Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Han så at hans folk var bedratt og selvtilfreds, og at de sov i sine synder. Han lengtet etter
å vekke dem opp til et helligere liv. Det budskapet Gud hadde gitt ham å bære frem, hadde
til hensikt å ryste dem opp av dvale og få dem til å skjelve på grunn av deres store
ugudelighet. Før evangeliets frø kunne finne et grosted, måtte hjertets jordbunn brytes opp.
Før folket ville søke legedom hos Jesus, måtte de vekkes opp så de kunne se den fare som
synden hadde brakt dem i.
En botsforkynner
Gud sender ikke budbærere for å smigre synderen. Han forkynner ikke et fredens
budskap for å dysse de uomvendte inn i en skjebnesvanger trygghet. Han legger tunge
byrder på synderens samvittighet, og lar overbevisningens piler trenge inn i sjelen. De
tjenende engler forkynner Guds fryktelige straffedom for å forsterke følelsen av trang. Slik
blir han påvirket til å rope ut: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Den hånden som har
ydmyket den angrende synder, vil da løfte ham opp igjen. Den stemmen som har irettesatt
synderen og gjort hovmod og ærgjerrighet til skamme, vil med ømmeste medfølelse spørre:
«Hva vil du jeg skal gjøre for deg?»
Da Johannes begynte sin virksomhet; var nasjonen preget av en opprørsstemning og
utilfredshet som grenset til revolusjon. Da Arkelaus ble avsatt, kom jødene direkte under
Roms herredømme. De romerske landshøvdinger drev undertrykkelse og utpressing. De
gjorde store anstrengelser for å innføre hedenske symboler og skikker, noe som hadde ført
til opprør som var blitt kvalt i blodet av tusener av de tapreste i Israel. Alt dette skjerpet det
nasjonale hatet mot Rom, og økte lengselen etter å bli befridd fra romerveldet.
Midt i den uro og strid som fantes, hørtes en røst fra ødemarken, en streng og vekkende
røst som likevel var full av håp: «Vend om, for himmelriket er nær!» Den grep folket med
en ny og merkelig kraft. Profeter hadde forutsagt Kristi komme som en begivenhet langt
inne i fremtiden, men her var en kunngjøring om at den var nær. Det eiendommelige•
utseende Johannes hadde, fikk tilhørerne til å tenke på seerne i gammel tid. Både i
opptreden og påkledning lignet han profeten Elia. I Elias ånd og kraft fordømte han
fordervelsen i landet og påtalte den synd som var særlig fremherskende. Hans ord var rett på
sak, rammende og overbevisende. Mange trodde at han var en av profetene som hadde stått
opp fra de døde. Hele folket kom i bevegelse, og store skarer strømmet ut i ødemarken.
Johannes forkynte Messias’ komme og kalte folket til omvendelse. Som et symbol på
renselse fra synd døpte han dem i Jordan-elven. Ved denne betydningsfulle symbolske
handling erklærte han at de som gjorde krav på å være Guds utvalgte folk, var smittet av
synd, og uten at de ble renset i hjerte og liv, kunne de ikke få del i det riket som Messias
skulle opprette. Fyrster og rabbinere, soldater, tollere og bønder kom for å høre profeten.
Den alvorlige advarselen fra Gud gjorde at de en stund ble urolige, og mange vendte om og
59