig tanke for oss begge at vi ikke skulle hatt datteren vår.
Og selv om vi to ikke holdt sammen, er vi evig takknemlige
for å være foreldrene hennes, sier Håkon. ◆
12 13

Verdien av
langsomhet
HAR DU FÅTT MED DEG DISSE?
Ingen spørsmål er dumme, sier vi. Men tør vi å spørre om det vi virkelig lurer på? Menneskeverds
Ivo Vatnar Eikje tar opp dumme, enkle og vanskelige spørsmål med spennende gjester i podkasten
Hvorfor det? Blant de siste månedenes gjester er både oljefondsjefen og forsvarssjefen.
«Vi må slåss for utilgjengeligheten og for retten til å tenke en
tanke som er lenger enn fem centimeter», skrev sosialantropolog
Thomas Hylland Eriksen i boka Øyeblikkets tyranni, flere år før
smarttelefonen lå i alles lommer.
Hvorfor finnes
det ikke p-piller
for menn?
BJØRN SKÅLHEGG
Hvorfor overlevde Marita
Gjerdrum-skredet?
MARITA GUNDERSEN
I podkasten Hvorfor det? snakker han med Ivo Vatnar Eikje
om viktigheten av langsomhet og evnen til å konsentrere seg
over lengre tid. En evne mange opplever at de mister i takt
med varslingene fra smarttelefonen, som stadig bryter inn
med nyheter, meldinger, e-poster og avtaler.
– Det er visse ting som bare kan gjøres langsomt og
visse ting som bare kan gjøres når du er veldig
konsentrert og virkelig bryr deg om det du
holder på med, sier han.
Dybder og nyanser
Hylland Eriksen peker på at det
er problematisk at vi fyller
alle mellomrom og tomrom i
hverdagen med aktiviteter,
konsum og underholdning.
FOTO MIRJAM DORTHEA HANSEN
– Vi mister evnen til å gå
i dybden, og vi får aldri
tid til å bli kjent med oss
selv og våre omgivelser.
Det kan bare gjøres
langsomt. Sokrates sa
at det uutforskede livet
ikke er verdt å leve. For
hva er vitsen med det? Da
kunne vi like gjerne vært en
maur eller en katt. Det er så
mange dybder og nyanser i den
menneskelige tilværelsen som vi
går glipp av hvis vi bare lever på
overflaten og aldri går i dybden. Vi
mister muligheten til å oppleve at det
er noe inni oss som ligner på en sjel, sier
Hylland Eriksen.
Hjerneforurensning
Han mener vi lever i en avhengighet av å
være påkoblet og tilgjengelige. Men det bør
Sosialantropolog og forsker Thomas
Hylland Eriksen er gjest i podkasten
Hvorfor det? og snakker med Ivo
Vatnar Eikje om verdien av
langsomhet og frakoblet tid.
ikke bare være opp til den enkelte å redusere det digitale
konsumet.
– Vi trenger hjelp fra samfunnet i form av regler og lovverk
som beskytter oss mot hjerneforurensning. På samme måte
som vi har regler mot utslipp fra fabrikker eller mot å kjøre
for fort på veien, sier han.
– Tog, turistforeningshytter og universitets-auditorier
bør være internett- og
mobilfrie. Da må man være til stede
og ikke la seg forføre av distraksjoner.
Vi kan innføre noen
slike regler, på samme måte
som det ikke er lov til å røyke
innendørs lenger, sier han.
Frakoblet hverdag
I tillegg mener han vi bør
legge om arbeidslivet
og gjøre det aktverdig
å være «offline» noen
timer hver dag for å
kunne konsentrere seg
om det man gjør.
– Jeg vet at dette ikke er
så enkelt, men det er en
retning som vi kan prøve å
gå i. Det betyr ikke at vi skal
legge alt det heseblesende jaget
bak oss. Men vi må av og til ha
muligheten til å sette oss ned, tenke
oss om og prøve å se oss selv både innenfra
og utenfra. Ellers får vi et liv som står
stille i en rasende fart, sier Thomas Hylland
Eriksen i podkasten. ◆
Du kan lytte til episoden på menneskeverd.no
eller der du vanligvis lytter til podkast.
Hvorfor ble Eirik
Kristoffersen
spesialsoldat?
EIRIK KRISTOFFERSEN
Hvorfor trodde psykolog Atle
Austad på Viggo Kristiansen?
ATLE AUSTAD
Hvorfor forlot ikke Abida
Raja et voldelig ekteskap?
HÅKON F. HØYDAL
Hvorfor vil rike ha mer?
NICOLAI TANGEN
Hvorfor publiserte Vebjørn Selbekk
Muhammed-karikaturer?
VEBJØRN SELBEKK
Hvorfor er vi ensomme?
HILDE ØSTBY
Hvorfor øker forskjellen
mellom fattig og rik?
MÍMIR KRISTJÁNSSON
Hvorfor sa Jens Kvernmo opp
jobben og ble eventyrer?
JENS KVERNMO
Hør disse og de andre episodene på www.menneskeverd.no eller der du vanligvis lytter til podkast.
14 15

FOTO MIROSLAV BOLJEVIĆ
GJESTESKRIBENT DANIEL JOACHIM KLEIVEN
ER FILOSOF, SIVILØKONOM OG MEDREDAKTØR
FOR BOKEN DØDSHJELP I NORDEN.
ILLUSTRASJON KARIN KVALVIK JOHANSEN
gjesteskribenten
Menneskeverd må være
mer enn pynteord i festtaler
Dyktige kommunikatorer forsøker gjerne å
identifisere hvilke ord som skaper positive
assosiasjoner hos et publikum, for deretter å
knytte dem til sitt eget budskap. Men konsepter
som «menneskeverd» er avhengig av å ha mer
substans.
Du trenger ikke lese nettaviser særlig lenge for
å observere dette fenomenet. Ord som «nestekjærlighet»
brukes i resonnement, både for å åpne
grensene for innvandring, men også for å hjelpe
«der de er». Ord om «klimaansvar» kan støtte en
konklusjon, både om å stenge den norske oljekrana,
men også for fortsatt
produksjon,
slik at ikke verdens
energisituasjon
fører til konflikt,
økte priser og påfølgende
inntekter for
regimer som snakker
langt mindre
om slike ansvar.
Det virker selvmotsigende
når samme
pynteord brukes til
å rettferdiggjøre diametralt motstridende forslag.
Langt på vei er det en innrømmelse av at politikk
er en vanskelig labyrint å bevege seg gjennom. På
begge sider av en uenighet, kan vi finne mennesker
med motivasjon om å gjøre godt, men som er
uenig i virkemidlene for å virkeliggjøre det. Men
en overveiende fare, er at forsøk på å gjemme
komplekse politiske spørsmål bak pynteord, ender
opp med å vanne ut disse ordene og tømme dem
for mening.
Iboende verdi
Det må aldri skje med «menneskeverd». En viktig
kjerne i konseptet menneskeverd er den umålelige
og iboende verdien hvert enkelt menneske
har, bare i kraft av å være et menneske. Fra denne
iboende verdien, har vi tenkt at det følger en «rett
til liv», hvor det også er en av statens viktigste
oppgaver å ivareta denne. Hvis vi skulle satt ned
en forenklet formel, kunne vi skrevet noe slikt som:
Menneske = Umålelig verdi.
For å delta i gruppen
av skapninger
som deler denne
verdien, holder det
altså å delta i den
biologiske arten
«menneske». Det
kreves ikke mer.
Her trenger ingen
å hoppe høyt nok,
være smart nok, ha
riktig hudfarge eller
tilhøre en sosial
klasse. Motsatsen
er å hevde at det kreves en ytterligere variabel for
å få medlemskap i gruppen av mennesker som har
del i denne verdien. Da må vi utvide formelen:
EN VIKTIG KJERNE I KONSEPTET
MENNESKEVERD ER DEN UMÅLELIGE
OG IBOENDE VERDIEN HVERT
ENKELT MENNESKE HAR, BARE
I KRAFT AV Å VÆRE ET MENNESKE.
Menneske + X = Umålelig verdi.
Her må altså en variabel «X» være til stede før det
enkelte mennesket har oppfylt kriteriene. Flere
personer har forsøkt å foreslå definisjoner til hva
denne «X» kan være.
Skråplanseffekt
I debatten om dødshjelp, hører vi gjerne dette
omtalt som liv med «uutholdelig lidelse» eller liv
«ikke verdt å leve», som muliggjør denne politiske
løsningen. Tross gode intensjoner, er det et problem
at slike forslag er veldig subjektive. Det som
for en person beskriver slikt, er fremmed for en
annen. Her tar disse ordene plassen til en «X», og
sier at selv om en person vanligvis har umålelig
verdi og rett til liv, endrer dette seg dersom
personen har en tilstand som kan beskrives av X.
Nederland har utformet en dødshjelpslov på førstnevnte
kriterium. Når vi påstår at det her har
skjedd en skråplanseffekt i praksis, mens ordlyden
i loven har forblitt den samme, viser det at tolkningen
av «opplevd uutholdelig lidelse» har flyttet
seg, fra uutholdelig fysisk lidelse, til psykisk og
kanskje også eksistensiell lidelse. I staten Oregon
i USA, hvor dødshjelpspasienter oppgir grunnene
til hvorfor de velger slik, står ikke smerte i høysetet,
men for perioden 1998–2020 troner «tap av
autonomi» (90,6 %) og «frykt for tap av livskvalitet»
(89,9 %). Dette sier noe om at menneskelivets verdi
her avhenger av kulturelt betingede forståelser om
tilstrekkelig autonomi eller livskvalitet.
Gode liv
Mange avviser ideen om menneskers «umålelige
verdi», men foreslår å betinge verdien til
kalkulasjoner om «nytte», vår evne til å «oppfylle
preferanser», eller «oppleve velbehag og unngå
smerte». Toneangivende filosofer som Peter Singer
skriver at mennesket først får moralsk betydning
når det er selvbevisst, kan uttrykke ønsker, og at
det kan være rett «å ta livet av en person som ikke
selv velger å dø på grunnlag av at personen ellers
vil leve et miserabelt liv», ungt eller gammelt.
Ulike vurderinger av leveverdige liv var en viktig
grunn til reaksjonene da Aksel Braanen Sterri
skapte debatt med en sleivete uttalelse om at
Downs syndrom utgjorde eksempler på embryoer
med dårlige forutsetninger for å leve gode liv, som
lettere burde kunne velges bort. Sterris utgangspunkt
var at diskusjon om «livskvalitet» var et
bedre utgangspunkt.
Reaksjonene viser at slike syn er kontroversielle,
men mer utbredt er imidlertid politikken om å tilby
utstrakt fosterdiagnostisk screening, akkompagnert
av Downs syndrom som selvstendig grunnlag
i «sorteringsparagrafen» §2c, som fratar dem
rettsvern selv etter uke 12. Både Sterri og norsk
politikk uttrykker her ønsket om å inkludere en «X»
i å diskriminere mellom menneskers verdi.
Menneskeverdstenkning kan være vanskelig å
forsvare. Det lar seg ikke tilpasse alle etiske systemer
og står i skarp motsetning til enkelte politiske
løsninger, selv blant noen som ønsker å trykke det
som pynteord til sitt bryst.
Men samtidig er det et av våre viktigste bolverk
for å verne om alle typer mennesker i en
kompleks verden. Alternativene er langt verre.
Verdenshistoriens mørkeste øyeblikk er full av
eksempler på hvordan en «X» kan skape grufulle
situasjoner, når mektige personer ønsker å inkludere
en definisjon på hvem de ønsker å utdefinere. ◆
Verdenshistoriens mørkeste øyeblikk
er full av eksempler på hvordan en «X»
kan skape grufulle situasjoner, når
mektige personer ønsker å inkludere
en definisjon på hvem de ønsker å
utdefinere, skriver gjesteskribent
Daniel Joachim Kleiven.
16 17

Din hjertesak
i testamentet
– Arv og testament er nok ikke det vanligste samtaleemnet rundt middagsbordet, sier Susanne
Ferreira, markedsansvarlig i Menneskeverd. Hun snakker jevnlig med medlemmer og givere som har
spørsmål om hvordan de kan få gitt en gave til sin hjertesak i testamentet sitt.
– Mange har vært trofaste givere til en
eller flere organisasjoner gjennom et
langt liv. Og flere ønsker å gi en gave til
sin hjertesak i sitt testament, sier hun.
Det Gode Testament
For første gang er Menneskeverd med
på kampanjen Det Gode Testament.
Kampanjen er et samarbeid mellom 29
forskjellige organisasjoner i Fundraising
Norge. Målet er å informere om
muligheten til å gi en gave gjennom
testamentariske gaver.
– Det er lett å tenke at det å skrive
testament er for spesielt økonomiske
sakkyndige. Men vi ønsker å gi informasjon
om at dette er en mulighet for
«folk flest», sier Ferreira.
– I våre naboland, som for eksempel
England, er det mer vanlig å skrive
testament. Samtidig er det en økende
interesse for dette i Norge, og vi som
organisasjoner ønsker å bidra med god
informasjon rundt dette, sier hun.
Hjelp å få
Når man vurderer å skrive et testament,
– Det kan være en fordel å ha en samtale med sine nærmeste om hvilke ønsker en har for sin arv og sitt
testament, sier markedsansvarlig Susanne Ferreira i Menneskeverd.
dukker det fort opp praktiske spørsmål.
På nettsiden www.detgodetestament.no
er det hjelp å få.
ARV KAN VÆRE ET FØLSOMT TEMA. SAMTIDIG
DUKKER DET OPP I ALLE HJEM I LØPET AV LIVET.
– Her finner du god informasjon om
hvordan man kan skrive testament.
For eksempel kan man tilgodese
enten én eller flere organisasjoner.
Dette kan man gjøre på papir eller elektronisk,
forteller Ferreira.
– Hvordan er det å ta en samtale om
testament med familien?
– Arv kan være et følsomt tema. Samtidig
dukker det opp i alle hjem i løpet av
livet. Og det kan fort bli spørsmål om
arv blant familien uten at en selv er til
stede. Da er det fint å kunne ha en god
samtale rundt dette sammen, der en
selv kan fortelle hvilke ønsker en har
for sin arv og sitt testament, avslutter
Ferreira. ◆
ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX
TAKK TIL IVO
Ingrid Ivo Vatnar Eikje sluttet i Menneskeverd
30. april etter fire år som ansatt i organisasjonen.
Ivo begynte i februar 2019 som undervisningskonsulent
og underviste unge i temaene livsrett,
likeverd og livshjelp. I 2020 tok hun initiativ til
Menneskeverds første podkast, Alle våre dager,
hvor hun utforsket ulike sider av døden i håp om å
gi den et språk. Etter to vellykkede sesonger av Alle
våre dager lanserte Menneskeverd i 2021 podkasten Hvorfor det? Her tar
Ivo opp både dumme, enkle og vanskelige spørsmål med spennende gjester.
Gjennom Ivos målrettede arbeid har mennesker som oljefondsjef Nicolai
Tangen, forsvarssjef Eirik Kristoffersen, forsvarsadvokat John Christian
Elden, skuespiller Iman Meskini, tidligere statsminister Erna Solberg og
programlederne Else Kåss Furuseth og Jon Almaas stilt opp i podkasten.
Hvorfor det? har ligget på topplistene til både Spotify og Apple og hatt svært
høye lyttertall.
Menneskeverd takker Ivo for den fantastiske jobben hun har gjort gjennom
fire år. Gjennom Ivos prosjekter har organisasjonen nådd ut til helt
nye målgrupper, fått stor oppmerksomhet om nye deler av vårt arbeid, og
markante skikkelser i samfunnet har stilt opp i Menneskeverds kanaler.
Svært mange har satt pris på Ivos podkaster, og hun vil bli sterkt savnet i
staben. Vi ønsker henne lykke til videre.
Maria Elisabeth Selbekk, konstituert generalsekretær
GRAVID OG USIKKER
Menneskeverd har nylig lansert en ny nettside som skal bidra til at jenter
og kvinner som er usikre på om de skal beholde barnet sitt, kan finne
hjelp og støtte. Siden inneholder historier om kvinner som har stått i en
valgsituasjon, og informasjon om hvilke støtteordninger man kan få under
graviditeten og etter at barnet er født.
– Målet er å gi håp og trygghet til kvinner som står i en krevende situasjon,
og hjelpe dem til å finne ut av hvilke muligheter de har, sier innholdsprodusent
Mirjam Dorthea Hansen.
Du finner siden på www.gravidogusikker.no
SPØRREUNDERSØKELSE
Hvorfor tar norske kvinner abort? Hva trenger man når man
er blitt uplanlagt gravid og hvilke erfaringer gjør kvinner seg i
en slik situasjon? Det ønsker Menneskeverd å kartlegge via
en spørreundersøkelse i samarbeid med Amathea og Sex
& Samfunn.
– Vi trenger å vite mer for å kunne lage tiltak som treffer og som
hjelper kvinner i en vanskelig valgsituasjon, sier undervisningsansvarlig
Sara Marie Grimstad i Menneskeverd.
Undersøkelsen skal sendes ut og ferdigstilles i løpet av året.
– Vi fant at Norges gravide er sykere
og eldre enn før, og dette krever flere
jordmorressurser å følge opp. Konklusjonen
for tre år siden var at det manglet
200 jordmødre i foretakene. Så vedtok
myndighetene ny bioteknologilov i 2020
og jordmormangelen økte betydelig med
nye arbeidsoppgaver med tidlig ultralyd
til alle landets gravide.
Leder for Jordmorforbundet NSF, Hanne Charlotte
Schjelderup, til Minerva, 14. februar 2023.
Paradoksalt nok er det i nettopp
helsens tidsalder at kravet om lovlig
eutanasi er kommet på bordet. Også
antallet selvmord i Norge er alarmerende
høyt. Folk vil gjerne få dø. Staten vil
gjerne hindre dem i det. Kan det være en
sammenheng? Når vi så til de grader har
tatt helsa i egne hender for slik å holde
døden på avstand, kan en uforvarende
konsekvens være at vi lengter etter
døden likevel. Kan den eneste måten å
forholde seg til den på være å velge den
selv? Men døden er dypest sett ikke valgbar.
Det å leve er også å innse at livet vil
ta slutt, å forsone seg med livets grense.
Derfor trenger vi å lære oss å dø.
Teolog og kommentator Åste Dokka til Vårt Land,
10. februar 2023.
Hippokrates levde lenge før kristendommen
opprant – et viktig faktum.
Alle de jeg kjenner som er motstandere
av eutanasi, er inderlige kristne; jeg føler
meg ofte misforstått som den eneste
agnostikeren blant dem. Ikke bare fordi
de tviler på overbevisningene mine, som
jeg har forklart kanskje litt for tydelig,
men fordi de ikke forstår motivene mine.
I hvert fall føler jeg det slik.
Forfatter Michel Houllebecq i et essay i
Morgenbladet 10. februar 2023.
18 19

Returadresse: Menneskeverd, Storgaten 10b, 0155 Oslo
PODKAST
UNDER-
VISNING
MEDIA
LIVSVERN-
PRIS
Bli med i Menneskeverd du også!
Når du melder deg inn i Menneskeverd, er du med på å løfte fram verdien av
menneskelivet. Nå er vi nesten 10 000 medlemmer. Bli med på laget du også!
Meld deg inn her:
→
menneskeverd.no/blimedlem
→ Innmeldingsskjema i bladet
→ SMS LEVE til 2002 (400,-)