Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 13 - Kristus seiret der Adam falt
Deretter tok djevelen ham med til den hellige by og stilte ham på det ytterste hjørne av
tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal
gi sine engler befaling om deg; de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot
noen stein.»
Den andre fristelsen
Nå mener Satan at han har møtt Jesus på hans egen grunn. Den listige fienden fremholder
det som Gud selv har sagt. Han viser seg fremdeles som en lysengel, og gjør det helt klart at
han er kjent med Bibelen og forstår betydningen av det som er skrevet. Likesom Jesus
tidligere hadde brukt Guds ord til støtte for sin tro, bruker fristeren det nå til støtte for sitt
bedrag. Han påstår at han bare har villet prøve Jesu troskap, og nå roser han hans fasthet.
Jesus har vist sin tillit til Gud. Nå oppfordrer Satan ham til å gi enda et bevis på sin tro.
Igjen innleder han fristelsen med en antydning av mistillit: «Er du Guds Sønn ...» Kristus
var fristet til å tilbakevise denne mistilliten, men han gav ikke rom for den minste antydning
til tvil. Han ville ikke sette sitt liv i fare for å gi Satan noe bevis.
Fristeren hadde til hensikt å benytte seg av Kristi menneskelighet. Han ville prøve å få
ham til å opptre på en formastelig måte. Men selv om Satan nok kan påvirke til synd, kan
han ikke tvinge noen. Han sa til Jesus: «Kast deg ned!» Han visste at han selv ikke kunne
kaste ham ned, for Gud ville gripe inn og redde ham. Han kunne heller ikke tvinge Jesus til
å kaste seg ned. Med mindre Jesus gav etter for fristelsen, kunne han ikke bli overvunnet.
All jordens og helvetes makter kunne ikke på minste måte tvinge ham til å vike av fra sin
Fars vilje.
Fristeren kan aldri tvinge oss til å gjøre noe galt. Han kan ikke herske over menneskers
sinn, så sant de ikke gir seg inn under hans kontroll. Viljen må samtykke, og troen må gi
slipp på Jesus før Satan kan utøve sin makt over oss. Men hvert syndig ønske hos oss gir
ham et fotfeste. Hvert punkt der vi ikke etterlever det guddommelige forbilde, er en åpen
dør der han kan komme inn for å friste og ødelegge oss. Hver gang vi feiler eller lider
nederlag, får han anledning til å klandre Kristus.
Da Satan siterte løftet: «Han skal gi sine engler befaling om å bevare deg,» utelot han
ordene «på alle dine veier». Det vil si på alle de veier som Gud velger. Jesus nektet å vike
av fra lydighetens sti. Selv om han viste fullkommen tillit til sin Far, ville han ikke frivillig
bringe seg i en situasjon der hans Far måtte gripe inn for å redde ham fra døden. Han ville
ikke tvinge Gud til å komme til unnsetning, og på den måten gi menneskene et dårlig
eksempel på tillit og lydighet.
75