Kristi Lidenskap_(norsk)

Kristi Lidenskap
Slik fikk Peter vite på hvilken måte han skulle dø. Jesus forutsa til og med at hendene
hans skulle strekkes ut på et kors. Igjen bød han sin disippel: «Følg meg!» Peter ble ikke
motløs da han fikk vite dette. Han var villig til å dø på hvilken som helst måte for sin Herre.
Hittil hadde Peter kjent Kristus bare som menneske, slik mange oppfatter ham i dag. Men
Peter skulle ikke lenger være underlagt en slik begrensning. Nå kjente han ham ikke lenger
bare fra tiden de hadde vært sammen. Han hadde elsket Jesus som menneske og som en
lærer sendt fra himmelen. Nå elsket han ham som Gud. Han hadde lært at for ham var
Kristus alt i alle. Nå var han beredt til å ta del i sin Herres oppofrende gjerning. Det sies at
da han til sist ble ført til korset, ønsket han å bli korsfestet med hodet ned. Han anså det for å
være for stor en ære å lide på samme måte som hans Herre hadde gjort.
For Peter var ordene: «Følg meg!» viktige og fulle av veiledning. Denne undervisning ble
ikke gitt bare med tanke på hans død, men for hvert eneste skritt i hans liv. Hittil hadde
Peter gjerne handlet på egen hånd. Han hadde forsøkt å legge planer for Guds verk i stedet
for å vente og så følge Guds plan. Men han kunne ikke vinne noe ved å storme av sted foran
Herren. Jesu påbud til ham var: Følg meg! Løp ikke foran meg. Da vil du ikke møte Satans
hærskarer alene. La meg gå foran deg, så vil du ikke bli overvunnet av fienden.
Da Peter gikk der ved siden av Jesus, så han at Johannes fulgte etter. Plutselig følte han
trang til å få vite hva Johannes’ fremtid skulle bli, og han spør Jesus: «Herre, hva skal så
skje med ham?» Jesus svarte: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det
deg? Følg du meg!» Peter burde ha visst at hans Herre ville åpenbare for ham alt som var til
gagn for ham å vite.
Hver enkelt har plikt til å følge Jesus uten å være altfor opptatt av den gjerning som er
overlatt til andre. Da Jesus sa om Johannes: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer,»
gav han ingen forsikring om at denne disippelen skulle leve til Jesu gjenkomst. Han bare
hevdet at han selv har makt over alle ting, og at dersom dette var hans vilje, hadde det ikke
noe å gjøre med Peters gjerning. Fremtiden både for Johannes og Peter var i Herrens hender.
Å følge ham i lydighet var det som krevdes av hver av dem. Hvor mange er det ikke i dag
som ligner Peter! De er interessert i det som gjelder andre, og er ivrige etter å vite hva deres
plikt er, mens de står i fare for å forsømme sin egen. Vår oppgave er å se på Kristus og følge
ham. Vi vil få se feil i andres liv, og mangler i deres karakter. Menneskeheten er belastet
med mange slags skrøpeligheter. Men i Kristus har vi fullkommenhet. Ved å se på ham vil
vi bli forvandlet.
Johannes oppnådde en svært høy alder. Han opplevde Jerusalems ødeleggelse og at det
praktfulle templet ble lagt i grus - et symbol på verdens endelige ødeleggelse. Johannes
fulgte sin Herre nøye helt til sin siste dag. Det som hele tiden kommer frem i hans
567