Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kapittel 12 - I fristelsens ødemark
«Fylt av Den Hellige Ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan, og drevet av Ånden ble han
ført omkring i ødemarken.» Markus sier det enda tydeligere: «Deretter drev Ånden ham ut i
ødemarken, og der var han i førti dager og ble fristet av Satan. Han holdt til blant de ville
dyr.» «I denne tiden spiste han ingen ting.» Da Jesus ble ført ut i ødemarken for å fristes, var
det Guds Ånd som ledet ham. Han innbød ikke til fristelse. Han gikk ut i ødemarken for å
kunne være alene, for å tenke over sin misjon og sin gjerning. Ved faste og bønn skulle han
styrke seg til den blodbestenkte stien han måtte gå på. Satan visste at Kristus hadde gått ut i
ødemarken, og han mente at dette var det rette øyeblikket til å oppsøke ham.
Kampen mellom lysets og mørkets makter
Det var viktige ting som stod på spill for verden i kampen mellom lysets fyrste og lederen
for mørkets makter. Etter at Satan hadde fristet menneskene til synd, gjorde han krav på
jorden som sitt område, og kalte seg selv for denne verdens fyrste. Da han hadde gitt
menneskeslektens far og mor del i sin egen natur, var det hans plan å opprette sitt rike her.
Han erklærte at menneskene hadde valgt ham som sin hersker. Ved sin makt over
menneskene hadde han herredømme over verden.
Kristus var kommet for å tilbakevise Satans krav. Som Menneskesønnen ville han stå fast
i sin troskap mot Gud. Slik ville det bli påvist at Satan ikke hadde vunnet fullstendig
kontroll over menneskeslekten. Hans krav på verden var falskt. Alle som ønsket å bli
befridd for Satans makt, ville bli fri. Det herredømmet som Adam hadde mistet da han
syndet, ville bli gjenopprettet.
Siden kunngjøringen lød til slangen i Eden: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og
kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt,” hadde Satan visst at han ikke hadde absolutt
rådighet over verden. Det fantes en kraft som virket i mennesket, og som motsatte seg hans
herredømme. Med intens interesse gav han akt på de ofringene som Adam og hans sønner
brakte. I disse seremonielle handlinger så han et symbol på fellesskap mellom jorden og
himmelen, og han satte seg fore å ødelegge det. Han fremstilte Gud i et falskt lys og
mistolket de forordninger som pekte til gjenløseren. Menneskene ble ledet til å frykte Gud
fordi de trodde at han fant glede i at de ble tilintetgjort. De ofringer som skulle ha åpenbart
hans kjærlighet, ble i stedet brakt for å stille hans vrede.
Satan egget opp de onde lidenskaper hos menneskene for å befeste sitt herredømme over
dem. Da Guds skrevne ord ble gitt, gransket Satan profetiene om gjenløserens komme. I
slektsledd etter slektsledd arbeidet han med det for øye å forblinde folk når det gjaldt disse
profetiene, så de kom til å forkaste Kristus når han kom. Da Jesus ble født, visste Satan at
det var kommet en som hadde guddommelig myndighet til å motarbeide hans herredømme.
Han skalv ved engelens budskap som bekreftet den nyfødte kongens autoritet. Satan kjente
67