Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ble døpt. Folk fra alle samfunnslag gav etter for døperens krav så de kunne få del i det riket
han forkynte.
Mange av de skriftlærde og fariseerne kom og bekjente sine synder og bad om å bli døpt.
De hadde ment om seg selv at de var bedre enn andre mennesker, og hadde fått folk til å ha
høye tanker om deres fromhet. Nå ble de hemmelige synder i deres liv avslørt. Den Hellige
Ånd påvirket Johannes og gjorde det klart for ham at mange av dem ikke hadde noen
virkelig overbevisning om synd. Til enhver tid gjorde de det de mente var mest fordelaktig.
Som venner av profeten håpet de å oppnå gunst hos fyrsten som skulle komme. Ved å la seg
døpe av denne populære unge læreren mente de å kunne styrke sin innflytelse hos folket.
Johannes møtte dem med det bitende spørsmålet: «Ormeyngel! Hvem har lært dere
hvordan dere skal unnslippe den kommende vredesdom? Så bær da frukt som svarer til
omvendelsen! Og tro ikke at dere kan si: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan
oppreise barn for Abraham av disse steinene!»
Jødene hadde mistolket Guds løfte om evig gunst for Israel: «Så sier Herren, han som
satte solen til å lyse om dagen og ordnet det så at månen og stjernene lyser om natten, han
som rører opp havet så bølgene bruser, - Herren, Allhærs Gud, er hans navn: Lar jeg disse
ordninger vike, lyder ordet fra Herren, skal også Israels ætt for alltid opphøre å være mitt
folk. Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvoller der nede
kan utforskes, da vil jeg også forkaste hele Israels ætt på grunn av alt det de har gjort, sier
Herren.» Jødene mente at fordi de var Abrahams ætlinger, kunne de gjøre krav på dette
løftet. Men de overså de betingelser som Gud hadde fastsatt. Før han gav løftet, hadde han
sagt: «Jeg vil legge min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud,
og de skal være mitt folk .... For jeg vil tilgi deres misgjerning og ikke komme i hu deres
synd.”
Gud har velvilje overfor det folket som har hans lov skrevet i hjertet. De er ett med ham.
Men jødene hadde skilt seg fra Gud. På grunn av sine synder led de under hans dom. Det var
årsaken til at de måtte være slaver under et hedensk folk. Deres sinn var formørket
av overtredelse. Fordi Herren i tidligere tider hadde vist dem så stor velvilje, unnskyldte de
sine synder. De innbilte seg at de var bedre enn andre mennesker, og at de hadde krav på
hans velsignelser.
«Det som hendte med dem, skulle være advarende eksempler; det ble skrevet til
rettledning for oss, og til oss er de siste tider kommet.” Ofte mistolker vi Guds velsignelser,
og innbiller oss at vi er favorisert på grunn av et eller annet godt i oss. Gud kan ikke gjøre
det han lengter etter å gjøre for oss. Hans gaver blir brukt til å øke vår selvtilfredshet og
forherde oss i vantro og synd.
60