Kristi Lidenskap_(norsk)
Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.
Kristi Lidenskap Jesus sa til Satan: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Disse ordene uttalte Moses til Israels folk da de tørstet ute i ørkenen og forlangte at Moses skulle gi dem vann, idet de utbrøt: «Er Herren iblant oss eller ikke?” Gud hadde gjort underfulle ting for dem. Likevel tvilte de på ham når de kom i vanskeligheter, og krevde bevis på at han var med dem. I sin vantro prøvde de å sette ham på prøve. Satan ville ha Kristus til å gjøre det samme. Gud hadde alt kunngjort at Jesus var hans Sønn. Å forlange bevis på det samme nå, ville være å sette Guds ord på prøve og å friste ham. Det samme ville gjelde hvis vi bad om noe som Gud ikke har lovt. Det ville være et tegn på mistillit, og i virkeligheten å sette Gud på prøve eller å friste ham. Vi skal ikke komme frem for Gud i bønn for å få bevis for at han vil oppfylle det han har sagt, men fordi han vil gjøre det; ikke for å få bevis på at han elsker oss, men fordi han gjør det. «Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham.” Tro har ingenting å gjøre med formastelse eller dristig overmot. Bare den som har sann tro, er sikret mot formastelse, som er Satans forfalskede etterligning av tro. Troen gjør krav på Guds løfter og bærer frukt i lydighet. Formastelsen gjør også krav på løftene, men bruker dem på samme måten som Satan gjorde — til å unnskylde overtredelse. Tro ville ha fått våre første foreldre til å stole på Guds kjærlighet og til å etterleve hans ord. Formastelse fikk dem til å overtre hans lov, fordi de trodde at hans store kjærlighet ville frelse dem fra følgene av deres synd. Det er ikke tro å gjøre krav på gunst hos Gud uten å rette seg etter betingelsene for å motta nåde. Ekte tro bygger på de løfter og prinsipper som finnes i Guds ord. Når det ikke har lykkes Satan å vekke mistillit, har han ofte hatt hell med seg i å lede folk ut i formastelse. Hvis han kan få oss til unødvendig å utsette oss for fristelse, vet han at han vil seire. Gud vil bevare alle som vandrer på lydighetens vei. Men å vike av fra den er å våge seg inn på Satans område. Der kan vi være sikre på å falle. Kristus har pålagt oss: «Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse!” Bønn og stille ettertanke vil bevare oss fra å fare tankeløst inn på farlige veier og vil redde oss fra mangt et nederlag. Likevel må vi ikke miste motet når vi blir angrepet av fristelser. Når vi kommer i prøvende situasjoner, tviler vi på at Guds Ånd har ledet oss. Men det var Ånden som førte Jesus ut i ødemarken for å fristes av djevelen. Når Gud fører oss inn i prøvelse, har han en hensikt med det. Han ønsker at det skal være til gagn for oss. Jesus benyttet aldri Guds løfter som grunn til frivillig å utsette seg for fristelse. Han gav heller ikke opp i fortvilelse når fristelsen kom over ham. Det bør heller ikke vi gjøre. «Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne, men gjøre både fristelsen og utgangen på den slik at dere kan klare det.» Han sier: «Bær ditt takkoffer fram for Gud, hold ditt løfte til Den Høyeste! Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.» 76
Kristi Lidenskap Den tredje fristelsen Jesus seiret også i den andre fristelsen. Og nå viser Satan seg slik han virkelig er. Selv om han har falt, er han en mektig engel. Han erkjenner åpent at han er lederen for opprøret, og at han er «denne verdens fyrste». Satan tok nå Jesus med opp på et høyt fjell og lot alle verdens riker og deres herlighet passere som et panorama. Sollyset skinte på byer og templer, på marmorslott og over fruktbare marker og frodige vingårder. Alle spor av det onde var skjult. Jesus, som nettopp hadde vært vitne til mørke og trøstesløshet, så nå et syn av uovertruffen skjønnhet og herlighet. Da hørtes fristerens stemme: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.» Jesu misjon kunne bare fullbyrdes gjennom lidelse. Foran ham var det sorger, motgang og kamp, og en vanærende død. Han måtte bære hele verdens synd, og han måtte holde ut å bli skilt fra sin Fars kjærlighet. Nå tilbød fristeren å gi avkall på den makten han hadde tilranet seg. Kristus kunne unngå den fryktelige fremtiden hvis han bare anerkjente Satans herredømme. Men å gjøre det ville være å overlate seieren til fienden. Det var da Satan prøvde å opphøye seg selv over Guds Sønn, at han syndet i himmelen. Hvis han fikk overhånd nå, ville det bety seier for opprøret. Da Satan sa til Jesus: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil,» sa han noe som bare var delvis sant. Han sa det for å fremme sin egen bedragerske hensikt. Satan hadde fravristet Adam herredømmet, men Adam var Skaperens stedfortreder. Han hadde ikke noe selvstendig herredømme. Jorden hører Gud til, og han har overgitt alle ting til sin Sønn. Adam skulle herske under Kristus. Da Adam sviktet sitt herredømme og gav det til Satan, var Kristus fremdeles den rettmessige konge. Herren hadde sagt til kong Nebukadnesar: «Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil.” Satan kan bare utøve sin tilrante myndighet i den utstrekning Gud tillater det. Da fristeren tilbød Jesus verdens riker og deres herlighet, ville han at Jesus skulle oppgi det virkelige kongedømme over verden og være underlagt Satan. Det var dette herredømme jødene satte sine forhåpninger til. De ønsket et rike av denne verden. Hvis Kristus hadde gått med på å tilby dem et slikt rike, ville de med glede ha tatt imot ham. Men det var tynget av syndens forbannelse med all dens smerte. Kristus sa til fristeren: «Bort fra meg, Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.» Han som hadde gjort opprør i himmelen, tilbød Kristus denne verdens riker. På den måten ville han kjøpe ham til å anerkjenne det ondes prinsipper. Men Kristus ville ikke la seg kjøpe. Han var kommet for å opprette et rettferdighetens rike, og han ville ikke oppgi 77
- Page 34 and 35: Kristi Lidenskap ble innført, valg
- Page 36 and 37: Kristi Lidenskap trygler om hjelp,
- Page 38 and 39: Kristi Lidenskap Kapittel 6 - Stjer
- Page 40 and 41: Kristi Lidenskap Dette spørsmålet
- Page 42 and 43: Kristi Lidenskap eiendeler, våre b
- Page 44 and 45: Kristi Lidenskap Kapittel 7 - Ungdo
- Page 46 and 47: Kristi Lidenskap naturen, vil vi el
- Page 48 and 49: Kristi Lidenskap kan hjelpe oss. Ha
- Page 50 and 51: Kristi Lidenskap Kapittel 8 - Minne
- Page 52 and 53: Kristi Lidenskap opphøyet når Mes
- Page 54 and 55: Kristi Lidenskap Et lys i hjemmet J
- Page 56 and 57: Kristi Lidenskap Kapittel 9 - En ko
- Page 58 and 59: Kristi Lidenskap Jesu brødre synte
- Page 60 and 61: Kristi Lidenskap gikk ut i naturen.
- Page 62 and 63: Kristi Lidenskap Kapittel 10 - Røs
- Page 64 and 65: Kristi Lidenskap blir tilgitt, for
- Page 66 and 67: Kristi Lidenskap ikke oppholde seg
- Page 68 and 69: Kristi Lidenskap ble døpt. Folk fr
- Page 70 and 71: Kristi Lidenskap Gud, ble de utrydd
- Page 72 and 73: Kristi Lidenskap ned i Jordan og be
- Page 74 and 75: Kristi Lidenskap hjelp til å stå
- Page 76 and 77: Kristi Lidenskap godt til den posis
- Page 78 and 79: Kristi Lidenskap En skikkelse som s
- Page 80 and 81: Kristi Lidenskap hjemsøkt av fatti
- Page 82 and 83: Kristi Lidenskap og den som «vandr
- Page 86 and 87: Kristi Lidenskap sitt forsett. Sata
- Page 88 and 89: Kristi Lidenskap Kapittel 14 - «Ko
- Page 90 and 91: Kristi Lidenskap tanke til fange un
- Page 92 and 93: Kristi Lidenskap Når folket betrak
- Page 94 and 95: Kristi Lidenskap frelsens horn» fo
- Page 96 and 97: Kristi Lidenskap skal få se størr
- Page 98 and 99: Kristi Lidenskap og på andre stede
- Page 100 and 101: Kristi Lidenskap han tidligere hadd
- Page 102 and 103: Kristi Lidenskap Gud hadde latt dø
- Page 104 and 105: Kristi Lidenskap duggen fra Guds n
- Page 106 and 107: Kristi Lidenskap duer som kurret, b
- Page 108 and 109: Kristi Lidenskap ærefrykt over Jes
- Page 110 and 111: Kristi Lidenskap Folk trengte seg n
- Page 112 and 113: Kristi Lidenskap ofringene ville bl
- Page 114 and 115: Kristi Lidenskap Kapittel 17 - Råd
- Page 116 and 117: Kristi Lidenskap Overrasket som han
- Page 118 and 119: Kristi Lidenskap hellighet, men de
- Page 120 and 121: Kristi Lidenskap høye råd forpurr
- Page 122 and 123: Kristi Lidenskap budbærer mellom d
- Page 124 and 125: Kristi Lidenskap Kapittel 19 - Ved
- Page 126 and 127: Kristi Lidenskap Da Jesus talte om
- Page 128 and 129: Kristi Lidenskap Jesus hadde overbe
- Page 130 and 131: Kristi Lidenskap innsats. De var g
- Page 132 and 133: Kristi Lidenskap leser menneskenes
<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />
Den tredje fristelsen<br />
Jesus seiret også i den andre fristelsen. Og nå viser Satan seg slik han virkelig er. Selv<br />
om han har falt, er han en mektig engel. Han erkjenner åpent at han er lederen for opprøret,<br />
og at han er «denne verdens fyrste».<br />
Satan tok nå Jesus med opp på et høyt fjell og lot alle verdens riker og deres herlighet<br />
passere som et panorama. Sollyset skinte på byer og templer, på marmorslott og over<br />
fruktbare marker og frodige vingårder. Alle spor av det onde var skjult. Jesus, som nettopp<br />
hadde vært vitne til mørke og trøstesløshet, så nå et syn av uovertruffen skjønnhet og<br />
herlighet. Da hørtes fristerens stemme: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all<br />
denne herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare faller<br />
ned og tilber meg, skal alt være ditt.»<br />
Jesu misjon kunne bare fullbyrdes gjennom lidelse. Foran ham var det sorger, motgang<br />
og kamp, og en vanærende død. Han måtte bære hele verdens synd, og han måtte holde ut å<br />
bli skilt fra sin Fars kjærlighet. Nå tilbød fristeren å gi avkall på den makten han hadde<br />
tilranet seg. Kristus kunne unngå den fryktelige fremtiden hvis han bare anerkjente Satans<br />
herredømme. Men å gjøre det ville være å overlate seieren til fienden. Det var da Satan<br />
prøvde å opphøye seg selv over Guds Sønn, at han syndet i himmelen. Hvis han fikk<br />
overhånd nå, ville det bety seier for opprøret.<br />
Da Satan sa til Jesus: «Jeg vil gi deg makten over alt dette og la deg få all denne<br />
herlighet. For det er gitt i min hånd, og jeg gir det til hvem jeg vil,» sa han noe som bare var<br />
delvis sant. Han sa det for å fremme sin egen bedragerske hensikt. Satan hadde fravristet<br />
Adam herredømmet, men Adam var Skaperens stedfortreder. Han hadde ikke noe<br />
selvstendig herredømme. Jorden hører Gud til, og han har overgitt alle ting til sin Sønn.<br />
Adam skulle herske under Kristus. Da Adam sviktet sitt herredømme og gav det til Satan,<br />
var Kristus fremdeles den rettmessige konge. Herren hadde sagt til kong Nebukadnesar:<br />
«Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil.”<br />
Satan kan bare utøve sin tilrante myndighet i den utstrekning Gud tillater det.<br />
Da fristeren tilbød Jesus verdens riker og deres herlighet, ville han at Jesus skulle oppgi<br />
det virkelige kongedømme over verden og være underlagt Satan. Det var dette herredømme<br />
jødene satte sine forhåpninger til. De ønsket et rike av denne verden. Hvis Kristus hadde<br />
gått med på å tilby dem et slikt rike, ville de med glede ha tatt imot ham. Men det var tynget<br />
av syndens forbannelse med all dens smerte. Kristus sa til fristeren: «Bort fra meg, Satan!<br />
For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og bare ham skal du tjene.»<br />
Han som hadde gjort opprør i himmelen, tilbød Kristus denne verdens riker. På den<br />
måten ville han kjøpe ham til å anerkjenne det ondes prinsipper. Men Kristus ville ikke la<br />
seg kjøpe. Han var kommet for å opprette et rettferdighetens rike, og han ville ikke oppgi<br />
77