Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
gudsfrykt, må lære avhold og selvkontroll. Lyster og lidenskaper må være underlagt de
overordnede åndskrefter. Denne form for selvdisiplin er viktig for den mentale styrke og
åndelige innsikt, slik at vi blir satt i stand til å forstå og etterleve de hellige sannheter i Guds
ord. Derfor har nøkternhet stor betydning når det gjelder å berede seg for Kristi gjenkomst.
Ifølge skikk og bruk skulle Sakarjas sønn bli utdannet til presteembetet. Men
opplæringen i de rabbinske skolene ville ha gjort ham uskikket til gjerningen. Gud sendte
ham ikke til teologene for å lære hvordan Skriften skulle utlegges. Han kalte ham ut i
ødemarken for at han skulle lære av naturen og naturens Gud.
Det var i et øde område han fant sitt hjem mellom golde høydedrag, ville kløfter og
fjellgrotter. Men han foretrakk å gi avkall på livets nytelser og luksus for å leve under
ødemarkens harde kår. Her var omgivelsene gunstige for mennesker med enkle og
selvfornektende vaner. Uforstyrret av verdens larm kunne han lære av naturen,
åpenbaringen og forsynet. Ofte hadde de gudfryktige foreldrene gjentatt for ham det engelen
hadde sagt til hans far. Fra barndommen av var hans misjon blitt fremholdt for ham, og han
hadde tatt imot det hellige vervet. For ham var ødemarken et velkomment tilfluktssted, borte
fra omgivelser som var nesten helt gjennomtrengt av mistenksomhet, vantro og urenhet. Han
stolte ikke på sin egen kraft til å stå imot fristelser. Derfor vek han tilbake fra stadig kontakt
med synd, så han ikke skulle miste sansen for dens ufattelige gru.
Fra fødselen av var han innviet til Gud som nasireer. Nå gjorde han dette løftet til sitt
eget i en livsvarig helligelse. I likhet med de gamle profetene var han kledd i en kappe av
kamelhår som ble holdt sammen om livet av et lærbelte. Han spiste gresshopper og vill
honning som han kunne finne i ødemarken, og drakk det rene vannet fra fjellene.
Men Johannes tilbrakte ikke livet i ørkesløshet, i asketisk tungsinn eller i egoistisk
isolasjon. Når det falt seg slik, drog han ut for å være sammen med andre, og han var alltid
interessert i det somforegikk i verden omkring ham. Fra sitt stille tilfluktssted fulgte han
med i begivenhetenes utvikling. Med et blikk som var opplyst av Guds Ånd, studerte han
menneskenes natur så han kunne vite hvordan han skulle nå dem med budskapet fra
himmelen. Kallet lå tungt på ham. I ensomhet prøvde han ved ettertanke og bønn å hente
styrke til den livsgjerning som lå foran ham. Selv om han oppholdt seg i ødemarken, var han
ikke fri for fristelse.
Så langt det var mulig, stengte han enhver innfallsvei der Satan kunne komme. Likevel
ble han angrepet av fristeren. Men han hadde et åndelig klarsyn og hadde utviklet en sterk
og fast karakter. Ved hjelp av Den Hellige And kunne han oppdage når Satan nærmet seg,
og stå imot hans makt.
I ødemarken fant Johannes sin skole og sin helligdom. I likhet med Moses blant fjellene i
Midjan var han omsluttet av Guds nærvær og omgitt av bevisene på hans makt. Han skulle
57