Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ha. Han sier at en av de mektigste engler er blitt utvist fra himmelen. Jesu utseende tyder på
at han er denne falne engelen som er forlatt av Gud og sviktet av mennesker. Et
guddommelig vesen ville være i stand til å hevde sitt krav ved å utføre et mirakel. «Er du
Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» En slik handling med skaperkraft, påstår
fristeren, ville være et avgjørende bevis på guddommelighet. Det ville gjøre slutt på striden.
Det var ikke uten indre kamp at Jesus i taushet lyttet til erkebedrageren. Men Guds Sønn
skulle ikke bevise sin guddommelighet overfor Satan, eller forklare ham grunnen til sin
fornedrelse. Ikke noe kunne oppnås til beste for menneskene eller til Guds ære ved å gi etter
for opprørerens krav. Hvis Kristus hadde etterkommet fiendens forslag, ville Satan likevel
ha sagt: «Vis meg et tegn så jeg kan tro at du er Guds Sønn.» Beviser ville ha vært verdiløse
når det gjaldt å bryte opprørsånden i hans sinn. Kristus skulle ikke bruke guddomsmakt til
egen fordel. Han var kommet for å bære motgang slik som vi må gjøre, så han kunne
etterlate oss et eksempel på tro og lojalitet.
Hverken den gangen eller på noe senere tidspunkt i sitt liv på jorden utførte han et
mirakel til egen fordel. Alle de underfulle gjerninger han gjorde, ble utført til beste for
andre. Selv om Jesus fra første stund gjenkjente Satan, innlot han seg ikke i strid med ham.
Styrket ved minnet om røsten fra himmelen hvilte han i sin Fars kjærlighet. Han ville ikke
forhandle med fristeren.
Jesus møtte Satan med Skriftens ord: «Det står skrevet.» Hans våpen i enhver fristelse
var Guds ord. Satan forlangte at Kristus skulle utføre et mirakel som tegn på at han var
guddommelig. Men det som er større enn alle mirakler, er en fast tillit til et «så sier Herren».
Det var et tegn som ikke kunne avvises. Så lenge Kristus stod fast på dette, kunne fristeren
ikke oppnå noe.
Djevelen angriper når vi er svake
Kristus ble utsatt for de voldsomste fristelser på et tidspunkt da han var aller svakest.
Derfor tenkte Satan at han kunne oppnå seier. Ved denne taktikk hadde han vunnet over
mennesker før. Når kreftene ikke strakk til, når viljekraften ble svekket og troen ikke lenger
hvilte i Gud, fikk han makt over dem som lenge og tappert hadde stått for det som var rett.
Moses var blitt trett under israelittenes vandring i de førti årene da hans tro for et øyeblikk
slapp taket i Guds allmakt. Han sviktet like ved grensen tilløftets land. Slik var det også med
Elia som uforferdet hadde stått overfor kong Akab. Han hadde stått ansikt til ansikt med
hele Israels folk og med de fire hundre og femti Ba’als profeter. Det hadde vært en fryktelig
dag på Karmel. De falske profetene var slått i hjel, men folket hadde erklært sin troskap mot
Gud. Da flyktet Elia for livet på grunn av truslene fra den avguderiske Jesabel.
Slik har Satan benyttet seg av menneskers svakhet, og fremdeles arbeider han på samme
måte. Når som helst et menneske er omgitt av skyer, plaget av omstendigheter eller
71