Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
«Kom og se,» sa Jesus. De gikk da med og så hvor han bodde, og de ble hos ham den
dagen.
Hvis Johannes og Andreas hadde hatt den samme vantro holdning som prestene og
rådsherrene, ville de ikke ha sittet og lyttet til Jesus. De ville kommet til ham som kritikere
og satt seg til doms over det han sa. Det er mange som på denne måten lukker døren for de
mest dyrebare anledninger. Men det gjorde ikke disse første disiplene. De reagerte positivt
på Den Hellige Ands kall i døperen Johannes’ forkynnelse. Nå gjenkjente de røsten til den
himmelske læreren. For dem var Jesu ord fulle av friskhet, sannhet og skjønnhet.
Undervisningen i de gammeltestamentlige skrifter kom under guddommelig lys, og de
mangesidige sannhetsemner ble klarlagt på en ny måte.
Det er anger og tro og kjærlighet som setter sjelen i stand til å ta imot visdom fra
himmelen. Tro som er virksom ved kjærlighet, er nøkkelen til kunnskap. Og hver den som
elsker, «kjenner Gud».5
Disippelen Johannes var preget av alvor og hengivenhet, og han var meget dypsindig.
Han hadde begynt å få et klart syn på Kristi herlighet, ikke den verdslige overdådighet og
makt som han var blitt opplært til å håpe på, men «den herlighet som den enbårne Sønn har
fra sin Far, full av nåde og sannhet».6 Dette opptok ham helt.
Peter, Filip og Natanael
Andreas prøvde å gi andre del i den gleden han selv var fylt av. Han gikk ut og lette etter
sin bror Simon. Da han fant ham, ropte hall: «Vi har funnet Messias!» Simon lot seg ikke be
to ganger. Også han hadde hørt døperen Johannes’ forkynnelse, og han skyndte seg til Jesus.
Jesus så på ham, og han leste hans karakter og hans livshistorie, hans impulsive natur, hans
kjærlige, medfølende sinn, hans ærgjerrighet og selvtillit, hans fall og hans anger, hans
innsats og martyrdød. Jesus sa til ham: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete
Kefas.» Kefas er det samme som Peter, en stein.
Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da traff han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip
fulgte oppfordringen. Straks ble han en Kristi medarbeider.
Filip ropte på Natanael. Han hadde vært med i folkeskaren da døperen Johannes omtalte
Jesus som Guds lam. Da Natanael så Jesus, ble han skuffet. Kunne denne mannen som
bar merker etter slit og fattigdom, virkelig være Messias? Likevel kunne han ikke bestemme
seg for å forkaste Jesus, for budskapet Johannes forkynte, hadde overbevist ham.
Da Filip ropte på Natanael, hadde Natanael trukket seg tilbake til et stille sted for å tenke
over den kunngjøringen Johannes kom med, og grunne på profetiene om Messias. Han bad
om å få klarhet i om han som Johannes hadde talt om, virkelig var befrieren. Den Hellige
Ånd virket på ham, og han fikk forsikring om at Gud hadde gjestet sitt folk og reist opp «et
85