Kristi Lidenskap_(norsk)

Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap. Hadde Jesus stått som et mektig sedertre som trosset den storm av motstand som raste mot ham. Gjenstridige viljer og hjerter som var fylt med ondskap og list, hadde forgjeves anstrengt seg for å forvirre og få makt over ham. Han hadde stått frem i guddommelig majestet som Guds Sønn. Nå var han lik et siv som ble pisket og bøyd av iltre stormkast. Som seierherre hadde han nærmet seg fullendelsen av sin gjerning, og hadde hele tiden vunnet seier over mørkets makter. Han hadde hevdet at han var ett med Gud, som om han alt var herliggjort; Jesu kjempet alene mot mørkets makter, bent under the burden of sin and subject to supernatural torture ... Århundrer forut for korsfestelsen, Han sa: «Hunder samler seg omkring meg, en flokk av voldsmenn omringer meg; de gjennomborer mine hender og føtter. Hvert ben i min kropp kan jeg telle, folk stirrer på meg med skadefryd. De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kappe.» Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Denne boken vitner om Kristi dyrebare kjærlighet, endeløse liv og brennende lidenskap.

newcovenantpublicationsintl
from newcovenantpublicationsintl More from this publisher
06.04.2023 Views

Kristi Lidenskap vitnesbyrd til menighetene, er dette: «Mine kjære, la oss elske hverandre!» «Den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.” Peter var igjen blitt innsatt som apostel. Men den heder og myndighet han fikk fra Kristus, gav ham ikke noen forrang fremfor de andre apostlene. Dette gjorde Jesus klart da Peter spurte: «Herre, hva skal så skje med ham?» Han svarte: «Hva angår det deg? Følg du meg!» Peter ble ikke innsatt som kirkens overhode. Den gunst som Kristus viste ham ved å tilgi hans frafall og betro ham å fø hans hjord, og Peters egen troskap i å følge Kristus, gjorde at de andre disiplene fikk tillit til ham. Han hadde stor innflytelse i menigheten. Men den undervisning Kristus hadde gitt ham ved Gennesaret-sjøen, bar han med seg gjennom hele livet. Da han inspirert av Den Hellige Ånd skrev til menighetene, sa han: «Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om Kristi lidelser og har del i herligheten som skal åpenbares: V ær hyrder for den Guds hjord som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få herlighetens krans som aldri visner.» Joh 21,1-22 568

Kristi Lidenskap Kapittel 86 - Over alle grenser Kristus var bare et skritt fra sin himmelske trone da han stod frem og gav disiplene denne fullmakt: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler.» «Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle mennesker!” Igjen og igjen ble ordene gjentatt for at disiplene skulle fatte hvor viktige de var. Himmelens lys skulle skinne med klare, sterke stråler på alle jordens innbyggere, høy og lav, rik og fattig. Disiplene skulle samarbeide med Kristus i gjerningen med å frelse verden. Misjonsbefalingen ble først gitt til de tolv da Jesus var sammen med dem på salen i Jerusalem. Nå skulle den bli gitt til mange flere. Til møtestedet på et fjell i Galilea strømmet alle troende som kunne kalles sammen. Før sin død hadde Jesus selv bestemt sted og tid. Engelen ved graven minnet disiplene om hans løfte om å møte dem i Galilea. Løftet ble gjentatt for de troende som var samlet i Jerusalem i påskeuken. Og gjennom dem nådde det ut til mange ensomme som sørget over sin Herres død. Med intens interesse så alle frem til dette møtet. De tok seg frem til stedet ad omveier, slik at de kom fra alle kanter for å unngå å vekke mistanke hos de påpasselige jødene. De undret seg mens de snakket alvorlig sammen om det de hadde hørt om Kristus. Stevnemøte i fjellskråningen På det fastsatte tidspunktet var omkring fem hundre troende samlet i små grupper i fjellskråningen, ivrige etter å høre alt det de kunne få kjennskap til av dem som hadde sett Kristus etter oppstandelsen. Disiplene gikk fra gruppe til gruppe og fortalte alt det de hadde sett og hørt, og samtalte med dem ut fra skriftene slik han selv hadde gjort med dem. Tomas fortalte om sin vantro og hvordan hans tvil var blitt feid bort. Plutselig stod Jesus iblant dem. Ingen kunne si hvorfra eller hvordan han kom. Mange av dem som var til stede, hadde aldri før sett ham. Men i hendene og på føttene hans så de merkene etter korsfestelsen. Ansiktet var som Guds ansikt, og da de så ham, tilbad de ham. Men noen tvilte. Slik vil det alltid være. Det finnes noen som har vanskelig for å tro, og de stiller seg på tvilernes side. Disse menneskene taper mye på grunn av sin vantro. Dette var den eneste gangen Jesus var sammen med så mange av de troende etter sin oppstandelse. Han kom og talte til dem og sa: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» Disiplene tilbad ham før han talte. Men hans ord, som kom fra lepper som hadde vært lukket i døden, grep dem med en forunderlig makt. Nå var han den oppstandne frelser. Mange av dem hadde sett ham bruke sin makt til å helbrede de syke og beherske djevelske krefter. De trodde at han hadde makt til å opprette sitt rike i Jerusalem og til å knuse all motstand, og makt over naturkreftene. Han hadde fått de opprørte bølgene til å legge seg. Han hadde vandret på skummende brottsjøer, og han hadde brakt døde tilbake til livet. Nå erklærte han at han hadde fått «all makt». Hans ord løftet tilhørernes sinn over 569

<strong>Kristi</strong> <strong>Lidenskap</strong><br />

vitnesbyrd til menighetene, er dette: «Mine kjære, la oss elske hverandre!» «Den som blir i<br />

kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.”<br />

Peter var igjen blitt innsatt som apostel. Men den heder og myndighet han fikk fra<br />

Kristus, gav ham ikke noen forrang fremfor de andre apostlene. Dette gjorde Jesus klart da<br />

Peter spurte: «Herre, hva skal så skje med ham?» Han svarte: «Hva angår det deg? Følg du<br />

meg!» Peter ble ikke innsatt som kirkens overhode. Den gunst som Kristus viste ham ved å<br />

tilgi hans frafall og betro ham å fø hans hjord, og Peters egen troskap i å følge Kristus,<br />

gjorde at de andre disiplene fikk tillit til ham. Han hadde stor innflytelse i menigheten. Men<br />

den undervisning Kristus hadde gitt ham ved Gennesaret-sjøen, bar han med seg gjennom<br />

hele livet. Da han inspirert av Den Hellige Ånd skrev til menighetene, sa han:<br />

«Og nå ber jeg de eldste blant dere, jeg som selv er en eldste og et vitne om <strong>Kristi</strong> lidelser<br />

og har del i herligheten som skal åpenbares: V ær hyrder for den Guds hjord som dere har<br />

hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil. Gjør det ikke for<br />

vinnings skyld, men med et villig sinn. Dere skal ikke herske over menigheten som er<br />

betrodd dere, men være et eksempel for hjorden. Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere<br />

få herlighetens krans som aldri visner.» Joh 21,1-22<br />

568

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!