Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 15 - Jesu første mirakel
Jesus begynte ikke sin virksomhet med en eller annen stor gjerning for øynene på Det
høye råd i Jerusalem. Ved en familiesammenkomst i en liten landsby i Galilea gjorde han
bruk av sin makt for å bidra til å øke gleden ved en bryllupsfest. Slik viste han forståelse for
menneskene, og sitt ønske om å gjøre dem lykkelige. I fristelsens ødemark hadde han selv
drukket smertens beger. Han stod frem for å gi menneskene velsignelsens beger, for på den
måten å hellige menneskers samliv.
Jesus hadde vendt tilbake fra Jordan til Galilea. Det skulle feires et bryllup i Kana, en
liten landsby ikke langt fra Nasaret. Brudeparet var i slekt med Josef og Maria. Jesus, som
visste om denne familiebegivenheten, drog til Kana, og sammen med disiplene ble han
innbudt til bryllupsfesten.
Maria håper og frykter
Her traff han igjen sin mor som han hadde vært borte fra en tid. Maria hadde hørt om det
som fant sted da Jesus ble døpt i Jordan, for ryktene om dette var nådd til Nasaret. På ny
hadde dette minnet henne om de hendelser hun i så mange år hadde gjemt i sitt hjerte. I
likhet med hele Israel var Maria dypt grepet av døperen Johannes’ virksomhet. Hun husket
meget godt den profetien som ble gitt ved hans fødsel. Hans forbindelse med Jesus vakte
igjen håp hos henne. Men hun hadde også hørt om Jesu hemmelighetsfulle ferd ut i
ødemarken, og hun følte seg nedtrykt av urolige forutanelser.
Fra den dagen da Maria hørte engelens kunngjøring hjemme i Nasaret, tok hun
omhyggelig vare på hvert vitnesbyrd om at Jesus var Messias. Hans edle og uselviske liv var
for henne en forsikring om at han ikke kunne være noen annen enn ham som Gud hadde
sendt. Likevel opplevde hun også tvil og skuffelser, og hun lengtet etter den tiden da hans
herlighet skulle bli åpenbart. Døden hadde skilt henne fra Josef, som sammen med henne
hadde kjennskap til det hemmelighetsfulle ved Jesu fødsel. Nå fantes det ingen som hun
kunne betro sin frykt og sine forhåpninger til.
De siste to månedene hadde vært en svært sorgfull tid, for hun hadde vært skilt fra Jesus
som alltid hadde vært til trøst for henne. Ofte grunnet hun på Simeons ord: «Men også
gjennom din sjel skal det gå et sverd.” Hun husket de tre dager i frykt da hun var redd at
hun hadde mistet Jesus for alltid. Med angst ventet hun på at han skulle komme tilbake.
Ved bryllupsfesten treffer hun ham igjen som den samme ømme og pliktoppfyllende
sønnen. Likevel er han ikke helt den samme. Ansiktet er forandret. Det er merket av kampen
i ødemarken, og et nytt uttrykk av verdighet og kraft vitner om hans himmelske misjon.
Sammen med ham er en gruppe unge menn som ærbødig følger ham med øynene, og som
kaller ham mester. Disse følgesvennene forteller Maria hva de har sett og hørt under dåpen
89