Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
En skikkelse som så ut som en engel fra himmelen, viste seg for Jesus. Han påstod at han
hadde myndighet fra Gud til å erklære at Kristi faste var over. Slik som Gud hadde sendt en
engel for å holde Abraham tilbake fra å ofre Isak, hadde Faderen, som var tilfreds med
Kristi villighet til å gå inn på den blodbestenkte stien, nå sendt en engel for å utfri ham.
Dette var budskapet til ham. Han var utmattet av sult, og hele kroppen ropte etter næring da
Satan plutselig kom til ham. Fristeren pekte på steinene som lå strødd utover i ødemarken,
og som så ut som brød. Og han sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til
brød!»
Selv om Satan viser seg som en lysengel, avslører disse første ordene hans natur: «Er du
Guds Sønn ...» Her er en antydning om mistillit. Hvis Jesus skulle gjøre det som Satan
foreslo, ville det være å godkjenne tvilen. Fristerens plan var å få Kristus til å falle ved å
bruke det samme middel som virket så bra på menneskene i begynnelsen. Hvor listig hadde
ikke. Satan vært da han nærmet seg Eva i Edens hage, og sa: «Har Gud virkelig sagt at dere
ikke skal spise av noe tre i hagen?” Så langt var fristerens ord sanne. Men måten han sa
dem på, viste en skjult forakt for det Gud hadde talt. De inneholdt en tilslørt benektelse, en
tvil om Guds troverdighet. Satan prøvde å plante den tanken i Evas sinn at Gud ikke ville
gjøre slik han hadde sagt, at å holde denne herlige frukten tilbake fra dem var i strid med
hans kjærlighet og medfølelse overfor menneskene.
På samme måte forsøker nå fristeren å innprente sine egne tanker hos Kristus. «Er du
Guds Sønn ...» Ordene svir av bitterhet i hans sinn. Klangen i engelens stemme gir uttrykk
for fullstendig vantro. Ville Gud behandle sin Sønn på en slik måte? Ville han forlate ham i
ødemarken sammen med ville dyr, uten mat, uten noen å være sammen med, og uten trøst?
Han insinuerer at Gud aldri har tenkt at hans Sønn skulle komme i en slik situasjon. Er du
Guds Sønn, så vis din makt! Kom deg ut av denne ulidelige sulten. Si at disse steinene skal
bli til brød!
Kunngjøringen fra himmelen: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har behag i,» lød
enda i Satans ører. Men han var bestemt på å få Kristus til å tvile på dette utsagnet. Guds ord
var den forsikring Kristus hadde om sin guddommelige misjon. Han var kommet for å leve
som et menneske blant mennesker, og det var dette utsagnet som fastslo at han hadde
forbindelse med himmelen. Satan hadde til hensikt å få ham til å tvile på dette. Hvis Kristi
tillit til Gud kunne svekkes, visste Satan at han ville gå av med seieren i hele denne kampen.
Han ville bli i stand til å overvinne Kristus. Han håpet at Kristus under vekten av motløshet
og en overveldende sult ville miste troen på sin Far, og at han ville gjøre et mirakel til egen
fordel. Hadde Jesus gjort det, ville frelsesplanen ha slått feil.
Da Satan og Guds Sønn første gang møttes til kamp, var Kristus leder for de himmelske
hærskarer, og Satan, som satte i gang opprøret i himmelen, ble fjernet. Nå er deres stilling
tilsynelatende den stikk motsatte, og Satan gjør mest mulig ut av det fortrinn han mener å
70