Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Kristus for opp til himmelen i menneskeskikkelse. Disiplene så skyen som omgav ham.
Den samme Jesus som hadde vandret, snakket og bedt sammen med dem, brutt brødet med
dem, vært sammen med dem i båten på sjøen, og som nettopp denne dagen hadde gått med
dem opp på Oljeberget - denne samme Jesus hadde nå gått bort for å ta plass med sin Far på
hans trone. Og englene forsikret dem om at nettopp han som de hadde sett fare opp til
himmelen, ville komme igjen på samme måte som han for opp.
«Se, han kommer i skyene! Hvert øye skal se ham.» Når «det høres et rop fra
overengelen og støt i Guds basun, da skal Herren selv stige ned fra himmelen. Og de som
døde i troen på Kristus, skal først stå opp». «Men når Menneskesønnen kommer i sin
herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet.» Slik vil
Herrens eget løfte til disiplene bli oppfylt: «Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted
for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.” Med rette
kunne disiplene fryde seg i håpet om sin Herres gjenkomst.
Tilbake til Jerusalem
Da disiplene drog tilbake til Jerusalem, så folk med undring på dem. Etter at Kristus var
blitt domfelt og korsfestet, hadde man tenkt seg at de ville være nedslått og skamfulle.
Fienden hadde ventet å se uttrykk av sorg og nederlag i ansiktet deres. I stedet så de bare
uttrykk av glede og seier. Ansiktene lyste av en lykke som ikke var av denne verden. De
sørget ikke over skuffede forhåpninger, men var fulle av pris og takk til Gud. Med jublende
stemmer fortalte de om Kristi oppstandelse og hans himmelfart, og mange tok imot deres
vitnesbyrd.
Disiplene fryktet ikke lenger for fremtiden. De visste at Jesus var i himmelen, og at han
fremdeles hadde omsorg for dem. De visste at de hadde en venn ved Guds trone, og de var
ivrige etter å legge frem sine ønsker og behov for Faderen i Jesu navn. I høytidelig ærefrykt
bad de til Gud, mens de gjentok forsikringen: «Hvis dere ber Faderen om noe, skal han gi
dere det i mitt navn. Hittil har dere ikke bedt om noe i mitt navn. Be, og dere skal få, så
deres glede kan være fullkommen.» Stadig høyere rakte de troens hånd med denne sterke
begrunnelse: «Kristus Jesus døde, ja, mer enn det, han stod opp og sitter ved Guds høyre
hånd, og han går i forbønn for oss.” Pinsefesten brakte dem en fylde av glede og trøst ved
Den Hellige Ånd, slik som Kristus hadde lovt.
Ærens konge drar inn
Hele himmelen ventet på å få by Kristus velkommen tilbake. Idet han steg opp, drog han
selv i spissen, og de fangene som var blitt frigjort fra dødens makt ved hans oppstandelse,
fulgte etter. Med lovprisning og jubelrop drog de himmelske hærskarer sammen med dem i
dette gledens tog.
581