Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
og på andre steder. Til slutt sier de: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven.”
Gjestene samles, og mange synes å være sterkt opptatt av et eller annet. En undertrykt
spenning gjennomtrenger selskapet. Små grupper samtaler ivrig, men dempet, og undrende
blikk blir rettet mot Marias sønn. Da Maria hørte hva disiplene sa om Jesus, ble hun glad
fordi hennes langvarige forhåpninger ikke hadde vært forgjeves. Likevel hadde hun vært
mer enn menneskelig om denne hellige gleden ikke hadde vært blandet med en kjærlig mors
naturlige stolthet. Da hun så de mange blikk som var rettet mot Jesus, lengtet hun etter å få
ham til å bevise overfor selskapet at han virkelig var Guds utvalgte. Hun håpet at det måtte
gi anledning for ham til å utføre et mirakel.
På den tiden var det skikk ’at bryllupsfesten varte i flere dager. Ved denne anledningen
viste det seg at beholdningen av vin var brukt opp før festen var slutt. Dette ble årsak til stor
forlegenhet og bekymring. Det var ikke vanlig å være uten vin ved festlige anledninger, for
mangel på vin kunne oppfattes som manglende gjestfrihet. Som slektning av brudeparet
hadde Maria hjulpet til med å forberede festen, og nå vendte hun seg til Jesus og sa: «De har
ikke mer vin.» Disse ordene var et vink om at han kunne skaffe det de behøvde. Men Jesus
svarte: «Kvinne, hva har du med mitt å gjøre? ... Min time er ennå ikke kommet.»
Selv om dette svaret kan synes kort og avmålt, var det ikke uttrykk for kulde eller
uhøflighet. Jesu måte å snakke til sin mor på var i samsvar med østerlandsk skikk. Den ble
brukt overfot personer som en ønsket å vise aktelse. Hver handling i Kristi liv på jorden
stemte overens med det mønster han selv hadde gitt: «Du skal hedre din far og din mor.”
Da Jesus på korset for siste gang viste ømhet overfor sin mor, tiltalte han henne på samme
måte. Han overlot henne da til den disippelen han elsket mest. Den kjærlighet som kom til
uttrykk i stemmen, blikket og handlemåten hans både ved bryllupsfesten og på korset, viste
hva disse ordene betydde.
Da hemmeligheten ved Kristi livsgjerning begynte å gå opp for ham under besøket i
templet da han var barn, sa han til Maria: «Skjønte dere ikke at jeg må være i min Fars
hus?” Disse ordene anslo grunntonen i hele hans liv og virksomhet. Alt annet var
underordnet hans gjerning, det store gjenløsningsverket som han var kommet til verden for å
utføre. Nå gjentok han dette.
Maria kunne lett ha ment at hennes slektskapsforhold til Jesus gav henne rett til å stille
visse krav til ham, og at hun i noen grad også hadde rett til å veilede ham i hans gjerning. I
tretti år hadde han vært en kjærlig og lydig sønn, og hans kjærlighet var uforandret. Men nå
måtte han være i sin Fars gjerning. Som Den Høyestes Sønn og verdens frelser måtte han
ikke la noe jordisk bånd hindre ham i hans tjeneste eller påvirke hans handlemåte. Han
måtte stå fritt til å gjøre Guds vilje. Dette gjelder også for oss. Guds krav er hevet endog
90