Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Med tanke på alt det Kristus hadde lidd, og hvor lite hans gjerning der var blitt verdsatt,
kunne disiplene kanskje ha bedt om å få et mer lovende virkefelt. Men de bad ikke om det.
Nettopp den jordbunn hvor han hadde sådd sannhetens såkorn, skulle disiplene bearbeide,
og så ville sæden spire og gi en rik grøde. I sin gjerning ville disiplene møte forfølgelse på
grunn av jødenes hat og fanatisme. Men det hadde deres mester holdt ut, og de skulle heller
ikke unndra seg. Det første tilbud om nåde måtte gå til Kristi drapsmenn.
I Jerusalem var det mange som i hemmelighet trodde på Jesus, og mange var blitt bedratt
av prestene og rådsherrene. Evangeliet måtte forkynnes også for dem. De måtte få kallet til
omvendelse. Den underfulle sannhet at syndsforlatelse bare kan oppnås gjennom Kristus,
måtte gjøres klar. Ettersom hele Jerusalem stod på ende etter de siste få ukers gripende
begivenheter, ville forkynnelsen av evangeliet gjøre et dypt inntrykk.
Men arbeidet skulle ikke stanse her, men utvides til å omfatte jordens fjerneste områder.
Kristus sa til disiplene: Dere har vært vitne til mitt selvoppofrende liv for verden. Dere har
sett mine anstrengelser for Israel. Selv om de ikke ville komme til meg så de kunne ha liv,
og selv om prestene og rådsherrene har behandlet meg som de lystet, og har forkastet meg
som Skriften har forutsagt, skal de få enda en anledning til å ta imot Guds Sønn. Dere har
sett at jeg med åpne armer tar imot dem som kommer til meg og bekjenner sin synd. Den
som kommer til meg, vil jeg ikke støte bort. Alle som vil, kan bli forsont med Gud og få
evig liv. Til dere, mine disipler, overgir jeg dette nådens budskap. Det skal først forkynnes
for Israel, og deretter for alle nasjoner, tungemål og folk. Det skal forkynnes for jøder og
hedninger. Alle som tror, skal samles i en menighet.
Den Hellige Ånd
Gjennom Den Hellige Ånd skulle disiplene få en vidunderlig kraft. Deres vitnesbyrd
skulle stadfestes med tegn og under. Mirakler ville bli utført, ikke bare av apostlene, men
også av dem som tok imot deres budskap.
Jesus sa: «Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder,
de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift,
skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.” På den tiden
forekom det ofte giftmord. Samvittighetsløse mennesker betenkte seg ikke på å bruke et
slikt middel for å få fjernet personer som stod i veien for deres ærgjerrighet. Jesus visste at
disiplenes liv ville være utsatt for fare. Mange ville mene at de gjorde Gud en tjeneste ved å
drepe hans vitner. Derfor lovte han å beskytte dem mot denne faren.
Disiplene skulle ha den samme makt som Jesus hadde til å helbrede «alle sykdommer og
plager hos folket». Når de i hans navn helbredet legemlige sykdommer, ville de være vitner
om den makt han hadde til å gi legedom for sjelen.3 Og nå fikk de løfte om en ny nådegave.
De skulle forkynne blant andre folkeslag og få evnen til å tale andre tungemål. Apostlene og
571