Kristi Lidenskap_(norsk)
Share Embed Flag
Download ePaper

Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap tanke til fange under lydigheten mot Kristus.” Ydmykhet og selvoppofrende kjærlighet som verdsettes så lite blant mennesker, blir da opphøyet som det eneste verdifulle. Dette er evangeliets gjerning som det budskapet Johannes forkynte, var en del av. Rabbinerne fortsatte med sine spørsmål: «Hvorfor døper du da, når du ikke er Messias eller Elia og heller ikke profeten?» Ordet «profeten» siktet til Moses. Mange jøder trodde at Moses ville bli oppreist fra de døde og tatt til himmelen. De visste ikke at det alt var skjedd. Da Johannes begynte sin virksomhet, var det mange som tenkte at han kanskje var profeten Moses som var stått opp fra de døde. For han syntes å ha et grundig kjennskap til profetiene og til Israels historie. Mange trodde også at før Messias kom, ville Elia vise seg personlig. Denne forventning avviste Johannes i sin nektelse. Men hans ord hadde en dypere mening. Med tanke på Johannes sa Jesus senere: «Om dere vil tro det; han er den Elia som skulle komme.” Johannes kom i Elias ånd og kraft for å gjøre en lignende gjerning som den Elia utførte. Hvis jødene hadde tatt imot ham, ville denne gjerning blitt utført for dem, men de tok ikke imot hans budskap. For dem var han ikke Elia. For dem kunne han ikke utrette det som var hensikten med hans misjon. Mange av dem som var samlet ved Jordan-elven, hadde vært til stede ved Jesu dåp. Men det tegnet som da ble gitt, ble oppfattet bare av noen få. I løpet av de måneder døperen Johannes hadde drevet sin virksomhet, hadde mange nektet å gi etter for kallet til omvendelse. Slik hadde de forherdet seg og formørket sin forstand. Da himmelen kom med sitt vitnesbyrd ved Jesu dåp, oppfattet de det ikke øyne som aldri hadde vendt seg i tro til ham Som er usynlig, så ikke Guds herlighet som ble åpenbaret. Ører som aldri hadde lyttet til hans røst, hørte ikke de ordene som ble uttalt. Slik er det også nå. Jesus og de tjenende engler er ofte til stede når folk er samlet. Likevel er det mange som ikke vet om det, og de merker ikke noe uvanlig. Men noen er klar over Kristi nærvær. De blir opplivet av fred og glede, og de blir trøstet, oppmuntret og velsignet. Utsendingene fra Jerusalem hadde spurt Johannes: «Hvorfor døper du?» og de ventet på svaret. Idet han lot blikket gli ut over folkeskaren, kom det plutselig glød i øynene hans. Ansiktet lyste opp, og han ble gjennomtrengt og grepet av en dyp bevegelse. Med hendene utrakt ropte han: «Jeg døper med vann. Men midt iblant dere står en dere ikke kjenner, han som kommer etter meg, han som jeg ikke er verdig til å løse sandalremmen for.» Døperens Messias-forkynnelse Klart og utvetydig var det budskapet som skulle bringes tilbake til Rådet. Det Johannes hadde uttalt, kunne ikke anvendes på noen annen enn ham som var lovt. Messias var iblant 82

Kristi Lidenskap dem! Med forbauselse så prester og rådsherrer seg om i håp om å oppdage ham som Johannes hadde talt om. Men de var ikke i stand til å oppdage ham i folkemengden. Da Johannes ved dåpshandlingen utpekte Jesus som Guds lam, ble det kastet nytt lys over den gjerning Messias skulle utføre. Johannes ble minnet om disse ord av Jesaja: Han er «lik lammet som føres bort for å slaktes».4 I ukene som fulgte, gransket Johannes profetiene med fornyet interesse. Han grunnet også på den undervisning som var innbefattet i offertjenesten. Han kunne ikke skjelne klart mellom de to sidene av Kristi gjerning - et lidende slaktoffer og en seirende konge. Men han så at Kristi komme hadde en dypere betydning enn prestene eller folket hadde forstått. Da Johannes så Jesus i folkemengden etter at han hadde kommet tilbake fra ødemarken, ventet han tillitsfullt på at Jesus ville gi folket et eller annet tegn på hvem han virkelig var. Nesten utålmodig ventet han på at Jesus skulle kunngjøre sin misjon. Men ikke et ord ble sagt, og ikke noe tegn ble gitt. Jesus reagerte ikke på døperens kunngjøring om ham. Han gikk omkring sammen med Johannes’ disipler uten å gi noe ytre bevis på sin spesielle gjerning. Han gjorde ikke noe for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Dagen etter får Johannes igjen øye på Jesus. Mens lyset av Guds herlighet stråler over ham, rekker Johannes ut hendene og sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd. Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var til før meg. Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er jeg kommet og døper med vann .... Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.» Var dette Kristus? Med ærefrykt og forundring så folket på ham som Johannes nettopp hadde omtalt som Guds Sønn. Det Johannes hadde sagt, hadde grepet dem dypt. Han hadde talt til dem i Guds navn. Dag etter dag hadde de lyttet til ham når han irettesatte dem for deres synder. Overbevisningen om at han var sendt av Gud, ble sterkere for hver dag. Men hvem var han som var større enn døperen Johannes? I hans klesdrakt og opptreden var det ikke noe som tydet på rang. Han så ut som et vanlig menneske med fattigfolks enkle klær i likhet med dem selv. I folkemengden var det noen som hadde sett Guds herlighet da Jesus ble døpt, og som hadde hørt Guds røst. Men siden den gangen hadde Jesu utseende forandret seg svært mye. Da han ble døpt, så de at ansiktet hans ble forvandlet i et himmelsk lys. Nå var han blek, medtatt og avmagret. I denne tilstanden var det ingen andre enn Johannes som kjente ham igjen. 83

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

dem! Med forbauselse så prester og rådsherrer seg om i håp om å oppdage ham som<br />

Johannes hadde talt om. Men de var ikke i stand til å oppdage ham i folkemengden.<br />

Da Johannes ved dåpshandlingen utpekte Jesus som Guds lam, ble det kastet nytt lys over<br />

den gjerning Messias skulle utføre. Johannes ble minnet om disse ord av Jesaja: Han er «lik<br />

lammet som føres bort for å slaktes».4 I ukene som fulgte, gransket Johannes profetiene<br />

med fornyet interesse. Han grunnet også på den undervisning som var innbefattet i<br />

offertjenesten. Han kunne ikke skjelne klart mellom de to sidene av <strong>Kristi</strong> gjerning - et<br />

lidende slaktoffer og en seirende konge. Men han så at <strong>Kristi</strong> komme hadde en dypere<br />

betydning enn prestene eller folket hadde forstått.<br />

Da Johannes så Jesus i folkemengden etter at han hadde kommet tilbake fra ødemarken,<br />

ventet han tillitsfullt på at Jesus ville gi folket et eller annet tegn på hvem han virkelig var.<br />

Nesten utålmodig ventet han på at Jesus skulle kunngjøre sin misjon. Men ikke et ord ble<br />

sagt, og ikke noe tegn ble gitt. Jesus reagerte ikke på døperens kunngjøring om ham. Han<br />

gikk omkring sammen med Johannes’ disipler uten å gi noe ytre bevis på sin spesielle<br />

gjerning. Han gjorde ikke noe for å tiltrekke seg oppmerksomhet.<br />

Dagen etter får Johannes igjen øye på Jesus. Mens lyset av Guds herlighet stråler over<br />

ham, rekker Johannes ut hendene og sier: «Se, der er Guds lam, som bærer verdens synd.<br />

Om ham var det jeg sa: Etter meg kommer en mann som er kommet foran meg, for han var<br />

til før meg. Jeg visste heller ikke hvem han var, men for at han skal bli åpenbart for Israel, er<br />

jeg kommet og døper med vann .... Jeg så Ånden komme ned over ham som en due, og den<br />

ble over ham. Jeg visste heller ikke hvem han var, men han som sendte meg for å døpe med<br />

vann, sa til meg: Han du ser Ånden komme ned og bli over, han er det som døper med Den<br />

Hellige Ånd. Og jeg har sett det, og dette er mitt vitnesbyrd: Han er Guds Sønn.»<br />

Var dette Kristus? Med ærefrykt og forundring så folket på ham som Johannes nettopp<br />

hadde omtalt som Guds Sønn. Det Johannes hadde sagt, hadde grepet dem dypt. Han hadde<br />

talt til dem i Guds navn. Dag etter dag hadde de lyttet til ham når han irettesatte dem for<br />

deres synder. Overbevisningen om at han var sendt av Gud, ble sterkere for hver dag. Men<br />

hvem var han som var større enn døperen Johannes? I hans klesdrakt og opptreden var det<br />

ikke noe som tydet på rang. Han så ut som et vanlig menneske med fattigfolks enkle klær i<br />

likhet med dem selv.<br />

I folkemengden var det noen som hadde sett Guds herlighet da Jesus ble døpt, og som<br />

hadde hørt Guds røst. Men siden den gangen hadde Jesu utseende forandret seg svært mye.<br />

Da han ble døpt, så de at ansiktet hans ble forvandlet i et himmelsk lys. Nå var han blek,<br />

medtatt og avmagret. I denne tilstanden var det ingen andre enn Johannes som kjente ham<br />

igjen.<br />

83

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!