Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
At Sakarja fikk en sønn, og også Abraham og Maria, skulle lære oss en viktig åndelig
sannhet som vi er sene til å lære og snare til å glemme: at vi i oss selv er ute av stand til å
gjøre noe godt. Men det vi ikke kan gjøre, vil bli utført ved Guds kraft i hvert ydmykt og
troende menneske. Det var ved tro at løftets barn ble gitt. Det er ved tro det åndelige liv blir
født, så vi blir i stand til å utføre rettferdighets gjerninger.
På spørsmål fra Sakarja svarte engelen: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er
sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbud.» Fem hundre år tidligere hadde
Gabriel fortalt Daniel om den profetiske tidsperioden som skulle strekke seg ned til Kristi
komme. Sakarja visste at denne perioden gikk mot slutten, og det påvirket ham til å be om at
Messias måtte komme. Nå var nettopp den budbæreren som hadde formidlet profetien,
kommet for å kunngjøre at den skulle oppfylles.
Engelen sa: «Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn.» Dette viser at han har en høy
posisjon i himmelen. Da han kom med et budskap til Daniel, sa han: «Det er ikke en eneste
som hjelper meg mot dem unntatt Mikael, som er høvding over dere.» Om engelen Gabriel
sies det i Johannes’ åpenbaring: «Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener
Johannes.» Og engelen sa til Johannes: «Jeg er en tjener sammen med deg og dine brødre
profetene.” Denne tanken er overveldende! Den engelen som står nest etter Guds Sønn, er
den som er valgt til å åpenbare Guds forsett for syndige mennesker.
Sakarja hadde tvilt på engelens ord. Nå skulle han ikke kunne snakke før det ble oppfylt.
Engelen sa: «Fordi du ikke trodde mine ord, skal du bli stum så du ikke kan tale før den
dagen dette skjer; for det jeg har sagt, skal gå i oppfyllese i sin tid.» I denne tjenesten hadde
presten plikt til å be om tilgivelse for folkets og nasjonens synder. Han skulle også be om at
Messias måtte komme. Men da Sakarja prøvde å gjøre det, kunne han ikke få frem et ord.
Da han kom ut for å velsigne folket, gjorde han bare «tegn til dem; han var og ble stum».
De hadde ventet lenge, og de hadde begynt å frykte for at han var blitt slått av en straffedom
fra Gud. Men da han kom ut fra helligdommen, lyste ansiktet av Guds herlighet, og de
forstod at han hadde hatt et syn der inne. Sakarja fortalte dem hva han hadde sett og hørt, og
da tjenestetiden var slutt, vendte han hjem.
Kort etter at barnet var født, fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.
Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om det som hadde hendt,
spredte seg over fjellbygdene i Judea. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: «Hva
skal vel dette barnet bli til?» Alt dette bidrog til å lede folks oppmerksomhet til at Messias
skulle komme. Det var ham Johannes skulle rydde veien for.
Den Hellige Ånd hvilte over Sakarja, og med disse vakre ordene profeterte han om den
misjon hans sønn skulle ha: «Og du, barn, skal kalles Den Høyestes profet, for du skal gå
fram foran Herren og rydde vei for ham og lære hans folk å kjenne frelsen, at deres synder
55