Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
ny gjentok han de sannheter som han da hadde åpenbart for dem. Overalt omkring ham
fantes det ting som minnet om hans ugjengjeldte kjærlighet. Endog disiplene som han hadde
så inderlig kjær, hadde bebreidet ham og sviktet i fornedrelsens stund.
Kristus hadde oppholdt seg i verden i tretti tre år. Han hadde holdt ut forakt, hån og spott.
Han var blitt forkastet og korsfestet. Idet han nå er i ferd med å stige opp til herlighetens
trone, og han tenker på utakknemligheten fra de menneskene han kom for å frelse, vil han
ikke da trekke sin sympati og kjærlighet tilbake fra dem? Vil ikke hans hengivenhet nå rette
seg mot de sfærer hvor han blir verdsatt, der syndfrie engler venter på å utføre det han ber
dem om? Nei! Han gir dette løfte til disse kjære som han etterlater på jorden: «Jeg er med
dere alle dager inntil verdens ende.”
Jesus blir tatt til himmelen
Da de var kommet opp på Oljeberget, gikk Jesus foran dem over toppen av fjellet og bort
i nærheten av Betania. Her stanset han, og disiplene samlet seg omkring ham. Mens han så
vennlig på dem, var det som om. stråler av lys skinte fra ansiktet hans. Han bebreidet dem
ikke for deres feil og misgrep. Det siste de hørte fra sin Herre, vitnet om den inderligste
medkjensle.
Med hendene rakt ut til velsignelse, og likesom med forsikring om hans beskyttende
omsorg, steg han langsomt opp fra dem. Han ble trukket oppover mot himmelen av en kraft
som var sterkere enn noen jordisk tiltrekning. Idet han for opp, stirret disiplene med undring
og ærefrykt mot himmelen for å få et siste glimt av ham, men en lysende sky skjulte ham for
deres blikk. Idet skyen av engler tok imot ham, hørte de på ny disse ordene: «Se, jeg er med
dere alle dager inntil verdens ende.» Samtidig strømmet de herligste og mest frydefulle
toner fra englenes kor ned til dem.
Mens disiplene hele tiden stirret opp, hørte de stemmer som lød som den herligste
musikk. De snudde seg og så to engler i menneskeskikkelse som sa: «Galileere, hvorfor står
dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp til himmelen fra dere, han skal
komme igjen på samme mate som dere har sett ham fare opp til himmelen.»
Disse englene hørte til den gruppen som hadde ventet i den lysende skyen for å følge
Jesus til hans himmelske hjem. Som de mest opphøyde i engleskaren var det disse to som
kom til graven ved Jesu oppstandelse, og de hadde også fulgt ham gjennom hele hans liv på
jorden. Med spent forventning hadde hele himmelen ventet på avslutningen av hans opphold
i en verden som var skjemt av syndens forbannelse. Nå var tiden kommet da det himmelske
univers skulle ta imot sin konge. Mon ikke de to englene lengtet etter å kunne slutte seg til
den skaren som bød Jesus velkommen? Men i medfølelse med dem han hadde forlatt, ventet
de for å kunne gi dem trøst. «Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å
være til hjelp for dem som skal få frelsen?”
580