Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Overfor lærerne i Israel fremholdt Johannes at deres stolthet, egoisme og grusomhet viste
at de var en generasjon av øgleunger, en dødelig forbannelse for folket, istedenfor å være
ætlinger av den rettferdige og lydige Abraham. Med tanke på det lys de hadde fått fra Gud,
var de til og med verre enn hedningene som de følte seg så høyt hevet over. De hadde glemt
Herrens ord som sier: «Se på fjellet dere er hogd ut av, på steinbruddet dere er tatt fra.” Gud
var ikke avhengig av dem for å fullbyrde sitt forsett. Slik han hadde kalt Abraham ut fra et
hedensk folk, kunne han også kalle andre til sin tjeneste. Deres hjerter så nå ut til å være like
livløse som steinene i ødemarken. Men hans Ånd kunne inspirere dem til å gjøre hans vilje
og få del i oppfyllelsen av hans løfte.
Og nå forkynte profeten: «Øksen ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke
bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» Det er ikke navnet på treet, men frukten
som avgjør verdien. Hvis frukten er verdiløs, kan ikke navnet redde treet fra å bli felt.
Johannes sa til jødene at deres stilling overfor Gud ville bli avgjort i samsvar med deres
karakter og liv. Bekjennelsen var verdiløs i seg selv. Hvis deres liv og karakter ikke var i
harmoni med Guds lov, var de ikke hans folk.
Hans hjerteransakende ord overbeviste dem som hørte på. De kom til ham og spurte:
«Hva skal vi da gjøre?» Han svarte: «Den som har to kjortler, skal dele med den som ingen
har, og den som har mat, skal gjøre det samme.» Og han advarte tollerne mot å vise
urettferdighet og soldatene mot å øve vold. Alle som ble undersåtter i Kristi rike, sa han,
ville i sitt liv vise at de trodde og hadde vendt om. Vennlighet, ærlighet og troskap ville
komme til syne i dagliglivet. De ville hjelpe de trengende og gi Gud sine offergaver. De
ville beskytte de forsvarsløse og være et eksempel på edelmodighet og medfølelse. Slik vil
Kristi etterfølgere vitne om Den Hellige Ånds forvandlende kraft. I dagliglivet vil rettferd,
barmhjertighet og Guds kjærlighet komme til syne. Ellers er de lik agnene som blir kastet på
ilden.
«Jeg døper dere med vann til omvendelse,» sa Johannes, «men det kommer en som er
sterkere enn jeg. Jeg er ikke engang verdig til å løse sandalremmen hans. Han skal døpe dere
med Hellig Ånd og ild.» Jesaja hadde forkynt at Herren ville rense sitt folk fra dets
misgjerninger «med dommens og renselsens ånd». Herrens ord til Israel var: «Jeg vil vende
min hånd imot deg, rense ut ditt slagg som med lut og skille ut alt ditt bly.» «Vår Gud er en
fortærende ild» overfor synd, hvor som helst den finnes.8 Guds Ånd vil fortære synden i alle
som overgir seg til hans makt. Men hvis menneskene klynger seg til synden, blir de ett med
den. Da må Guds herlighet som ødelegger synden, også ødelegge dem.
Etter en natt i kamp med engelen utbrøt Jakob: «Jeg har sett Gud ansikt til ansikt og enda
berget livet.» I sin oppførsel overfor Esau hadde Jakob gjort seg skyldig i en stor synd. Men
han hadde angret. Hans overtredelse var blitt tilgitt, og hans synd var renset bort. Derfor
kunne han tåle åpenbarelsen av Guds nærvær. Men hvor som helst mennesker kom frem for
61