Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
over menneskelige slektskapsforhold. Ingen jordisk tiltrekning må lede oss bort fra den stien
han ber oss å følge.
Det eneste håp om frelse for vår falne slekt er i Kristus. Maria kunne finne frelse bare
gjennom Guds lam. I seg selv eide hun ingen fortjeneste, og hennes slektskap med Jesus
brakte henne ikke i noe annerledes åndelig forhold til ham enn det som gjelder et hvilket
som helst annet menneske. Dette kommer til uttrykk i Jesu ord. Han klargjør forskjellen
mellom sitt forhold til henne som Menneskesønnen og som Guds Sønn. Slektskapsbåndet
mellom dem stilte henne ikke på like fot med ham. Ordene «min time er ennå ikke
kommet», sikter til den kjensgjerning at enhver handling i Kristi liv på jorden skjedde for å
oppfylle den planen som hadde eksistert fra evighet av. Før han kom til jorden, lå denne
planen klar, og den var fullkommen i alle detaljer. Under sin vandring blant mennesker ble
han ledet skritt for skritt etter sin Fars vilje. Han nølte ikke med å handle på den fastsatte
tiden, og med den samme lydige holdning ventet han til tiden var inne.
Da Jesus sa til Maria at hans time enda ikke var kommet, svarte han på den tanken hun
ikke hadde satt ord på. Det gjaldt den forventning hun og jødefolket for øvrig kjelte for. Hun
håpet at han ville åpenbare seg som Messias og overta Israels trone. Men tiden var ikke
inne. Det var som «en smertenes mann, vel kjent med sykdom» at Jesus hadde valgt å dele
menneskehetens lodd - ikke som konge.
Selv om Maria ikke hadde en riktig oppfatning av Kristi misjon, stolte hun ubetinget på
ham, og Jesus lønnet henne for dette. Det var for å anerkjenne Marias tillit og for å styrke
disiplenes tro at det første mirakel ble utført. Disiplene ville komme til å møte mange og
store fristelser til å vise vantro. Profetiene hadde gjort det klart og ugjendrivelig at Jesus var
Messias. Disiplene ventet at de religiøse lederne ville ta imot ham med en tillit som var enda
større enn deres egen. Blant folket forkynte de Kristi underfulle gjerninger og sin egen tillit
til hans misjon. Men de ble forbauser og bittert skuffet over den vantro, den dypt rotfestede
fordom og det fiendskap mot Jesus som prestene og rabbinerne la for dagen. Jesu første
mirakel styrket disiplene til å trosse denne motstand.
Maria lot seg ikke på noen måte bringe ut av fatning av Jesu ord. Hun sa til dem som
vartet opp ved bordet: «Det han sier dere, skal dere gjøre.» Slik gjorde hun hva hun kunne
for å berede veien for Kristi gjerning.
Vann til vin
Ved inngangen stod seks store vannkar av stein, og Jesus bad tjenerne å fylle dem med
vann. Det ble gjort. Ettersom de trengte vinen øyeblikkelig, sa han: «Øs nå opp og bær det
til kjøkemesteren.» Istedenfor det vannet de hadde fylt karene med, kom det nå vin.
Hverken kjøkemesteren eller gjestene var klar over at de hadde sluppet opp for vin. Da
kjøkemesteren smakte på den vinen tjenerne bar inn, fant han at den var bedre enn noen vin
91