Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Johannes kom med. De var redde for at de skjulte ting i deres eget liv skulle bli avslørt.
Hans forkynnelse var likevel en direkte kunngjøring om Messias.
Det var alminnelig kjent at de sytti uker i Daniels profeti, som innbefattet Messias’
komme, nesten var utløpt. Alle var ivrige etter å få oppleve den tidsepoke med nasjonal
herlighet som da var ventet. Så stor var folkets begeistring at Rådet snart ville være nødt til
enten å bifalle eller forkaste den virksomhet Johannes drev. Rådets makt over folket var alt
på retur, og det begynte å bli et alvorlig spørsmål hvordan det skulle kunne opprettholde sin
posisjon. I håp om å finne en eller annen løsning sendte de en delegasjon av prester og
levitter til Jordan for å forhandle med den nye læreren.
En stor folkemengde var samlet for å lytte til døperens forkynnelse da utsendingene kom.
De hovmodige rabbinere omgav seg med en aura av påtatt verdighet og autoritet som var
beregnet på å gjøre inntrykk på folket og tvinge Johannes til å vise dem ærbødighet.
Respektfullt og med frykt vek mengden til side for å slippe dem frem. Disse ærverdige
mennene som var kledd i praktfulle klær, og var stolte av sin rang og makt, stod nå foran
ørkenprofeten.
«Hvem er du?», forlangte de å få vite. Johannes, som visste hva de tenkte på, svarte: «Jeg
er ikke Kristus.» «Hvem er du da,» spurte de, «er du Elia?» «Nei, det er jeg ikke,» svarte
han. «Er du profeten?» «Nei!» «Si oss da hvem du er, så vi kan ha et svar å gi dem som har
sendt oss. Hva sier du om deg selv?»
«Jeg er en røst som roper i ødemarken: Gjør veien rett for Herren, som profeten Jesaja
har sagt.»
Det skriftordet Johannes henviste til, er den vakre profetien hos Jesaja: «Trøst, ja, trøst
mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt
og hennes skyld betalt. ... Hør, det er en som roper i ødemarken: Rydd vei for Herren, legg
en kongsvei for vår Gud rett gjennom ørkenen! Hver dal skal heves, hvert fjell, hver haug
skal jevnes. Kupert land skal bli til slette og kollene til flat mark. Herrens herlighet skal
åpenbares, alle mennesker skal se det.”
Når en konge i oldtiden reiste gjennom områder i sitt rike som sjelden ble besøkt, ble det
sendt ut et arbeidslag foran den kongelige herskapsvognen for å jevne ut de bratte steder og
fylle i fordypninger så kongen kunne ferdes trygt og uten hindring. Profeten hentyder til
denne skikken for å illustrere evangeliets gjerning. «Hver dal skal heves, hvert fjell, hver
haug skal jevnes.»
Når Guds Ånd med sin underfulle vekkende kraft rører ved sinnet, blir vår menneskelige
stolthet ydmyket. Verdslig lyst og verdslig posisjon og makt er uten verdi. «Vi river ned
tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og vi tar hver
81